Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har nettopp startet en tråd ang. rasevalg, og det slår meg at jeg egentlig er veldig glad i raser med trimmepels, da spesielt Schnauzer og Airedale. Men trimming kan jeg absolutt ingenting om. Er det mye jobb? Sånn sammenlignet med å klippe ned en puddel? Hvordan er trimmepels, henger det seg fast mye når man går i skogen? Er det overkommelig med en stor hund som må trimmes?

Er det noe som kan gjøres selv, eller trenger jeg frisør til det?

Skrevet (endret)

Jeg har bare erfaring med bedlington terrier, som jo er en trimmerase. Det er ikke veldig mye jobb, men det er mer jobb enn  jeg trives med, merker jeg. Så kommer nok til å holde meg til glatthårede hunder. Vi går f.eks tur på jorder hver dag, og da henger det seg mye strå og ting i pelsen, som surrer seg skikkelig godt inn. Så tar litt tid å få det ut etterpå. Nå er pelsen til iallefall airdale terrieren striere enn bedlington, så den floker seg nok ikke like lett. Etter regn er hunden skitten på beina og magen, og det går ikke bort av seg selv som på dalmatineren. Så dusjen må brukes ofte.

Klippingen er helt grei, det gjør jeg ca hver 3.måned. Det er et par timers jobb til sammen (tar det i posjoner), men jeg er jo ny på dette, så går fortere hver gang. Det er det daglige stellet jeg ikke synes er spesielt gøy. Men tror nok begge de rasene du nevner har enklere pels enn bedlington terrieren da, og vil ikke trenge like mye børsting. 

Uansett blir det vel en vane, og er man flere om jobben så er det ikke noe problem kan jeg tenke meg. Er jo mange som trives godt med pelstellet også! Fordelen er jo at man slipper røyting. Også er det ganske morsomt å barbere og klippe :) 

Du kan absolutt gjøre det selv ja, iallefall når det gjelder hverdagstrimming. Skal du ha hunden på utstilling er det lurt å ta med hunden til noen som kan det, og lære av dem. 


Edit: men nå ble jeg litt usikker, schnauzer er napperase iallefall, men er airdalen også det mon tro?

 

 

Endret av Lola Pagola
Skrevet

Airdale en napperase ja, ikke helt sikker på hvordan stellet er, men den skal i utgangspunktet nappes. 

Jeg har hatt schnauzer og riesen. Og ja, det er en god del jobb. Hvor mye som fester seg på bein, buk og bryst avhenger veldig av pelskvaliteten, har den strid god pels så er det lite som fester seg, men har den mer ullen og tynn pels så både floker det seg letter og den samler mer.  Kroppen kan man nappe ned 2-3 ganger iåret, da er det ganske stor jobb der og da. Eller ta det litt mer gradvis med rullerende napping om pelskvaliteten er god nok. Jeg vil ikke anbefale trimmeraser om man ikke har en forkjærlighet for rasen eller faktisk liker pelsstell ( helst begge deler :lol:

 

Skrevet

Det er enorm forskjell på napperasene. Noen er bare å "skrelle" kjapt av (feks dachs og JRT med gode pelser) andre tar en evighet å nappe. Schnauser og airdale er nok i siste kategori. er ikke uten grunn at de ofte ender med å bli klippet...

Skrevet

Nja, altså, jeg kan ikke uttale meg om airdale, men på mine dvergschnauzere bruker jeg en halvtime-time i uken når jeg skal holde dem i utstillingskondisjon over tid. En mellomschnauzer tar ikke så mye lenger tid enn en dverg, og velger man valp etter foreldre med god, stri pels så slipper man veldig mye billigere unna enn om de har mykere pels. 

Full nednapping bruker jeg ca 2 timer på, men da gjør jeg det bare et par ganger i året.

Spørsmålet er da hvor mye tid er akseptabelt å bruke på pelsstell?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...