Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvis du er redd for at folk tror det er det som ikke plukker opp kan du gå med en bæsjepose med en stein i eller noe på tur, så ser man at du plukker opp :P (en i familien mener jeg burde gjøre det, så folk tror jeg er flink og ansvarsfull :lol: )

Er detikke enklere å bare plukke opp driten?:icon_confused:

--

Hvis jeg går et sted, er det ikke helt usannsynlig at andre også går der, så jeg plukker nesten alltid opp ettrr bikkjene. Den ene av de har en greie med å drite midt på stien/veien, så poser må jeg ha med uansett :)  

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nummer 1, der bikkja di går går det sannsynligvis andre bikkjer også. Har du forsøkt å vaske hundebæsj ut av hårete hundepoter? Fingre mellom tær for å skrape ut møkka? Lukta setter seg som bare det o

Jeg hadde denne tanken for noen dager siden. Jeg gikk med pose (med bæsj i) i hånda for noen dager siden. Plutselig hørte jeg bråk fra to unger bak meg. Ene hadde visst tråkket i no dritt og drev å sk

Jeg plukker alltid opp når vi er i noe som helst som minner om steder der andre ferdes, men langt inne i skauen hvor det bare er vi og rådyra som går, så følger jeg ikke etter og plukker opp. Jeg er h

Skrevet

Er detikke enklere å bare plukke opp driten?:icon_confused:

 

Det er hardt arbeid å være lat vet du!

Joda, det er jo det, men tenk hvis ikke hunden driter på tur da, også går du langs ett sted med masse bæsj som alle tror at du er skyld i? Da kan det være greit med jeg-er-uskyldig posen, for skape/opprettholde et godt rykte i et nabolag av spioner.

(Jeg går ikke med en pose med en stein altså, bare så det er avklart :lol: jeg bryr meg ikke om hva folk tror om mine bæsjeplukkevaner. Jeg tar selvsagt opp om han mot sin vane skulle bæsje midt på fortauet.)

 

Skrevet

Har  jeg kommet til bizarro-sonen? Sitter man faktisk og argumenterer for å ikke plukke opp etter bikkja si?
Miljøhensyn. Under en busk. Liten hund. Ikke rett på stien. Det regner bort.

 

frabz-Lame-excuses-Lame-excuses-everywhe

 

  • Like 6
Skrevet

Har  jeg kommet til bizarro-sonen? Sitter man faktisk og argumenterer for å ikke plukke opp etter bikkja si?
Miljøhensyn. Under en busk. Liten hund. Ikke rett på stien. Det regner bort.

 

 

Du må gjerne synes det er både lame og excuses, men i mitt hodet er det helt gyldige grunner til å ikke rydde mer i naturen enn absolutt nødvendig. Det er noe som heter livssyklus her i verden, og det som kommer ut av en skapning, er mat og livsgrunnlag for en annen. I min verden er de eneste grunnene for å plukke opp etter bikkja at noen kan trå i det eller at det ligger midt i glaninga. Når de grunnene faller bort, hva står igjen da, mener du? 

Skrevet

For et par dager siden gikk jeg tur. Jeg kunne ikke se en eneste bæsj, kjempefint det altså. Men fy søren som jeg kunne lukte det! Jeg granska både meg sjøl og bikkja for å være sikker på at lukta ikke kom fra oss. Syns ikke det er så ålreit å gå tur i bæsjelukt jeg da..

Skrevet

I helga var jeg figurant på funksjonsanalyse, og jeg var så heldig å få være spøkelse. Så langt alt vel.

På tredje hunden, som hadde høyt mot og god avreagering, og som sjekket ut alle momenter relativt raskt, så hørte jeg noen rare lyder idet hunden ble sluppet løs (jeg sto som spøkelse med ryggen til, så jeg så jo ingen ting). Jeg skjønte relativt lite, helt til eimen av DRIT begynte å nærme seg. Det viste seg da at det var et menneske som hadde gjort fra seg midt i løypa vår, og lagt litt mose over det, og dette hadde selvsagt denne bikkja oppdaget mens den sto og så på oss, så da den endelig ble sluppet løs benyttet den anledningen til å både spise og rulle og mere til.

Da den etter flere minutters rulling var ferdig, kom den så bort og hilste på meg, og jeg må medgi at jeg aldri har vært så kvalm i hele mitt liv som da jeg som figurant fikk beskjed av testleder om "å ta kontakt med hunden", dvs sette meg ned på kne og hilse på hunden som var innsmørt i menneskelig avføring. :twisted:

Plukk opp både etter deg selv og bikkja!

  • Like 7
Skrevet

Kom på en ting ting nå mens jeg gikk morgentur. Alt er dekket av løv i masse fine farger, blant annet bæsjefarge. Jeg stod å så på mens ene hunden dreit, men ikke f at jeg klarte å finne den igjen da jeg hadde fått fram posen. Da utnytta jeg det at denne hunden stort sett ikke bæsjer med mindre det ligger en drit der fra før, så jeg fant en gammel dritt å plukka den opp. Så da går man ca. i null i mitt hode :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...