Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det ER viktig å ha hunder til bombesøk, narkohunder, førerhunder, ruinhunder, og så videre. Men grunnen til at f.eks labrador er så allsidig og populær som den er, er på grunn av jaktavlen. Det at den skal holde seg ved fører størstedelen av jakten, adlyde det minste vink der ute i felten, avbryte et søk og la seg dirigere et annet sted, være tøff og modig, ha hundetoleranse og være trivelige rundt folk osv. Disse tingene kommer fra jakthundavl, derav er jeg egentlig enig i at det er useriøst å avle på den rasen uten at man har hatt egenskapene i fokus, selvom det er for å brukes som førerhund. Ikke nødvendigvis at den er merittert på en teit simulert dummyprøve, men at man har hatt den med på andejakt og sett naturlige egenskaper i en "skarp skudd situasjon". Og så vil jeg også si at jeg synes det er minst like viktig for en rase som labrador at de bidrar til human avlivning av skadeskutte dyr under jakt som at de kan søke etter narkotika e.l.

Hvorfor må man teste avlsdyrene i en jaktsituasjon for å få gode førerhunder? Er det virkelig helt umulig å ivareta mange av de gode egenskapene uten jakt? De HAR jo faktisk klart det utmerket etter mitt skjønn? 

Blir ikke det like rart som om man skulle ha gjeterprøver på alle schæfere for å bevare den som politihund?   De fleste brukshunder var tidligere gjeterhunder,  det er gjeterhundegenskapene som i utgangspunktet gjorde de egnet.  Gjeterhundprøve er allikevel ikke et tema i oppdrett av feks malle og schæfer som er de mest populære.  Hva er anderledes med labrador?  Det er en ekstremt lav andel av labradorer som fortsatt blir brukt i jakt i forhold til hvor mange som har fått nye bruksområder ,  bør man ikke være glad for at rasen bidrar så mye i samfunnet og har fått nye bruksområder i stedenfor å tviholde på noe som aldri kommer tilbake?  

  • Like 2
  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Et spørsmål som er viktig å besvare er - trenger vi samfunnsnyttige hunder som patrulje, kriminalsøkshunder, narkotikahunder, bombehunder, minehunder, redningshunder, førerhunder, hjelpehunder, jakt,

Hm jeg skrev da virkelig et innlegg her i stad? Jaja   Basenjien har "tjent" på å gå fra oddurhund i afrika til selskapshund. De avles på et mildere gemytt, og for at en basenji skal fungere i dagens

NEI! det er ikke ok! Jeg har en rase der selskapsavlen (eller showavlen) snart er dominerende. Den flotte, polare trekkhunden er snart blitt til en hunderase som er et polert glansbilde av den rasen

Skrevet

slik det er for rasen min. Må først få minimum gult på ustilling før man kan starte jaktprøve. Så må man ha godkjent prøve (min. 3.premie) for å motta cert på utstilling. Dermed vil hundene som avles på (godkjent iallefall) være innenfor i både bruks og eksteriør :) 

Og da skulle man jo tro at rasene var beskyttet mot eksteriøravl og deling. Vel, støverrasene og dreveren er, der finner man kun jaktrettet avl - heldigvis! Mens hos beagelen har noen kloke hoder funnet ut at showavl er flott. Bikkjene deres får ikke engang cert på utstilling, men de kan samle titler, plasseringer og championat fra odde land som ikke krever jaktprøve :(

Skrevet (endret)

Hvorfor må man teste avlsdyrene i en jaktsituasjon for å få gode førerhunder? Er det virkelig helt umulig å ivareta mange av de gode egenskapene uten jakt? De HAR jo faktisk klart det utmerket etter mitt skjønn? 

Blir ikke det like rart som om man skulle ha gjeterprøver på alle schæfere for å bevare den som politihund?   De fleste brukshunder var tidligere gjeterhunder,  det er gjeterhundegenskapene som i utgangspunktet gjorde de egnet.  Gjeterhundprøve er allikevel ikke et tema i oppdrett av feks malle og schæfer som er de mest populære.  Hva er anderledes med labrador?  Det er en ekstremt lav andel av labradorer som fortsatt blir brukt i jakt i forhold til hvor mange som har fått nye bruksområder ,  bør man ikke være glad for at rasen bidrar så mye i samfunnet og har fått nye bruksområder i stedenfor å tviholde på noe som aldri kommer tilbake?  

Jeg tror kanskje hun snakker om at egenskaper blir testet og opprettholdt på et vis. Schæfer og malle testes gjerne ikke i gjeting, men de testes gjerne i mye annet som da vil gjøre samme nytten. Hvorfor tviholde på noe som aldri kommer tilbake? Jeg synes da vitterlig at det er veldig stor grad av økning i popularitet i jakt og bruks varianter(og jeg tror den kommer til å fortsette å øke) i takt med at div raser blir omgjort til ekstreme utstillings og selskapshunder. Og det gjelder jo ikke bare folk som vil ha brukshunder til et formål, det gjelder jo i større og større grad også aktive familier, folk som "bare vil ha hund" osv, når de ikke lenger finner noe som ligner på å være friskt, funksjonelt og brukbart blandt de andre.. 

 

Og igjen så lurer jeg på hva som liksom er så fantastisk bra og enkelt med selskapshunder og deres avl som på noen måte skal gagne bruks og jaktraser på noen som helst måte? Man snakker om jaging av barn, stress med barn som løper i stuen osv, jaggu meg noe jeg har sett tatt opp mange ganger av folk med boxer, labrador, puddel osv. Langhårsbelgerne(som jo er en sånn nedavlet brukshund) med sine lydredsler, redd for underlag, generell usikkerhet, stress (og jaggu jakter veldig mange av dem ting som løper, ting med hjul osv på samme som at mange gale maller ikke kunne brydd seg mindre, det har ikke noe med driftene å gjøre). Rotweilere som dreper hunder å biter folk. Separasjonsangst, stress, hormonproblemer, dårlig helse osv listen er like lang i denne leiren og poenget mitt her er ikke å rakke ned på selskapshunder heller for brukshundavlen har like mange problemer, poenget er bare at dette er dårlig avl, mentalitet og gener, ikke drifter eller "sånn rasen skal være" det fører ikke noe godt med seg å omgjøre brukshunder til selskapshunder, stort sett fører det bare negative ting med seg, både for mentalitet og helse. Det er ikke alltid smart å begynne å tulle med drifter og mot for å lage en enklere hund, da kan det raskt dukke opp mange nye og uønskede problemer. Og de problemene som var uønsket i utgangspunktet vil jo bare følge med på den "forbedrede" versjonen ettersom man avler bort driftene (som ikke har noe med saken og gjøre) istedet for å avle bedre mentalitet. De fleste raser i dag er også tallrike nok til å klare seg helt fint uten å bli ødelagt slik at "alle" kan ha dem. Og jeg tror ikke verden taper noe på å ikke lage alle hunderaser for alle heller for de fleste hadde nok hatt hund uansett, forskjellen er bare at det hadde vært en annen rase, en som passet i utgangspunktet.. 

Endret av Malamuten
  • Like 6
Skrevet

 

Og igjen så lurer jeg på hva som liksom er så fantastisk bra og enkelt med selskapshunder og deres avl som på noen måte skal gagne bruks og jaktraser på noen som helst måte? Man snakker om jaging av barn, stress med barn som løper i stuen osv, jaggu meg noe jeg har sett tatt opp mange ganger av folk med boxer, labrador, puddel osv. Langhårsbelgerne(som jo er en sånn nedavlet brukshund) med sine lydredsler, redd for underlag, generell usikkerhet, stress (og jaggu jakter veldig mange av dem ting som løper, ting med hjul osv på samme som at mange gale maller ikke kunne brydd seg mindre, det har ikke noe med driftene å gjøre). Rotweilere som dreper hunder å biter folk. Separasjonsangst, stress, hormonproblemer, dårlig helse osv listen er like lang i denne leiren og poenget mitt her er ikke å rakke ned på selskapshunder heller for brukshundavlen har like mange problemer, poenget er bare at det fører ikke noe godt med seg å omgjøre brukshunder til selskapshunder, stort sett fører det bare negative ting med seg, både for mentalitet og helse. Det er ikke alltid smart å begynne å tulle med drifter og mot for å lage en enklere hund, da kan det raskt dukke opp mange nye og uønskede problemer.De fleste raser i dag er også tallrike nok til å klare seg helt fint uten å bli ødelagt slik at "alle" kan ha dem. Og jeg tror ikke verden taper noe på å ikke lage alle hunderaser for alle heller for de fleste hadde nok hatt hund uansett, forskjellen er bare at det hadde vært en annen rase, en som passet i utgangspunktet.. 

Det er jo nettop derfor folk ønsker seg hunder av brukbare raser som selskaps/utstillingshunder. Fordi hunder med gode egenskaper innen sin gren, jevnt over er trivelige, stødige og enkle hunder. Problemet er bare at når man får avlet noen generasjoner uten å ta hensyn til disse egenskapene, så er gjerne ikke bikkjene fullt så trivelige lenger...

  • Like 6
Skrevet

Hvorfor må man teste avlsdyrene i en jaktsituasjon for å få gode førerhunder? Er det virkelig helt umulig å ivareta mange av de gode egenskapene uten jakt? De HAR jo faktisk klart det utmerket etter mitt skjønn? 

Blir ikke det like rart som om man skulle ha gjeterprøver på alle schæfere for å bevare den som politihund?   De fleste brukshunder var tidligere gjeterhunder,  det er gjeterhundegenskapene som i utgangspunktet gjorde de egnet.  Gjeterhundprøve er allikevel ikke et tema i oppdrett av feks malle og schæfer som er de mest populære.  Hva er anderledes med labrador?  Det er en ekstremt lav andel av labradorer som fortsatt blir brukt i jakt i forhold til hvor mange som har fått nye bruksområder ,  bør man ikke være glad for at rasen bidrar så mye i samfunnet og har fått nye bruksområder i stedenfor å tviholde på noe som aldri kommer tilbake?  

Man burde holde en viss oversikt over jaktegenskapene i avlshundene fordi det er nettopp hos de beste jakthundene at de "allsidige" egenskapene er ivaretatt og som er nødvendig hos hunder i tjeneste, spesielt hos førerhund. Ja det er faktisk umulig å ivareta disse egenskapene uten å ta vare på jakthundlinjene. Og uten at jeg skal påberope meg noen førerhund-ekspertise, så har jeg vært borti en del fôrverthunder og alle jeg har møtt har en vesentlig prosentandel jakt i stamtavlen som gjenspeiler ønsket om å bruke svært førerorienterte hunder. Så ja, det ser ut som de klarer det bra. Men innlegget jeg startet med har ikke så mye med avl av førerhunder å gjøre, det var spørsmål om avl av bruksraser i retning selskapshund som alle kan ha, og hvorvidt det er riktig, eller gir noe bedre hunder.

Synes kanskje du er litt ignorant til labradorens popularitet som jakthund, fordi du ikke vanker på andejakter selv så eksisterer det liksom ikke noe behov for apportører? Antall importerte jaktavlede labradorer øker for hvert år, antall oppdrettere av jaktavlede labradorer øker, antall startende på jaktprøver øker hvert år, bare NM i jakt for retriever i 2015 hadde oppunder 300 startende mot rundt ca 120 sist jeg var teknisk arrangør i 2008. Retrieverklubben har innført(tilbakeført) og blåst støv av A-prøver i Norge og det er rekord i antall startende på retrieverprøver utenlands. I tillegg er utsetting av vilt og salg av småviltjakt noe flere og flere bønder har begynt med som en bi-inntekt pga dårlig melkepriser etc. Det betyr selvfølgelig at det blir solgt jaktlabradorer som aldri før  - jeg føler virkelig ikke at jeg tviholder på noe som aldri kommer tilbake, tvert i mot :)

 

  • Like 2
Skrevet (endret)

"Selskapsavlen forderver jakthundene, selv som selskapshunder- Dachshund nr 3 - 76

Når man i en jakthundrase begynner å avle med sikte på å få fram selskapshunder, er det ikke bare rasens jaktegenskaper som blir dårligere. Den blir dårligere også som selskapshund. Når en jakthundrase ikke lenger avles for det formål den ar avsatt for, blir nemlig mange av de viktige egenskapene som gjør rasen attraktiv som selskapshund borte. Det er dr.agric. og hundebokforfatter Per-Erik Sundgren ved Landbrukshögskolan i Uppsala som påpeker dette. Hans ord bør veie tungt i debatten om jakthundraser som gjennom feilaktig avl forvandles til selskapshunder.Sundgren mener, kort sagt, at en god jakthunds egenskaper ikke bare er god nese og jaktlyst. Av den gode jakthunden kreves også egenskaper som samarbeidsvilje, lærevillighet, samt psykisk stabilitet. Disse egenskapene er nødvendig også for at hunden skal kunne være en god jakthund.Viktige egenskaper ødelegges?.Men når det innen en jakthundrase plutselig påbegynnes selskapsavl, tester man hos avlsdyrene ikke lenger gjennom funksjonsprøver (jaktprøver) de rent jaktlige egenskaper, og dermed helle rikke hundens evner som for eksempel samarbeidsvilje, lærevillighet og psykisk stabilitet. Avlen drives videre kun med utseendet som utgangspunkt. Denne rene eksteriøravlen fører til at mange av rasenes viktigste egenskaper sammen med mennesket blir borte. Dermed får man også en dårligere selskapshund, samtidig som man tar bort eller helt ødelegger jaktegenskapene. Det finnes atskillige eksempler på hvordan jaktegenskapene hos jakthundraser blir sterkt ødelagt eller nesten helt borte gjennom selskapshundavl: cocker spaniel, irsk setter, fox terrier etc. (og nå står beaglen for tur). Selskapshundoppdretterne har her hatt en takknemlig oppgave, ettersom praktisk talt alle jakthundraser oppfører seg bra, også som familiehunder.Det Per-Erik Sundgren påpeker, gir klar beskjed om at de oppdretter som går inn for å forvandle jakthundrasene til selskapshundraser tar på seg et tungt ansvar, og gir seg ut på en oppgave som er mer komplisert enn man hittil i alminnelighet har kjent til.Ikke så enkelt ..Det er altså ikke så enkelt, hvilket mange oppdrettere synes å tro, at man kan ta individer av jakthundrasen, og hos avkommene etterhånden avle bort de rent jaktlige funksjonene, men samtidig beholde alle gode egenskaper som gjør hvalpene håndterlige og sunne i omgang med mennesker. Dette av vitenskapelige sakkunnskap underbygde faktum burde betraktes på forskjellige hold, også blant de såkalte seriøse oppdrettere.Sundgren sier: - Man kan forvandle en jakthundrase til selskapshunder med noenlunde gode egenskaper som for eksempel samarbeidsvilje, lærervilje og psykisk stabilitet. Men det forutsetter at man klart fastsetter hvilket mål man har for rasen i dens nye rolle som selskapshund, samt hvilke krav som gjelder for rasens individer i deres nye funksjon. Det krever også at man bygger opp en test som erstatter jaktprøven, for å kunne utskille dårlige avlsdyr. Dette er nødvendig, i og med at jaktprøven setter så mye mer enn de rene jaktlige egenskaper på prøve.- Men de forutsetninger som her er angitt, har hittil aldri fungert i praksis, når selskapshundoppdretterne har tatt hånd om en jakthundrase. Den eneste bedømmelsesgrunn som har vært tellende har vært skjønnheten. Og så lenge ikke en erstatning for funksjonsprøven finnes, er selskapsoppdrett til direkte skade for jakthundrasene, og kan ganske snart ødelegge hva en klok avl har bygget opp gjennom menneskegenerasjoner.Fra "Jaktmarker og fiskevatten"

 

Sent fra min GT-N8010 via Tapatalk

 

 

Endret av Pringlen
  • Like 7
Skrevet

Og da skulle man jo tro at rasene var beskyttet mot eksteriøravl og deling. Vel, støverrasene og dreveren er, der finner man kun jaktrettet avl - heldigvis! Mens hos beagelen har noen kloke hoder funnet ut at showavl er flott. Bikkjene deres får ikke engang cert på utstilling, men de kan samle titler, plasseringer og championat fra odde land som ikke krever jaktprøve :(

man skulle tro det ja, men det er jo alltids noen som må ødelegge.. :( 

Skrevet

Det man ofte sitter igjen med er en hund som ikke egner seg spesielt bra til hverken det ene eller det andre. Ikke er de enkle, greie familiehunder og ikke vil bruks og jaktfolk med bedre kompetanse ha dem, sånn stort sett. 

  • Like 9
Skrevet

Det største problemet jeg har med selskapshund-avl er at det eneste kriteriet på mentalitet er at de er "snille". Det er sånn passe subjektivt hva "snill" er, og det dekker alt fra "er så redd at den blir passiv" til "har ikke bitt hull på noen.. enda..". 

Skrevet

Det største problemet jeg har med selskapshund-avl er at det eneste kriteriet på mentalitet er at de er "snille". Det er sånn passe subjektivt hva "snill" er, og det dekker alt fra "er så redd at den blir passiv" til "har ikke bitt hull på noen.. enda..". 

Til biter ikke så ofte :P Og det var fordi atte......

  • 4 weeks later...
Skrevet

Ganske interessant om man ser på mh-spindler på svenske brukshundklubben, så ser man at på nesten samtlige av bruksrasene som er nedavlet så er det en mer eller mindre suksessiv økning på redsler/skudd ettersom det krymper på lek, jakt og nysgjerrighet. Og at trusseladferd i mange tilfeller ikke blir merkbart mindre.

  • Like 1
Skrevet
På 20.10.2015, 08.24.40, 2ne skrev:

Det største problemet jeg har med selskapshund-avl er at det eneste kriteriet på mentalitet er at de er "snille". Det er sånn passe subjektivt hva "snill" er, og det dekker alt fra "er så redd at den blir passiv" til "har ikke bitt hull på noen.. enda..". 

Og at "rasen er sånn". 

Skrevet

Jeg har puddel, som opprinnelig var jakthund. Ja jeg synes det er trist at disse nå er blitt selskapshunder. Jeg synes det er trist at de har blitt utstillingshunder og jeg synes det er trist at de har fått rykte på seg å være ubrukelige bestemorhunder og jålete fjollehunder kun ment til å være til pynt. Veldig trist. Puddel er og bør får være en brukshund!

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

  • Like 1
  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...