Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpegjengen 2017 og 2018 og 2019


Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, Snøfrost skrev:

Størrelse stor av varianten du har fra før?

Størrelse stor ja :) Står mellom malamute eller grønlandshund. Kommer nok mer an på kombinasjonen enn rase denne gangen tror jeg. 

  • Like 1
  • Svar 209
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her vart det ett lite impulskjøp for 1,5 veke siden... Skulle ha ny hund, forhåpentligvis fra egen tispe. Men ho gjekk tom, og tilfeldigvis dukket det opp en avbestilling på ei tispe i eit tervuerenku

Da blir det 2017-valp på meg!!! En nydelig liten mudi-jente kommer hit DENNE uka Jeg har aldri hatt en så usikker ventepåvalp-periode når valpene har vært så gamle - men veldig glad det er over(!!!),

Det er vel heller ikke noen hemmelighet at jeg tenker litt på / tror jeg kommer til å / drømmer om å / har tenkt å kjøpe en beardisvalp en gang sånn i løpet av 2018, kanskje allerede i første halvdel

Posted Images

Skrevet
Just now, Heidihj said:

Størrelse stor ja :) Står mellom malamute eller grønlandshund. Kommer nok mer an på kombinasjonen enn rase denne gangen tror jeg. 

Grønlandshunder har jeg litt ekstra sansen for, vet ikke helt hvorfor men jeg tror Katinka Mossin har en del av skylda :lol:  
Blir sikkert bra uansett hvilken rase du faller ned på. Forskjellen er jo ikke enorm på AM og GRL. 

Skrevet

Åh,  evig valpesyk på tross av at jeg egentlig ikke er spesielt begeistret for valper ? savner å ha flere hunder dog,  men må vell bare finne meg i at det blir noen år til neste,  mest sannsynlig ??

Skrevet

Valpene er 10 mnd idag, og nå kan sommeren bare komme så fort som mulig... Jeg vil ha stankelbeinet mitt i hus, helst igår!

Skrevet (endret)

2017 valpen her har forresten akkurat startet sitt 2 løp, og utviser samtidig en ganske brå og stor endring i adferd/selvkontroll rundt andre mennesker enn meg og sønnen. Jeg aner et håp om at denne løpetiden kanskje bringer med seg en liten desj modenhet til lille elleville ? kanskje hun snart kan få vøre med rundt på ting, være løs inne når vi har besøk osv hun og ?? ellers må jeg vell skryte litt av henne, hun har sime mindre positive sider hun og,  men får nok ufortjent mye pes noen ganger (mest mentalt, tankeoverføring) men jeg må ta meg i det noen ganger når hun virkelig imponerer. For egentlig er hun veldig flink,  tålmodig og grei for det meste,  hun bare har en egen evne til å begynne å skape seg når det passer dårligst og når det legges mest merke til/oppleves veldig negativt /slitsomt ?

hun tar det hun får uten å klage ,  så grei med poden  på tross av sin ville natur, så tolmodig,, så trygg,  så grei.  ? og med litt kontroll og oppdragelse etter hvert så kan det vell bli riktig så bra ?

Litt over året nå å vi gleder oss til å starte opp igjen trening når snøen forhåpentligvis takker for seg snart ?

 

IMAG0914.jpg

IMAG0975.jpg

IMAG0900.jpg

IMAG0849.jpg

IMAG0666.jpg

Endret av Malamuten
  • Like 10
  • 4 weeks later...
Skrevet

Går alt etter planen så blir det en sen 2019 eller 2020-valp på meg. Rase, kjønn og navn er bestemt, er bare oppdretter som mangler:ahappy:

  • Like 1
Skrevet
På 1.4.2018 at 11:47 PM, Malamuten skrev:

2017 valpen her har forresten akkurat startet sitt 2 løp, og utviser samtidig en ganske brå og stor endring i adferd/selvkontroll rundt andre mennesker enn meg og sønnen. Jeg aner et håp om at denne løpetiden kanskje bringer med seg en liten desj modenhet til lille elleville ? kanskje hun snart kan få vøre med rundt på ting, være løs inne når vi har besøk osv hun og ?? ellers må jeg vell skryte litt av henne, hun har sime mindre positive sider hun og,  men får nok ufortjent mye pes noen ganger (mest mentalt, tankeoverføring) men jeg må ta meg i det noen ganger når hun virkelig imponerer. For egentlig er hun veldig flink,  tålmodig og grei for det meste,  hun bare har en egen evne til å begynne å skape seg når det passer dårligst og når det legges mest merke til/oppleves veldig negativt /slitsomt ?

hun tar det hun får uten å klage ,  så grei med poden  på tross av sin ville natur, så tolmodig,, så trygg,  så grei.  ? og med litt kontroll og oppdragelse etter hvert så kan det vell bli riktig så bra ?

Litt over året nå å vi gleder oss til å starte opp igjen trening når snøen forhåpentligvis takker for seg snart ?

Åh, jeg kjenner meg SÅ igjen! Happy har vært, og er til tider, klin kokos gærn i huet og det får det virkelig til å koke inni meg av og til. Spesielt når hun finner ut at hun skal ha zooome raptus i bånd og surrer inn både meg og de to andre og vel så det. Eller når hun pirker borti "storebror" og de herjer og styrer på inne uten å høre etter. Men, så er hun jo søt også, når hun kommer krypende opp i armkroken i senga eller legger seg på fanget når hun er trøtt, eller når hun får det for seg og gå fint i bånd og passerer andre hunder som om hun aldri har gjort annet. Eller bare er en utrolig trygg og fin hund som tar det meste på strak arm, da smelter hjertet mitt og alt er verdt det. Det vil jo tross alt gå over og tullet hennes er jo tross alt unghundstreker. 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Da har vi vært å gått mh også, sammen med resten av o kullet til havrevingen. Noen individuelle forskjeller selvsagt,  men alt i alt et veldig homogent kull. 

Alle fikk 1 på skudd(mener jeg,  ihvertfall ingen skuddberørte), lite redsler,  fin/rask avreagering,  nysgjerrige, sosiale,  selvstendige hunder, lite trusseladferd. 

Ingen store overaskelser på bølla egentlig, var spent på lyd og avreagering, men det var klokkerent. 4 på lek,  3 på drakamp,  det er vell kanskje det jeg er mest missfornøyd med i praksis,  men sånn er hun jo. Den største overaskelsen var at et par momenter ble forstyrret av at hun var for lydig (!?)?? det er vell det siste jeg hadde forventet av denne jyplingen, men ja okei ? men utgjør ikke noe særlig  for testen på papiret, det var en veldig dyktig beskriver.  

Det vi får se er en veldig trygg hund som har velsig høy terskel for hva som oppleves truende, og da er det heller ingen reaksjoner eller kontrollbehov,  samtidig kommer reaksjonene tvert og på et veldig trygt og fint vis om hun føler behov,  med raskt avreagering igjen når hun har avklart trusselen. En hund helt etter min smak. 

Fin på/av knapp, sosial og helt uten reaksjon på skuddet. Ingen større reaksjoner skrammel etc heller, sjekker ut og ordner opp selv, ingen gjenstående redsler. 

Litt kjedelig test på papiret kanskje, for noen,  men jeg er meget fornøyd ?

 

Endret av Malamuten
  • Like 10
Guest Yellow
Skrevet

Gratulerer, @Malamuten! Virker jo som et flott eksemplar du har fått deg (selv om jeg tror deg når du sier det er en del jobb med henne også). Kan du fortelle hva hun heter og kalles(her eller på PM)? :) 

Skrevet
Just now, Yellow said:

Gratulerer, @Malamuten! Virker jo som et flott eksemplar du har fått deg (selv om jeg tror deg når du sier det er en del jobb med henne også). Kan du fortelle hva hun heter og kalles(her eller på PM)? :) 

Ja, hun har sine mindre positive sider, om det kan kalles det, ihvertfall ifht mine preferanser. Man får ikke så mye gratis ifht lydighet, trening osv og har litt å henge fingrene i sånn sett, men jaggu er hun en trygg, snill, tålmodig sjel som tar det hun får i en hektisk småbarnshverdag osv. Hun lider nok sjeldent noen nød, men hun er nå en aktiv unghund tross alt. Og resten er jo ikke nødvendigvis negativt det heller, ihvertfall ikke på sikt. Hun blir jo eldre og lydighet kommer på plass før eller siden, sammen med alder og modning :) Og da blir det nok riktig så bra tenker jeg :) 

Hun er fra havrevingens o-kull og heter Havrevingens Optima. Kalt Bølla til daglig :) 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...