Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva heter alle rasene som er har navnet Spaniel i seg? Cavalier King Charles Spaniel, amerikansk Cocker Spaniel, engelsk Cocker Spaniel, welsh springer spaniel,  tibetansk Spaniel, engelsk springer Spaniel, clumber Spaniel, field Spaniel, amerikansk vann Spaniel, Sussex Spaniel, irsk vann Spaniel osv. Noen jeg mangler her? Kan noen si hva fordelene og ulempene med disse rasene er? Hva er forskjellene mellom rasene? Hvem har mest jaktlyst eller minst jaktlyst? Hva er personligheten? Rasestandaren? Gemytt? Helse? Bruksområder? Væremåte? Størrelser på rasene? Gjerne si alt om Spaniel her.

Skrevet (endret)

Her får du det du trenger :)
http://spaniels.org/rasene/

Kan jo nevne fort at tibetansk spaniel ikke hører til spanielklubben. 
Hvem som har minst jaktlyst er vanskelig å svare på, veldig linjeavhengig. Amerikanske cockeren er riktignok først og fremst showhund, som kan kreve litt spesiell interesse. 

Kan svare nærmere senere!

Endret av Nathalie98
Legge til mer
Skrevet (endret)

Cavalier er heller ikke i gruppe 8, men i aller høyeste grad en spaniel (i motsetning til tibetansk spaniel, som ikke er spaniel i det hele tatt). Kan jo uansett si litt om Cavalieren min :)

Jaktlyst: Klin kokos galematias etter rype. (Og rein. Og sau.)
Gemytt: Bare snill og god og superkosete.
Helse: Min er frisk. Bank i bordet. Helsen generelt på rasen kan du sikkert finne så mye skremselspropaganda om som du måtte ønske.
Bruksområder: Jeg konkurrerer i rallylydighet og blodspor med min. Har tidligere også trent agility. Massevis av arbeidslyst, elsker å jobbe.
Væremåte: Mild og (litt vel) underdanig. Full fart ute, (stort sett) rolig inne.
Størrelse: Mi er veldig lita og såvidt innenfor standard. Ca. 5,5 kg og 31 cm i mankehøyde. Flertallet er nok betydelig større.

Endret av Wilhelmina
  • Like 1
Skrevet

Jeg kan jo svare nærmere om amerikanske cockeren og engelske cockeren. Husk at i USA er "cocker spaniel" den amerikanske varianten, mens English cocker er den engelske. I Storbritannia er det omvendt. 

Amerikansk cocker:

Jaktlyst: Generelt sett lite jaktlyst. Min jakter katter, men stopper etter 10 meter, ellers jakter han løv hvis han er i rett humør. Han fungerer dårlig som jakthund har jeg funnet ut :P De er veldig showavlet. Noen linjer har mer jaktlyst og blir brukt i jakt. 
Gemytt: Våken og kvikk. Litt sær, med egne meninger. Stort sett veldig sosiale. En del individer med seprasjonsangst. Finnes individer som er både veike og forsiktige, mens andre mener de er store og tøffe. 
Helse: Avlshunder undersøkes for arvelige øyesykdommer. Cherry eye er ikke uvanlig. Patellaluksasjon og trange øreåpninger er også et problem som kan dukke opp. Amerikaneren blir sjelden HD-røntget. 
Bruksområder: Veldig varierende. Noen fungerer til både rallylydighet, LP, agility, blodspor, ettersøk osv. Andre er litt særere og er vanskeligere å motivere. Min likte på sine yngre dager agility, han liker det fortsatt, men sliter med knærne. Nå går han spor(menneskespor og blodspor) og elsker det virkelig mye høyere enn noe annet vi noen gang har gjort! Finnes amerikanere i klasse 3 agility, men utstillingspels og bruks fungerer ikke sammen ;) 
Væremåte: De trives som aktive soffahunder, om det gir mening. Veldig glad i å få være med på det som skjer, før var det full fart ute. Inne er de oftest rolig. De har sine særheter og har mye humør :)
Størrelse: Tispe 34-37 cm, 7-14 kg. Han 37-39, 10-14 kg. Min hannhund er 36 cm og 11 kg, han er veldig mye mer kompakt og kraftigere i beinstammen enn andre amerikanere. 

Engelsk cocker:
Har en workingvariant for spesielt jaktinterreserte. 

Jaktlyst: Mer jaktlyst enn amerikaneren, men kontrollerbart. Husk at de skal jobbe innenfor skuddhold.
Gemytt: Lykkelig og sosial. Den skal ha livlige halebevegelser står det i standarden. Noen har problemer med at hunden passer på tingene sine, eller det den mener er sitt. Pass på linjene. Aggressivitet hos de røde hundene har vært et problem, men med avlsfokus på det så er det blitt bedre! Mer motor enn amerikanere.  
Helse: Avlsdyr blir øyelyst og HD-røntget. Øreproblemer forhindres med riktig stell. 
Bruksområder: God turkamerat. Ikke bli lurt av utseendet, den krever hjernetrim. Kan trygt brukes til det samme som amerikaneren, sannsynligheten er stor for at man kan komme litt lengre også :)
Væremåte: Lykkelig og glad i alle. 
Størrelse: 12-16 kg, 36-43 cm. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...