Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min tispe på 13 år har fått voksende hjerte,  går på medisiner for det. Forstørret lever med mulig betennelse. Blodprøven viste høyt blodsukker og betennelseMulig diabetes eller cushin syndrom . Urin prøven viste bakterier, hun fikk antibiotika for dette.Drikker og tisser mye  Hun har også mye forkalkninger i hele bakparten og er stiv, klarer ikke å gå opp trapper og vanskelig for å reise seg.Men hun vil gå ut på tur hver dag, går kun på mark/ mykt underlag i sitt eget tempo. Om kvelden er hun veldig urolig, peser, bjeffer, piper, bråker og er tydelig stresset, sikkert pga smerter. Men når hun først sovner sover hun hele natten og om dagen virker hun mye roligere. Ser at hun har glede av kos og kontakt og selvfølger mat, enorm apetitt. Dyretolken sa at hun vil ha en ny sjanse og en endring i kroppen, anbefalte smertestillende og osteopat, vetrenær sier jeg må tenke at nok er nok nå.  Så er det da den vanskelige avgjørelsen, hvem skal jeg høre på?

Skrevet

Men unnskyld meg da. Jeg forstår at du er i en vanskelig situasjon nå, men du kan da ikke vurdere å høre på en dyretolk og ikke på veterinæren din?

Veterinærer er ofte veldig forsiktig med å si at nå er nok nok. Når de først gjør det er det en årsak til det. 

Du vet hva en dyretolk er vel? Det er en svindler som tjener penger på andres lidelse.

  • Like 18
Skrevet

Denne dyretolken er ikke tilfeldigvis osteopat? 

Jeg skjønner ikke spørsmålet. Skal du høre på en som har gått 5-6 år på skole for å lære seg å behandle dyr, eller skal du høre på en som tror h*n kan lese tanker? :icon_confused:

Skrevet

Sorry meg, men høres ut som en dyretolk som har lyst på flere konsultasjoner (= mer penger i kassa), evt er dyretolken osteopat sjøl.. Nei, veterinærer er de eneste med fagkunnskap på medisinsk behandling av dyr. Dyretolker blir jo avslørt som humbug hver gang noen går de i sømmene.

Men skjønner godt at avgjørelsen er vanskelig altså :console: 

Skrevet

Jeg hadde hørt på vet, men du nevner smertestillende, om hunden har smerter og ikke går på smertestillende så hadde jeg definitivt forsøkt det, om hunden allerede går på smertestillende og fortsatt er slik du beskriver så hadde jeg nok tatt den med til vetrinær å latt den sovne inn ettersom det jo høres ut som den har store smerter i tillegg til en god del andre utfordringer..

  • Like 5
Skrevet

Dette høres ut som en gammel hund hvor kroppen er på vei til å "avslutte", uten at jeg er noe ekspert eller veterinær. Hvis det er som det står under navnet ditt, en laborador, og den er 13 år, så er det en gammel laborador. Jeg mener jo at hun burde hatt smertestillende for lenge siden, men problemene hennes vil jo ikke slutte allikevel. For meg høres det ut som en situasjon hvor man bør høre på veterinær og ikke holde hunden i live for enhver pris.

Skrevet

Så det du egentlig spør om er om du skal høre på en som har brukt minimum fem-seks år av sitt liv på å lære å kurere dyr som er syke, eller en som ikke nødvendigvis har NOEN form for utdanning innenfor dyr, men som SIER at han kan prate med de? 

Vær så snill. Hør på veterinæren din. 

Ellers er jeg 100% enig i det Malamuten skriver over her.

  • Like 7
Skrevet

Kjære deg. Jeg er i en situasjon hvor jeg akkurat har tatt det vanskelige valget. Jeg gikk i sjokk og hjernen min prøvde desperat å finne all slags "fornektende" forklaringer på hundens resultater etter undersøkelsene, og kanskje kunne det på et mystisk vis være noe galt med maskinene, forveksling av prøver og gudene vet hva jeg ikke kunne få av rare tanker. Hadde det kommet en person til meg i sjokkfasen som hadde fortalt meg at denne leste tankene til hunden min og at den ba om en "ny sjanse", så hadde jeg selv i sjokkfasen ment at det hadde vært noe av det styggeste en person kunne ha gjort mot meg og hunden min. Det er direkte slemt. Den dyretolken burde skamme seg, men det gjør h*n ikke fordi det du skriver forklarer at den personen ikke eier skamvett eller forståelse for en allerede vanskelig situasjon.

Stor klem til deg og voffsen. Kos dere i den tiden som er igjen, men husk at det er ditt ansvar å ikke la dyret lide unødig. En dag må du ta avgjørelsen om at nå er det nok. Den avgjørelse bør ikke dyretolken ta, synes jeg.

Skrevet (endret)

Jeg forstår veldig godt om du føler deg desperat og fortvila når hunden din ikke har det bra og nærmest forvitrer foran øynene dine, men ikke la all fornuft gå ut vinduet, vær så snill. Ingen her sier at du skal avlive hunden din, men du kan bare ikke la helsa til bikkja di ligge i hendene på et menneske som i beste fall har surra seg litt langt inn i egen fantasi om å være dyrenes beste venn.

For å komme med et eksempel på hvor galt det kan være å overlate dyrevelferden til noen som ikke ser klart: En meget framtredende dyretolk hevda at egen hund hadde fortalt at den ønska enda en operasjon (eller ikke ønska, jeg husker ikke helt), og at den derfor skulle få en sjanse til. Problemet til hunden hadde høyst sannsynlig vært vesentlig bedre (om ikke helt borte) dersom bikkja hadde gått ned flere kilo. Det glemte hunden å nevne, gitt, at den burde slankes litt. Og som "dyretolk" forholdt eier seg til det hunden "formidla", ikke det som burde være åpenbart for alle med synet og fornuften i behold. :hmm:

Endret av SandyEyeCandy

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...