Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kan nok være det og, i flere tilfelle ;) 

Men er man eier av en staff og en mastiff, så blir det fort tydelig hvem som ikke gidder.... :D 

Gjelder ikke alle mastiffer, men en del. Og om det regner er det vel staffen som gjemmer seg i senga, mens dogoen er klar for en (liten) tur...

Nei, og en dogo er liten og aktiv i forhold til en mastiff :P

Jeg har liten tro på at justeringer i aktivisering skal gi noe særlig utslag for ts'hund. Den får alt bra med trim i forhold til rasetype, og da forsvinner ikke hilse-stress ved å bære en tom kløv eller raslende kjetting. Her må nok ts bare få kontroll på dyret :D

  • Like 3
  • Svar 135
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi leser tydeligvis ikke samme tråd. Jeg har reagert på et par av dine innlegg i tråden her, syns de er lite konstruktive og på grensen til å være ufine. Hadde hun ikke tatt dette på alvor hadde hun h

Her var det mange kjerring kommentarer, tipper TS aldri prøver å bruke forumet igjen til å løse problemer. Det er MANGE som har samme problemer som henne, bare at disse har under halve størrelsen hund

Hvorfor spør du her inne når vi ikke har peiling?

Skrevet

Vigdis får ihvertfall en helt annen holdning når hun "jobber", enten hun drar oss på ski, trekker kjetting eller bærer posten. Da er hun for viktig til å utagere :)

Skrevet (endret)
 

 

Nei, og en dogo er liten og aktiv i forhold til en mastiff :P

Jeg har liten tro på at justeringer i aktivisering skal gi noe særlig utslag for ts'hund. Den får alt bra med trim i forhold til rasetype, og da forsvinner ikke hilse-stress ved å bære en tom kløv eller raslende kjetting. Her må nok ts bare få kontroll på dyret :D

Dogoen som rase er ofte en relativt liten og aktiv mastiff ja, men fremdeles mastiff. Min er ca 65 kg og laaaat..... ;) (RED)

Ellers helt enig :) 

**************

Til TS i forhold til matforsvar:

Vår hadde det også.

Da han viste matforsvar fikk han først spise alene på kjøkkenet, med lukket dør. Ingen skulle forstyrre han. Etter hvert tok vi matskålen hans ut i stua, der staffen spiste. De fikk god avstand, og overvåkning fra oss. Det var litt skuling i starten, og litt usikkerhet, spesielt fra staffens side (han merket jo forsvaret fra dogoen), men de ble begge mer og mer avslappet.

Jeg aner egentlig ikke hva løsningen er, jeg er langt i fra ekspert - men vil bare si at det gikk seg til her. Nå får de godbiter og mat sammen, uten noe som helst problem. Leker har de liggende rundt omkring, null stress. 

Så, poenget mitt er kanskje at selv om dere sliter nå, så er det ikke nødvendigvis sånn at det må bli sånn de neste 10 + år.... 

Endret av Minutt
Skrevet

Jeg har en definitivt ikke understimulert puli med samme atferd. 

Her er det fryktelig typisk for rasen, og bikkja veier heldigvis bare 11 kg ( og bjeffer stort sett bare på andre hunder ), og ikke er jeg alltid like sikker på om hun bare vil leke heller...

Enn så lenge drar vi henne med oss og roser masse de få gangene hun ikke brøler ( 1 av 100 ) og så håpet vi det roer seg etter 2 løpetid. Jeg har prøvd å korrigere henne , men det når ikke inn. . Det begynte etter første løpetid og har bare ekskalert.  

Hun har ingen dårlige erfaringer med andre hunder tror jeg, hun har definitivt ikke fått hilse på "alt" siden jeg aldri lar bikkjene mine hilse ( sambo har latt henne, men jeg går de fleste turene ), og jeg skjønner egentlig ikke hvorfor det har blitt sånn selv om det selvfølgelig ligger i rasen. 

Du har min fulle medfølelse som har ei sånn på 80 kg, jeg synes det er slitsomt nok med ei på 11 kg... 

Med denne kan jeg ikke skylde på at den er omplasseringshund heller, slik jeg kunne på forrige brølape *sukk* 

  • Like 1
Skrevet

Vigdis får ihvertfall en helt annen holdning når hun "jobber", enten hun drar oss på ski, trekker kjetting eller bærer posten. Da er hun for viktig til å utagere :)

Jo, men du har kontroll på bikkjedyra i utgangspunktet?

Ellers; ts problem hadde ikke engang vært en greie, om hunden var 70 kg mindre, da hadde det stort sett vært normalt (ser det ut som rundt om kring i hvertfall) Men løsningen er vel ganske lik uansett størrelse; nulltoleranse for tøys. God lydighet  gjør selvsagt alt enklere.

 

Ang. matsituasjoner. Reagerer hun bare ved synet av en annen hund, eller må de nærme seg hennes mat før hun reagerer?

Skrevet

Jo, men du har kontroll på bikkjedyra i utgangspunktet?

Ellers; ts problem hadde ikke engang vært en greie, om hunden var 70 kg mindre, da hadde det stort sett vært normalt (ser det ut som rundt om kring i hvertfall) Men løsningen er vel ganske lik uansett størrelse; nulltoleranse for tøys. God lydighet  gjør selvsagt alt enklere.

 

Ang. matsituasjoner. Reagerer hun bare ved synet av en annen hund, eller må de nærme seg hennes mat før hun reagerer?

Ja, fordi hun kun veier 13 kg, og jeg hadde ikke hæla å hatt hun hvis hun hadde veid 70 kg. Men du sier jo selv at løsningen er lik uansett størrelse, første bud er jo selvfølgelig å få kontroll på dyret, med f.eks grime som flere har foreslått.

  • Like 2
Skrevet

Jeg hadde ei dogo tispe på litt over 50 kg som utagerte mye mot andre hunder. Hun kunne leke fint når hun var løs, men var hun i bånd, så var hun et mareritt. Og hun var unødvendig tøff i trynet mot mindre hunder når hun var i fjortissalderen. Så da måtte jeg gå inn å stoppe henne noen ganger. Det eneste som hjalp der var supernaziregime heele tiden hjemme og ute på tur. Jeg måtte alltid være 110% konsekvent med alt jeg sa til henne, eller grenser vi hadde. De periodene jeg var flink til dette var hun mye bedre på utageringa. De periodene jeg begynte å bli sløv blei hun verre. Jeg tror på at alt i et hundehold henger sammen, så jeg ville tenkt litt over om det kunne vært effektivt å være flinkere med sånt i hverdagen. Og hun blei helt ubrukelig flere uker før løpetiden, altså.. verdens verste pms. Så vi hadde alltid tilbakefall på utageringa da. 

Han jeg har nå var litt for tøff i trynet mot folk når han var rundt den alderen som din er nå. Han utagerte ikke med kunne finne på å knurre mot folk han ikke kjente som stirra på han. Han har blitt mye, mye bedre med alderen, og jeg har måttet være flink til å bare fortsette å sosialisere han med folk som jeg vet er vant med hunder, eller som jeg vet er rolige. Og så har jeg selvfølgelig sagt ifra at det ikke er ok oppførsel. 

Og i begge senarioene så har jo min reaksjon hatt mye å si for hundens reaksjon, så det er også noe å tenke på. Om du blir nervøs eller usikker så kan du banne på at bikkja blir mongo. Også gjelder det å se de små tegnene før hunden faktisk gjør utfall, og stoppe det allerede da. Ører fremover, stirrende blikk bla. Slå hardt ned på det, mye lettere å korrigere før hunden blokker deg helt ut og faktisk er i et utfall. Da er det jo som regel umulig å nå inn. 

Og når man er på tur så er min erfaring at hunden kommer i et helt annet modus om de får på seg en kløv feks. Trenger ikke være noe tung kløv, bare de kommer litt i "arbeidsmodus". 

Jeg hadde definitivt brukt grime. 

Det er ikke noen du kan alliere deg med da, som kan hjelpe deg med passeringstrening? 

  • Like 2
Skrevet

Jo, men du har kontroll på bikkjedyra i utgangspunktet?

Ellers; ts problem hadde ikke engang vært en greie, om hunden var 70 kg mindre, da hadde det stort sett vært normalt (ser det ut som rundt om kring i hvertfall) Men løsningen er vel ganske lik uansett størrelse; nulltoleranse for tøys. God lydighet  gjør selvsagt alt enklere.

 

Ang. matsituasjoner. Reagerer hun bare ved synet av en annen hund, eller må de nærme seg hennes mat før hun reagerer?

Det hadde selvfølgelig ikke vært noen kjempedeal om bikkja hadde vært 20kg. Men når en hund på nesten 80kg, nekter å se på deg,og blokkerer helt. Så er saken en annen :| 

Jeg hadde ei dogo tispe på litt over 50 kg som utagerte mye mot andre hunder. Hun kunne leke fint når hun var løs, men var hun i bånd, så var hun et mareritt. Og hun var unødvendig tøff i trynet mot mindre hunder når hun var i fjortissalderen. Så da måtte jeg gå inn å stoppe henne noen ganger. Det eneste som hjalp der var supernaziregime heele tiden hjemme og ute på tur. Jeg måtte alltid være 110% konsekvent med alt jeg sa til henne, eller grenser vi hadde. De periodene jeg var flink til dette var hun mye bedre på utageringa. De periodene jeg begynte å bli sløv blei hun verre. Jeg tror på at alt i et hundehold henger sammen, så jeg ville tenkt litt over om det kunne vært effektivt å være flinkere med sånt i hverdagen. Og hun blei helt ubrukelig flere uker før løpetiden, altså.. verdens verste pms. Så vi hadde alltid tilbakefall på utageringa da. 

Han jeg har nå var litt for tøff i trynet mot folk når han var rundt den alderen som din er nå. Han utagerte ikke med kunne finne på å knurre mot folk han ikke kjente som stirra på han. Han har blitt mye, mye bedre med alderen, og jeg har måttet være flink til å bare fortsette å sosialisere han med folk som jeg vet er vant med hunder, eller som jeg vet er rolige. Og så har jeg selvfølgelig sagt ifra at det ikke er ok oppførsel. 

Og i begge senarioene så har jo min reaksjon hatt mye å si for hundens reaksjon, så det er også noe å tenke på. Om du blir nervøs eller usikker så kan du banne på at bikkja blir mongo. Også gjelder det å se de små tegnene før hunden faktisk gjør utfall, og stoppe det allerede da. Ører fremover, stirrende blikk bla. Slå hardt ned på det, mye lettere å korrigere før hunden blokker deg helt ut og faktisk er i et utfall. Da er det jo som regel umulig å nå inn. 

Og når man er på tur så er min erfaring at hunden kommer i et helt annet modus om de får på seg en kløv feks. Trenger ikke være noe tung kløv, bare de kommer litt i "arbeidsmodus". 

Jeg hadde definitivt brukt grime. 

Det er ikke noen du kan alliere deg med da, som kan hjelpe deg med passeringstrening? 

Kontakt kan jeg glemme å få. Hun er stor som i høy,kompakt,og tung. Jeg er ALLTID før henne når vi møter hund, men hun blokkerer og jeg MÅ holde i halsbåndet. Da rykker hun først til,bjeffer og hiver seg litt idiot rundt. For å si det sånn så er det jo ingen som stopper,så det går fort over.

Vi bor på en veldig liten plass,og de fleste hundene har vi trent med,gått kurs med eller lekt med. Og det er ikke veldig mange som tør virker det som.

Idag trente vi litt passering med ei venninne.

Vi passerte to ganger og det gikk bedre med grime.  Siste så gikk vi inn på ei busslomme, begynte å prate og jeg nektet kontakt med hennes hund. Kun sitte. Da virket det som hun ga litt opp og la seg. Hun smatt ut av grimen begge passeringene,så vi skal definitivt invistere i en ny iallefall.

Jeg tar gjerne imot linker om noen vet om noe som kanskje kan fungere. Den vi har er beveglig rundt snutepartiet og må strammes med en slags "lås". Det funker ikke,for hun kommer seg ut av den :/

 

Og til det med matforsvar.. En hund trenger ikke nødvendigvis gå bort til henne. Innenfor 1-2m radius så brøler hun.

Skrevet

Du kan jo trene kontakt i mer og mer krevende omgivelser, og til slutt kreve det om det er en annen hund i nærheten? Man må jo eventuelt begynne på avstand og redusere avstanden etterhvert som man får det til?  Det var det som funka med hun min i begynnelsen. Jeg satte henne i sitt ved siden av meg og krevde kontakt. Hvis hun ikke hører på deg og lukker ørene, så ville jeg som sagt sett litt på om du kan skjerpe grensesetting og regler sånn generelt, så hun generelt sett får mer respekt for deg og skjønner at hun faktisk må gjøre som du sier, at det er deg som bestemmer. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har i grunnen stort sett hatt en to- tre fire bikkjer. Det er virkelig ingen big deal å gi dem mat på hver sin plass. Noen spiser langsomt, noen spiser fort, noen ligger og stirrer på den som fortsatt spiser, for å stjele restene, eller psyke den som spiser bort fra matfatet. Det er altså ikke bare ressursforsvar som gjør at det kan være lurt å tenke litt gjennom hvor og hvordan mating foregår. Det er en del av det å ha flere hunder.

De utfallene er en oppdragelsessak og vil ikke gå over av seg selv, på noen måte. Er du innstilt på å trene konsekvent over tid, gå på kurs, alliere deg med hundevenner?

Her i nabolaget har vi en skjønn dogo-mastiff blanding. Han og matmor satt oppi skråninger og inne på lekeplasser og fotballbaner i i allefall et år. Han var i sitt og hun holdt i halsbåndet og småpratet med ham. De hilste ikke på noen, aldri. Men det hadde de gort da han var liten, søt og underdanig. Hun lærte en dyrkjøpt lekse, var kjempeflink og gjorde det som skulle til for å få en ufordragelig unghund til å bli en fantasisk voksen hann.

Det er ingen snarveier i hundelivet. Med eller uten grime, må du være instilt på å jobbe mye, konsekvent og lenge med hunden

  • Like 2
Skrevet

Men altså "understimulert" betyr ikke nødvendigvis fysisk. Det betyr også bruke skallen sin, lære tenke over hva man gjør-grensesetting og lære hunden ta valg, vente ved beskjed om sitt - konsekvent. Stimulering for meg er 24 timer i døgnet. Noe så enkelt som å måtte sitte vente i 20 sekunder og holde kontakt før man får spise. osv osv

Skrevet

Syns rådet til jma om nazilydighet høres fornuftig ut. Finn en kommando du føler vil fungere å hjernevaske henne på, og innfør den i hverdagen. Hun skal ALLTID lystre den kommandoen - om du så må vente henne ut i to minutter i starten for at det i det hele tatt vil skje noe. Det kommer jo ikke til å løse problemet på tur på sekundet, men kan hjelpe på sikt. 

Litt sånn på siden av saken, tror du at hun trygg å ha sammen med den kommende valpen? 

  • Like 3
Skrevet

Du kan jo trene kontakt i mer og mer krevende omgivelser, og til slutt kreve det om det er en annen hund i nærheten? Man må jo eventuelt begynne på avstand og redusere avstanden etterhvert som man får det til?  Det var det som funka med hun min i begynnelsen. Jeg satte henne i sitt ved siden av meg og krevde kontakt. Hvis hun ikke hører på deg og lukker ørene, så ville jeg som sagt sett litt på om du kan skjerpe grensesetting og regler sånn generelt, så hun generelt sett får mer respekt for deg og skjønner at hun faktisk må gjøre som du sier, at det er deg som bestemmer. 

Har gjort dette,og det funker sålenge hun ikke ser de andre. Vi gikk jo kurs,noe som gikk helt fint. Men i kurs,og på treningene virker hun mere PÅ, på en måte. 

Når ingen godis frister eller noe,så får jeg  jo fanken ikke kontakt :/

Men altså "understimulert" betyr ikke nødvendigvis fysisk. Det betyr også bruke skallen sin, lære tenke over hva man gjør-grensesetting og lære hunden ta valg, vente ved beskjed om sitt - konsekvent. Stimulering for meg er 24 timer i døgnet. Noe så enkelt som å måtte sitte vente i 20 sekunder og holde kontakt før man får spise. osv osv

Nei,jeg ser den. Å sånne ting bruker jeg hele tiden. Når vi skal ut døra, ved fóring, inn igjen, til vi har fått på bånd osv. Så jeg prøver jo sånne små ting hele tiden.

Skrevet

Har gjort dette,og det funker sålenge hun ikke ser de andre. Vi gikk jo kurs,noe som gikk helt fint. Men i kurs,og på treningene virker hun mere PÅ, på en måte. 

Når ingen godis frister eller noe,så får jeg  jo fanken ikke kontakt :/

Men har du vist henne at det ikke er greit å ikke høre på deg da? Altså korrigert på et vis? Hun skal jo høre på deg enten du har godis eller ei tenker jeg da. 

  • Like 1
Skrevet

Haltigrime (i stor størrelse): http://www.diggidog.no/productdetails.php?product=2198

 

Ellers så synes jeg IW kommer med ett godt poeng her. Dere må først og fremst prioritere å få orden på det her, og jeg ville tenkt nøye igjennom å hente inn en valp til. Når man kjøper seg en hund som blir så stor må man være forberedt på at man må legge ned ekstra mye jobb om det skulle dukke opp problemer. En hund på 80 kg som utagerer mot mennesker og andre hunder gå jo bare ikke i lengden.

Skrevet

Så jeg prøver jo sånne små ting hele tiden.

Men GJENNOMFØRER du? Du må være 100% konsekvent - ingen slinger i valsen, glipper det så må du ta det på nytt. Hun skal IKKE få løsninger på å IKKE høre på deg. Og som det sies over: Får det noen konsekvenser når hun ikke hører på deg? 

Ellers så synes jeg IW kommer med ett godt poeng her. Dere må først og fremst prioritere å få orden på det her, og jeg ville tenkt nøye igjennom å hente inn en valp til. Når man kjøper seg en hund som blir så stor må man være forberedt på at man må legge ned ekstra mye jobb om det skulle dukke opp problemer. En hund på 80 kg som utagerer mot mennesker og andre hunder gå jo bare ikke i lengden.

Akkurat det tenkte jeg også. Man tar ikke inn en ny valp før man har orden på den andre hunden. 

  • Like 5
Skrevet

Men har du vist henne at det ikke er greit å ikke høre på deg da? Altså korrigert på et vis? Hun skal jo høre på deg enten du har godis eller ei tenker jeg da. 

Hun er j*vlig sta, så nei det er ikke hver gang.Og selvfølgelig korrigerer jeg. Jeg kan snakke hardt til henne, korrigere ved berøring, og ja.. Men nei,hun gir seg ikke.

Men GJENNOMFØRER du? Du må være 100% konsekvent - ingen slinger i valsen, glipper det så må du ta det på nytt. Hun skal IKKE få løsninger på å IKKE høre på deg. Og som det sies over: Får det noen konsekvenser når hun ikke hører på deg? 

Akkurat det tenkte jeg også. Man tar ikke inn en ny valp før man har orden på den andre hunden. 

Jeg gjennomfører 110% ja! Jeg KREVER at hun sitter når det kommer folk, reiser hun seg så går jeg foran og ber henne sitte igjen,og besøkende får ikke hilse. Oppfører hun seg dritt,får det konsekvenser. Om hun luftes i langline i hagen,og det mot all formodning skulle være noe hun kan bråke på,så ryker hun tvert inn! Det verste er at hun skjønner selv at hun gjør noe galt,for hun underkaster seg om vi kjefter. Tvert. Men in the moment of heat, så klarer hun bare ikke la være. 

 

Valpesnakk har ingenting her å gjøre! Det er forøvrig ikke bare min hund heller,det her. 

Jeg er ikke redd for livet til andre hunder,fordiom hun utagerer. For det er overhodet ikke aggresjon innblanda!

Skrevet

Hun er j*vlig sta, så nei det er ikke hver gang.Og selvfølgelig korrigerer jeg. Jeg kan snakke hardt til henne, korrigere ved berøring, og ja.. Men nei,hun gir seg ikke.

 

Da er det jo superviktig at du ikke gir deg og er enda staere enn det hun er . 

  • Like 1
Skrevet

Haltigrime (i stor størrelse): http://www.diggidog.no/productdetails.php?product=2198

 

Ellers så synes jeg IW kommer med ett godt poeng her. Dere må først og fremst prioritere å få orden på det her, og jeg ville tenkt nøye igjennom å hente inn en valp til. Når man kjøper seg en hund som blir så stor må man være forberedt på at man må legge ned ekstra mye jobb om det skulle dukke opp problemer. En hund på 80 kg som utagerer mot mennesker og andre hunder gå jo bare ikke i lengden.

Den grima har vi faktisk prøvd. Problemet der var at den åpnet seg rundt nakken. Og den sjangsen tar jeg ikke. 

En ting er at hun utagerer i ekstase,men at vi imøte med en hund,og hun kommer med grime,som hun kanskje kommer seg ut av og løs.. Nei! Vi trenger ikke skremme vannet av folk.

Skrevet

Den grima har vi faktisk prøvd. Problemet der var at den åpnet seg rundt nakken. Og den sjangsen tar jeg ikke. 

En ting er at hun utagerer i ekstase,men at vi imøte med en hund,og hun kommer med grime,som hun kanskje kommer seg ut av og løs.. Nei! Vi trenger ikke skremme vannet av folk.

Da tror jeg det ikke er så mange andre alternativer mtp. grime. Synes du skal kontakte en atferdsekspert å få hjelp jeg, for du er ekstremt negativ til alt som foreslås her inne, og da er det ikke så lett å hjelpe til.

Skrevet

Da tror jeg det ikke er så mange andre alternativer mtp. grime. Synes du skal kontakte en atferdsekspert å få hjelp jeg, for du er ekstremt negativ til alt som foreslås her inne, og da er det ikke så lett å hjelpe til.

mja, du får grimer til sau, lama og føll. Sikkert noe som passer en EM :P

  • Like 2
Skrevet (endret)

Jeg synes egentlig du ikke tar dette helt på alvor og tar til deg rådene du får her inne . Du har en stor hund som utagerer på mennesker og hunder, om ikke du sett alvoret så er det mulig at noen naboer tar affære. Jeg hadde vært livredd for å treffe dere på tur da det er tydelig at du ikke har kontroll. Er ikke redd for rasen i utgangspunktet, men det er en rase som du MÅ ha kontroll på.

Og i tillegg så har du skaffet deg en valp?!?!

Endret av Potemamma
Skrevet (endret)

Har gjort dette,og det funker sålenge hun ikke ser de andre. Vi gikk jo kurs,noe som gikk helt fint. Men i kurs,og på treningene virker hun mere PÅ, på en måte. 

Når ingen godis frister eller noe,så får jeg  jo fanken ikke kontakt :/

Jeg tar å quoter det @jma skrev: Du kan jo trene kontakt i mer og mer krevende omgivelser, og til slutt kreve det om det er en annen hund i nærheten? Man må jo eventuelt begynne på avstand og redusere avstanden etterhvert som man får det til?

og kobler det sammen med det @ida skrev: Her i nabolaget har vi en skjønn dogo-mastiff blanding. Han og matmor satt oppi skråninger og inne på lekeplasser og fotballbaner i i allefall et år. Han var i sitt og hun holdt i halsbåndet og småpratet med ham. De hilste ikke på noen, aldri. Men det hadde de gort da han var liten, søt og underdanig. Hun lærte en dyrkjøpt lekse, var kjempeflink og gjorde det som skulle til for å få en ufordragelig unghund til å bli en fantasisk voksen hann.

Jeg synes det hørtes veldig fornuftig ut og om det er én ting i tråden jeg synes du skal plukke med deg så er det de har skrevet. Det er nok ingen quick-fix og kontakttrening og tålmodighet er de to viktigste tingene du kan ha i verktøybeltet ditt i denne situasjonen. Om det er så at hun i situasjonen hverken vil ha godis eller leke eller noe, så har vel omgivelsene blitt for krevende for fort om du går ut ifra det jma skrev. Ett steg av gangen. Når du har stålkontroll på tur når dere ikke møter bikkjer/mennesker, så kan dere gå videre til neste skritt. 

Endret av MaritaS
  • Like 5
Guest lijenta
Skrevet

Når vi har et problem med hunden på et eller annet vis er det veldig lett for eier å ikke se hvordan en skal gripe an. Har gjort det selv og har hatt forskjellige raser og hunder opp gjennom over 20 år. Og jeg faktisk gjorde det med den siste hunden. Jeg tror det er lurt å kontakte noen som kan se det utenfra så du kan få til dette igjen. Og det bør vel være dere begge som bor i huset + hundene denne bør se på. Lykke til med å få det til

Skrevet

Jeg synes egentlig du ikke tar dette helt på alvor og tar til deg rådene du får her inne . Du har en stor hund som utagerer på mennesker og hunder, om ikke du sett alvoret så er det mulig at noen naboer tar affære. Jeg hadde vært livredd for å treffe dere på tur da det er tydelig at du ikke har kontroll. Er ikke redd for rasen i utgangspunktet, men det er en rase som du MÅ ha kontroll på.

Og i tillegg så har du skaffet deg en valp?!?!

Tuller du med meg eller? 

Hun utagerer ja,men overhodet ikke noe aggressive tendenser.

Og hun har til dd IKKE kommet seg bort til noen hun ikke skal bort til. Du må roe deg 10 hakk ned, dette er overhodet ikke en aggressiv hund!

Hun har unghundnykker som alle andre unghunder,og om jeg tar det seriøst eller ikke så,kan du vel **** ikke vite det av hva jeg skriver? Herrefred!

Og nei,jeg er ikke negativ! Vi har trent passeringer idag,og fikk en god opplevelse. Det med grimestr er faktisk bare sånn det er. Hun kommer seg utav alt! Så beklager til dere som har hunder,og faktisk LETT finner noe som passer!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...