Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min tispe på 13 år har fått voksende hjerte,  går på medisiner for det. Forstørret lever med mulig betennelse. Blodprøven viste høyt blodsukker og betennelseMulig diabetes eller cushin syndrom . Urin prøven viste bakterier, hun fikk antibiotika for dette.Drikker og tisser mye  Hun har også mye forkalkninger i hele bakparten og er stiv, klarer ikke å gå opp trapper og vanskelig for å reise seg.Men hun vil gå ut på tur hver dag, går kun på mark/ mykt underlag i sitt eget tempo. Om kvelden er hun veldig urolig, peser, bjeffer, piper, bråker og er tydelig stresset, sikkert pga smerter. Men når hun først sovner sover hun hele natten og om dagen virker hun mye roligere. Ser at hun har glede av kos og kontakt og selvfølger mat, enorm apetitt. Dyretolken sa at hun vil ha en ny sjanse og en endring i kroppen, anbefalte smertestillende og osteopat, vetrenær sier jeg må tenke at nok er nok nå.  Så er det da den vanskelige avgjørelsen, hvem skal jeg høre på?

Skrevet

Men unnskyld meg da. Jeg forstår at du er i en vanskelig situasjon nå, men du kan da ikke vurdere å høre på en dyretolk og ikke på veterinæren din?

Veterinærer er ofte veldig forsiktig med å si at nå er nok nok. Når de først gjør det er det en årsak til det. 

Du vet hva en dyretolk er vel? Det er en svindler som tjener penger på andres lidelse.

  • Like 18
Skrevet

Denne dyretolken er ikke tilfeldigvis osteopat? 

Jeg skjønner ikke spørsmålet. Skal du høre på en som har gått 5-6 år på skole for å lære seg å behandle dyr, eller skal du høre på en som tror h*n kan lese tanker? :icon_confused:

Skrevet

Sorry meg, men høres ut som en dyretolk som har lyst på flere konsultasjoner (= mer penger i kassa), evt er dyretolken osteopat sjøl.. Nei, veterinærer er de eneste med fagkunnskap på medisinsk behandling av dyr. Dyretolker blir jo avslørt som humbug hver gang noen går de i sømmene.

Men skjønner godt at avgjørelsen er vanskelig altså :console: 

Skrevet

Jeg hadde hørt på vet, men du nevner smertestillende, om hunden har smerter og ikke går på smertestillende så hadde jeg definitivt forsøkt det, om hunden allerede går på smertestillende og fortsatt er slik du beskriver så hadde jeg nok tatt den med til vetrinær å latt den sovne inn ettersom det jo høres ut som den har store smerter i tillegg til en god del andre utfordringer..

  • Like 5
Skrevet

Dette høres ut som en gammel hund hvor kroppen er på vei til å "avslutte", uten at jeg er noe ekspert eller veterinær. Hvis det er som det står under navnet ditt, en laborador, og den er 13 år, så er det en gammel laborador. Jeg mener jo at hun burde hatt smertestillende for lenge siden, men problemene hennes vil jo ikke slutte allikevel. For meg høres det ut som en situasjon hvor man bør høre på veterinær og ikke holde hunden i live for enhver pris.

Skrevet

Så det du egentlig spør om er om du skal høre på en som har brukt minimum fem-seks år av sitt liv på å lære å kurere dyr som er syke, eller en som ikke nødvendigvis har NOEN form for utdanning innenfor dyr, men som SIER at han kan prate med de? 

Vær så snill. Hør på veterinæren din. 

Ellers er jeg 100% enig i det Malamuten skriver over her.

  • Like 7
Skrevet

Kjære deg. Jeg er i en situasjon hvor jeg akkurat har tatt det vanskelige valget. Jeg gikk i sjokk og hjernen min prøvde desperat å finne all slags "fornektende" forklaringer på hundens resultater etter undersøkelsene, og kanskje kunne det på et mystisk vis være noe galt med maskinene, forveksling av prøver og gudene vet hva jeg ikke kunne få av rare tanker. Hadde det kommet en person til meg i sjokkfasen som hadde fortalt meg at denne leste tankene til hunden min og at den ba om en "ny sjanse", så hadde jeg selv i sjokkfasen ment at det hadde vært noe av det styggeste en person kunne ha gjort mot meg og hunden min. Det er direkte slemt. Den dyretolken burde skamme seg, men det gjør h*n ikke fordi det du skriver forklarer at den personen ikke eier skamvett eller forståelse for en allerede vanskelig situasjon.

Stor klem til deg og voffsen. Kos dere i den tiden som er igjen, men husk at det er ditt ansvar å ikke la dyret lide unødig. En dag må du ta avgjørelsen om at nå er det nok. Den avgjørelse bør ikke dyretolken ta, synes jeg.

Skrevet (endret)

Jeg forstår veldig godt om du føler deg desperat og fortvila når hunden din ikke har det bra og nærmest forvitrer foran øynene dine, men ikke la all fornuft gå ut vinduet, vær så snill. Ingen her sier at du skal avlive hunden din, men du kan bare ikke la helsa til bikkja di ligge i hendene på et menneske som i beste fall har surra seg litt langt inn i egen fantasi om å være dyrenes beste venn.

For å komme med et eksempel på hvor galt det kan være å overlate dyrevelferden til noen som ikke ser klart: En meget framtredende dyretolk hevda at egen hund hadde fortalt at den ønska enda en operasjon (eller ikke ønska, jeg husker ikke helt), og at den derfor skulle få en sjanse til. Problemet til hunden hadde høyst sannsynlig vært vesentlig bedre (om ikke helt borte) dersom bikkja hadde gått ned flere kilo. Det glemte hunden å nevne, gitt, at den burde slankes litt. Og som "dyretolk" forholdt eier seg til det hunden "formidla", ikke det som burde være åpenbart for alle med synet og fornuften i behold. :hmm:

Endret av SandyEyeCandy

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...