Gå til innhold
Hundesonen.no

Mattilsynet advarer, hunden har blitt til en dukke


Ozzy
 Share

Recommended Posts

http://www.vg.no/forbruker/mattilsynet-advarer-hunden-har-blitt-en-dukke-som-skal-vises-frem/a/23537653/

 

 

Kjenne jeg reagerer litt på dette, mener altså NKK at det er pga uregistrerte hunder som kommer fra utlandet  at helsa til mopsen er på trynet, og at norske oppdrettere bare er seriøse? 

Salget av mange av disse rasene har steget jevnt det siste tiåret. Problemet er bare det at rasene som blir mer og mer populære fører med seg en økt etterspørsel. Norske oppdrettere er opptatt av å avle sunne, friske raser. Men siden så mange vil ha akkurat disse hundene, og de gode oppdretterne ikke har nok, faller enkelte for fristelsen om å kjøpe uregistrerte hunder fra utlandet. De har vi ikke noen kontroll over helsestatusen på, sier pressekontakt i NKK, Anne Hofmo Bjølgerud, til VG.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig å vi skulle lempe ansvaret over på andre, da :/ Får håpe at det var en tabbe fra journalisten, og ikke det NKK faktisk sa. Hvis NKK faktisk har sagt det slik, så stemmer jo det dårlig med tidligere uttalelser om og tiltak for flatnesene.

Til selve saken: Som chihuahua-eier, så får jeg mange kommentarer. Minst en gang i uka får jeg servert i stilen "jøss, er det en chihuahua, altså?!?". Hvorpå folk følger opp med enten at hun ikke biter dem i leggen, og/eller ikke gneldrer for den minste ting, og /eller befinner seg såpass langt hjemmefra, på egne bein. Gjengs oppfatning er at chihuahuaer er små hissigpropper uten manerer, og som ikke er i stand til å gå ti meter. Og hvorfor har folk det inntrykket? Jo, fordi alt for mange behandler dem som dukker, som ikke får lære seg å forholde seg til verden fra sin egen høyde, og som ikke blir mosjonerte mer enn å gå til postkassa.

For noen uker siden ble jeg stående i en dyrebutikk og prata med de to ansatte. Jeg fortalte masse om Ayla, og det var ikke måte på hvor storveis det var å høre om en chihuahua som som trener spor (riktignok bare sånn på hobbybasis), som kan bære kløv og som alltid har beina i bakken når vi går tur, som vi forøvrig gjør hver dag, som regel 4+ kilometer (kondisen min, og en standhaftig senebetennelse i den ene leggen, er det som gjør at det ikke blir lenger hver dag). Det var av med hatter. Stående applaus fikk jeg da jeg fortalte at jeg valgte en seriøs oppdretter, som fortalte meg at hun ikke selger valper til "blonde bimboer på 20", hvilket var det som gjorde at jeg var sikker på at dette var oppdretteren for meg.  

Selvfølgelig, det er jo flott å høre at vi gjør noe riktig, og jeg blir jo stolt av at jenta mi er en god ambassadør for rasen, samt at hun oppfører seg pent. Men det er også veldig trist å tenke på hvor dårlig det står til med flertallet, for det skulle da virkelig ikke være nødvendig å få applaus for å behandle bikkja som ei bikkje. Heldigvis har Ayla klart å gi mange et nytt inntrykk av chihuahuaer, som har fått øynene opp for at de kan være flotte hunder, i ordets rette forstand, bare de blir behandlet som det de er.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med menneskelignende utseende skal man ikke kimse av. Boxere med altfor kort snute (som det er noen av) får en slag sjimpanseutseende hode og ser ufattelig søt og snusk ut. Jeg er ikke i tvil om at det er en av årsakene til at noen liker den korte snuten. Hunden ser jo nesten ut som dem. Skulle gjerne lagt ut bildeeksempel, men kan dessverre ikke det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der med menneskelignende trekk på hunder og katter har jeg aldri skjønt sjarmen med. Hvis man vil ha noe som ligner en selv, så får man unger. Dyr ER forskjellige fra oss, og det skal synes. Jo likere de blir oss av utseende, jo kortere blir veien til å også tillegge dem våre egenskaper. Ulike utseender minner oss på at egenskapene også er ulike. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går ut i fra at NKK har prøvd å få frem noe om valpefabrikker og smuglerhunder her, for det er et enormt problem for noe av disse rasene. Jeg er veldig engasjert i fransk bulldog, og i løpt av de siste årene har populariteten økt kraftig. Jeg mistenker at grunnen er media. Man skulle tro det var omvendt, siden kortneserasene har fått så mye kritikk, men det er ikke der dette kommer fra.

For 10 år siden var det ganske sjeldent å se en fransk bulldog noe sted (og de hadde like menneskelig utseende da). I dag ser jeg dem overalt. På reklamer for dyrebutikker, NKK, hos veterinæren (reklame, altså, ikke syke hunder!), møbler... En kjapp bytur i Oslo med øynene oppe vil gjøre at man finner minst 5 forskjellige produkter med fransk bulldog på. Sokker, puter, pysj, vesker, pyntefigurer, sparebøsser. Også har man selvfølgelig kjendiser som "reklamerer" for rasen sin, ikke ulikt den store chihuahua-bølgen.

Men da jeg leste dette fra mattilsynet så var det hovedsakelig snakk om menneskeliggjøring som å kle på hunden kjoler og neglelakk og kostymer, min her ble ALT dratt inn i artikkelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...