Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en 9-uker gammel valp jeg fikk i dag. Jeg skulle bare ta en liten luftetur ute på kvelden, og det var ganske mørkt. Alt gikk greit, har han løs nå siden han følger etter uansett. Plutselig stoppet han, bråsnudde og løp i motsatt retning av meg. Tror han ikke helt så hvor jeg gikk, som sagt var det litt mørkt. Jeg fikk litt panikk, og jogget etter. Skulle løfte han opp, og han begynte å hyle og kaste seg rundt. Tok ganske lang tid før han roet seg ned. Jeg har kjempedårlig samvittighet, er så redd for at jeg har traumatisert han eller noe sånt allerede første dagen. Er dette noe å bekymre seg mye over? Hvorfor hylte han? Hva burde jeg gjøre videre så dette ikke blir problematisk? 

Skrevet

Så du hva han reagerte på?

Jeg var livredd da jeg hadde fått min valp, for hun hyyyylteee på buss, tbane og trikk. Hun var også veldig redd dem da de kjørte forbi mens vi ventet på holdeplassen. Hun var også skeptisk til andre hunder. Og jeg satt der med klump i magen og trodde jeg hadde fått en sånn stressterv jeg ABSOLUTT ikke skulle ha. Jeg skulle ha en trygg og stødig hund liksom :P MEN hun ble veldig mye bedre veldig fort. Så jeg ville nok ikke bekymret meg så veldig mye. Ha med deg masse godbiter hele tiden, utforsk verden, gjør så mye som mulig (men ikke alt på en gang), og gi maaassseee godis overalt. :) Hvis du finner noe han er redd for så jobber du med det. Er han redd for bussen? Ta bussen hver dag. Men gi masse godbiter. Da blir det gøy istedenfor farlig :) 

Skrevet

Så du hva han reagerte på?

Jeg var livredd da jeg hadde fått min valp, for hun hyyyylteee på buss, tbane og trikk. Hun var også veldig redd dem da de kjørte forbi mens vi ventet på holdeplassen. Hun var også skeptisk til andre hunder. Og jeg satt der med klump i magen og trodde jeg hadde fått en sånn stressterv jeg ABSOLUTT ikke skulle ha. Jeg skulle ha en trygg og stødig hund liksom :P MEN hun ble veldig mye bedre veldig fort. Så jeg ville nok ikke bekymret meg så veldig mye. Ha med deg masse godbiter hele tiden, utforsk verden, gjør så mye som mulig (men ikke alt på en gang), og gi maaassseee godis overalt. :) Hvis du finner noe han er redd for så jobber du med det. Er han redd for bussen? Ta bussen hver dag. Men gi masse godbiter. Da blir det gøy istedenfor farlig :) 

Er ikke helt sikker. Virket litt som han trodde jeg var noen/noe annet. Han løp fra meg i full panikk, og han reagerte voldsomt på at jeg prøvde å løfte han, det var da han begynte å hyle. Han så ikke på meg når jeg løftet han, virket litt som han roet seg når han skjønte det var meg. Men jeg vet ikke helt. Han ligger i fanget nå og  det virker jo ikke som det i utgangspunktet er meg han har et problem med.

Skrevet

Ikke noe å bekymre seg over, bare lat som ingen ting har skjedd så kommer nok valpen fint over det hele, samme hva det var. Det kan ha vært en lyd, eller noe han så, eller at han fikk litt vondt fordi han trampet på noe eller tråkket over el. Hva som helst egentlig.  Valper er som regel pingler, det skal lite til før de blir redde og hyler og heldigvis blir det stort sett like raskt glemt :) Det er nok oftere at hunden får problemer fordi vi eiere gjør en sak utav ting som egentlig ikke var noe varig traume for valpen/hunden, dvs vi får traumer og viderefører det til hunden vår ved å gjøre rare ting som de plukker opp. Det beste du kan gjøre er å bare glemme det hele :)

  • Like 3
Skrevet

Et ord, stress ned! :) Hvis du stresser gjør du det i alle fall ikke tryggere for valpen.Valper er små, rare dyr, og den ene dagen reagerer de på sykler og den andre dagen reagerer de på mørket og den tredje dagen på damer med rare hatter. Noen valper er veldig trygge, andre er mindre trygge, men cluet er uansett å gjøre minst mulig ut av det.

Dersom du har valpen løs i mørket bør du ha på lys/refleks, sånn at du ser den godt. Og så kan det være lurt å begrense miljøtreningen til den tiden det er lyst, sånn at det er tryggere både for deg og for valpen (du har full oversikt og valpen blir ikke skremt av plutselige overraskelser.

Dersom valpen blir skremt og sliter med å roe seg, kan det lønne seg å ha med seg noen gode godbiter, og la den få et lite godbitsøk på stedet.

Med valper som er litt redde og skeptiske seg, er det viktig med god miljøtrening, og da mener jeg miljøtrening på valpens premisser. Ta med valpen over alt, men ikke så lang tid av gangen - la den utforske ting selv, ikke tving den bort til ting den er redd for eller tving den til å hilse på folk. Belønn positiv atferd med godbiter. Når valpen blir trygg kan du gjerne også ha med favorittleken og leke med den.

Min hund hylskrek for alt da han var valp; klippe klør - hyle, bli holdt fast - hyle, bli vasket - hyle, bli børstet - hyle, gå et sted man ikke vil - hyle, så en fremmed hund - hyle, og hadde jeg hatt naboer hadde de sikkert trodd at jeg drev et profesjonelt torturbyrå. :P Det gikk heldigvis raskt over, og hunden er nå veldig stille og rolig. :) Min hylte dog ikke fordi han var redd, men fordi han var misfornøyd. XD

 

Lykke til med valpen! :)

  • Like 1
Skrevet

For å unngå at dette skjer igjen, så bør du kanskje, inntil valpen er blitt kjent med deg og omgivelsene, lufte valpen i bånd. Da får den ikke stukket av i panikk og det er da lettere for deg å få tak i den om den blir redd. Det er også gjerne sånn at jo mer de løper i panikk, jo reddere blir de, derfor er sånn panisk løping best å unngå. Det gjør du ved å ha den i bånd :) 

  • Like 1
Skrevet

Da jeg hentet min nåværende valp, var jeg kjemperedd for at hun var en usikker og redd valp. Hun var skeptisk på spesielt andre hunder og trakk seg unna og gikk med halen mellom beina. Det varte vel en uke eller to max og hun ble veldig trygg og tøff på alt. Nå finnes hun ikke usikker på folk og dyr. Kan bli litt tilbakeholden ovenfor bråkete, flagrende ting f.eks. men hun kommer fort over det. Generelt en utrolig trygg og fin hund.

Hun skrek forresten til en gang den første uka eller så, når sambo kom inn med den voksne vår og hun løp inn i full fart fordi hun skulle ha mat. Valpen så jo bare noe stort og mørkt som kom løpende i hundre og H og ble redd inntil hun skjønte hvem det var. Skjedde ikke flere ganger. Det er vel en av de få gangene jeg har sett henne skikkelig redd.

Jeg ville trukket pusten dypt å slappet av. De blir som regel litt tøffere når de blir litt eldre. Valpen var nok litt på "tåhev" om jeg kan si det sånn, fordi den nettopp har flyttet fra mor og søsken. Jeg ville ikke lagt noe mer i det enn det. 

Skrevet

To ting jeg fant ut var greit med valpen de første ukene: ikke gjør så mye mer enn tissetur i mørket, for da er valpen mye mer "på vakt" enn ellers og blir fort usikker. Vi brukte en del tid på å sitte på trappa og se på mørket og høre på lydene, mens jeg prata med ham og ga ham godbiter. Og ha den i bånd  i mørket. Ta rusleturer/snuseturer/miljøtrening mens det er lyst, og tisseturer i kjent område når det er mørkt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...