Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har nettopp startet en tråd ang. rasevalg, og det slår meg at jeg egentlig er veldig glad i raser med trimmepels, da spesielt Schnauzer og Airedale. Men trimming kan jeg absolutt ingenting om. Er det mye jobb? Sånn sammenlignet med å klippe ned en puddel? Hvordan er trimmepels, henger det seg fast mye når man går i skogen? Er det overkommelig med en stor hund som må trimmes?

Er det noe som kan gjøres selv, eller trenger jeg frisør til det?

Skrevet (endret)

Jeg har bare erfaring med bedlington terrier, som jo er en trimmerase. Det er ikke veldig mye jobb, men det er mer jobb enn  jeg trives med, merker jeg. Så kommer nok til å holde meg til glatthårede hunder. Vi går f.eks tur på jorder hver dag, og da henger det seg mye strå og ting i pelsen, som surrer seg skikkelig godt inn. Så tar litt tid å få det ut etterpå. Nå er pelsen til iallefall airdale terrieren striere enn bedlington, så den floker seg nok ikke like lett. Etter regn er hunden skitten på beina og magen, og det går ikke bort av seg selv som på dalmatineren. Så dusjen må brukes ofte.

Klippingen er helt grei, det gjør jeg ca hver 3.måned. Det er et par timers jobb til sammen (tar det i posjoner), men jeg er jo ny på dette, så går fortere hver gang. Det er det daglige stellet jeg ikke synes er spesielt gøy. Men tror nok begge de rasene du nevner har enklere pels enn bedlington terrieren da, og vil ikke trenge like mye børsting. 

Uansett blir det vel en vane, og er man flere om jobben så er det ikke noe problem kan jeg tenke meg. Er jo mange som trives godt med pelstellet også! Fordelen er jo at man slipper røyting. Også er det ganske morsomt å barbere og klippe :) 

Du kan absolutt gjøre det selv ja, iallefall når det gjelder hverdagstrimming. Skal du ha hunden på utstilling er det lurt å ta med hunden til noen som kan det, og lære av dem. 


Edit: men nå ble jeg litt usikker, schnauzer er napperase iallefall, men er airdalen også det mon tro?

 

 

Endret av Lola Pagola
Skrevet

Airdale en napperase ja, ikke helt sikker på hvordan stellet er, men den skal i utgangspunktet nappes. 

Jeg har hatt schnauzer og riesen. Og ja, det er en god del jobb. Hvor mye som fester seg på bein, buk og bryst avhenger veldig av pelskvaliteten, har den strid god pels så er det lite som fester seg, men har den mer ullen og tynn pels så både floker det seg letter og den samler mer.  Kroppen kan man nappe ned 2-3 ganger iåret, da er det ganske stor jobb der og da. Eller ta det litt mer gradvis med rullerende napping om pelskvaliteten er god nok. Jeg vil ikke anbefale trimmeraser om man ikke har en forkjærlighet for rasen eller faktisk liker pelsstell ( helst begge deler :lol:

 

Skrevet

Det er enorm forskjell på napperasene. Noen er bare å "skrelle" kjapt av (feks dachs og JRT med gode pelser) andre tar en evighet å nappe. Schnauser og airdale er nok i siste kategori. er ikke uten grunn at de ofte ender med å bli klippet...

Skrevet

Nja, altså, jeg kan ikke uttale meg om airdale, men på mine dvergschnauzere bruker jeg en halvtime-time i uken når jeg skal holde dem i utstillingskondisjon over tid. En mellomschnauzer tar ikke så mye lenger tid enn en dverg, og velger man valp etter foreldre med god, stri pels så slipper man veldig mye billigere unna enn om de har mykere pels. 

Full nednapping bruker jeg ca 2 timer på, men da gjør jeg det bare et par ganger i året.

Spørsmålet er da hvor mye tid er akseptabelt å bruke på pelsstell?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...