Gå til innhold
Hundesonen.no

Staffordshire bull terrier tispe omplasseres


Stine
 Share

Recommended Posts

Hvis vi finner det perfekte hjem, ellers blir hun her!

Vigdis blir 3 år 27 Desember, hun er øyelyst fri som valp, gen clear for HC/L2HGA, AD A, HD D med små forkalkninger på begge sider (ikke merket noe til det, bortsett fra en gang vi trodde hun hadde vondt men hun var ikke støl eller noe) hun har haleknekk så hun blir aldri noen utstillingstjerne (hun har flere exelent) men ryggen er røntget ua, hun kan få problemer med pusten når det er varmt og hun kaver seg opp, men etter at vi fikk piller for det har det ikke vært noe problem. Hun er kastrert.

Hun er veldig aktiv og er med på skiturer på 2-3 mil uten problemer, veldig flink på innkalling, og tar ting fort, men hun trenger noen som kan lede stresset hennes i en positiv retning. Jeg tror at hun hadde hatt godt av å vært alene hund, eller bodd sammen med en hund som har lavere intensitet enn henne. Når hun er aleine eller bare sammen med Trym så er hun en helt annen hund enn når hun og Tuva er sammen, de trekker hverandre så utrolig opp.

Hun klarer fint å være hjemme aleine og har aldri ødelagt noe, hun har vært stuerein fra hun var 7-8 uker gammel, aldri hatt noen uhell inne. Man kan ikke være allergisk mot lyd for å ha henne, hun "jodler" mye og bjeffer når det kommer folk.

Jeg kommer sikkert til å angre når jeg legger ut det her, men jeg tror virkelig hun kan få det bedre et annet sted, selv om jeg synes det er flau/leit å innse nederlaget... Det er jo sikkert dødfødt å prøve å finne et annet hjem til henne og, hun er jo en hund som trenger en spesielt interresert eier. Men det skader ikke å prøve, og finner man ikke det perfekte hjemmet så blir hun her :)

Hvis dere vet om noen interreserte så kan jeg enten bli kontaktet her eller på mail: [email protected]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til! Du er ærlig og åpen, og det står respekt både av det og av valget du tar om å prøve å finne et nytt hjem til henne. :) Krysser fingrene for at dere finner en god løsning, uansett hvordan den løsningen skulle utarte seg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for fine svar dere :heart: Men etter å ha brukt helgen til å tenke og kjent på angsten når jeg fikk henvendelser på henne så har vi bestemt oss for å trene oss selv og henne til å bli bedre versjoner av oss selv :) Så vigdis blir :heart:

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...