Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min tispe på 13 år har fått voksende hjerte,  går på medisiner for det. Forstørret lever med mulig betennelse. Blodprøven viste høyt blodsukker og betennelseMulig diabetes eller cushin syndrom . Urin prøven viste bakterier, hun fikk antibiotika for dette.Drikker og tisser mye  Hun har også mye forkalkninger i hele bakparten og er stiv, klarer ikke å gå opp trapper og vanskelig for å reise seg.Men hun vil gå ut på tur hver dag, går kun på mark/ mykt underlag i sitt eget tempo. Om kvelden er hun veldig urolig, peser, bjeffer, piper, bråker og er tydelig stresset, sikkert pga smerter. Men når hun først sovner sover hun hele natten og om dagen virker hun mye roligere. Ser at hun har glede av kos og kontakt og selvfølger mat, enorm apetitt. Dyretolken sa at hun vil ha en ny sjanse og en endring i kroppen, anbefalte smertestillende og osteopat, vetrenær sier jeg må tenke at nok er nok nå.  Så er det da den vanskelige avgjørelsen, hvem skal jeg høre på?

Skrevet

Men unnskyld meg da. Jeg forstår at du er i en vanskelig situasjon nå, men du kan da ikke vurdere å høre på en dyretolk og ikke på veterinæren din?

Veterinærer er ofte veldig forsiktig med å si at nå er nok nok. Når de først gjør det er det en årsak til det. 

Du vet hva en dyretolk er vel? Det er en svindler som tjener penger på andres lidelse.

  • Like 18
Skrevet

Denne dyretolken er ikke tilfeldigvis osteopat? 

Jeg skjønner ikke spørsmålet. Skal du høre på en som har gått 5-6 år på skole for å lære seg å behandle dyr, eller skal du høre på en som tror h*n kan lese tanker? :icon_confused:

Skrevet

Sorry meg, men høres ut som en dyretolk som har lyst på flere konsultasjoner (= mer penger i kassa), evt er dyretolken osteopat sjøl.. Nei, veterinærer er de eneste med fagkunnskap på medisinsk behandling av dyr. Dyretolker blir jo avslørt som humbug hver gang noen går de i sømmene.

Men skjønner godt at avgjørelsen er vanskelig altså :console: 

Skrevet

Jeg hadde hørt på vet, men du nevner smertestillende, om hunden har smerter og ikke går på smertestillende så hadde jeg definitivt forsøkt det, om hunden allerede går på smertestillende og fortsatt er slik du beskriver så hadde jeg nok tatt den med til vetrinær å latt den sovne inn ettersom det jo høres ut som den har store smerter i tillegg til en god del andre utfordringer..

  • Like 5
Skrevet

Dette høres ut som en gammel hund hvor kroppen er på vei til å "avslutte", uten at jeg er noe ekspert eller veterinær. Hvis det er som det står under navnet ditt, en laborador, og den er 13 år, så er det en gammel laborador. Jeg mener jo at hun burde hatt smertestillende for lenge siden, men problemene hennes vil jo ikke slutte allikevel. For meg høres det ut som en situasjon hvor man bør høre på veterinær og ikke holde hunden i live for enhver pris.

Skrevet

Så det du egentlig spør om er om du skal høre på en som har brukt minimum fem-seks år av sitt liv på å lære å kurere dyr som er syke, eller en som ikke nødvendigvis har NOEN form for utdanning innenfor dyr, men som SIER at han kan prate med de? 

Vær så snill. Hør på veterinæren din. 

Ellers er jeg 100% enig i det Malamuten skriver over her.

  • Like 7
Skrevet

Kjære deg. Jeg er i en situasjon hvor jeg akkurat har tatt det vanskelige valget. Jeg gikk i sjokk og hjernen min prøvde desperat å finne all slags "fornektende" forklaringer på hundens resultater etter undersøkelsene, og kanskje kunne det på et mystisk vis være noe galt med maskinene, forveksling av prøver og gudene vet hva jeg ikke kunne få av rare tanker. Hadde det kommet en person til meg i sjokkfasen som hadde fortalt meg at denne leste tankene til hunden min og at den ba om en "ny sjanse", så hadde jeg selv i sjokkfasen ment at det hadde vært noe av det styggeste en person kunne ha gjort mot meg og hunden min. Det er direkte slemt. Den dyretolken burde skamme seg, men det gjør h*n ikke fordi det du skriver forklarer at den personen ikke eier skamvett eller forståelse for en allerede vanskelig situasjon.

Stor klem til deg og voffsen. Kos dere i den tiden som er igjen, men husk at det er ditt ansvar å ikke la dyret lide unødig. En dag må du ta avgjørelsen om at nå er det nok. Den avgjørelse bør ikke dyretolken ta, synes jeg.

Skrevet (endret)

Jeg forstår veldig godt om du føler deg desperat og fortvila når hunden din ikke har det bra og nærmest forvitrer foran øynene dine, men ikke la all fornuft gå ut vinduet, vær så snill. Ingen her sier at du skal avlive hunden din, men du kan bare ikke la helsa til bikkja di ligge i hendene på et menneske som i beste fall har surra seg litt langt inn i egen fantasi om å være dyrenes beste venn.

For å komme med et eksempel på hvor galt det kan være å overlate dyrevelferden til noen som ikke ser klart: En meget framtredende dyretolk hevda at egen hund hadde fortalt at den ønska enda en operasjon (eller ikke ønska, jeg husker ikke helt), og at den derfor skulle få en sjanse til. Problemet til hunden hadde høyst sannsynlig vært vesentlig bedre (om ikke helt borte) dersom bikkja hadde gått ned flere kilo. Det glemte hunden å nevne, gitt, at den burde slankes litt. Og som "dyretolk" forholdt eier seg til det hunden "formidla", ikke det som burde være åpenbart for alle med synet og fornuften i behold. :hmm:

Endret av SandyEyeCandy

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...