Gå til innhold
Hundesonen.no

Hollandsk Gjeterhund


Taz
 Share

Recommended Posts

Først litt om Hollenderen:

Hollandsk Gjeterhund

Registrerinsnavnet eller tittelen gjeterhund er hentet fra det hollandske navnet Hollandse herdershond, som fritt oversatt betyr gjeterens hund. Populært kalles rasen ”Hollender.” Rasen kommer som navnet tilsier fra Holland. Den første Hollandske gjeterhunden kom til Norge i 1992.

Historikk.

Historisk har den samme bakgrunn som både den tyske schäferhunden og den Belgiske fårehunden, altså en gjeterhund. På et generelt grunnlag er gjeterhunder i grenseområder mellom Tyskland, Belgia og Holland omtalt helt tilbake til 1700 tallet.

I 1898 ble så en spesialklubb for hollandsk gjeterhund grunnlagt. Klubben heter Nederlanse Herdershonden club.

Tre Varianter.

Hollenderen er inndelt i tre varianter, inndelingen foretas kun etter hårlagsvarianter, og har derfor ikke egne undernavn. De tre variantene er: langhåret, korthåret og strihåret. Den mest vanlige fargen er gullbridlet men den finnes også i sølvbrindlet, den ruhårede varianten kan også ha en blågrå eller ”salt og pepper” farge.

Rasebeskrivelse for Hollandsk Gjeterhund!

Raserbeskrivelse for Hollandsk Gjeterhund ( Hollandse Herdershond).

Gruppe 1

FCIs Rasenr.: 223

Opprinnelseland/

hjemland: Holland.

Helhetsinntrykk: Middels stor, middels kraftig, meget muskuløs med velproporsjonert kropp. Intelligent uttrykk, livlig temperament. Forekommer i tre hårlagsvarianter, men regnes som en og samme rase.

Viktige proposjoner:

Mankehøyde:kroppslengde= 9:10

Atferd/temperament: Lojal, lettlært, våken, arbeidsvillig, meget lojal og pålitelig. Fordringsløs og meget utholdende, alltid oppmerksom, aktiv og med typisk gjeterhundtemperament.

Hode: I proporsjon til kroppen. Heller langt enn massivt. Tørt uten rynker. Hos den strihårede gir det inntrykk av å være mer kvadratisk, dette er et synsbedrag.

Parallell skalle/ neserygg.

Skalle: Flat

Stopp: Svakt Markert

Nesebrusk: Alltid Sort

Snuteparti: Noe lengre enn skallen

Lepper: Stramme

Kjever/tenner: Kraftig og regelmessig saksebitt.

Mørke, middels store, mandelformede, noe skråstilte.

Høyt ansatte. Heller små enn store, ikke skjeformete.

Hals: Ikke for kort, tørr uten løs halshud. Går jevnt over i overlinjen.

Forlemmer:

Helhetsinntrykk: Kraftige, muskuløse, god benstamme. Rette.

Godt tilbakelagt, skråstilt

Overarm: God lengde.

Mellomhånd: Fjærende

Poter:Godt sluttede og hvelvede, ikke lange. Sorte klør. Mørke og elastiske tredeputer

Kropp: Kraftig

Rygg: Kort, rett og kraftig

Lend: Kraftig, verken lang eller smal

Kryss: Ikke for kort eller avfallende

Undelinje/buk: Dypt, ikke for smalt. Lett velvede ribben.

Brystkassens underlinje går mykt over i buken.

Hale: I hvile hengende rett ned eller svakt buet, rekker til haseleddet. I bevegelse elegant båret oppover, aldri ringlet eller ut til siden.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Kraftige, muskuløse, god benstamme.

Knær: Normalt vinklet

Haser: Moderat vinklet.

Mellomfot: Loddrett under sittebensknuten.

Som forpotene.

Bevegelser: Ledige, smidige, effektive. Ikke bundne eller stive, heller ikke svevende med for langt steg.

Pels: Tre hårlagsvarianter

Korthåret:

Hårlag:

Ganske hård, ikke for kort pels, rikelig underull. Tydelig halskrage, Bukser og fane på halen

Farge:

Mer eller mindre tydelig tigrering på brun bunn (gultigret) eller på grå bunn (sølvtigret). Hele kroppen skal være tigret, også halskrage, bukser og halen. Sort maske foretrekkes. Mye sort i dekkpelsen er uønsket.

Langhåret:

Hårlag:

Hele kroppen dekket av lang, rett og tilliggende pels uten krøller eller bølger. Føles grov ved berøring. Rikelig underull. Hodet, ører, poter og bakben ender haseleddet dekket av hard, kort, rett pels. Baksiden av forbena har rikelige faner som blir kortere mot potene. Godt behåret hale. Ørene skal ikke ha beheng.

Farge:

Som for korthårsvarianten

Strihåret: Hårlag:

Hele kroppen dekket av tykk, stri, grov og raggete pels med tett underull, bortsett fra hodet. Tett dekkpels. Rikelig stri behåring på over- og underleppe.(såkalt skjegg), ikke bløtt. Strie og buskete øyenbryn. Pelsen på skallen, kinn og ører mindre rikelig. Kraftig behåret hale rundt hele. Velutviklede bukser er ønskelig.

Farge:

Blågrå, salt og pepper, gul- eller sølvtigret. Tigringen mindre utpreget enn hos de andre hårlagsvariantene.

Størrelse og vekt: Mankehøyde: Hannhunder: 57-62 cm.

Tisper: 55-60 cm.

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Diskvalifiserende feil:

§ For mye hvitt på bryst eller poter, hvite striper eller flekker annet sted på kroppen

§ Nesebrusk med annen farge enn sort

§ Slapt hengende eller skjeformede ører

§ Feilfarget eller – tegnet, for mye sort dekkpels

§ Over eller underbitt

§ Kupert hale eller ører, ringlet hale

Hunder som viser tegn til aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

Også litt bilder. :(

Cody7.jpg

IMG_3284litebilde.jpg

IMG_3192litebilde.jpg

Rasebeskrivelsen er hentet fra http://home.no/hollenderklubben/index.htm

Men bildene er av min egen Hollender.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 years later...

Nydelig hund.

Har søkt litt rundt på google for å prøve å finne ut mer om rasen, ser at det står på wikipedia at den "har sterke beskyttelseinstinkter og trives som vakthund" Hvor mye vakt er det i rasen? Ser også at noen skriver at den langhårede varianten har et mildere gemytt, stemmer dette? Og kan man sammenligne rasen med belgisk fårehund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig hund.

Har søkt litt rundt på google for å prøve å finne ut mer om rasen, ser at det står på wikipedia at den "har sterke beskyttelseinstinkter og trives som vakthund" Hvor mye vakt er det i rasen? Ser også at noen skriver at den langhårede varianten har et mildere gemytt, stemmer dette? Og kan man sammenligne rasen med belgisk fårehund?

Beste måten å få svar på er nok å ta kontakt med oppdretter av rasen :) Både korthår og langhårsvarianten!

Jeg har selv kun møtt en korthår, og venninnen min skal skaffe seg en korthårs hollender nå (henter den om ca 6 uker) :) Så da får jeg nok mer erfaring og kanskje noe å fortelle senere. Selv har jeg veldig lyst på en langhårshollender.

Mitt inntrykk er at korthårshollender kan sammenlignes litt med en Malenois :) Rett og slett! Det er en god brukshund, det er få av rasen. De er lettlært og egnet til det meste. Man bør være bestemt men rettferdig og ha faste rammer rundt hunden. Og det er en brukshund så den bør selvsagt få brukt hodet sitt litt :) Jeg har som sagt litt lyst på en langhårsvariant selv, den vil jeg sammenligne mer med Terv/groendal, det er mitt inntrykk hvertfall... At de faktisk er mildere og ikke like krevende som korhår.

Men som sagt, jeg ville kontaktet oppdrettere av rasen for info :) De har trossalt rasen selv!

www.havrevingen.se (oppdretter av korthår)

www.aspehaugens.com (oppdretter av langhår)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig hund.

Har søkt litt rundt på google for å prøve å finne ut mer om rasen, ser at det står på wikipedia at den "har sterke beskyttelseinstinkter og trives som vakthund" Hvor mye vakt er det i rasen? Ser også at noen skriver at den langhårede varianten har et mildere gemytt, stemmer dette? Og kan man sammenligne rasen med belgisk fårehund?

Er selv nysgjerrig på rasen, og er litt i dialog med en oppdretter. Hvor mye vakt/vokt er ganske individbetinget, og hører at mange sammenligner den korthårete med malinois, så det er nok en ganske heftig rase. Utfordringene med en slik rase blir vel mer hvordan man håndterer driftene. Den langhårete har jeg ikke hørt så mye om, men dersom du er interessert følg rådene til Shlush, hør med oppdrettere! Ellers har svenskene litt mer kjennskap til rasen, så du kan nok finne litt mer på svenske forum, nettsider osv. Den svenske raseklubben for HH - http://www.rhh.se/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Lille ville

10991357_882240835172901_257438373268016

11018968_882240625172922_413080990827769

10993407_10155239363030074_7938636836042

10629242_10155244963285074_6132210441040

Bare liten enda, men stort sett virker hun veldig lovende og alt jeg hadde forventet og enda litt. Hun har slitt litt med usikkerhet etter at hun flyttet fra oppdretter, men jeg håper og tror at det går seg til, det virker som at det kommer til å gå helt fint med litt tid og trening.

Hun har et veldig fint fokus allerede nå, hun er intens og blir aldri sliten/lei, men uten å være stresset, veldig fin balanse i hunden virker det som. Lettlært, lett og belønne med både lek og mat og generelt en veldig behagelig hund, langt over min forventning. Inne soves det lite, men hun er flink til å bruke energien konstruktivt og leker gjerne alene, ikke noe mas og ikke noe stress, bare kos og gøy. Veldig spent på fortsettelsen :)

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 years later...

smidigere og kjappere i vendingene ,  både mentalt og fysisk.  Mer intense på noen måter og kanskje litt mer sanset på andre.  Mindre lyd og frustrasjon feks på hollender,  men de har sine sider de og hvor de er mer problematiske.. Jeg vil nok tro sånn generelt sett det er litt mer jobb ifht hverdagslydighet, generel lydighet,  oppdragelse osv de første årene på en hollender  enn en schæfer selv om det jo varierer veldig med individene.  Schæferen tenker først,  hollenderen tenker etterpå.lave terskler for å aggere.  Nå blir det jo veldig kategorisk og generelt da, men sånn i grove trekk. Vanligere med sosiale brister på rasen enn schæfer. Mindre homogen rase enn schæfer. Hollender er veldig lite hommogen rase egentlig,  de har jo noen trekk som er ganske standard,  intense og gode arbeidshunder,  men utover det er det til dels store variasjoner i de aller fleste kull.

edit : var vist ikke så stødig på quoting i dag ? @QUEST

Endret av Malamuten
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Malamuten skrev:

smidigere og kjappere i vendingene ,  både mentalt og fysisk.  Mer intense på noen måter og kanskje litt mer sanset på andre.  Mindre lyd og frustrasjon feks på hollender,  men de har sine sider de og hvor de er mer problematiske.. Jeg vil nok tro sånn generelt sett det er litt mer jobb ifht hverdagslydighet, generel lydighet,  oppdragelse osv de første årene på en hollender  enn en schæfer selv om det jo varierer veldig med individene.  Schæferen tenker først,  hollenderen tenker etterpå.lave terskler for å aggere.  Nå blir det jo veldig kategorisk og generelt da, men sånn i grove trekk. Vanligere med sosiale brister på rasen enn schæfer. Mindre homogen rase enn schæfer. Hollender er veldig lite hommogen rase egentlig,  de har jo noen trekk som er ganske standard,  intense og gode arbeidshunder,  men utover det er det til dels store variasjoner i de aller fleste kull.

edit : var vist ikke så stødig på quoting i dag ? @QUEST

Jeg er lat og gidder ikke gå inn å finne registreringstallene på hollender hos NKK men jeg innbiller meg at det  ikke er mange i landet?  Ser over her at korthår sammenlignes med malle mtp egenskaper og langhår mer med de 'hårete' belgerne? Er det færre hollendere( korthår) enn malle her til lands og i så fall hvorfor? ( ja jeg vet, enkelt spørsmål..:sleep:) Brukes hollendere i noen grad av politi/forsvar? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, QUEST said:

Jeg er lat og gidder ikke gå inn å finne registreringstallene på hollender hos NKK men jeg innbiller meg at det  ikke er mange i landet?  Ser over her at korthår sammenlignes med malle mtp egenskaper og langhår mer med de 'hårete' belgerne? Er det færre hollendere( korthår) enn malle her til lands og i så fall hvorfor? ( ja jeg vet, enkelt spørsmål..:sleep:) Brukes hollendere i noen grad av politi/forsvar? 

Ja og ja, usikker på akkurat  tall,  men selv på tross av en ganske stor økning alt i alt de siste årene så er det nok ikke mer enn 40 stk i landet tenker jeg.  Kanskje ikke så mange heller.  Hvorfor,  tja,  fordi de er vanskeligere å få tak i og mindre kjent generelt sett,  vil jeg tro for bruksmessig, str messig,  egenskapsmessig osv så er de helt like etter min mening.  Og de har de samme utfordringene mtp mentalitet og helse.  Mye maller som er brukt i hollenderavlen oppigjennom og fortsatt.  Nå kryr det jo ikke av maller i Norge heller,  og de har jo også først blitt populære i senere tid, så alt tatt i betraktning mtp rasestr på verdensbasis osv så er det vell en naturlig utvikling som gjør at hollenderen henger litt etter  i antall. 

hollender brukes mye i politi,  forsvar vekterhund osv, som mallen.  Finnes her og i sverige, men langt mer vanlig nedover på kontinentet. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...