Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstilling


Aud Stokman

Recommended Posts

Det var satt på spissen, regnet med at folk skjønte det.

Og jo, enkelte vil heller jobbe hardere for å få de riktige premieringene på en hund, istedet for å innse at den ikke holder mål og kjøpe en ny. Da må man jo også finne hjem til den "gamle", hvis man ikke vil ha enda en hund hjemme man ikke har "bruk" for.

Jeg brukte bare ditt uttrykk (200 ganger), regnet med at du skjønte at jeg skjønte at det var satt på spissen. :) Så feil kan man ta..

Men skjønner du poenget mitt? Altså, en hund som ble champion på 3 utstillinger trenger ikke nødvendigvis å være bedre enn en som ble det på 8. Nettopp fordi den første eieren kan ha vært dyktigere til (eller brydd seg mer om) å velge ut riktig tid, sted og dommer for sin hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 221
  • Created
  • Siste svar

Det var satt på spissen, regnet med at folk skjønte det.

Og jo, enkelte vil heller jobbe hardere for å få de riktige premieringene på en hund, istedet for å innse at den ikke holder mål og kjøpe en ny. Da må man jo også finne hjem til den "gamle", hvis man ikke vil ha enda en hund hjemme man ikke har "bruk" for.

Hæ? Hvorfor må man finne et nytt hjem til "den gamle" selv om man må kaste inn håndkleet i jakten på en tittel? Bikkja er jo nøyaktig den samme for deg, enten dommerne gir den et cert eller ikke? (Altså; man ser jo selv nøyaktig den samme hunden med nøyaktig de samme feil og svakheter uansett om den heter N uch Styggebærta Feita eller om den bare heter Styggebærta Feita)?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ? Hvorfor må man finne et nytt hjem til "den gamle" selv om man må kaste inn håndkleet i jakten på en tittel? Bikkja er jo nøyaktig den samme for deg, enten dommerne gir den et cert eller ikke? (Altså; man ser jo selv nøyaktig den samme hunden med nøyaktig de samme feil og svakheter uansett om den heter N uch Styggebærta Feita eller om den bare heter Styggebærta Feita)?!

Mange oppdrettere som driver litt stort kan ikke drive og samle på alle slags (i deres øyne) "udugelige" hunder. De har nok hunder fra før. Da er det bedre at de får komme til noen som har tid og lyst til å ta seg av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er utstilling gøy, og det har ingen verdi for meg. Mange raser er blitt ødelagt pga utstilling, f.eks mange schæfere. Først så burde rasestandaren til en del raser gjøres mer "frisk" og at f.eks. jakthunder bør ha deltatt på jaktprøve før de får være med på utstilling(slik som BC) slik at de får bli brukt til det de skal brukes til, jakt, og ikke bare utstilling. Dermed risikerer vi heller ikke at jaktegenskapene forsvinner og at raser utvikler et utseende som ikke er praktisk for f.eks jakt og at rasen får brukes til det den opprinnelig skal bli brukt til.

Litt rotete skrevet, men dere får bære av med meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er utstilling gøy, og det har ingen verdi for meg. Mange raser er blitt ødelagt pga utstilling, f.eks mange schæfere. Først så burde rasestandaren til en del raser gjøres mer "frisk" og at f.eks. jakthunder bør ha deltatt på jaktprøve før de får være med på utstilling(slik som BC) slik at de får bli brukt til det de skal brukes til, jakt, og ikke bare utstilling. Dermed risikerer vi heller ikke at jaktegenskapene forsvinner og at raser utvikler et utseende som ikke er praktisk for f.eks jakt og at rasen får brukes til det den opprinnelig skal bli brukt til.

Litt rotete skrevet, men dere får bære av med meg

Helt enig :)

(Bortsett fra det at det har en viss verdi for meg, fordi jeg vil bruke hunden i avl hvis jeg mener hun blir bra nok). Men hunden er alltid den samme før og etter for meg, og det mener jeg de burde være for alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig, Siri, jeg går også på utstilling fordi jeg vil ha premier, gruppepremier helst. Helt enig i at en HP ikke er noe å trakte etter. Jeg vil vinne jeg også, ikke bare rasen,men det som kommer etterpå også. Og med Grommisen så er jeg bortskjemt. Nå gjelder det bare å få fram noen flere. Men rom ble ikkke bygget på en dag, det tar tid å få fram skikkelige vinnere. Ja Goliat er jo også flott med sine 2 x Best In Show for Veteraner i fjor, den ene på NKK i Stavanger. Men man kan jo ikke stoppe med det, man må jo få frem mere bra. Goliat er jo også en innkjøpt hund, det er enda morsommere når hunder fra ens eget opppdrett gjør det bra.

Ja, kunsten for en god oppdretter er jo å få fram mange gode hunder etterhvert, noe som ikke nødvendigvis er så lett... Tror forøvrig ikke det er mange som tviler på at Grommisen er en utmerket hund :). Selv JEG ser det liksom.... hehehe.

Apropos dette med å stille mange ganger... jeg kjenner til flere hunder av min rase som er stilt ørtenogførti ganger før de fikk sine championater - og som champions fortsatt har problemer med å få CK. Likevel blir de stilt gang på gang fordi EIER synes det er gøy å være med. Ser ikke noe galt i det da :-). Det er jo også utvilsomt viktig HVEM som holder i den andre enden av båndet. En dårlig handler kan ødelegge mye for en ellers bra hund, mens en god handler kan gjøre gull av gråstein.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange oppdrettere som driver litt stort kan ikke drive og samle på alle slags (i deres øyne) "udugelige" hunder. De har nok hunder fra før. Da er det bedre at de får komme til noen som har tid og lyst til å ta seg av dem.

Jada, - mitt poeng er at kvaliteten på hunden jo er den samme, uansett hvilken TITTEL den har - og såpass bør ihvertfall "oppdrettere som driver litt stort" klare å vurdere selv... De jeg kjenner som driver "litt stort" gir en god dag i hva bikkja har for vedheng til navnet sitt - de er langt mer interessert i individet, stamtavla og hvordan den kan utnyttes i et langsiktig avlsprogram.

De jeg har mindre respekt for er den varianten som skaffer seg massevis av titler - reiser land og strand rundt (marokko og portugal er yndede utfluktsmål...) for å få mest mulig championattitler, og selge valper til folk som ikke skjønner at dette bare er tull...

Dessverre er det vel på tide å innrømme at en god del av de autoriserte eksteriørdommerne ikke har særlig dyptgående kunnskaper om det de holder på med i ringen - og at de iblant har sett langt færre individer av rasen enn de burde... (men de kan være artige supplementer på dommermiddager, og er rimelige gjestedommere - som tar mange raser på samme utstilling...)

Forøvrig bør det ikke ha noe å si hvor mange hunder som er meldt på til hver utstilling av hver rase - når certene deles ut skal det uansett gjøres som belønning for en kvalitetsbedømmelse med den skrevne standard lagt til grunn, man skal ikke kunne reise og hente et cert om man har den eneste hunden på utstillingen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, - mitt poeng er at kvaliteten på hunden jo er den samme, uansett hvilken TITTEL den har - og såpass bør ihvertfall "oppdrettere som driver litt stort" klare å vurdere selv... De jeg kjenner som driver "litt stort" gir en god dag i hva bikkja har for vedheng til navnet sitt - de er langt mer interessert i individet, stamtavla og hvordan den kan utnyttes i et langsiktig avlsprogram.

De jeg har mindre respekt for er den varianten som skaffer seg massevis av titler - reiser land og strand rundt (marokko og portugal er yndede utfluktsmål...) for å få mest mulig championattitler, og selge valper til folk som ikke skjønner at dette bare er tull...

Dessverre er det vel på tide å innrømme at en god del av de autoriserte eksteriørdommerne ikke har særlig dyptgående kunnskaper om det de holder på med i ringen - og at de iblant har sett langt færre individer av rasen enn de burde... (men de kan være artige supplementer på dommermiddager, og er rimelige gjestedommere - som tar mange raser på samme utstilling...)

Forøvrig bør det ikke ha noe å si hvor mange hunder som er meldt på til hver utstilling av hver rase - når certene deles ut skal det uansett gjøres som belønning for en kvalitetsbedømmelse med den skrevne standard lagt til grunn, man skal ikke kunne reise og hente et cert om man har den eneste hunden på utstillingen...

Hvis man har reist på "de berømte 200 utstillingene" og hunden fortsatt ikke har greid å karret til seg tittelen NUCH, da må det da være et eller annet der som i alle fall jeg ville funnet det betenkelig å avle på. Men man behøver selvfølgelig ikke ha en tittel for å være god, en hund er jo den samme om den er stilt eller ikke.

Jeg er enig i at det er lett å se seg blind på titler når man skal kjøpe valp, så blind at gemytt og helse kommer i bakgrunnen, og det er ikke bra. Men titler kan også gi en viss trygghet på at foreldrene i alle fall ser tålig bra ut i forhold til rasestandarden.

Dommere kan man jo si så mangt om, og det samme om trynefaktor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ? Hvorfor må man finne et nytt hjem til "den gamle" selv om man må kaste inn håndkleet i jakten på en tittel? Bikkja er jo nøyaktig den samme for deg, enten dommerne gir den et cert eller ikke? (Altså; man ser jo selv nøyaktig den samme hunden med nøyaktig de samme feil og svakheter uansett om den heter N uch Styggebærta Feita eller om den bare heter Styggebærta Feita)?!

Men Nuch Styggebærta Feita kan brukes i avl. :)

Styggebærta Feita kan fort bli "ekstrahunden som bare er i veien, for den kan jo ikke produsere noe".

Nå snakker jeg selvsagt ikke om kremen av oppdrettere, men det er kanskje inneforstått?

Folk som strever for å få en hund de VET ikke holder mål premiert for avl, er vel mer tilbøyelige til å ha slike holdninger også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting kan jo være greit å huske på da, det er ikke titlene som lager gode avkom, det er avlsdyrene og det de gir videre av positive ting av seg selv. Men det er nå nå gøy med BIS og flotte gruppeplasseringer, lell, da. :):D:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting kan jo være greit å huske på da, det er ikke titlene som lager gode avkom, det er avlsdyrene og det de gir videre av positive ting av seg selv. Men det er nå nå gøy med BIS og flotte gruppeplasseringer, lell, da. :):D:D

Det er sant :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man har reist på "de berømte 200 utstillingene" og hunden fortsatt ikke har greid å karret til seg tittelen NUCH, da må det da være et eller annet der som i alle fall jeg ville funnet det betenkelig å avle på. Men man behøver selvfølgelig ikke ha en tittel for å være god, en hund er jo den samme om den er stilt eller ikke.

Jeg er enig i at det er lett å se seg blind på titler når man skal kjøpe valp, så blind at gemytt og helse kommer i bakgrunnen, og det er ikke bra. Men titler kan også gi en viss trygghet på at foreldrene i alle fall ser tålig bra ut i forhold til rasestandarden.

Dommere kan man jo si så mangt om, og det samme om trynefaktor.

Tja, ofte er det vel de uerfarne som drar på de berømte 200 utstillingene - selv har jeg ikke tall på hvor mange fotballstadioner og skueplasser jeg så sammen med min første utstillingshund og ble 2. vk med CK... - om det tok sin tid før han ble champion fordi jeg var en dårlig handler, han var en umoden og uferdig hund på de første ømpti utstillingene eller at trynet mitt rett og slett ikke var særlig velkjent da får være usagt... At jeg lærte enormt mye på de turneene er ihvertfall helt sikkert... Idag kan jeg garantere at han ville blitt champion på max 5 utstillinger fordi jeg er blitt flinkere å presentere og stelle hund, jeg vet hvem jeg skal stille for, og jeg vet hvor konkurrentene dukker opp. Hunden ville vært akkurat den samme uansett...

Nei - min ærbødige påstand er at titler ikke gir trygghet for noenting som helst - annet enn at rett mann med rett hund har vært på rett utstilling hos rett dommer til rett tid. Men, når det er sagt så får en vel også innrømme at for majoriteten av utstillere og hundeeiere er jo kvaliteten på hunden totalt likegyldig, de er interesserte i titlene...Dessverre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal stille Loke rett og slett for gøy!Og for miljøtrening.

Iflg oppdretter (som kan rasen meget godt) er han ikke en utstillingshund og selv om andre belger oppdrettere som har møtt han er uenig i den vurderingen stoler jeg på at hun vet hva hun snakker om.

Jeg regner ikke med å gjøre det stort.Han er en middels pen hund som er for stor iflg standaren.

Hva så?

Vi kan da ikke alle være vinnere?Noen må da få gule/blå sløyfer og?

Når det kommer til temperament og kapasitet er han (etter min vurdering) den perfekte belger og det er da så utrolig mye viktigere.

Tenk han er alltid klar for å jobbe og han går godt overens med mennesker og dyr og han har gode nerver.

Samtidig er han rasetypisk alert og til tider lett oppjaget men sjelden skikkelig stresset.

Hadde slike ting vært med i vurderingen hadde jeg gått for intet mindre enn en BIS B)

Men det er det ikke,utstilling er etter min mening et rent misseshow hvor -uansett hvor mye "vinnerene"påstår at det er det indre som teller,alt som teller er innpakningen.

(joda,jeg vet at de som biter dommerene ikke vinner,men de skal være pokker så hissige ellers og allikevel få rødet har jeg sett) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, ofte er det vel de uerfarne som drar på de berømte 200 utstillingene - selv har jeg ikke tall på hvor mange fotballstadioner og skueplasser jeg så sammen med min første utstillingshund og ble 2. vk med CK... - om det tok sin tid før han ble champion fordi jeg var en dårlig handler, han var en umoden og uferdig hund på de første ømpti utstillingene eller at trynet mitt rett og slett ikke var særlig velkjent da får være usagt... At jeg lærte enormt mye på de turneene er ihvertfall helt sikkert... Idag kan jeg garantere at han ville blitt champion på max 5 utstillinger fordi jeg er blitt flinkere å presentere og stelle hund, jeg vet hvem jeg skal stille for, og jeg vet hvor konkurrentene dukker opp. Hunden ville vært akkurat den samme uansett...

Nei - min ærbødige påstand er at titler ikke gir trygghet for noenting som helst - annet enn at rett mann med rett hund har vært på rett utstilling hos rett dommer til rett tid. Men, når det er sagt så får en vel også innrømme at for majoriteten av utstillere og hundeeiere er jo kvaliteten på hunden totalt likegyldig, de er interesserte i titlene...Dessverre

Det var nettopp det jeg prøvde å si, hehe. Det at det ofte er de uerfarne som drar på de 200 utstillingene, og ikke de mer drevne oppdretterne.

Mener du at titler overhodet ikke har noen betydning?

Ville du ikke brydd deg en døyt om at en hund hadde vært på 200 utstillinger uten å få hverken cert eller ck? Jeg ville i alle fall funnet det betenkelig, og ville neppe kjøpt valp etter en slik hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal stille Loke rett og slett for gøy!Og for miljøtrening.

Iflg oppdretter (som kan rasen meget godt) er han ikke en utstillingshund og selv om andre belger oppdrettere som har møtt han er uenig i den vurderingen stoler jeg på at hun vet hva hun snakker om.

Jeg regner ikke med å gjøre det stort.Han er en middels pen hund som er for stor iflg standaren.

Hva så?

Vi kan da ikke alle være vinnere?Noen må da få gule/blå sløyfer og?

Når det kommer til temperament og kapasitet er han (etter min vurdering) den perfekte belger og det er da så utrolig mye viktigere.

Tenk han er alltid klar for å jobbe og han går godt overens med mennesker og dyr og han har gode nerver.

Samtidig er han rasetypisk alert og til tider lett oppjaget men sjelden skikkelig stresset.

Hadde slike ting vært med i vurderingen hadde jeg gått for intet mindre enn en BIS B)

Men det er det ikke,utstilling er etter min mening et rent misseshow hvor -uansett hvor mye "vinnerene"påstår at det er det indre som teller,alt som teller er innpakningen.

(joda,jeg vet at de som biter dommerene ikke vinner,men de skal være pokker så hissige ellers og allikevel få rødet har jeg sett) :)

Jeg har nå sett de dommerne som sender deg rett ut bare det er en antydning til et knurr og ja, men de er nok i mindretall.

Jeg lurer litt på det du sa om at for vinnerne er det bare innpakningen som teller. Hva mener du egentlig der? Om du tilfeldigvis skulle vinne med Loke, vil jo ikke det si at plutselig er det bare innpakningen som betyr noe for deg? For "vinnerne" er vel like forskjellige som "taperne", eller?

Helt enig i at det er bare gøy å stille, uansett om hunden er god eller ikke :D Selv om noen synes det er bortkastet å stille en "dårlig" hund, så trenger de vel ikke bry seg for det om andre fortsatt synes det er gøy og vil gjøre det? Det synes jeg er så merkelig. Må da få bruke pengene på hva man vil, uten å måtte få høre at det er helt på jordet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hvis denne hunden som er blitt 2 x BIS, har 10 gruppeplasseringer og er raseklubbens beste hund så sier vel ikke det mer om hunden hvis den kommer fra en tallmessig liten rase enn det gjør om eksempelet ditt på hunden som er blitt champion.

Strengt tatt kan det bety at man har en flashy hund av en interessant rase som dommerne kan så lite om at de ikke ser at den mangler rasespesifikke detaljer, for eksempel... (Altså, kommer hunden fra en tallmessig liten rase og vinner endel så sier ikke det nødvendigvis mer om den enn det gjør om den "bare" blir champion. Plasseringer i grupper og Bis sier jo bare noe om hvor bra denne dommeren mener denne hunden er i forhold til sin standard, sammenlignet med de andre som møter i samme ring...).

Nå vet ikke jeg hvor bevandret du er i utstillinger, men en hund som har blitt Best In Show 2 ganger på et år, den har altså slått alle hundene som var med på de to utstillingene. Og det var ikke akkurat små klubbutstillinger. Og når man oppnår flotte gruppeplasseringer så har man slått utrolig mange da også av mange forskjellige raser. Da hun ble beste KSS hund for 2. år på rad, så har hun også slått ganske mange individer av de rasene som er tilsluttet KSS. Dette er en gruppe 2 rase, og der er det veldig mange raser. Så bare det å plassere seg i gruppe 2, er unikt i verdenssammenheng med denne meget sjeldne rasen. Dette har ingenting å gjøre med at det er en rase av liten populasjon man stiller. Den er vel heller lite interessant for de fleste dommere, da de fleste kan svært lite om rasen, og det er kun helt unike eksemplarer som klarer noe tilsvarende som dette jeg forteller om her, nettop fordi den er en så sjelden rase. Selvfølgelig forteller dette at nevnte hund er en helt spesielt vakker hund, hvis ikke får den ikke den premieringen som jeg nevnte.

Jeg gjentar, når man vinner/plasserer seg i gruppa/BIS, så spiller det ingen rolle hvor mange hunden vant over i rasen.

Hvorfor er folk så ophengt i hvor mange som stilte under rasebedømmingen når en hund av liten populasjon presterer å få 2xBIS, 10 flotte gruppeplasseringer i løpet av 1 år, og ble beste KSS hund for 2. år på rad? Er det så vanskelig å forstå at da spiller det ingen rolle hvor mange man slo under rasebedømmingen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå sett de dommerne som sender deg rett ut bare det er en antydning til et knurr og ja, men de er nok i mindretall.

Hunder som knurrer til dommeren, hvis det var det du mente, har ingen ting på en utstilling å gjøre. Da er det bare rett hjem og trene det bort. Slik knurring mot dommeren kommer gjerne i forbindelse med visning av tenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at plasseringer i BIG og da spesielt i BIS gjerne kommer mer an på hundens evne til å showe og handlers evne til og vise hund (og gjerne litt trynefaktor i tillegg) enn på hundens utseende i henhold til rasestandarden (noe som jo bør være bra nok da den har kommet dit).

Har du mange BIS/gruppeplasseringer med raser av liten populasjon, siden du uttaler deg med erfaring, i følge det du skriver? Vet du hvor stort det egentlig er det jeg har fortalt om i flere innlegg nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder som knurrer til dommeren, hvis det var det du mente, har ingen ting på en utstilling å gjøre. Da er det bare rett hjem og trene det bort. Slik knurring mot dommeren kommer gjerne i forbindelse med visning av tenner.

Ja, det kommer som regel i forbindelse med visning av tenner, eventuelt beføling av testikler og den slags. Men det har seg nok slik at en del dommere tolererer dette, også på voksne hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg en enkel sjel da, og gleder meg over de titlene mine hunder har oppnådd, selv om det ikke gjør min hund eksteriørt bedre enn FØR hun fikk dem :).

Dvs det er spesielt TO titler jeg er særs fornøyd med - og det er INT UCH og S UCH på minstejenta. Ikke det at det er så uhyre stor konkurranse om certene i Sverige (men veldig stor om CACIB) - men det stilles nemlig krav om bruksmerittering før man kan få disse titlene på min rase. Gjennom disse titlene bevises at hunden har en viss bruksevne også, og ikke bare er pen :-). Om det er hunden som er et naturtalent eller JEG som er uhyre flink til å trene hund skal jeg ikke si (hahahha), men vi har iallefall greid kravene, og DET liker jeg :D.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, kunsten for en god oppdretter er jo å få fram mange gode hunder etterhvert, noe som ikke nødvendigvis er så lett... Tror forøvrig ikke det er mange som tviler på at Grommisen er en utmerket hund :). Selv JEG ser det liksom.... hehehe.

Apropos dette med å stille mange ganger... jeg kjenner til flere hunder av min rase som er stilt ørtenogførti ganger før de fikk sine championater - og som champions fortsatt har problemer med å få CK. Likevel blir de stilt gang på gang fordi EIER synes det er gøy å være med. Ser ikke noe galt i det da :-). Det er jo også utvilsomt viktig HVEM som holder i den andre enden av båndet. En dårlig handler kan ødelegge mye for en ellers bra hund, mens en god handler kan gjøre gull av gråstein.

Hyggelig at du også ser at Grommisen er en utmerket hund. :D

Hvis eier synes det er gøy å stille, så ser ikke jeg heller noe galt i det, men vitsen, hvis det går elendig hver gang, den skjønner jeg ikke. Jada, handleren er viktig, ingen tvil om det. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende diskusjon da. Først må jeg jo innrøme at jeg blir meget glad om min Frisbee får en HP. Har kun vært på valpeshow med han, og er helt fersk på rasen så jeg vet ikke helt hvor han ligger hen på skalaen, hvis dere skjønner.

Når det gjelder viktigheten av utstillingsresultater så legger vi ikke så mye vekt på dem i avl. Vi stiller avldyrene (det er jo ett krav i raseklubben), men når tiden er inne for å finne to avlsdyr som skal parres ser vi mere på typen, stamtavle, helse osv. Minst like viktig som utstillingsresultater er at hundene er gode å jobbe med, for eksempel i agility, da det er mange som kjøper hunder av oss til netopp dette.

Har aldri syntes utstilling var noe stas jeg. Løpe rudt å jåle seg liksom. Men etter Frisbee kom i hus har jeg lyst til å prøve litt mere jeg også. Nettopp fordi jeg er så fersk, og jeg lærer masse av andre utstillere og fordi jeg selv ikke føler meg i stand til å bedømme han eksteriør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av de som stiller bare for "moro". Jeg stiller ikke for å vinne, men selvfølgelig er det morsomt å få en BIR, en HP og kanskje en CERT en dag.

Eldste gutten her er for høy i forhold til standarden, men jeg kommer likevel til å prøve å stille han i sommer for å se hva dommerne mener om han. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå sett de dommerne som sender deg rett ut bare det er en antydning til et knurr og ja, men de er nok i mindretall.

Jeg lurer litt på det du sa om at for vinnerne er det bare innpakningen som teller. Hva mener du egentlig der? Om du tilfeldigvis skulle vinne med Loke, vil jo ikke det si at plutselig er det bare innpakningen som betyr noe for deg? For "vinnerne" er vel like forskjellige som "taperne", eller?

Helt enig i at det er bare gøy å stille, uansett om hunden er god eller ikke :) Selv om noen synes det er bortkastet å stille en "dårlig" hund, så trenger de vel ikke bry seg for det om andre fortsatt synes det er gøy og vil gjøre det? Det synes jeg er så merkelig. Må da få bruke pengene på hva man vil, uten å måtte få høre at det er helt på jordet?

utstilling er etter min mening et rent misseshow hvor -uansett hvor mye "vinnerene"påstår at det er det indre som teller,alt som teller er innpakningen.

Skrev jeg.Jeg skrev ikke at de som driver med utstilling ikke bryr seg om de indre kvalitetene :D

Jeg har vært på veldig få utstillinger men jeg har allerede sett fryktelig mange ilske utstillingshunder.Spesiellt de små desverre.Men også noen ikke helt stødige av min egen rase som har fått fin rød sløyfe når dommeren endelig larte å få kjent litt på pelsen.Jeg kommer aldri til å kjøpe hund utelukkende etter utstillingstitler etter det lille jeg har sett,men det skader jo ikke at mor og far er rasetypiske.Hva med å ha med en MH i vurderingen?At alle hunder som skal stilles må gjennomgå en slags mentalvurdering?Uansett rase!Det hadde vært festlig det! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...