Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Saga på 8,5 år er en blanding av leonberger, dobermann og rottweiler. Ganske impulsivt at hun kom til meg for åtte år siden, men jeg har aldri angret. En bedre hund enn dette finnes ikke, selvom hun er ganske snål på de fleste måter. Hun er stødig som et fjell med en skikkelig god avknapp. Kobler av og på som en lysbryter. Veldig deilig. Har kanskje blitt hakket treig de siste åra, iallefall sammenliknet med Odin. Hun er litt som et treskverk, må bare trekkes igang litt før vi har intensiteten der og da kan hun dure og gå i evigheter.

En veldig fin hund. MEN, tror seriøst aldri jeg har truffet en hund som gjør så mye...rart.. Det må bare oppleves :lol: I tillegg til å gjøre mye rart har hun også mange rare personlighetstrekk og ansiktsuttrykkene hennes er veldig beskrivende for sinnstilstanden. Hun er en hund som sjarmerer de fleste.

En helt normal Saga-ting å gjøre er for eksempel å ligge på gulvet på ryggen og spreller som en fisk på land med alle fire bein rett til værs mens hun lager lyder som en skulle tro kom fra et slags hybrid mellom en sjøløve og et esel.  Vanligvis gjør hun bare dette hjemme, men en gang fikk hun det for seg midt på Oslo S. Ble så flau at jeg prøvde å dra henne med meg, men det resulterte bare i ennå flere blikk ettersom hun absolutt ikke var ferdig med å sprelle...

Når hun sover ligger hun ofte på rygg og holder seg over snuten eller øynene med begge fremlabbene.

Hun blir også veldig fort misfornøyd. Hun er en DRAMAQUEEN og sinnstilstander skal uttrykkes tydelig. Hvis maten kommer servert for sent så sitter hun i et hjørne, henger ekstra med både hode, øre og øynelokk mens hun piper og generelt er helt stakkarslig. Det går ikke over før maten er servert og hun kan sitte der i timesvis i dette hjørnet sitt. Når maten er fortært er hun kjempe fornøyd. Dette viser hun med å løpe rundt med noe i munn, lage sjøløve-esel-lyder og logrer med hele kroppen. Ikke sjelden skvetter et bord eller en stol unna når hun først er i gang. Hun er GLAD. Er hun ekstra, spesielt fornøyd kommer i tillegg et skikkelig RAAAP.  :rofl:

Dekken og sele er en form for Saga-tortur og kommer de frem ligger hun i et hjørne med stakkarslig-uttrykket og rister og skjelver. Det samme gjelder hvis hun skjønner vi skal ut på løpetur. Hun elsker å løpe, men bare på visse betingelser (løs i skogen, helst nedoverbakke). Skitrekk kan vi bare glemme med andre ord, for dette er ikke en dame som jobber for noen. :cool:

Ja, det var det jeg kom på nå. Også et bilde:

 

_MG_5826-1.jpg

IMG_3565-1.jpg

IMG_20150205_142625.jpg

  • Like 10
Skrevet

Haha jeg lo nå :D Høres ut som en herlig dame med masse personlighet! Beskrivelsen av henne minte litt op min, hun kan og være dramaqueen, sitte og henge med hodet og gi blikk som kunne drepe om hun er misfornøyd med noe. :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...