Gå til innhold
Hundesonen.no

Å leve med allergi og hund


Recommended Posts

Skrevet

Er det noen av dere som har erfaring med familie eller venner som har allergi, og hvordan dere får det til å gå overens med å ha hund? Evt. å ha hund i hus når en av eierne har allergi? 

Kan man få det til å fungere med hyppig vask av hund, jevnlig børsting/føning, hyppig støvsuging/gulvvask, holde hunden unna soverom og sofa, samt god håndhygiene hos den som er allergisk? Samt Petal Cleanse eller lignende?

Som dere skjønner savner vi valpen veldig og lurer på om vi ga opp for tidlig...

Skrevet

Jeg er allergisk mot hund, men takler mine egne ganske bra. Jeg er såpass allergisk mot alt annet i verden at jeg får kortison sprøyter på det verste på året/pollenstarten osv. Og til daglig klarer jeg meg nå med en dæsj nesespray hver dag.

Spørsmålet er vel litt hva han reagerer på, spytt eller pels etc. En venninne sin hund kan jeg ha her på besøk men slikker dne på armen min får jeg utslett med en gang f.ex

Skrevet

Jeg har en samboer med allergi. Han har blitt verre med årene. Vi gjør alt vi kan etter boka. blant annet alle de ting du nevner. Det går som regel bra i hverdagen. Det er derfor vi fortsatt beholder dem. Han klarer å leve med det, men har går på en del medisiner og ofte er han påvirket av det (symptomer). Han vil ikke ha nye hunder senere. Så da blir det i såfall utehund.

Jeg tror at det er en stor risiko å få hund inn i hus når man vet at det er allergi involvert.  Man kan prøve å låne en allergivennlig rase en lengere periode (flere mnd), men det er ingen sikkerhet på sikt. Og det er enda verre å måtte kvitte seg med en hund man har hatt en lang stund..

 

Skrevet

De eneste symptomene han har er jo utslett og kløe på henda. Han får områder der huden er tørr og ruglete, og han får "kløeanfall" der det klør noe veldig. Noen steder har han klødd så huden har sprukket opp og blødd.  Han har ikke merket noe nysing eller kløe i øynene eller noe annet allergisk. Vi vet at han reagerer på gress og valpen har jo med seg en halv gressplen inn hver gang han har vært ute og lekt, så vi kan ikke utelukke at det er en del av reaksjonen. Han har heller ikke vært særlig flink med eksembehandling, og har ikke brukt allergitabletter pga en dårlig opplevelse med Zyrtec og hangover. Nå har han fått legetime i håp om å få bedre eksembehandling, og jeg skal henge over ham som en hauk for å passe på at han følger opp smøring.

Og valpen vi hadde er jo av en allergivennlig rase, men vi ventet tre uker med å bade ham fordi det var det oppdretter sa. 

Skrevet

Jeg har allergi og går kontinuerlig på allergitabeletter. Glemmer jeg pillen en dag så klør jeg meg til blods neste natt. Bruker Aerius etter mye prøving og feiling, for det er stor forskjell på medisiner med tanke på hvor godt de fungerer på hver enkelt. De andre var rett og slett ikke gode nok. 

Jeg er bare litt allergisk mot hund, men veldig allergisk mot pollen, mye frukt, grønnsaker, nøtter, og støv. Jeg er stort sett symptomfri i hverdagen, altså tar pillene av for hund og pollen. Parfyme og mat reagerer jeg på likevel. Valper og løpske tisper får meg også til å klø dersom jeg koser mye med dem. Da får jeg små blemmer på håndleddet der huden er sart.

Beste rådet er å prøve forskjellige typer allergimedisin for å finne det som fungerer best, for det er veldig individuelt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er ikke allergisk (my mother/doctor had me tested), men jeg har tidvis kløe i huden som bare ikke gir seg (antageligvis relatert til en av mine revmatiske sykdommer), og om allergi er noe i nærheten av å være så irriterende, forstyrrende og ubehagelig som det er, så tenker jeg at dere kanskje ikke trenger å tøye strikken noe særlig lenger? 

Jeg skjønner at savnet er stort, men skal dere prøve igjen, hva med å vurdere en voksen hund, i det minste? Av det lille jeg kan om allergi, har jeg fått med meg at valpepels stort sett skaper større reaksjoner enn voksenpels? 

Skrevet

Det hadde nok vært lettere om det var jeg som reagerte, for jeg er vant til å leve med allergi. Jeg har matallergier og pollenallergi, og reagerer på parfyme. Så jeg vet at allergi kan være både forstyrrende, ubehagelig og enormt irriterende, og at det gir store konsekvenser i hverdagen i forhold til hva man må unngå og forhåndsregler man må ta. Det er vel noe av greia, at jeg er så vant til å leve med min allergi og alle de forhåndsreglene jeg tar at jeg på en måte forventer at det fins en måte man kan leve med hund og kontakteksem på også.

Vi har fått med oss at mange reagerer annerledes på valp enn voksen hund, så vi vurderer klart å prøve voksen hund evt. låne en hund en mnd eller så. Fordelen med valp er jo at vi kan forme den etter våre regler mtp hyppig vask og å ikke være i sofa/seng(You´re in my seat ;-) )

 

Skrevet

Som allergiker og atopiker kan jeg bare gi min fulle medfølelse. Det er virkelig noe dritt når det står på altså. Det er kanskje litt tidlig for dere, men vil absolutt anbefale dere å vurdere imundempende behandling om det blir ille nok. Det har vært redningen min ifht eksem. 
Jeg pleide å se slik ut: 

12001079_10153090731765423_5377299086540

Nå har jeg så og si ikke eksem, jeg får små varmeutslett i ny og ne og må fremdeles bruke fuktighetskrem for huden blir fortsatt tørr, men ikke i den grad lenger. De fleste sårene mine nå stammer faktisk fra akne/hormonell ubalanse og ikke eksem. Og det er ikke 10% en gang av hva jeg pleide å ha. Kortisonbruken min er også svært redusert, det eneste jeg egentlig enda har et greit forbruk av er til hodebunnen, dårlig på å bruke fuktighetsgivende midler der nemlig :P 


Ifht allergi så ville jeg prøvd ut flere allergimedisiner. Jeg har god erfaring med Aerius kombinert med Avemys. Dosering varierer, men stort sett bruker jeg 1 tablett i døgnet og nesespray ved behov. (f.eks pollensesong, i innestengte staller, når det er mye støv/ved støvsuging hjemme osv) Disse dempet også eksem reaksjonene mine før jeg begynte på imundempende, fikk beskjed om å øke dosen faktisk for å få sove bedre iom kroppen da ikke slåss mott allergenene. 
Her har vi både hund og katter i sofaen, men ingen på soverommet så lenge vi ikke må. Bikkja blir badet alt mellom hver 2 uke til hver 3 måned. Det kommer ann på aktivitetsnivå, fett i huden, lukt og røyting. Petal Cleanse til pelsen hans har også vært til god hjelp. Svjv har PetalCleanse flere produkter til bl.a hjemmet som kan vurderes. 
Iom det er et barn(?) som har allergi så ville jeg også gått for allergivennlig rase for å "safe". Div terriere og pudler. Personlig reagerer jeg ofte mer på valper så jeg ville prøvd å få tak i en voksen hund var jeg dere, som dere kunne hatt på prøve først for å sjekke eventuelle reaksjoner. (Er min generelle erfaring at de fleste allergikere reagerer mer på valper pga valpepels f.eks) 


Mine erfaringer er jo bare akkurat det, andre har andre erfaringer. Så prøv litt forskjellig og se hva som funker. 

Skrevet

Er det noen av dere som er allergiske som husker hvor store utslag dere hadde på IgE?

Mannen har gått fra 1,14 på hund flass til 6,23 fra 2012 til nå. Googling har vist at det er en klar positiv, men det er vanskelig å finne ut av hvor allergisk han er. Han hadde verdier på 24 (bjørk) og 42 (gress) sist, nå har han ingenting over 10. Ingen av prøvene er tatt i sesong for gress/pollen, men den siste her ble jo tatt mens hunden var i huset.

Vanskelig å finne ut av om han er så allergisk at vi ikke bør prøve på ny med hund...

Skrevet

Heller hvordan takler hanalelrgien. To med likt utslag kan takle det på hver sin måte og medisinene kan fungere godt på den ene men dårlig på den andre

Skrevet

Jeg har allergisk samboer, og vi har hatt opptil flere hunder, hest, katt, bodd på småbruk osv. Hans symptomer er kløe i halsen, sviende øyne, kiling i nesa/nysing og i verste fall litt vanskeligheter for å puste godt nok. Vi har aldri (eller, sjeldent, dagen før sengetøyvask får hunden lov i blant) dyr på soverommet, ellers gjør vi ikke så mye ekstra. Har prøvd å bade hund, gre gjennom pels ofte, støvsuge hver dag osv men det gjør ikke så mye fra eller til, det aller viktigste er at han husker å ta medisiner. Både piller (Aerius), nesespray, øyedråper og en slik inhaleringsting. Da går det ganske bra. Sommeren er litt verre da han er allergisk mot mange typer pollen og det henger igjen i pelsen på dyra...

Hva man kan leve med og ikke er jo opp til hver enkelt, men jeg kjenner en del allergikere med dyr - ingen av de har faktisk allergivennlige raser heller. Så det kan jo gå helt fint, men de fleste er nok avhengig av at medisiner stort sett hjelper (eller at man reagerer så lite at man knapt merker det da), for å være konstant allergisk med middels/kraftig reaksjon er nok ikke særlig kult. :)

Skrevet

Har dere tatt allergitest og sjekket for utslag på hund?

Jeg har pollen og støvallergi, og kan innmellom reagerer på langhårede hunder av den grunn (da typisk i pollensesongen). Det er helst om de har fettete pelstype (sånn typisk retrievere, schäfere og sånt). Har ikke hundeallergi, men det er pollen/støv som ligger i pelsen til hunden jeg reagerer på.

Selv har jeg katteallergi og rotteallergi, og jeg kunne aldri levd med det i hus. Nå har jeg allergi som blir verre og verre jo mer jeg er med det aktuelle dyret, og den klassiske allergien med kløe i øyne/nese/munn/overalt, tett hals, og astmalignende symptomer + etterhvert føles det ut som jeg går med mild influensa konstant. Rotteallergien utviklet jeg etter 9 mnd med rotter i hus, og da kom allergien kjapt. Måtte til slutt gi dem fra meg, utrolig trist.

Om symptomene "bare" var eksem hadde jeg nok gitt det en sjanse, med mindre det var kraftig eksem konstant (har eksem selv, så vet hvor plagsomt det kan være). I alle fall vært 100% sikker på at det faktisk var hunden jeg reagerte på, og ikke noe annet. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...