Gå til innhold
Hundesonen.no

Politiet avlivet katten med flere slag


maysofie
 Share

Recommended Posts

Guest Kåre Lise

Helt klart, mange holder liv i dyrene sine fordi de ikke orker å ta valget de egentlig burde ta. Mine meninger er, og har alltid vært, at a) å ta det vanskelige valget er en del av å være dyreeier, og klarer man ikke det, er man ikke sitt ansvar verdig, og b) det er bedre å avlive litt for tidlig enn litt for seint. Det er altså, for å presisere, ikke det faktum at katten ble avlivet jeg reagerer på. Det er det at nødavlivning med en ulovlig metode (jfr både dyrevelferdsloven og forskrift om temaet, det er ikke lov å slå ihjel katter over 8 dager gamle) ble brukt som førstvalg. Førstevalg bør og skal være profesjonell hjelp, og politiet er ikke det hva gjelder veterinærmedisinsk kompetanse. Er man derimot langt unna slik assistanse, så blir det en vurderingsak, og da må man ta de valgene man føler er riktige der og da.Synes du virkelig det er riktig av man skal gripe til nødavlivning uten å forsøke veterinær først?

Forresten, hvor ser du at hodet på katten er deformert? Det ser ikke jeg på bildet som er lagt ut, og jeg har sett min andel av skadde katter.

Passe ferdig diskutert men vi leser loven ganske så forskjellig. Som f.eks når hjelpeplikten sier:

Dersom det er åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, kan den som påtreffer dyret avlive dette med det samme.

Jeg vet ikke hvordan du mener en veterinær skal kunne opptre på ulykkestedet med det samme, teleportasjon? Med andre ord så er ikke paragrafene du viser til ufravikelige. Det er jo ikke akkurat normale omstendigheter. 

Nei, jeg har ikke sett skaden på bildet, bare en svært medtatt katt. Det er politiet som har gått ut med at den hadde deformet og skadet hode. Forøvrig poenget mitt i innlegget over at det er ikke alltid alt er som syns på bildet.

Hvis det er noen som kunne vært gjort noe annerledes her så er det drosjesjåføren dere forguder. H*n som ikke gjorde noe annet enn å ringe politiet mens katten lider for så å stå å se på og klage i etterkant. Lite imponerende egentlig. Men sånn er det jo blitt i dagens samfunn. Ta minst mulig ansvar selv om noe i det hele tatt og klag på vg.no ved enhver minste anledning. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror heller ikke at politiet har ønske om å slå ihjel dyr, men de har heller ikke forutsetninger for å stille en diagnose. De var ikke alene om å se tilstanden til katten, og jeg tror ikke nødvend

Da er jeg mer kynisk enn deg, for hadde jeg hatt mulighet i et slikt tilfelle du beskriver der, så hadde jeg avlivet på stedet. Og det håper jeg faktisk noen gjør om de finner en av mine katter i en s

Den katten jeg kjørte på (døde momentant) var hel og pen og se på, den så ut som om den lå og sov. Men ja hele skallen dens var knust merket jeg når jeg skulle putte den i en plastpose. Og ja, jeg ten

 

Passe ferdig diskutert men vi leser loven ganske så forskjellig. Som f.eks når hjelpeplikten sier:

Jeg vet ikke hvordan du mener en veterinær skal kunne opptre på ulykkestedet med det samme, teleportasjon? Med andre ord så er ikke paragrafene du viser til ufravikelige. Det er jo ikke akkurat normale omstendigheter. 

Nei, jeg har ikke sett skaden på bildet, bare en svært medtatt katt. Det er politiet som har gått ut med at den hadde deformet og skadet hode. Forøvrig poenget mitt i innlegget over at det er ikke alltid alt er som syns på bildet.

Hvis det er noen som kunne vært gjort noe annerledes her så er det drosjesjåføren dere forguder. H*n som ikke gjorde noe annet enn å ringe politiet mens katten lider for så å stå å se på og klage i etterkant. Lite imponerende egentlig. Men sånn er det jo blitt i dagens samfunn. Ta minst mulig ansvar selv om noe i det hele tatt og klag på vg.no ved enhver minste anledning. 

 

 

Stikkordet i sitatet fra loven her er jo "åpenbart", det kan vi vel være enige om? Da blir det jo et spørsmål om hvor åpenbart det egentlig er, for det er jo veldig subjektivt. Hvorvidt det er åpenbart avhenger av vedkommendes kunnskaper og erfaring, og det kan gå begge veier. For en person med over gjennomsnittet erfaring kan det være like åpenbart at et dyr ikke nødvendigvis er så skadet som det en person med mindre erfaring ville tro. F.eks. vil jeg, med min erfaring (jfr to tidligere nevnte historier), ikke automatisk gå ut i fra at en katt som er lam i bakparten ikke kan leve videre, fordi jeg har opplevd begge utfall av en sånn skade. Mens det for en person som kun hadde opplevd den første katten, eller aldri vært borti det tidligere, kanskje ville vært åpenbart at en katt med lammelser i bakparten ikke bør leve. 

Poenget her er at det som er åpenbart for en person, basert på sine erfaringer/kunnskaper, ikke er åpenbart for en annen, med andre erfaringer. Da blir resultatet helt tilfeldig, helt avhengig av hvilke erfaringer personen som treffer på dyret har, og det er jo ikke slik det bør være, at et dyrs liv og helse blir rein bingo. Derfor mener jeg at førsteprioritet bør alltid være å søke profesjonell assistanse, dersom dette er mulig og forsvarlig. Det fjerner noe av tilfeldighetene.

Uansett hvor åpenbar situasjonen måtte ha vært for politimannen i denne saken, så er han fortsatt underlagt loven. Og metoden han brukte er ikke lovlig. Det er det ingen som helst tvil om, da den både bryter med forskriften om avliving av hund og katt, og dyrevelferdslovens krav om umiddelbart bevissthetstap. Det er ikke et definisjonsspørsmål, all den tid også politiet vedgår at flere slag måtte til.

Jeg har ikke uttalt meg om bildet, fordi jeg, som deg, vet at bilder kan lyve. Men det bildet ikke kan lyve om er hvilken stilling katten oppholder seg i. En slik sittestilling er ikke mulig for en katt med alvorlige skader i ekstremiteter eller ryggrad, basert på mine erfaringer med slike skader. Jeg kan også si, basert på erfaring, at det tilsynelatende fraværet av blod rundt kattens snuteparti peker vekk fra hjerneskade. Jeg sier ikke at det ikke likevel er mulig, jeg bare sier at det er et veldig vanlig tegn på hodeskade.

Jeg har forøvrig aldri lent meg på drosjesjåførens gjengivelse her, har vel knapt nevnt vedkommende, så å påstå at jeg forguder han er vel noe drøyt. Men det er ikke til å stikke under en stol at det han og andre vitner så sår tvil om det tidligere nevnte stikkordet "åpenbart". Jeg undrer meg forøvrig også over hvorfor drosjesjåføren ikke kontaktet veterinær, det er, som sagt, det som er mest naturlig for meg. Jeg håper at han naivt nok trodde at politiet ville hjelpe han med å få katten til veterinær, slik min kone forsøkte da hun kontaktet politiet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...