Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kyr med atferdsproblemer bytter navn til oksekjøtt og havner på middagsbordet.  Det er ganske mange situasjoner i et løsdriftsfjøs som krever at dyra oppfører seg for å ikke være livsfarlig for den som går i fjøset. Det er ikke rom for dyr med atferdsproblemer.  

Min vinkel var vel egentlig rettet mot akkurat farmen-kuene (? aner ikke hvor mange det er der?). De kuene er utplukket og sikkert snille. Min vinkling var at det skal veldig mye til for å gjøre ei snill ku til en ku med atferdsproblemer. Derimot en BC-valp, den trenger en helt annet oppdragelse, den skal formes.

Det er veldig få kuer med direkte atferdsproblemer.. Hvertfall i fjøset jeg har vokst opp med, og det er ikke et lite fjøs med få kuer...

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hva er anderledes med valpen, enn med de andre dyra?  En helt normalt sammenskrudd hund vil aldri ta noen skade av å kose seg på en gård hvor den får oppmerksomhet hvert ledige øyeblikk av mange menn

Bajas og tre av hans kullsøsken ble i helga godkjente gjeterhunder med oppdretter som fører.

Adferdsproblemer skapes først og fremst i genetikken. En oppegående valp/hund, tåler fint å bli lempet hit eller dit. Også etter nakkeskinn.  I steden for å henge seg opp i flisespikkeri, burde nkk he

Skrevet

jeg ser ikke på farmen, og bare sett dette ene klippet. Jeg tror nok at dette er slik muligens mange valper i mange hjem blir oppdratt. Jeg sier ikke det er greit og bære valper i nakkeskinnet, men en normal mental sterk valp tåler jo noe uten at den får adferdsvansker? Det er vel heller gjentatt dårlig miljø over tid som skaper adferdsproblemer. Jeg tror nok en gjeng voksne mennesker skal klare og håndtere en valp greit uten at det har noe og si.. så lenge den får mye av det som er positivt også.  En aktiv valp kan jo være en håndfull for hvem som helst. Så i en slik setting er det jo klart det er ekstra utfordrende. Men det er vel heller mer fare for valpen blir en liten ugangskråke, med litt manglende opplæring. Enn en problemhund. 

Det jeg har uthevet er grunnen til at jeg ikke synes det er greit. Det er fremdeles mye dårlig behandling av hunder rundt omkring i norske hjem, og her får de lov å gjøre lovbrudd i beste sendetid uten å bli tatt for det. For det er jo ikke et alvorlig lovbrudd som folk rundt blir opprørte over, det er mer som å ta med seg en ekstra vinflaske hjem fra Sverige, eller laste ned en film på nett. Noen vil reagere, men mange trekker på skuldrene over det.

Jeg tror ikke valpen kommer til å få varige men av dette. Selv ikke hvis det skjer gjentatte ganger vil valpen ta merkbar skade av det, men er det greit å påføre smerte og frykt så lenge dyret ikke får varige men? Hvis det bare gjør vondt der og da, men ikke en time etter så er det ok? Det synes nemlig ikke jeg.

  • Like 6
  • 2 months later...
Skrevet

Er det normalt at border collie-oppdrettere holder på valper i månedsvis for å trene de opp til å bli "superhunder" de kan selge til prisen av en liten bil? Og om bikkja var så usedvanlig unik og priced, hvorfor velger man å sende den på en "farm" hvor man ikke har noen kontroll på hvilke opplevelser den får, ingen "oppbyggende grunntrening" og potensielt mangelfull sosialisering på andre hunder og bysmiljø?

Er de spørsmålene jeg satt igjen med.

Skrevet
28 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Er det normalt at border collie-oppdrettere holder på valper i månedsvis for å trene de opp til å bli "superhunder" de kan selge til prisen av en liten bil? Og om bikkja var så usedvanlig unik og priced, hvorfor velger man å sende den på en "farm" hvor man ikke har noen kontroll på hvilke opplevelser den får, ingen "oppbyggende grunntrening" og potensielt mangelfull sosialisering på andre hunder og bysmiljø?

Er de spørsmålene jeg satt igjen med.

Knive sa selv i et intervju i forbindelse med EM eller VM at han beholdt alle valpene i dette kullet, bortsett fra valpen som Serge fikk, eier av hannhunden. Både Bea og Gary er landslagshunder av rang, skjønner godt han ønsker å få en like god hund igjen. De har kanskje et litt spesielt oppdrett, hundene som ikke viser seg brukbare blir solgt, klart holder man ikke på hunder man ikke kan bruke. Utrente/delvis trente unghunder selges ikke for prisen av en liten bil.

Det er få gjeterhunder som noen gang opplever et bymiljø :)

  • Like 1
Skrevet
13 minutter siden, maysofie skrev:

 

Det er få gjeterhunder som noen gang opplever et bymiljø :)

*legge til litt*  De trenger kun å se sau, gård og gjeter. En og annen firjuling og masse andre rare bønder. Stort sett så pakker en bc seg inn i saueverden og driter i resten, være seg hund eller buekorps. Z som var så skuddredd som han var, gjetet selv om det tordnet :o

  • Like 1
Skrevet

Jeg har jo en gjeterhund på besøk akkurat nå, hun har ikke sett så mye av en hverdag slik vi er vandt med. Men hun er supertrivelig, uredd og en av de mest sosiale hundene jeg har møtt. På tur hjem hadde vi to runder tog, i går tok vi to busser og bytur til Tønsberg pluss fellestrening, første gang for henne alt sammen. Lyn har oppført seg bedre enn mange andre hunder man ser i ute i verden. Hun sover i haug sammen med Keo på offentlig transport, holder seg rolig når vi venter på noe, hilser på de som vil hilse. Eneste 'problemet' vi har opplevd er at hun er virrete i bånd, dermed crashet litt i beina mine til å begynne med og ble tisset på at Keo et par ganger :lol: 

  • Like 3
Skrevet

Bajas er visst søskenbarn til min Koda.

Men ja, er mye rart innen gjeterhundmiljøet. Kjenner til flere sauebønder som har hundene i noe som likner mest på en kennel ute i låven, og som nesten bare drar fram hundene for gjetinga. Det syntes jeg er trist.

Men så har vi også de som har alle hundene i stua som fullverdige familiehunder, da, og bruker hundene også til andre ting enn gjeting.

Skrevet
På 1.12.2015, 16.16.41, tonjek skrev:

Bajas er visst søskenbarn til min Koda.

 

Men ja, er mye rart innen gjeterhundmiljøet. Kjenner til flere sauebønder som har hundene i noe som likner mest på en kennel ute i låven, og som nesten bare drar fram hundene for gjetinga. Det syntes jeg er trist.

Men så har vi også de som har alle hundene i stua som fullverdige familiehunder, da, og bruker hundene også til andre ting enn gjeting.

Også har vi de som faktisk har kennel i låven OG lar hundene ha stort uteareal å løpe på når de ikke sitter der på natta eller når man er bortreist og går lange turer med hundene. Men inne som familiehunder, det er de ikke (selvom de får være inne i puljer hvis de er rene.) og jeg tror faktisk de har et supert liv! 

Skrevet
På 1.12.2015, 16.16.41, tonjek skrev: Bajas er visst søskenbarn til min Koda.

 

Men ja, er mye rart innen gjeterhundmiljøet. Kjenner til flere sauebønder som har hundene i noe som likner mest på en kennel ute i låven, og som nesten bare drar fram hundene for gjetinga. Det syntes jeg er trist.

Men så har vi også de som har alle hundene i stua som fullverdige familiehunder, da, og bruker hundene også til andre ting enn gjeting.

Også har vi de som faktisk har kennel i låven OG lar hundene ha stort uteareal å løpe på når de ikke sitter der på natta eller når man er bortreist og går lange turer med hundene. Men inne som familiehunder, det er de ikke (selvom de får være inne i puljer hvis de er rene.) og jeg tror faktisk de har et supert liv! 

Jada, helt klart [emoji4] Jeg mente ikke at det var enten eller.

  • 4 weeks later...
Skrevet
12 minutter siden, maysofie skrev:

Bajas og tre av hans kullsøsken ble i helga godkjente gjeterhunder med oppdretter som fører.

Og det til tross for at han måtte bo noen måneder på Farmen med vilt fremmede mennesker og masse dyr.
:sheldon:

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Justisia skrev:

Og det til tross for at han måtte bo noen måneder på Farmen med vilt fremmede mennesker og masse dyr.
:sheldon:

 

Å bli godkjent gjeterhund er jo en ting, å være en velfungerende hund i et moderne samfunn er en annen ting. Men om bikkja skal leve hele livet på en gård, stiller saken seg i et annet lys enn om den skal bo i et rekkehus med sykler, biler, barn og marka en 30-60 minutters kjøretur unna :)

Skrevet
7 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

 

Å bli godkjent gjeterhund er jo en ting, å være en velfungerende hund i et moderne samfunn er en annen ting. Men om bikkja skal leve hele livet på en gård, stiller saken seg i et annet lys enn om den skal bo i et rekkehus med sykler, biler, barn og marka en 30-60 minutters kjøretur unna :)

De fleste hunder oppvokst på et gårdsbruk takler den omveltingen helt fint altså..

 

 

  • Like 1
Skrevet
22 timer siden, Papillon skrev:

De fleste hunder oppvokst på et gårdsbruk takler den omveltingen helt fint altså..

 

 

 

Det er det ingen som kategorisk har nektet for heller.

Skrevet

Det er mer på gården enn det som vises på tv...

Sånn til opplysning. 

Det er en tv-produksjon med alt det innebærer av store  kameraer,  biler og andre hjelpemidler. 

Tipper Bajas er bedre miljøtrent enn de fleste jeg . 

Toddy bodde forøvrig i en hundegård langt inn i skogen første leveåret sitt. Det har ikke påvirket han negativt.  

  • Like 4
Skrevet
5 timer siden, Mud skrev:

Det er mer på gården enn det som vises på tv...

Sånn til opplysning. 

Det er en tv-produksjon med alt det innebærer av store  kameraer,  biler og andre hjelpemidler. 

Tipper Bajas er bedre miljøtrent enn de fleste jeg . 

Toddy bodde forøvrig i en hundegård langt inn i skogen første leveåret sitt. Det har ikke påvirket han negativt.  

Ymse også, men noen få turer på hundeklubben og fugletrening. Men han bodde langt fra folk og fe og en del ute tipper jeg. Han takler alt. 

  • Like 1
  • 1 year later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...