Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassering av eldre hund til kjentfolk


SM
 Share

Recommended Posts

Hei!
Et familiemedlem har en hund på 12,5 år som med alderen har fått nedsatt syn, dårligere hørsel og han får tabletter for stivhet. Vanskelig å vite hvor mye han ser og hører; Han kan dulte borti møbler av og til, men kan også bremse ned for noe som kommer i veien om han har høy fart. Vi må snakke litt høyere til han enn før, og det er ikke alltid han hører hvor vi er om vi tilkaller han fra et annet rom. Stivheten varierer fra dag til dag, noen dager kan han ha økter hvor han hopper og løper rundt, mens andre dager er han stivere og trenger for eksempel hjelp inn i bilen. Alltid sprek på tur.

Det ferdes mange barn i gårdsplassen og huset, og det har oppstått et par episoder hvor barna har kommet brått på hunden - og han har reagert med å løpe mot dem imens han bjeffer ganske heftig (trolig pga. hørsel). Eieren vet derfor ikke hva hun skal gjøre med han. Avliving har blitt nevnt som en evt. "nødløsning" etter hvert, da barn og en hund m/nedsatt syn og hørsel kan være krevende, i tillegg til at han er så gammel. Men det er absolutt ikke et valg som tas lett på.

Tanken om at jeg kan overta han har da dukket opp. Jeg var med og hentet hunden da han var 8 uker gammel, og vi har siden det hatt et veldig nært forhold. Vi har bodd i samme hus i 11,5 år, og jeg er nå ukentlig på besøk. Han er trygg på meg, og jeg kjenner han ut og inn - vi er bestevenner. Hos meg bor kun jeg og samboeren min. Hunden vil aldri være ute alene, og vi er villig til å tilrettelegge for at han skal få en fin "pensjonisttilværelse" her - uansett om det er snakk om måneder, ett år eller kanskje to.

Et annet familiemedlem er helt uenig, og mener at hunden skal få slippe å bytte hjem pga. alderen og hva den har ført med seg. Jeg er forsåvidt enig, men mener at det stiller seg annerledes når hunden kjenner personen den skal flytte til veldig godt. I tillegg er han vandt til å være på nye steder (jeg har også hatt han med meg på ferier) også i det siste, og å være borte fra eieren sin uker av gangen. Likevel er det selvfølgelig en forandring for en så gammel hund med nedsatt syn og hørsel. Men jeg synes det hadde vært forferdelig synd å avlive han uten å en gang prøve - tenk om det hadde fungert bra? Og i tillegg så virker det som om at han har en sånn glede over livet enda.. Funker det ikke, så funker det ikke, men da har vi hvertfall prøvd.

Hva synes dere? Høres det fornuftig ut å prøve å la han flytte inn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har bodd sammen med hunden i 11.5 år og fremdeles er på besøk en gang i uka, så ser hunden på deg som en del av familien/flokken, eller hva slags ord du enn vil bruke. Jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være så vanskelig for en hund å omstille seg til det? Litt omstilling blir det jo, og hunden vil nok kunne være litt rastløs i starten, men jeg ser ingen grunn til å ikke prøve. Hunder er utrolig tilpasningsdyktige, og dersom dere kan gi han en trygg og rolig pensjonisttilværelse så er det absolutt verdt et forsøk.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det største problemet jeg ser er at hunden har dårlig syn. Og sannsynligvis blir å ha problemer med å finne fram i sitt nye hjem ei stund før han lærer hvor ting er. Så han kan ha en lengre periode på å finne seg til rette enn forventet, og kanskje være ganske utrygg i starten også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med de gitte forutsetningene kan jeg ikke se at dette ikke skulle være en optimal løsning for hunden! Jeg synes det er helt supert at det går an å hjelpe hverandre og å innse at selv en godt voksen hund ikke nødvendig vis har det best der den har bodd mest - ting forandrer seg, og det høres ut som at du kan gi hunden veldig gode forutsetninger for å trives hos deg :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dette høres kjempefint ut, jeg. Vi liker ofte å tru at det er avgjørende for våre hunders velferd at de forblir boende hos menneskene "sine" hele livet, mens sannheten er at mange hunder har utømmelige mengder begeistring for en hel gjeng folk som er ålreite med dem.

 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...