Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

For en uke siden flyttet valpis inn. Han er en super fyr, ni uker gammel i dag. Fra før har vi Molly som straks er 16 mnd.

De er begge storpudler som jo er kjent for å ha litt dårlig matlyst. Molly har hatt det. Nå virker det som om konkurranseinstinktet er litt styrket, og hun har spist litt mer enn hun pleier etter at det verste stresset ga seg akkurat da han flyttet inn.

Valpen spiser Norwegian Polar, V&H (puppy, nr 25 og taste kylling) og ProPlan/RC valpetørrfôr. Det enkleste for meg er å la begge spise dette en stund framover. Er det noe i veien for det? Molly er i overkant slank og trenger å legge på seg. Det er vel bedre at hun spiser valpefôr i større grad enn at valpen spiser voksenfôr? De trives veldig med å stå og spise av samme skål samtidig...

Skrevet

Valper og voksne har ikke forskjellig ernæringsbehov, så ingenting i veien for det. Men gi gjerne litt fettslintrer/fiskefilet/rent kjøtt/egg uten skall ved siden av, gjerne til begge, dette for at de ikke skal få i seg for mye kalsium.

Skrevet

Ingenting i veien for at den eldste også får valpefor, men om de spiser fra samme skål må det jo bli vanskelig å vite hvor mye hver av dem får i seg av mat? Riktig mengde er jo litt viktig både for valpen og den eldre hunden som skal opp i vekt tenker jeg.

  • Like 2
Skrevet

Ingenting i veien for at den eldste også får valpefor, men om de spiser fra samme skål må det jo bli vanskelig å vite hvor mye hver av dem får i seg av mat? Riktig mengde er jo litt viktig både for valpen og den eldre hunden som skal opp i vekt tenker jeg.

Akkurat det jeg også ville si :)

  • Like 1
Skrevet

Kan de ikke få maten sin i hver sin skål? Jeg tørr ikke la mine to spise fra samme skål, er redd det kan utvikle seg til ressursforsvar etter hvert som valpen blir eldre. Og så er det jo det faktum at den eldste ikke KAN spise valpeôret, da hun er allergisk. Men de får mat ved siden av hverandre, valpen får bare ikke lov å stjele fra den voksne. 

Jeg hadde en småspist hund tidligere, og hun begynte å spise mer når det ble flere hunder i husholdningen, selv om de ikke spiste fra samme fat.

Skrevet

Jeg ville IKKE latt dem spise fra samme skål. Du har da ikke oversikt over hvem som spiser hva eller hvor mye hver av dem får i seg, og i tillegg er det en viss risiko for at det plutselig en dag SMELLER.

Det er fint med litt konkurranse i matfatet når man har småspiste hunder, dvs at de fint kan spise i samme rom for å stimulere økt appetitt. Spiser de fra samme skål tenker jeg at de i større grad vil bli stress, og stress er ikke noe jeg ønsker i en matsituasjon.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...