Gå til innhold
Hundesonen.no

Avliving? Trenger råd...


Magicafratryll
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg har en stor hanhund på ca.80 kg som har en del adferdsproblemer. Det startet når han var 1 år og han er nå 6. Han utagerer ekstremt mot andre hunder og også mennesker og barn uten hund. Dette gjelder i bånd på tur og når han står inngjerdet på eiendommen, veldig snill med andre hunder ellers. Han har utagert/bitt(?) ved 2 anledninger slik at det har blitt sår i huden, men dette kan også skje med meg når han utagerer og han dunker hånden min med tennene så derfor usikker på om det var ordentlige bitt. Han er ikke vant til barn og jeg har bevisst holdt han unna barn fordi han er så voldsom.Jeg har prøvd å trene med alle slags metoder og kurs disse årene, men til ingen nytte. Bkir bare verre og jeg har ikke mer motivasjon igjen. Vi har nå fått baby og jeg har forsøkt å omplassere han i nesten ett år , men ingen vil ta på seg ansvaret. De som tar kontakt skjønner ikke hva det går ut på og jeg vil ikke sende han landet rundt for å måttr få han tilbake ellr risikere at han biter noen pga av manglende kompetanse hos de som skal overta han. Han står nå på ett begrenset område i huset hvir han kan gå ut ig inn selv, og får tur når jeg har anledning til å gå med han. Kan ikke gå med vogn og han samtidig for han er så vannvittig sterk, selv med grime så må ta det innimellom når mannen kan ha baby(er min hund) eller noen kan gå med oss. Jeg føler ikke han har noe liv som han står nå og jeg klarer ikke gi han det han trenger lengre. Han er en veldig stresset og voldsom type jevnt over og har vært det siden han var valp( har hatt han siden 8 uker gammel) Jeg går med hjertet i halsen og håper på å ikke treffe noen på tur og legger turene til tider det er minst sannsynlig å treffe folk...redd for å stoppe å snakke med kjentfolk osv for stoler ikke på han...veldig slitsomt og ingen glede i å gå tur med han... Problemet har alltid vært stort, men nå med liten baby blir det uhåndterlig.... Hva syns dere er det riktige å gjøre? Setter pris på alle svar.

Endret av Magicafratryll
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Kort brutalt og vondt. En død hund lider ikke. Du har forsøkt mangt og når tanken er inne på avliving er det gjerne en rett avgjørelse å ta. Å la han leve og tilrettelegge i alle hjørner, etter hvert så må du sikre enda mer når barnet begynner å forflytte seg. Er du da virkelig villig til å ta den jobben

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt for å tilrettelegge og å gjøre det beste ut av ting, men denne hunden bør du avlive, og du skal ikke ha dårlig samvittighet. Du har en stor, uhåndterbar gigant som er ute av kontroll, som allerede har bitt to stk, og du har nå et barn og får ikke gitt hunden det du trenger. Hunden er stresset og redd, og det høres ikke ut som han har det noe godt med seg selv.

For alles beste, la hunden slippe, og når du har tid og overskudd, så skaffer du deg heller en hund av en "normal" rase, som kan bli en god familiehund og turkamerat, uten at du trenger å være livredd for å gå tur og for hva hunden skal finne på.

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En såpass krevende hund vil med stor sannsynlighet bli sendt i retur eller på rundtur i landet mellom ene eieren etter den andre som skal "fikse" hunden. Kanskje til og med bli avlivet i sitt neste hjem pga skadene en så stor hund kan forårsake, uansett intensjon fra hundens side. Jeg tror at i din situasjon er du best tjent med avlivning, men det er en forferdelig vond avgjørelse å ta, og ingen kan ta den for deg. Men etter det lille jeg vet av det du skriver, så ville det etter avlivning blitt litt lettere å leve for deg og resten av familien. Man må først og fremst prioritere familien og den nyfødte. Det er ingen som er tjent med å slite seg i hjel pga en hund, og siden du allerede har prøvd å finne en løsning med tanke på omplassering så forstår jeg godt om du velger å avlive.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig. Jeg har selv en hund med aggresjonsproblemer, selv om det har blitt mye bedre. Men det er kun mot hunder, og han veier under 10 kg. Jeg har også en hund på 40 kg, og har alltid sagt til meg selv at om han hadde hatt lignende problemer så hadde det vært slutt.

Det er et stort ansvar, og stort skadepotensiale. Og du har prøvd, og har jobbet med det. Hadde det vært en nylig endring som følge av noe, og som kanskje kunne trenes bort, så er det en ting, men et problem han har "øvd på" i fem år vil ikke bli helt borte noen gang.

Det er sjelden jeg direkte vil anbefale noen å avlive basert på et foruminnlegg, men her synes jeg saken virker rimelig enkel.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ofte enklere sagt enn gjort, men dette er et stort ansvar å legge over på noen andre, samme hvem de er, det høres jo heller ikke ut som hunden har det optimalt, selv med skjerming, og jeg tipper dette problemet er et problem som hunden har hatt med seg fra starten av. Et problem som mest sannsynlig kommer til å følge hunden resten av livet og mest sannsynlig så er det slitsomt for hunden også, ikke bare de som har ansvaret for å passe på den. Du får gjøre det du synes er rett, men jeg synes på ingen måte at du velger feil om du velger å si stopp her. Du har tydeligvis prøvd alt du kan, mer enn veldig mange andre ville gjort. Det virker som dette også går utover hunden og det er ikke noe hyggelig å dytte et slikt ansvar over på andre. avliving er ikke en uansvarlig handling her. Eller egoistisk eller "lettvint" eller hva nå folk kan finne på å si. Det høres veldig riktig ut for alle parter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for at dere tok dere tid til å svare alle sammen. Utrolig frustrerende situasjon og veldig godt å få andres synspunkter på saken. Dere sier på en måte det samme som fornuften min, mens hjertet syns jo det er helt forferdelig naturligvis... Og føles så vanvittig feil å skulle råde over liv og død på den måten... håper jo i det lengste på at det skal dukke opp en hundehviskende person som bor utfor alllfarvei som kunne tenke seg en overbeskyttende kamerat, men tror nok beslutningen faller på avliving hvis ikke det dukker opp en aktuell person innen jul. Bare det å gå rundt med den dårlige samvittigheten for at han ikke får det han trenger gnager meg jo istykker, og så blir man irritert over at han "ødelegger sånn for seg selv" og ikke forstår det. Det er jo veldig bittert å avlive en så gammel hund, han har jo sannsynligvis ikke mange årene igjen uansett siden det er en så stor rase, og så jo for meg at han skulle ende sine dager hos oss av alderdom eller sykdom. Men ja, ansvaret blir for stort og jeg vil ikke risikere at noen blir skadet pga min hund. Igjen, tusen takk for svarene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For hunden spiller det ikke så mye rolle om du gir han 1 mnd eller 5 år til. Så lenge vi gjør det beste ut av dagen man har i dag.  Vi tok en lignende avgjørelse for noen år siden. Det var skrekkelig vondt, en det føltes veldig riktig i etterkant. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...