Gå til innhold
Hundesonen.no

Spaniel


Klaragris
 Share

Recommended Posts

Hva heter alle rasene som er har navnet Spaniel i seg? Cavalier King Charles Spaniel, amerikansk Cocker Spaniel, engelsk Cocker Spaniel, welsh springer spaniel,  tibetansk Spaniel, engelsk springer Spaniel, clumber Spaniel, field Spaniel, amerikansk vann Spaniel, Sussex Spaniel, irsk vann Spaniel osv. Noen jeg mangler her? Kan noen si hva fordelene og ulempene med disse rasene er? Hva er forskjellene mellom rasene? Hvem har mest jaktlyst eller minst jaktlyst? Hva er personligheten? Rasestandaren? Gemytt? Helse? Bruksområder? Væremåte? Størrelser på rasene? Gjerne si alt om Spaniel her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her får du det du trenger :)
http://spaniels.org/rasene/

Kan jo nevne fort at tibetansk spaniel ikke hører til spanielklubben. 
Hvem som har minst jaktlyst er vanskelig å svare på, veldig linjeavhengig. Amerikanske cockeren er riktignok først og fremst showhund, som kan kreve litt spesiell interesse. 

Kan svare nærmere senere!

Endret av Nathalie98
Legge til mer
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalier er heller ikke i gruppe 8, men i aller høyeste grad en spaniel (i motsetning til tibetansk spaniel, som ikke er spaniel i det hele tatt). Kan jo uansett si litt om Cavalieren min :)

Jaktlyst: Klin kokos galematias etter rype. (Og rein. Og sau.)
Gemytt: Bare snill og god og superkosete.
Helse: Min er frisk. Bank i bordet. Helsen generelt på rasen kan du sikkert finne så mye skremselspropaganda om som du måtte ønske.
Bruksområder: Jeg konkurrerer i rallylydighet og blodspor med min. Har tidligere også trent agility. Massevis av arbeidslyst, elsker å jobbe.
Væremåte: Mild og (litt vel) underdanig. Full fart ute, (stort sett) rolig inne.
Størrelse: Mi er veldig lita og såvidt innenfor standard. Ca. 5,5 kg og 31 cm i mankehøyde. Flertallet er nok betydelig større.

Endret av Wilhelmina
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo svare nærmere om amerikanske cockeren og engelske cockeren. Husk at i USA er "cocker spaniel" den amerikanske varianten, mens English cocker er den engelske. I Storbritannia er det omvendt. 

Amerikansk cocker:

Jaktlyst: Generelt sett lite jaktlyst. Min jakter katter, men stopper etter 10 meter, ellers jakter han løv hvis han er i rett humør. Han fungerer dårlig som jakthund har jeg funnet ut :P De er veldig showavlet. Noen linjer har mer jaktlyst og blir brukt i jakt. 
Gemytt: Våken og kvikk. Litt sær, med egne meninger. Stort sett veldig sosiale. En del individer med seprasjonsangst. Finnes individer som er både veike og forsiktige, mens andre mener de er store og tøffe. 
Helse: Avlshunder undersøkes for arvelige øyesykdommer. Cherry eye er ikke uvanlig. Patellaluksasjon og trange øreåpninger er også et problem som kan dukke opp. Amerikaneren blir sjelden HD-røntget. 
Bruksområder: Veldig varierende. Noen fungerer til både rallylydighet, LP, agility, blodspor, ettersøk osv. Andre er litt særere og er vanskeligere å motivere. Min likte på sine yngre dager agility, han liker det fortsatt, men sliter med knærne. Nå går han spor(menneskespor og blodspor) og elsker det virkelig mye høyere enn noe annet vi noen gang har gjort! Finnes amerikanere i klasse 3 agility, men utstillingspels og bruks fungerer ikke sammen ;) 
Væremåte: De trives som aktive soffahunder, om det gir mening. Veldig glad i å få være med på det som skjer, før var det full fart ute. Inne er de oftest rolig. De har sine særheter og har mye humør :)
Størrelse: Tispe 34-37 cm, 7-14 kg. Han 37-39, 10-14 kg. Min hannhund er 36 cm og 11 kg, han er veldig mye mer kompakt og kraftigere i beinstammen enn andre amerikanere. 

Engelsk cocker:
Har en workingvariant for spesielt jaktinterreserte. 

Jaktlyst: Mer jaktlyst enn amerikaneren, men kontrollerbart. Husk at de skal jobbe innenfor skuddhold.
Gemytt: Lykkelig og sosial. Den skal ha livlige halebevegelser står det i standarden. Noen har problemer med at hunden passer på tingene sine, eller det den mener er sitt. Pass på linjene. Aggressivitet hos de røde hundene har vært et problem, men med avlsfokus på det så er det blitt bedre! Mer motor enn amerikanere.  
Helse: Avlsdyr blir øyelyst og HD-røntget. Øreproblemer forhindres med riktig stell. 
Bruksområder: God turkamerat. Ikke bli lurt av utseendet, den krever hjernetrim. Kan trygt brukes til det samme som amerikaneren, sannsynligheten er stor for at man kan komme litt lengre også :)
Væremåte: Lykkelig og glad i alle. 
Størrelse: 12-16 kg, 36-43 cm. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...