Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Saga på 8,5 år er en blanding av leonberger, dobermann og rottweiler. Ganske impulsivt at hun kom til meg for åtte år siden, men jeg har aldri angret. En bedre hund enn dette finnes ikke, selvom hun er ganske snål på de fleste måter. Hun er stødig som et fjell med en skikkelig god avknapp. Kobler av og på som en lysbryter. Veldig deilig. Har kanskje blitt hakket treig de siste åra, iallefall sammenliknet med Odin. Hun er litt som et treskverk, må bare trekkes igang litt før vi har intensiteten der og da kan hun dure og gå i evigheter.

En veldig fin hund. MEN, tror seriøst aldri jeg har truffet en hund som gjør så mye...rart.. Det må bare oppleves :lol: I tillegg til å gjøre mye rart har hun også mange rare personlighetstrekk og ansiktsuttrykkene hennes er veldig beskrivende for sinnstilstanden. Hun er en hund som sjarmerer de fleste.

En helt normal Saga-ting å gjøre er for eksempel å ligge på gulvet på ryggen og spreller som en fisk på land med alle fire bein rett til værs mens hun lager lyder som en skulle tro kom fra et slags hybrid mellom en sjøløve og et esel.  Vanligvis gjør hun bare dette hjemme, men en gang fikk hun det for seg midt på Oslo S. Ble så flau at jeg prøvde å dra henne med meg, men det resulterte bare i ennå flere blikk ettersom hun absolutt ikke var ferdig med å sprelle...

Når hun sover ligger hun ofte på rygg og holder seg over snuten eller øynene med begge fremlabbene.

Hun blir også veldig fort misfornøyd. Hun er en DRAMAQUEEN og sinnstilstander skal uttrykkes tydelig. Hvis maten kommer servert for sent så sitter hun i et hjørne, henger ekstra med både hode, øre og øynelokk mens hun piper og generelt er helt stakkarslig. Det går ikke over før maten er servert og hun kan sitte der i timesvis i dette hjørnet sitt. Når maten er fortært er hun kjempe fornøyd. Dette viser hun med å løpe rundt med noe i munn, lage sjøløve-esel-lyder og logrer med hele kroppen. Ikke sjelden skvetter et bord eller en stol unna når hun først er i gang. Hun er GLAD. Er hun ekstra, spesielt fornøyd kommer i tillegg et skikkelig RAAAP.  :rofl:

Dekken og sele er en form for Saga-tortur og kommer de frem ligger hun i et hjørne med stakkarslig-uttrykket og rister og skjelver. Det samme gjelder hvis hun skjønner vi skal ut på løpetur. Hun elsker å løpe, men bare på visse betingelser (løs i skogen, helst nedoverbakke). Skitrekk kan vi bare glemme med andre ord, for dette er ikke en dame som jobber for noen. :cool:

Ja, det var det jeg kom på nå. Også et bilde:

 

_MG_5826-1.jpg

IMG_3565-1.jpg

IMG_20150205_142625.jpg

  • Like 10
Skrevet

Haha jeg lo nå :D Høres ut som en herlig dame med masse personlighet! Beskrivelsen av henne minte litt op min, hun kan og være dramaqueen, sitte og henge med hodet og gi blikk som kunne drepe om hun er misfornøyd med noe. :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...