Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpegjengen 2017 og 2018 og 2019


Nea
 Share

Recommended Posts

  • Svar 209
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her vart det ett lite impulskjøp for 1,5 veke siden... Skulle ha ny hund, forhåpentligvis fra egen tispe. Men ho gjekk tom, og tilfeldigvis dukket det opp en avbestilling på ei tispe i eit tervuerenku

Da blir det 2017-valp på meg!!! En nydelig liten mudi-jente kommer hit DENNE uka Jeg har aldri hatt en så usikker ventepåvalp-periode når valpene har vært så gamle - men veldig glad det er over(!!!),

Det er vel heller ikke noen hemmelighet at jeg tenker litt på / tror jeg kommer til å / drømmer om å / har tenkt å kjøpe en beardisvalp en gang sånn i løpet av 2018, kanskje allerede i første halvdel

Posted Images

Just now, Heidihj said:

Størrelse stor ja :) Står mellom malamute eller grønlandshund. Kommer nok mer an på kombinasjonen enn rase denne gangen tror jeg. 

Grønlandshunder har jeg litt ekstra sansen for, vet ikke helt hvorfor men jeg tror Katinka Mossin har en del av skylda :lol:  
Blir sikkert bra uansett hvilken rase du faller ned på. Forskjellen er jo ikke enorm på AM og GRL. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2017 valpen her har forresten akkurat startet sitt 2 løp, og utviser samtidig en ganske brå og stor endring i adferd/selvkontroll rundt andre mennesker enn meg og sønnen. Jeg aner et håp om at denne løpetiden kanskje bringer med seg en liten desj modenhet til lille elleville ? kanskje hun snart kan få vøre med rundt på ting, være løs inne når vi har besøk osv hun og ?? ellers må jeg vell skryte litt av henne, hun har sime mindre positive sider hun og,  men får nok ufortjent mye pes noen ganger (mest mentalt, tankeoverføring) men jeg må ta meg i det noen ganger når hun virkelig imponerer. For egentlig er hun veldig flink,  tålmodig og grei for det meste,  hun bare har en egen evne til å begynne å skape seg når det passer dårligst og når det legges mest merke til/oppleves veldig negativt /slitsomt ?

hun tar det hun får uten å klage ,  så grei med poden  på tross av sin ville natur, så tolmodig,, så trygg,  så grei.  ? og med litt kontroll og oppdragelse etter hvert så kan det vell bli riktig så bra ?

Litt over året nå å vi gleder oss til å starte opp igjen trening når snøen forhåpentligvis takker for seg snart ?

 

IMAG0914.jpg

IMAG0975.jpg

IMAG0900.jpg

IMAG0849.jpg

IMAG0666.jpg

Endret av Malamuten
  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
På 1.4.2018 at 11:47 PM, Malamuten skrev:

2017 valpen her har forresten akkurat startet sitt 2 løp, og utviser samtidig en ganske brå og stor endring i adferd/selvkontroll rundt andre mennesker enn meg og sønnen. Jeg aner et håp om at denne løpetiden kanskje bringer med seg en liten desj modenhet til lille elleville ? kanskje hun snart kan få vøre med rundt på ting, være løs inne når vi har besøk osv hun og ?? ellers må jeg vell skryte litt av henne, hun har sime mindre positive sider hun og,  men får nok ufortjent mye pes noen ganger (mest mentalt, tankeoverføring) men jeg må ta meg i det noen ganger når hun virkelig imponerer. For egentlig er hun veldig flink,  tålmodig og grei for det meste,  hun bare har en egen evne til å begynne å skape seg når det passer dårligst og når det legges mest merke til/oppleves veldig negativt /slitsomt ?

hun tar det hun får uten å klage ,  så grei med poden  på tross av sin ville natur, så tolmodig,, så trygg,  så grei.  ? og med litt kontroll og oppdragelse etter hvert så kan det vell bli riktig så bra ?

Litt over året nå å vi gleder oss til å starte opp igjen trening når snøen forhåpentligvis takker for seg snart ?

Åh, jeg kjenner meg SÅ igjen! Happy har vært, og er til tider, klin kokos gærn i huet og det får det virkelig til å koke inni meg av og til. Spesielt når hun finner ut at hun skal ha zooome raptus i bånd og surrer inn både meg og de to andre og vel så det. Eller når hun pirker borti "storebror" og de herjer og styrer på inne uten å høre etter. Men, så er hun jo søt også, når hun kommer krypende opp i armkroken i senga eller legger seg på fanget når hun er trøtt, eller når hun får det for seg og gå fint i bånd og passerer andre hunder som om hun aldri har gjort annet. Eller bare er en utrolig trygg og fin hund som tar det meste på strak arm, da smelter hjertet mitt og alt er verdt det. Det vil jo tross alt gå over og tullet hennes er jo tross alt unghundstreker. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi vært å gått mh også, sammen med resten av o kullet til havrevingen. Noen individuelle forskjeller selvsagt,  men alt i alt et veldig homogent kull. 

Alle fikk 1 på skudd(mener jeg,  ihvertfall ingen skuddberørte), lite redsler,  fin/rask avreagering,  nysgjerrige, sosiale,  selvstendige hunder, lite trusseladferd. 

Ingen store overaskelser på bølla egentlig, var spent på lyd og avreagering, men det var klokkerent. 4 på lek,  3 på drakamp,  det er vell kanskje det jeg er mest missfornøyd med i praksis,  men sånn er hun jo. Den største overaskelsen var at et par momenter ble forstyrret av at hun var for lydig (!?)?? det er vell det siste jeg hadde forventet av denne jyplingen, men ja okei ? men utgjør ikke noe særlig  for testen på papiret, det var en veldig dyktig beskriver.  

Det vi får se er en veldig trygg hund som har velsig høy terskel for hva som oppleves truende, og da er det heller ingen reaksjoner eller kontrollbehov,  samtidig kommer reaksjonene tvert og på et veldig trygt og fint vis om hun føler behov,  med raskt avreagering igjen når hun har avklart trusselen. En hund helt etter min smak. 

Fin på/av knapp, sosial og helt uten reaksjon på skuddet. Ingen større reaksjoner skrammel etc heller, sjekker ut og ordner opp selv, ingen gjenstående redsler. 

Litt kjedelig test på papiret kanskje, for noen,  men jeg er meget fornøyd ?

 

Endret av Malamuten
  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Yellow said:

Gratulerer, @Malamuten! Virker jo som et flott eksemplar du har fått deg (selv om jeg tror deg når du sier det er en del jobb med henne også). Kan du fortelle hva hun heter og kalles(her eller på PM)? :) 

Ja, hun har sine mindre positive sider, om det kan kalles det, ihvertfall ifht mine preferanser. Man får ikke så mye gratis ifht lydighet, trening osv og har litt å henge fingrene i sånn sett, men jaggu er hun en trygg, snill, tålmodig sjel som tar det hun får i en hektisk småbarnshverdag osv. Hun lider nok sjeldent noen nød, men hun er nå en aktiv unghund tross alt. Og resten er jo ikke nødvendigvis negativt det heller, ihvertfall ikke på sikt. Hun blir jo eldre og lydighet kommer på plass før eller siden, sammen med alder og modning :) Og da blir det nok riktig så bra tenker jeg :) 

Hun er fra havrevingens o-kull og heter Havrevingens Optima. Kalt Bølla til daglig :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...