Gå til innhold
Hundesonen.no

Navlebrokk


Pablo
 Share

Recommended Posts

Skulle etter planen få valp om noen få dager, men selvfølgelig går ikke alt helt på skinner. Valpene var i dag hos veterinæren, og valpen som skulle bli min har navlebrokk. Har verken erfaring eller kunnskap om dette, men blir litt skeptisk. Tenker å lese litt om det, men vil gjerne høre om erfaringer dersom noen har det. Er navlebrokk "farlig"? Og er det noen grunn til å trekke seg fra kjøpet fordi valpen har navlebrokk? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville utelukket hunden fra avl om brokken er stor og/eller om det er tegn på at dette er en arvelig greie (feks at flere av valpene har det, om mor har det eller om det ellers er noe som forekommer på linjene valpen din er fra). Utover det så er det vell ikke spesielt problematisk, ihvertfall ikke med en liten brokk, men en tlf til vet kan jo være smart så får du høre sikkert hva h*n tenker om det :) I verste fall så er det vell operasjon som må til.

Endret av Malamuten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de fleste nevner, så er de fleste brokk uproblematiske. Men vi opplevde det motsatte. Ayla hadde et ganske lite brokk, omtrent 1 cm i diameter. Vi skulle verken avle eller stille ut, så det gjorde ikke noe for oss. Jeg la meg kjapt til vanen om å massere/dytte lett på brokket hver dag. Fikk tips om dette, både for å holde et øye med det, og for å holde åpningen liten. En onsdags ettermiddag da hun var nesten 6 mnd, kjente jeg at brokket var blitt veldig utstikkende og hardt. Da jeg tittet nærmere, var det helt svart. Ringte veterinær, og fikk beskjed om å komme dagen etter. Og dagen etter det ble hun hasteoperert for nekrose, hun hadde dødd om vi ventet til over helgen. Så selv et lite brokk kan slå seg vrangt.

Jeg sier ikke at man skal stå over en valp med navlebrokk, for det er ikke vanlig det som skjedde med Ayla. Men det er lurt å legge til seg vanen med å ta på brokket hver dag for å kunne oppdage det i tide dersom man er blant de uheldige. Bortsett fra det, er det ikke noe å bekymre seg over. Du burde dog kreve avslag i prisen. Det fikk vi, det var automatikk hos vår oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et brokk vokser sjeldent proporsjonalt med hundens vekst - det virker med andre ord ofte større på en valp enn på en voksen.

Jeg har avlet på tispe med navlebrokk, og vil ikke la det stoppe meg senere heller. Vi har andre helseutfordringer på rasen som er viktigere og alvorligere.

Ja, et brokk KAN i noen tilfeller bli problematisk - men i hvert fall på min rase anser jeg det som større sannsynlighet for at det dukker opp korsbåndskade, kreft, nyresvikt, magedreining, forkalkninger og øyebetennelser. Derfor har jeg personlig de - og andre - plagene høyere opp på lista enn brokk.

Jeg ville ikke latt være å kjøpe en potensiell avlstispe om den hadde navlebrokk, og jeg ville ikke forventet prisavslag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen! Ser at det er litt ymse erfaringer her, så tenker nok jeg tar en telefon til veterinæren for å høre! Fikk beskjed av oppdretter at det ser ut som et ganske uproblematisk brokk, og at vi skriver inn i kontrakten at hun betaler eventuelle operasjonskostnader. Men som sagt, jeg hører nok med veterinæren for sikkerhetsskyld :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...