Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva heter alle rasene som er har navnet Spaniel i seg? Cavalier King Charles Spaniel, amerikansk Cocker Spaniel, engelsk Cocker Spaniel, welsh springer spaniel,  tibetansk Spaniel, engelsk springer Spaniel, clumber Spaniel, field Spaniel, amerikansk vann Spaniel, Sussex Spaniel, irsk vann Spaniel osv. Noen jeg mangler her? Kan noen si hva fordelene og ulempene med disse rasene er? Hva er forskjellene mellom rasene? Hvem har mest jaktlyst eller minst jaktlyst? Hva er personligheten? Rasestandaren? Gemytt? Helse? Bruksområder? Væremåte? Størrelser på rasene? Gjerne si alt om Spaniel her.

Skrevet (endret)

Her får du det du trenger :)
http://spaniels.org/rasene/

Kan jo nevne fort at tibetansk spaniel ikke hører til spanielklubben. 
Hvem som har minst jaktlyst er vanskelig å svare på, veldig linjeavhengig. Amerikanske cockeren er riktignok først og fremst showhund, som kan kreve litt spesiell interesse. 

Kan svare nærmere senere!

Endret av Nathalie98
Legge til mer
Skrevet (endret)

Cavalier er heller ikke i gruppe 8, men i aller høyeste grad en spaniel (i motsetning til tibetansk spaniel, som ikke er spaniel i det hele tatt). Kan jo uansett si litt om Cavalieren min :)

Jaktlyst: Klin kokos galematias etter rype. (Og rein. Og sau.)
Gemytt: Bare snill og god og superkosete.
Helse: Min er frisk. Bank i bordet. Helsen generelt på rasen kan du sikkert finne så mye skremselspropaganda om som du måtte ønske.
Bruksområder: Jeg konkurrerer i rallylydighet og blodspor med min. Har tidligere også trent agility. Massevis av arbeidslyst, elsker å jobbe.
Væremåte: Mild og (litt vel) underdanig. Full fart ute, (stort sett) rolig inne.
Størrelse: Mi er veldig lita og såvidt innenfor standard. Ca. 5,5 kg og 31 cm i mankehøyde. Flertallet er nok betydelig større.

Endret av Wilhelmina
  • Like 1
Skrevet

Jeg kan jo svare nærmere om amerikanske cockeren og engelske cockeren. Husk at i USA er "cocker spaniel" den amerikanske varianten, mens English cocker er den engelske. I Storbritannia er det omvendt. 

Amerikansk cocker:

Jaktlyst: Generelt sett lite jaktlyst. Min jakter katter, men stopper etter 10 meter, ellers jakter han løv hvis han er i rett humør. Han fungerer dårlig som jakthund har jeg funnet ut :P De er veldig showavlet. Noen linjer har mer jaktlyst og blir brukt i jakt. 
Gemytt: Våken og kvikk. Litt sær, med egne meninger. Stort sett veldig sosiale. En del individer med seprasjonsangst. Finnes individer som er både veike og forsiktige, mens andre mener de er store og tøffe. 
Helse: Avlshunder undersøkes for arvelige øyesykdommer. Cherry eye er ikke uvanlig. Patellaluksasjon og trange øreåpninger er også et problem som kan dukke opp. Amerikaneren blir sjelden HD-røntget. 
Bruksområder: Veldig varierende. Noen fungerer til både rallylydighet, LP, agility, blodspor, ettersøk osv. Andre er litt særere og er vanskeligere å motivere. Min likte på sine yngre dager agility, han liker det fortsatt, men sliter med knærne. Nå går han spor(menneskespor og blodspor) og elsker det virkelig mye høyere enn noe annet vi noen gang har gjort! Finnes amerikanere i klasse 3 agility, men utstillingspels og bruks fungerer ikke sammen ;) 
Væremåte: De trives som aktive soffahunder, om det gir mening. Veldig glad i å få være med på det som skjer, før var det full fart ute. Inne er de oftest rolig. De har sine særheter og har mye humør :)
Størrelse: Tispe 34-37 cm, 7-14 kg. Han 37-39, 10-14 kg. Min hannhund er 36 cm og 11 kg, han er veldig mye mer kompakt og kraftigere i beinstammen enn andre amerikanere. 

Engelsk cocker:
Har en workingvariant for spesielt jaktinterreserte. 

Jaktlyst: Mer jaktlyst enn amerikaneren, men kontrollerbart. Husk at de skal jobbe innenfor skuddhold.
Gemytt: Lykkelig og sosial. Den skal ha livlige halebevegelser står det i standarden. Noen har problemer med at hunden passer på tingene sine, eller det den mener er sitt. Pass på linjene. Aggressivitet hos de røde hundene har vært et problem, men med avlsfokus på det så er det blitt bedre! Mer motor enn amerikanere.  
Helse: Avlsdyr blir øyelyst og HD-røntget. Øreproblemer forhindres med riktig stell. 
Bruksområder: God turkamerat. Ikke bli lurt av utseendet, den krever hjernetrim. Kan trygt brukes til det samme som amerikaneren, sannsynligheten er stor for at man kan komme litt lengre også :)
Væremåte: Lykkelig og glad i alle. 
Størrelse: 12-16 kg, 36-43 cm. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...