Gå til innhold
Hundesonen.no

Høre på dyretolk eller vetrenær.


beri77
 Share

Recommended Posts

Min tispe på 13 år har fått voksende hjerte,  går på medisiner for det. Forstørret lever med mulig betennelse. Blodprøven viste høyt blodsukker og betennelseMulig diabetes eller cushin syndrom . Urin prøven viste bakterier, hun fikk antibiotika for dette.Drikker og tisser mye  Hun har også mye forkalkninger i hele bakparten og er stiv, klarer ikke å gå opp trapper og vanskelig for å reise seg.Men hun vil gå ut på tur hver dag, går kun på mark/ mykt underlag i sitt eget tempo. Om kvelden er hun veldig urolig, peser, bjeffer, piper, bråker og er tydelig stresset, sikkert pga smerter. Men når hun først sovner sover hun hele natten og om dagen virker hun mye roligere. Ser at hun har glede av kos og kontakt og selvfølger mat, enorm apetitt. Dyretolken sa at hun vil ha en ny sjanse og en endring i kroppen, anbefalte smertestillende og osteopat, vetrenær sier jeg må tenke at nok er nok nå.  Så er det da den vanskelige avgjørelsen, hvem skal jeg høre på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men unnskyld meg da. Jeg forstår at du er i en vanskelig situasjon nå, men du kan da ikke vurdere å høre på en dyretolk og ikke på veterinæren din?

Veterinærer er ofte veldig forsiktig med å si at nå er nok nok. Når de først gjør det er det en årsak til det. 

Du vet hva en dyretolk er vel? Det er en svindler som tjener penger på andres lidelse.

  • Like 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne dyretolken er ikke tilfeldigvis osteopat? 

Jeg skjønner ikke spørsmålet. Skal du høre på en som har gått 5-6 år på skole for å lære seg å behandle dyr, eller skal du høre på en som tror h*n kan lese tanker? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry meg, men høres ut som en dyretolk som har lyst på flere konsultasjoner (= mer penger i kassa), evt er dyretolken osteopat sjøl.. Nei, veterinærer er de eneste med fagkunnskap på medisinsk behandling av dyr. Dyretolker blir jo avslørt som humbug hver gang noen går de i sømmene.

Men skjønner godt at avgjørelsen er vanskelig altså :console: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde hørt på vet, men du nevner smertestillende, om hunden har smerter og ikke går på smertestillende så hadde jeg definitivt forsøkt det, om hunden allerede går på smertestillende og fortsatt er slik du beskriver så hadde jeg nok tatt den med til vetrinær å latt den sovne inn ettersom det jo høres ut som den har store smerter i tillegg til en god del andre utfordringer..

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres ut som en gammel hund hvor kroppen er på vei til å "avslutte", uten at jeg er noe ekspert eller veterinær. Hvis det er som det står under navnet ditt, en laborador, og den er 13 år, så er det en gammel laborador. Jeg mener jo at hun burde hatt smertestillende for lenge siden, men problemene hennes vil jo ikke slutte allikevel. For meg høres det ut som en situasjon hvor man bør høre på veterinær og ikke holde hunden i live for enhver pris.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det du egentlig spør om er om du skal høre på en som har brukt minimum fem-seks år av sitt liv på å lære å kurere dyr som er syke, eller en som ikke nødvendigvis har NOEN form for utdanning innenfor dyr, men som SIER at han kan prate med de? 

Vær så snill. Hør på veterinæren din. 

Ellers er jeg 100% enig i det Malamuten skriver over her.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg. Jeg er i en situasjon hvor jeg akkurat har tatt det vanskelige valget. Jeg gikk i sjokk og hjernen min prøvde desperat å finne all slags "fornektende" forklaringer på hundens resultater etter undersøkelsene, og kanskje kunne det på et mystisk vis være noe galt med maskinene, forveksling av prøver og gudene vet hva jeg ikke kunne få av rare tanker. Hadde det kommet en person til meg i sjokkfasen som hadde fortalt meg at denne leste tankene til hunden min og at den ba om en "ny sjanse", så hadde jeg selv i sjokkfasen ment at det hadde vært noe av det styggeste en person kunne ha gjort mot meg og hunden min. Det er direkte slemt. Den dyretolken burde skamme seg, men det gjør h*n ikke fordi det du skriver forklarer at den personen ikke eier skamvett eller forståelse for en allerede vanskelig situasjon.

Stor klem til deg og voffsen. Kos dere i den tiden som er igjen, men husk at det er ditt ansvar å ikke la dyret lide unødig. En dag må du ta avgjørelsen om at nå er det nok. Den avgjørelse bør ikke dyretolken ta, synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår veldig godt om du føler deg desperat og fortvila når hunden din ikke har det bra og nærmest forvitrer foran øynene dine, men ikke la all fornuft gå ut vinduet, vær så snill. Ingen her sier at du skal avlive hunden din, men du kan bare ikke la helsa til bikkja di ligge i hendene på et menneske som i beste fall har surra seg litt langt inn i egen fantasi om å være dyrenes beste venn.

For å komme med et eksempel på hvor galt det kan være å overlate dyrevelferden til noen som ikke ser klart: En meget framtredende dyretolk hevda at egen hund hadde fortalt at den ønska enda en operasjon (eller ikke ønska, jeg husker ikke helt), og at den derfor skulle få en sjanse til. Problemet til hunden hadde høyst sannsynlig vært vesentlig bedre (om ikke helt borte) dersom bikkja hadde gått ned flere kilo. Det glemte hunden å nevne, gitt, at den burde slankes litt. Og som "dyretolk" forholdt eier seg til det hunden "formidla", ikke det som burde være åpenbart for alle med synet og fornuften i behold. :hmm:

Endret av SandyEyeCandy
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...