Gjorde jeg noe alvorlig galt?!

[Gjest]

Herregud, skjelver her jeg sitter. Har en valp på 17 uker, han er av liten rase (Papillon, Chihuahua og Jack Russel Blanding). 

Her jeg bor er det mange barnefamilier og flere hunder. Jeg og Mio satt på en benk i mellom tre blokker, altså midten av tunet. Han lå å lekte seg i gresset, fanget blar og så på folkene som gikk forbi. Så kom det 3 barn, kanskje 6-10 år og spurte om de fikk hilse på han, så klart er det greit. Det er jo god trening, så jeg sier aldri nei når noen spør om å få hilse på han, gamle, unge, folk i rullestol, ja alle får hilse, for jeg synes det er god trening for Mio.
Så kom te 4 barn til, den yngste så ganske ung ut, kanskje 4-5 år og eldste 10-12 år. 

De lo og koste seg, ingen var redde eller usikker. Jeg bruker å følge med, samme om det er barn eller voksne. Dersom jeg ser at noen er usikker og redd så holder jeg igjen i båndet, slik at han ikke hopper opp på de som er redd. Dersom jeg ser at Mio blir usikker og litt småredd så forklarer jeg barna hva de skal gjøre. Altså sett seg ned på huk og ta ut hånden, ikke bøye seg over han. De fleste er flinke til å gjøre det, så han har aldri blitt redd eller rygget bakover før.
Så jeg har kontroll, jeg følger med om de blir usikker og redd, eller om Mio blir usikker og redd.

Hel utav det blå kom ei dame og kjeftet meg full! Hun ropte og bannes, dro vekk den yngste jenta og sa jeg var uansvarlig som lot barna hilse på hunden slik. Han sto en armslengde unna meg, ikke det en gang, barna sto i en halvring rundt oss og alle sto ned på huk (de som var høy), de koste seg og ingen var redd eller noe. Han lå da på bakken og ble klødd på magen av barna. 
Hun sa at for noen minutter siden så så hun at et lite barn ble livredd, og jeg lot hun få hilse, og det var veldig uansvarlig. Noen minutter før så kom det to med faren sin, hun yngste ble litt usikker da hun så at Mio sleiket den andre jenta på hånden, og at han hoppet litt opp. Jeg tok da Mio i fanget mitt (jeg satt på en benk) slik at hun yngste fikk hilse, uten å være redd for at han hoppet opp på henne. Hun lo og syntes det var gøy, hun ville ikke gå heller, så hun var ikke redd da han satt i fanget mitt. 

Er dette galt av meg? Å la barn (og voksne og eldre) få hilse på valpen? Han har aldri bitt noen, ikke under kos. Så klart, lekebiting kan oppstå, men dette er ikke en slik situasjon, han sleiker de litt på hånden, hopper og danser for han blir så glad. Han er jo så liten, så han reiser seg på bakføttene for å nå litt opp, hvis de ikke setter seg på huk, da setter han seg imellom føttene deres og vil bli klødd på magen. Han legger seg på ryggen også hvis de bøyer seg ned til hans nivå. Han hopper ikke da altså, kun vist noen står rak i ryggen og vil hilse på han. Så klart, jeg følger alltid med, og sier i fra at han KAN lekebite, men det gjør ikke vondt å jeg passer på. 

Ble så usikker nå. Der jeg vokste opp var det få hunder, og vi fikk aldri hilse på andre sine hunder. Må nevnes at de hundeeierne var rare da, hundene fikk ikke møte våre hunder eller noe, rare eiere, barn fikk ikke hilse, ja rare folk rett og slett. Våre hunder (har hatt 3 stk + et kull med valper) fikk alle hilse på, barn og voksne og andre hunder, alle som ønsket fikk hilse på de. Barn kom ofte å ringte på og spurte om de fikk kaste ball i hagen vår med hundene våre. Helt greit for oss, vi fulgte med og satt på en stol og fulgte med. Barna i gaten kom innom nesten daglig for å hilse på valpene da vi hadde et kull med valper. Valpene fikk gå løs i gaten og lekte med alle barna (da de var gamle nok så klart), fin trening for valpene og hyggelig for barna. Har alltid vært vandt til at folk får hilse på mine hunder, så jeg tenker ikke over det når folk spør om å hilse på Mio. Her kan jeg stå å prate med andre hundeeiere i en time på kveldsturen, mens hundene våre leker og koser seg rundt føttene våre. Folk er mer åpen til å la både dyr og mennesker få hilse på hundene. Bruker å ta turen innom gamlehjemmet som er 2 min unna, for brukerne der elsker å hilse på Mio. De sitter i hagen å venter på oss, for vær dag klokken 10 går vi den ruten, og da sitter de der og venter på Mio. Ganske hyggelig, og bra trening til Mio. Så folk er mer åpne her, når det kommer til å hilse på hverandres hunder og det å la barn og eldre få hilse på hundene. 

Men ble ganske usikker nå kjenner jeg. Er det galt av meg å la folk få hilse på Mio? Jeg lar han ikke løpe bort til folk, han setter seg ned og logrer med halen når han ser folk, for han venter på at de skal komme bort til han og hilse. Forstår ikke helt hvorfor denne damen ble så sinna! Hun var rett og slett fly forbannet på meg. Har aldri tenkt stort over det, har sett på de som aldri lar hundene sine få hilse på verken dyr eller mennesker som sære folk. Spesielt når jeg vet at hunden er snill som dagen er lang, og fare for bitt eller aggresjon er ikke en grunn, de bare er sære. 
Føler jeg tar hensyn, møter jeg noen som er redd for hund så stopper jeg, har en liten gutt som er redd for hund i blokken. Står han ved heisen og venter på den, så snur jeg og går ut og venter (jeg tar ikke heis, men må forbi heisen). Slik at han slipper å være redd for at jeg og Mio skal i heisen sammen med han. Eller at jeg slipper å gå forbi han med Mio, slik at han da blir unødvendig redd. Jeg følger som sagt med, og har alltid kontroll på Mio når han møter andre mennesker og hunder. 

 

[Lola Pagola]

Nei. Du har ikke gjort noe galt. Dama derimot hørtes ikke helt god ut.

 

[Mackenzie]

Sier det samme som Lola. Men du sier at alle får lov til å hilse hele tiden, og det er nok noe jeg ville revurdert litt hvis jeg var deg. Ellers kommer du, sånn som jeg gjør nå, til å sitte med en hund som har lyst til å hilse på alt og alle uansett pokker senere i livet - og selv om det er bedre enn en hund som er redd så kan det bli litt slitsomt  Så, alt med måte. Valpen har greit av å lære at ikke alle trenger å hilses på også. 

Endret 6. Oktober 2015 av Mackenzie

[simira]

Så lenge det er valgfritt for folk å gå bort til hunden å hilse så er det helt greit.

[Shlush]

Folk får lære seg å passe på barna sine dersom de ikke vil at de skal hilse på hunder ;-) 

Ellers så ville jeg ikke latt valpen hilse på alle etterhvert, det kan bli slitsomt med en voksen hund som vil hilse på alt senere :-)

[Emilie]

Det eneste den damen bør være redd for er å møte på folk som ikke tar hennes usaklige og ufine tilnærminger like bra som deg! Ikke snille valper som får hilse på snille barn. For et motbydelig menneske. Nei, i min bok har du slett ikke gjort noe galt, tvert i mot.

[Gjest]

Han hilser ikke på alle nei, så klart ikke. Men kanskje 1-2 som spør i løpet av en dag. I dag var et unntakstilfelle, for vi satt og koste oss i solen en god stund, akkurat da barna i barnehagen ble hentet like ved. Så mange folk, mange som spurte og da ble det mye kos fra nye folk i dag. Det kan gå et par dager uten at han får hilse på noen folk, for ingen spør. Noen ganger setter han seg ned og venter, når han ser folk kommer gående mot oss, spesielt folk han har møtt flere ganger før. Han godtar at det ikke blir noe kos fra den personen, ikke noe syting, blir ikke hyper eller giret opp av å se folk, han bare går videre uten noe om og men, men du merker at han har lyst til å hilse  

Bruker å gå en annen rute på ettermiddagen, der hvor det ikke er så mange barn. 
De på morgen ruten vår hilser i få sekunder, varierer hvor mange som sitter der. Det er dager hvor det ikke sitter noen der, kommer an på været. Vi går den ruten kun om morgningen, har en annen for ettermiddagen, en annen for små-tisseturer og en for lang kveldstur også har vi hele to skogs-ruter vi går i helgene, så det blir mye variert, men samtidig fast. 
På kveldsturen møter vi på alt fra 2 til 5 hunder på den ruten. I helgene kan vi møte på folk med andre hunder han aldri har møtt før, folk på sykkel, folk som jogger, barnefamilier ved vannet, ja da vet vi rett og slett ikke hvem eller hva vi møter på. 

Syntes det var så rart at den damen ble så sint! Hun var ikke mor til noen av de barna. Hun bare kom stormende mot meg og kjeftet meg full. Foreldrene til barna sto like ved og pratet, så de så at barna hilste på valpen, og jeg passet jo på. 
Har aldri opplevd å få kjeft på den måten før. De jeg møter på i nærområdet lar Mio hilse på hundene deres, noe som er nytt for meg. Siden der jeg vokste opp var det kun en hund vi fikk hilse på, altså våre hunder fikk hilse på. De andre var gamle surpromper som var helt snåle folk, han ene ble hysterisk for han var livredd for at våre hunder skulle ha sykdommer og smitte hunden hans. Artig type da, han løp vekk helt hysterisk, for hans hund kunne jo ikke puste inn samme luft som våres, for da kunne han bli syk. Ei annen dame måtte binde fast hunden sin i en lyktestolpe vær gang vi gikk forbi med våres hunder, for hunden ble helt gal og var alt for sterk. Var det ikke noe å binde fast hunden i, ja da slang hun seg bakover på ryggen!! Rar dame, mange rare folk der jeg vokste opp  

[ingvildoline]

Nei, jeg synes ikke du har gjort noe galt. Tullete reaksjon av damen.

Da jeg hadde hund lot jeg imidlertid aldri barn hilse på han uten at jeg hadde fått en klarering med foreldre først. Da enten ved at de var med, eller at jeg kunne høre og se barnet spørre "sin voksne" om lov til å hilse. Og da etter en forklaring på hvordan hunden pleide å hilse. Nå var han riktignok veldig mye "armer og bein" og ville gjerne opp i ansiktshøyde på folk, så jeg var litt ekstra påpasselig med de lave, lette

[Malamuten]

Nei, du har ikke gjort noe galt, om dama her ikke ønsker at barnet sitt skal hilse på andre sine hunder så må hun nesten ta det ansvaret selv, ikke forvente at alle andre forstår at de ikke kan si ja til folk som kommer bort å spør om å hilse på hunden som er snill. 

Ang at noen folk ikke lar hunden hilse på folk og fe så har det nok ikke så mye med å være sær å gjøre (som regel), men heller det at de ønsker en hund som ikke skal bry seg om å hilse på alt å alle. Finnes mang en hundeeier som har fått en god del problemer fordi de har latt valpen hilse på "alt" de møter fordi den senere da ikke vil gå forbi, utagerer, piper/hyler, stresser, den vil bare bort å hilse, hopper på folk om den er løs (fordi den blir så glad) osv. Men galt er det ikke og ikke alle hunder får masse problemer av det heller. 

[ida]

Jeg forstår ikke helt hva du lurer på jeg. Dama var jo tydelig ikke helt god, så den er jo grei. På den andre siden kan det bli mye for en hund å bli "overfalt" av en masse kosere på èn gang. Her i huset har vi også en sånn: "Jeg elsker deg, vi er BFF, hund". Det betyr ikke at alle uge som kommer løpende får hilse. Dels fordi jeg ikke gidder å stoppe og fordi jeg ser også at lillesnupp blir ubekvem av all klåingen fra fremmede barnehender. Nilogring og slikking på hender betyr ikke alltid at hunden har det så himla greit i situasjonen. De får ikke følge etter om hun trekker seg, de får ikke komme på henne bakfra, hun skal alltid se hvem  som klapper og aldri mer enn en eller to om gangen. Alt dette er det jo jeg som må passe på og dermed sier jeg oftest nei. Ikke tror jeg hunder blir snillere av å hilse på all verdens av folk eller dyr, heller. Dustemyte.

[Margrete]

Det eneste den damen bør være redd for er å møte på folk som ikke tar hennes usaklige og ufine tilnærminger like bra som deg! Ikke snille valper som får hilse på snille barn. For et motbydelig menneske. Nei, i min bok har du slett ikke gjort noe galt, tvert i mot.

  Hadde selv ett slikt møte i går ... Jeg var ikke like søt og snill som TS kan du si. Litt annen setting siden jeg trente, men det var så himla demonstrativt hele greia, så jeg lot meg ikke pille på nesen. D

Nei, du gjorde ikke noe galt overhodet!

[Lene_S]

Sier det samme som Lola. Men du sier at alle får lov til å hilse hele tiden, og det er nok noe jeg ville revurdert litt hvis jeg var deg. Ellers kommer du, sånn som jeg gjør nå, til å sitte med en hund som har lyst til å hilse på alt og alle uansett pokker senere i livet - og selv om det er bedre enn en hund som er redd så kan det bli litt slitsomt  Så, alt med måte. Valpen har greit av å lære at ikke alle trenger å hilses på også. 

Det er ikke nødvendigvis automatikk i det. Jeg har alltid latt Ayla hilse på alt og alle som vil hilse, sågar også spurt om hun får hilse på hunder vi møter. Gjør det fortsatt. Siden hun fikk løpe løs / turte å gå mer enn en meter fra meg, har hun instinktivt selv skjønt hvem hun kan hilse på eller ikke. Når vi går tur, hun uten bånd, og vi møter noen, stopper hun opp, og ser an vedkommende. Ser hun det minste tegn til invitasjon, tegn som for meg ikke en gang er synlige, så går hun bort. Ser hun ikke noe tegn, fortsetter hun videre. Selv med unger er hun stort sett flink til dette, men i bånd blir hun helt fra seg om hun ikke får hilse på småfolk. Hun elsker unger. Jeg leste overalt at chihuahuaer ofte ikke egner seg sammen med barn, at de fort blir usikre, men Ayla har alltid elsket de små. Sitter hun i midten av en ring med 6-8 unger, så er hun i himmelrike. Hun lærte dog fort at unger ikke forstår hennes subtile signaler, og begynte kjapt å gi fra seg et lite knurr hvis unger gjør noe hun ikke liker. Dette passer jeg alltid på å forklare for ungene, og det har aldri bydd på problemer, unger respekterer det og aksepterer det helt greit når jeg forklarer at hennes knurr er det samme som når de sier "nei, ikke gjør det". 

Mulig jeg har vært veldig heldig med Ayla, men hun skjønner altså helt av seg selv når det er greit å hilse. Og før noen påstår at hun er reservert/ikke sosial, så kan jeg nevne at hun nesten letter av rotoren hun har bak i rompa når noen viser tegn til å ville hilse på henne

Forøvrig må jeg bare støtte meg til resten her: Dama er ikke riktig skrudd sammen. Kanskje har hun hundefobi selv, og prøver sitt aller ytterste for å gi frykten i arv til dattera si, hva vet jeg...

[Rosin]

Jeg lar sjelden hundene mine hilse på andre, mest fordi den ene har null interesse for slikt, og den andre (labradorvalp.. ) klikker i vinkel og blir kjempeglad, så vi prøver å senke forventningene i forbindelse med møter. Unger holder jeg henne langt unna, hun hadde nok rett og slett veltet de, haha.

Selv synes jeg det er slitsomt med hunder som skal hilse på alt og alle, men sånt blir jo en smakssak, og så lenge begge parter er enige i hilsingen må det da være helt ok?

Hun dama derimot høres ut som hun kunne trenge litt sosialisering, og god gammeldags kjeft  Det er merkelig hvordan det å ha hund får en i kontakt med så mange drittsekker, haha, jeg har ikke tall på hvor mange folk jeg har måttet snakke hardt til fordi de skremte hundene mine. Helt utrolig hvordan voksne folk kan oppføre seg... 

[Gjest]

27 minutter siden, Rimfrosthuldra skrev:

Jeg lar sjelden hundene mine hilse på andre, mest fordi den ene har null interesse for slikt, og den andre (labradorvalp.. ) klikker i vinkel og blir kjempeglad, så vi prøver å senke forventningene i forbindelse med møter. Unger holder jeg henne langt unna, hun hadde nok rett og slett veltet de, haha.

Selv synes jeg det er slitsomt med hunder som skal hilse på alt og alle, men sånt blir jo en smakssak, og så lenge begge parter er enige i hilsingen må det da være helt ok?

Hun dama derimot høres ut som hun kunne trenge litt sosialisering, og god gammeldags kjeft  Det er merkelig hvordan det å ha hund får en i kontakt med så mange drittsekker, haha, jeg har ikke tall på hvor mange folk jeg har måttet snakke hardt til fordi de skremte hundene mine. Helt utrolig hvordan voksne folk kan oppføre seg... 

Enig. Jeg går 2 turer om dagen. Da får hunden lov til å hilse på de som ønsker det. 
Går også 4-5 småturer på 2 minutter om dagen, og da er han ute for å gjøre ifra seg, så da er det ut også inn igjen. 

Dette funker for oss. I starten sleit jeg veldig med å få hunden til å tisse og bæsje ute. For han ble så gira og ville hilse, se på alt og leke. Så nå har han 2 faste turer hvor vi går langtur. Og da får han lov til å hilse, leke og tulle. Dette har han lært nå. 
Mens de småturene er til for å tisse og bæsje, også er det rett hjem. De siste to ukene har han blitt helt annerledes. Det er nå 1-2 uhell inne, men det er som oftest når jeg er opptatt med å lage mat, vaske eller dusjer. 
Så dette funker for oss. Går vi den lille runden så vet han at det ikke blir noe hilsing, så nå er han mye roligere OG gjør ifra seg ute

Hunden til mamma og pappa var spinnvill. Han ble gal bare han så en hund. Så flyttet de og han fikk hilse på de andre hundene, og nå er han som en helt ny hund. Bjeffer ikke når han ikke får lov til å hilse en sjelden gang. 
Samme skjedde med han andre, men har aldri vært et stort problem. 

Så man må finne en balanse mellom det å hilse og ikke hilse. 
Det å gjøre det slik funker for oss og hunden bjeffer ikke når han ikke får lov til å hilse. 

[Lene_S]

1 time siden, miomio skrev:

Dette funker for oss. I starten sleit jeg veldig med å få hunden til å tisse og bæsje ute. For han ble så gira og ville hilse, se på alt og leke. Så nå har han 2 faste turer hvor vi går langtur. Og da får han lov til å hilse, leke og tulle. Dette har han lært nå. 
Mens de småturene er til for å tisse og bæsje, også er det rett hjem. De siste to ukene har han blitt helt annerledes. Det er nå 1-2 uhell inne, men det er som oftest når jeg er opptatt med å lage mat, vaske eller dusjer. 
Så dette funker for oss. Går vi den lille runden så vet han at det ikke blir noe hilsing, så nå er han mye roligere OG gjør ifra seg ute

Dette med do-gåing slet vi leeenge med. Selv om vi hele tiden bare har vært ute i hagen for å gå på do, så hadde vi store problemer med å få Ayla til å fokusere på det hun skulle. Alt annet var mye mer spennende, og det kunne ta opptil en halvtime å få henne til å gå på do. Vi fant kjapt ut at å gå inn igjen og vente litt ikke funka, for da lekte hun spøkelse, og klarte på merksnodige vis å gå på do inne uten å bli oppdaget. 
Først omtrent da hun fylte 2 år løsnet det. Omtrent som å skru på en bryter. Hun fikk partyblære, og doturene ut i hagen ble mye kortere. Hun ble rett og slett brå-moden på dette området. Hun har sier fortsatt ikke fra når hun må på do, men nå er hun veldig forutsigbar. Kun 2 tissingser inne siden april Bæsjing er en annen greie, det kommer i hytt og gevær, spesielt etter at hun begynte på et fôr med mye fiber, men siden hun aldri (bank i bordet) har vært dårlig i magen, så er alt tørt og fint, og enkelt å bare plukke opp med litt papir. 

Jeg synes det er flott å høre at du virker tålmodig med småtten din i forhold til det som skal ut av kroppen, at du føler dere er på god vei. For disse småtassen vi har, de modnes sent. Det har jo løsna noe hos dere allerede, og resten kommer nok etterhvert

@RimfrosthuldraKoselig å "se" deg igjen, Frøydis. Har savna den kompromissløse stilen din 

[Rosin]

10 timer siden, Lene_S skrev:

Dette med do-gåing slet vi leeenge med. Selv om vi hele tiden bare har vært ute i hagen for å gå på do, så hadde vi store problemer med å få Ayla til å fokusere på det hun skulle. Alt annet var mye mer spennende, og det kunne ta opptil en halvtime å få henne til å gå på do. Vi fant kjapt ut at å gå inn igjen og vente litt ikke funka, for da lekte hun spøkelse, og klarte på merksnodige vis å gå på do inne uten å bli oppdaget. 
Først omtrent da hun fylte 2 år løsnet det. Omtrent som å skru på en bryter. Hun fikk partyblære, og doturene ut i hagen ble mye kortere. Hun ble rett og slett brå-moden på dette området. Hun har sier fortsatt ikke fra når hun må på do, men nå er hun veldig forutsigbar. Kun 2 tissingser inne siden april Bæsjing er en annen greie, det kommer i hytt og gevær, spesielt etter at hun begynte på et fôr med mye fiber, men siden hun aldri (bank i bordet) har vært dårlig i magen, så er alt tørt og fint, og enkelt å bare plukke opp med litt papir. 

Jeg synes det er flott å høre at du virker tålmodig med småtten din i forhold til det som skal ut av kroppen, at du føler dere er på god vei. For disse småtassen vi har, de modnes sent. Det har jo løsna noe hos dere allerede, og resten kommer nok etterhvert

@RimfrosthuldraKoselig å "se" deg igjen, Frøydis. Har savna den kompromissløse stilen din 

Hihi, hei du, long time no see! Koselig å se igjen gamle internettkjentfolk :)

[Gjest]

På 15.11.2015, 23.29.39, Lene_S skrev:

Dette med do-gåing slet vi leeenge med. Selv om vi hele tiden bare har vært ute i hagen for å gå på do, så hadde vi store problemer med å få Ayla til å fokusere på det hun skulle. Alt annet var mye mer spennende, og det kunne ta opptil en halvtime å få henne til å gå på do. Vi fant kjapt ut at å gå inn igjen og vente litt ikke funka, for da lekte hun spøkelse, og klarte på merksnodige vis å gå på do inne uten å bli oppdaget. 
Først omtrent da hun fylte 2 år løsnet det. Omtrent som å skru på en bryter. Hun fikk partyblære, og doturene ut i hagen ble mye kortere. Hun ble rett og slett brå-moden på dette området. Hun har sier fortsatt ikke fra når hun må på do, men nå er hun veldig forutsigbar. Kun 2 tissingser inne siden april Bæsjing er en annen greie, det kommer i hytt og gevær, spesielt etter at hun begynte på et fôr med mye fiber, men siden hun aldri (bank i bordet) har vært dårlig i magen, så er alt tørt og fint, og enkelt å bare plukke opp med litt papir. 

Jeg synes det er flott å høre at du virker tålmodig med småtten din i forhold til det som skal ut av kroppen, at du føler dere er på god vei. For disse småtassen vi har, de modnes sent. Det har jo løsna noe hos dere allerede, og resten kommer nok etterhvert

@RimfrosthuldraKoselig å "se" deg igjen, Frøydis. Har savna den kompromissløse stilen din 

Jeg prøvde alt. Gikk flere forskjellige ruter som var lange og variert. Så fort vi kom inn så tisset han. 
Men så var jeg møkka lei og begynte å gå til samme området (en stor plen rett utenfor blokken), og hvis han ikke gjorde noe så var det rett inn. Han tisset på kladden på den tiden, så var ikke helt krise. Men slitsomt var det. Så de korte turene var fordi jeg var lei. tenkte "hva er vitsen med å gå i 3 timer når han kommer til å tisse og bæsje så fort vi kommer inn døren hjem". 
Plutselig en dag tisset han ute på den plenen. Nå MÅ han bort dit, hvis han ikke går dit så må han ikke på do. 
Så begynte jeg med å gå 2 langturer (morgen og kveld) og mange småturer på 2 minutter og da løsnet det. Helt plutselig. Så begynte jeg å gå lange turer midt på dagen, og da var det tilbake på start igjen. 
Så 2 lange turer og resten er do-turer er det som funker her. 

Jeg følger en enkel "regel". Ut å tisse/bæsje vær gang han har sovet, lekt/herjet og spist. 
Og hvis det har gått en liten stund siden sist. Må gjøre det før han begynner å snuse og leter etter en plass å gjøre ifra seg. For jeg bor i blokk, og det å må løpe inn og ut for å tørke opp tiss fra matten, det er ikke hyggelig! Så det å løfte han opp å løpe funker ikke, For tro meg, han tisser mens du løfter han! begynner han å snuse å signaliserer at han må på do så er det for seint. Så da må jeg bare la han tisse på kladden også prøver vi igjen senere  Går jeg ut med han sekunder etterpå så tar han ikke hintet. For han må jo ikke gjøre noe, så da vil han ut å hilse og leke. Så det å gå en tur etter at han har gjort noe, gjør ikke at han lærer seg å tisse ute. Vi har langturene til trim og tur. Resten av turene er for å lære han at han skal gjøre ifra seg ute. Bruker å si "skal vi gå tur?" rett før jeg reiser meg opp, henter båndet også går vi. For senere så forstår han at han må signalisere til meg at han skal ut. Funket på de 3 andre hundene våre. 
Har ikke veranda eller hage. Da jeg bodde hjemme hadde vi det, og da var det mye enklere. Bare åpne døren så vips så var hunden ute.  

Han herjer og får mer enn nok trim. Trener på hjernetrim et par timer om dagen, også trener vi på søking. Jeg gjemmer godbiter her og der som han skal snuse opp. 
Så han blir ikke understimulert. For da jeg var ute 4-6 ganger om dagen på minst en time vær, da ble han stresset og overstimulert. 

Så man må finne ut hva som funker for hver enkelt individ  

Når han begynner å snuse på gulvet så sier jeg "Skal vi gå tur?" da kommer han løpende bort til meg, og så fort jeg reiser meg så løper han ut i gangen. Da rekker vi å gå ut, men det å stoppe å hilse på folk i gangen går ikke for da tisser han. Så da er det rett ut. Men hvis han setter seg ned å tisser når jeg sier det så er det for seint. Skal han noe mer så kommer han bort til meg, også samme regla som over. Jeg kan ikke bare gå bort til han og løfte han opp, for da tisser han. Jeg må si "Skal vi gå tur" for å finne ut om han klarer å holde seg eller ei :P 
Så vi har kommet et stykke på vei når det kommer til do-trening