Gå til innhold
Hundesonen.no

Tull eller noe i det?


Pixie
 Share

Recommended Posts

http://dyreelskere.no/gjor-dyret-ditt-dette-det-kan-vaere-livsfarlig/

Kvasiteori fra tabloidene eller er det noe i det? Fikk meg til å tenke på Chow Chow-en til svigers, som nå nylig har begynt med å sette hodet inntil bein/brystkasse(om vi sitter på huk) på oss og presse panna inntil. Han har aldri gjort det før, bare hilst med logring, labb og litt snusing/slikking. Han er snart 10 år og jeg lurer på om han begynner å merke alderen...

Hva tenker dere som har adskillig mer peiling på hund enn jeg har?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plutselige adferdsendringer kan man følge med på. Men er han frisk og fin ellers?

Dette KAN være et symptom, men jeg tenker at det må ses i sammenheng med resten av hunden. Det er også en veldig vanlig måte å kose på for mange hunder. :P Så lenge hunden ellers spiser normalt og virker frisk og fin ville jeg ikke bekymret meg. Om hunden har endret adferd eller gir tegn til å ha ubehag så kan det være greit å ta en sjekk hos dyrlegen, ihvertfall i den alderen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkjedyret mitt gjør det der hele tiden (på mennesker, vel og merke), og det er bare hennes måte å kose på. Moser panna inn i skrittet på folk hun aldri har møtt før. De blir som regel litt satt ut :P

Synes også du burde se det litt an. Virker hunden frisk og fin ellers? Hvis den fortsatt er sprek og dere ikke ser noen andre tegn på sykdom, så ville jeg rett og slett bare tenkt at dyret har blitt mer kosete på sine eldre dager :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min også er en hodedytter, men det henger nok litt sammen med øynene også. Han bruker rett og slett folk til å "klø seg"/rense øyenene. (Han har hatt mye betennelse pga nedsatt tåreproduksjon over årene og nå har han også en tett tårekanal)
Også tror jeg han synes det er kjempekos, han bruker ofte hodedytt i siden/beina/skrittet/magen min som en invitasjon til kos, klapp og kløing. :lol: 

Merker forskjellen ved at han gjerne lukter på stedet han har dyttet/gnidd hodet om det er øynene som plager ham. (Viktig å spise/drepe øyebuser/gugg nemlig)

Endret av Rocket
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kan jo ikke sammenliknes med hodekosemosing i det hele tatt, jeg går utifra at biskene deres ikke står og trykker hodet mot en vegg eller et møbel uten et menneske i nærheten?  Synes det var en bra artikkel jeg, greit å vite at gjør ens dyr noe slikt så er det rett til veterinær for å sjekke opp!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kan jo ikke sammenliknes med hodekosemosing i det hele tatt, jeg går utifra at biskene deres ikke står og trykker hodet mot en vegg eller et møbel uten et menneske i nærheten?  Synes det var en bra artikkel jeg, greit å vite at gjør ens dyr noe slikt så er det rett til veterinær for å sjekke opp!

Men TS sier jo at hunden gjør det på menneskene sine når de sitter på huk. Den sitter ikke å presser hodet i en vegg, så tenker jeg at det mest sannsynlig bare er kos :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men TS sier jo at hunden gjør det på menneskene sine når de sitter på huk. Den sitter ikke å presser hodet i en vegg, så tenker jeg at det mest sannsynlig bare er kos :) 

Ja TS sier det, men jeg tolket det til at tråden dreide seg om man mente det var tull det som stod i artikkelen?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja TS sier det, men jeg tolket det til at tråden dreide seg om man mente det var tull det som stod i artikkelen?

 

Og svarene går vel stort sett på at nei, det er nok ikke tull, men ikke få panikk selv om hunden dytter hodet borti deg eller veggen, det betyr ikke nødvendigvis at den er dødssyk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså. Hvis hunden min plutselig står og dunker hodet i veggen, så blir jeg bekymra. Det er uvanlig for de, og det er ingen logisk grunn for at de skal gjøre det, og jo, jeg ville tatt det på alvor. 

At de står og dytter/dunker hodet sitt i meg når vi koser, er liksom ikke helt det samme - da gjør de jo det for å få kos og oppmerksomhet. Å dunke hodet i veggen er meningsløst. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja TS sier det, men jeg tolket det til at tråden dreide seg om man mente det var tull det som stod i artikkelen?

 

Og jeg tolket det som at hun hadde lest artikkelen og oppdaget at hunden hennes gjorde noe av det samme, og derfor lurte på om det var noe i det, fordi hun var bekymret for at hennes hund er syk.

Så man leser forskjellig :)  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...