Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min tispe på 13 år har fått voksende hjerte,  går på medisiner for det. Forstørret lever med mulig betennelse. Blodprøven viste høyt blodsukker og betennelseMulig diabetes eller cushin syndrom . Urin prøven viste bakterier, hun fikk antibiotika for dette.Drikker og tisser mye  Hun har også mye forkalkninger i hele bakparten og er stiv, klarer ikke å gå opp trapper og vanskelig for å reise seg.Men hun vil gå ut på tur hver dag, går kun på mark/ mykt underlag i sitt eget tempo. Om kvelden er hun veldig urolig, peser, bjeffer, piper, bråker og er tydelig stresset, sikkert pga smerter. Men når hun først sovner sover hun hele natten og om dagen virker hun mye roligere. Ser at hun har glede av kos og kontakt og selvfølger mat, enorm apetitt. Dyretolken sa at hun vil ha en ny sjanse og en endring i kroppen, anbefalte smertestillende og osteopat, vetrenær sier jeg må tenke at nok er nok nå.  Så er det da den vanskelige avgjørelsen, hvem skal jeg høre på?

Skrevet

Men unnskyld meg da. Jeg forstår at du er i en vanskelig situasjon nå, men du kan da ikke vurdere å høre på en dyretolk og ikke på veterinæren din?

Veterinærer er ofte veldig forsiktig med å si at nå er nok nok. Når de først gjør det er det en årsak til det. 

Du vet hva en dyretolk er vel? Det er en svindler som tjener penger på andres lidelse.

  • Like 18
Skrevet

Denne dyretolken er ikke tilfeldigvis osteopat? 

Jeg skjønner ikke spørsmålet. Skal du høre på en som har gått 5-6 år på skole for å lære seg å behandle dyr, eller skal du høre på en som tror h*n kan lese tanker? :icon_confused:

Skrevet

Sorry meg, men høres ut som en dyretolk som har lyst på flere konsultasjoner (= mer penger i kassa), evt er dyretolken osteopat sjøl.. Nei, veterinærer er de eneste med fagkunnskap på medisinsk behandling av dyr. Dyretolker blir jo avslørt som humbug hver gang noen går de i sømmene.

Men skjønner godt at avgjørelsen er vanskelig altså :console: 

Skrevet

Jeg hadde hørt på vet, men du nevner smertestillende, om hunden har smerter og ikke går på smertestillende så hadde jeg definitivt forsøkt det, om hunden allerede går på smertestillende og fortsatt er slik du beskriver så hadde jeg nok tatt den med til vetrinær å latt den sovne inn ettersom det jo høres ut som den har store smerter i tillegg til en god del andre utfordringer..

  • Like 5
Skrevet

Dette høres ut som en gammel hund hvor kroppen er på vei til å "avslutte", uten at jeg er noe ekspert eller veterinær. Hvis det er som det står under navnet ditt, en laborador, og den er 13 år, så er det en gammel laborador. Jeg mener jo at hun burde hatt smertestillende for lenge siden, men problemene hennes vil jo ikke slutte allikevel. For meg høres det ut som en situasjon hvor man bør høre på veterinær og ikke holde hunden i live for enhver pris.

Skrevet

Så det du egentlig spør om er om du skal høre på en som har brukt minimum fem-seks år av sitt liv på å lære å kurere dyr som er syke, eller en som ikke nødvendigvis har NOEN form for utdanning innenfor dyr, men som SIER at han kan prate med de? 

Vær så snill. Hør på veterinæren din. 

Ellers er jeg 100% enig i det Malamuten skriver over her.

  • Like 7
Skrevet

Kjære deg. Jeg er i en situasjon hvor jeg akkurat har tatt det vanskelige valget. Jeg gikk i sjokk og hjernen min prøvde desperat å finne all slags "fornektende" forklaringer på hundens resultater etter undersøkelsene, og kanskje kunne det på et mystisk vis være noe galt med maskinene, forveksling av prøver og gudene vet hva jeg ikke kunne få av rare tanker. Hadde det kommet en person til meg i sjokkfasen som hadde fortalt meg at denne leste tankene til hunden min og at den ba om en "ny sjanse", så hadde jeg selv i sjokkfasen ment at det hadde vært noe av det styggeste en person kunne ha gjort mot meg og hunden min. Det er direkte slemt. Den dyretolken burde skamme seg, men det gjør h*n ikke fordi det du skriver forklarer at den personen ikke eier skamvett eller forståelse for en allerede vanskelig situasjon.

Stor klem til deg og voffsen. Kos dere i den tiden som er igjen, men husk at det er ditt ansvar å ikke la dyret lide unødig. En dag må du ta avgjørelsen om at nå er det nok. Den avgjørelse bør ikke dyretolken ta, synes jeg.

Skrevet (endret)

Jeg forstår veldig godt om du føler deg desperat og fortvila når hunden din ikke har det bra og nærmest forvitrer foran øynene dine, men ikke la all fornuft gå ut vinduet, vær så snill. Ingen her sier at du skal avlive hunden din, men du kan bare ikke la helsa til bikkja di ligge i hendene på et menneske som i beste fall har surra seg litt langt inn i egen fantasi om å være dyrenes beste venn.

For å komme med et eksempel på hvor galt det kan være å overlate dyrevelferden til noen som ikke ser klart: En meget framtredende dyretolk hevda at egen hund hadde fortalt at den ønska enda en operasjon (eller ikke ønska, jeg husker ikke helt), og at den derfor skulle få en sjanse til. Problemet til hunden hadde høyst sannsynlig vært vesentlig bedre (om ikke helt borte) dersom bikkja hadde gått ned flere kilo. Det glemte hunden å nevne, gitt, at den burde slankes litt. Og som "dyretolk" forholdt eier seg til det hunden "formidla", ikke det som burde være åpenbart for alle med synet og fornuften i behold. :hmm:

Endret av SandyEyeCandy

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...