Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva kan du gjøre for flyktningene?


Gjest
 Share

Recommended Posts

  • Svar 133
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg personlig bruker aller helst ikke uttrykket flyktning, da jeg synes det er dehumaniserende på norsk. Jeg liker derimot engelske refugee mye bedre, "en som søke beskyttelse". Her har jeg skrevet fl

Dette er ikke økonomiske flyktninger, det er krigsflyktninger. Det er variabelt hvor god økonomi de har. Jeg forstår helt ærlig ikke hvorfor det er et spørsmål man stiller seg en gang, Syria va

Jeg gir penger og skal gi mer så snart jeg får lønn, både til Røde Kors, Flyktningehjelpen og ei venninne av @Jankaa som reiser til Lesbos for å hjelpe til der.

Vi skal også melde oss som middagsverter sånn at bosatte flyktninger kan integreres sosialt og prate norsk, og jeg driver og stabler på beina en turgruppe hvor vi bare skal være ute i naturen og puste sammen.

Røde Kors har åpnet en infosentral for folk som lurer på hvordan de kan hjelpe flyktninger i Oslo. Ring 22054400 så får du stadig oppdaterte råd! :)

Ser du kategorisk bruker begrepet "flyktning" - mulig du kan svare i den andre tråden - men hvordan vet man forskjell på noen som er en reell flyktning, versus noen som benytter muligheten til å spille flyktning for å dra fra en litt "meh", men trygg, tilværelse i Tyrkia eller omegn, og dermed tar plasser fra ekte flyktninger som trenger husvær? Jeg har lurt litt på det de siste dagene, så :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser du kategorisk bruker begrepet "flyktning" - mulig du kan svare i den andre tråden - men hvordan vet man forskjell på noen som er en reell flyktning, versus noen som benytter muligheten til å spille flyktning for å dra fra en litt "meh", men trygg, tilværelse i Tyrkia eller omegn, og dermed tar plasser fra ekte flyktninger som trenger husvær? Jeg har lurt litt på det de siste dagene, så :)

Jeg personlig bruker aller helst ikke uttrykket flyktning, da jeg synes det er dehumaniserende på norsk. Jeg liker derimot engelske refugee mye bedre, "en som søke beskyttelse". Her har jeg skrevet flyktning for å dekke alle dem som reiser fra en uholdbar, utrygg situasjon, og for å videreformidle informasjon fra Røde Kors, som bruker "flyktning". :)

Jeg bryr meg ikke om hvorfor folk kommer til Norge. Jeg inviterer de som ønsker å praktisere norsk til middag fordi jeg mener at det viktigste integreringstiltaket vi har er "blandingsekteskap" og vennskap på tvers av nasjonalitet og etnisitet. Helt uavhengig av om de kommer hit fra Hellas og søker opphold fordi de ønsker en bedre økonomisk framtid, om de kommer fra Kongo og søker asyl fordi de har blitt kjeppjaga fra landsbyen sin fordi de har blitt voldtatt, eller fordi de har tatt seg gjennom Europa fra et Syria det ikke lenger er mulig å leve trygt i. Jeg vil ta med folk ut i naturen fordi jeg ikke trur at det er gunstig for mennesker å sitte innesperra sammen med andre som opplever framtida si som like usikker som en sjøl, i den trykkokeren det etter hvert må bli. Og her er det er naturlig at sånne tiltak og tilbud blir retta mot dem som trenger det mest.

Og for meg er det heva over enhver tvil at ingen setter seg i en gummibåt med det kjæreste de har og risikerer både sitt eget og ungens liv fordi de har lyst på tannbehandling i Sverige. :( Jeg trenger ikke ta flere studiepoeng i kildekritikk for å skjønne det, føler jeg. Akkurat nå er både asylmottak og utlendingsmottaket hos politiet sterkt pressa på kapasitet, mens de normalt er ganske dyktige på å luke ut "lykkejegere" i forhold til andre som søker asyl og oppholdstillatelse pga reelle situasjoner der de kommer fra. Men en god, fornuftig holdning til hvordan og hva mediene dekker er alltid smart, jeg synes bare det er så skremmende at det for mange virker viktigere å peke på den promillen som kanskje ikke er hva de utgir seg for å være, enn å faktisk hjelpe. Som feks de der som boikotter restaurantene i Oslo som gir mat til politimottaket hvor folk registrerer seg. Hva **** er det for noe?!?

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og for meg er det heva over enhver til at ingen setter seg i en gummibåt med det kjæreste de har og risikerer både sitt eget og ungens liv fordi de har lyst på tannbehandling i Sverige. :( Jeg trenger ikke ta flere studiepoeng i kildekritikk for å skjønne det, føler jeg. Akkurat nå er både asylmottak og utlendingsmottaket hos politiet sterkt pressa på kapasitet, mens de normalt er ganske dyktige på å luke ut "lykkejegere" i forhold til andre som søker asyl og oppholdstillatelse pga reelle situasjoner der de kommer fra. Men en god, fornuftig holdning til hvordan og hva mediene dekker er alltid smart, jeg synes bare det er så skremmende at det for mange virker viktigere å peke på den promillen som kanskje ikke er hva de utgir seg for å være, enn å faktisk hjelpe. Som feks de der som boikotter restaurantene i Oslo som gir mat til politimottaket hvor folk registrerer seg. Hva **** er det for noe?!?

Takk for klargjøring i første del.

Ad quoten: problematikken tror jeg står i at når ting blir ekstremt (i den ene eller andre vegen) - så reagerer folk. Jeg er stygt redd for at - om man ikke tar stilling til rettferdighet (nemlig gir ukritisk asyl til noen som har bodd i ferieland som Tyrkia, mens kristne stadig slaktes ned i Syria uten å få noe hjelp...) - så kommer det til å bli noen voldsomme opprør i Europa framover.

Jeg er oppriktig redd for at det kommer til å smelle en Breivik volume 2 ett eller annet sted i Europa, om man ikke tør å ta "den" diskusjonen - og tør å være åpen. Noe av det verste man gjør med ekstremisme er jo å "smøre over" realitetene, og "nekte folk å si sin mening"... Men det er bare min mening da. Håper jeg ikke er i nærheten når det evt smeller, får litt lyst å reise til Svalbard og gjemme meg vekk de nærmeste årene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ad quoten: problematikken tror jeg står i at når ting blir ekstremt (i den ene eller andre vegen) - så reagerer folk. Jeg er stygt redd for at - om man ikke tar stilling til rettferdighet (nemlig gir ukritisk asyl til noen som har bodd i ferieland som Tyrkia, mens kristne stadig slaktes ned i Syria uten å få noe hjelp...) - så kommer det til å bli noen voldsomme opprør i Europa framover.

Det trur jeg du har veldig rett i, men jeg er ikke så redd for "ukritisk asyl". Jeg er derimot veldig forbanna for finansieringa av IS og at de får ture fram sånn de gjør... Men jeg er altfor bekymra for collateral damage til å støtte storoffensiver, og synes ikke vi skal være så historieløse at vi tenker at det å bombe "huleboere" sønder og sammen er løsninga på alt. Å rulle inn med tankser og granatkastere og deretter rulle ut igjen er sjelden spesielt vellykka. :(

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det trur jeg du har veldig rett i, men jeg er ikke så redd for "ukritisk asyl". Jeg er derimot veldig forbanna for finansieringa av IS og at de får ture fram sånn de gjør... Men jeg er altfor bekymra for collateral damage til å støtte storoffensiver, og synes ikke vi skal være så historieløse at vi tenker at det å bombe "huleboere" sønder og sammen er løsninga på alt. Å rulle inn med tankser og granatkastere og deretter rulle ut igjen er sjelden spesielt vellykka. :(

Nei de trenger noen rammeverk/en leder som hindrer daesh-aktige greier å oppstå på nytt igjen. Absurd nok var jo ting "mer stabilt" med både Gadaffi og Hussein ved roret der nede. Satt litt på spissen, men okke som.... Meh!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Men jeg er altfor bekymra for collateral damage til å støtte storoffensiver, og synes ikke vi skal være så historieløse at vi tenker at det å bombe "huleboere" sønder og sammen er løsninga på alt. Å rulle inn med tankser og granatkastere og deretter rulle ut igjen er sjelden spesielt vellykka. :(

Jeg kjøper dette glatt. Det er et uttrykk som heter " fighting for peace, is like fucking for virginity". Det er kledelig i denne suppa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gir klær til Dråpen i Havet, og har meldt meg frivillig til å hjelpe til der når det trengs.

Støtter organisasjoner med penger.

Stemmer på et parti som faktisk ønsker å gjøre noe med saken, og stiller også til lokalvalget for nevnte parti.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som hørte på Hallo P3 igår rundt fire tiden? Den ene reporteren hadde dratt til Kos i Hellas for å se hva som skjedde med flyktningene som kom dit, og for å intervjue ferieturistene om hva de visste og hva det gjorde/syntes om det. Hva turistene svarte var helt hårreisende. De mente at det var synd om påvirkning fra noe sånt skulle ødelegge ferien dems, og det var INGENTING de kunne gjøre for å hjelpe dem. Hun ene hadde fått tilbud fra Apollo om å ta med ti kilo ekstra nedover i bagasje for å gi ting til flyktningene. Men hun visste jo ikke hva de trengte, så det hadde hun ikke gjort :shocked::huh::hmm: Hva slags holdninger er det folk har???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ihvertfall brukt helgen på å finne frem masse klær m.m og levert masse, og skal støtte økonomisk også. Hva hjelper best?

A. Alt til en organisasjon (hvilken?)

B. Delt til flere (hvilke?)

Jeg leverer tøy og leker og spill ol til mottakene. Den akutte krisen er dekket med tøy ol, men den akutte krisen går over og de blir sendt til mottak rundt om og det er der de trenger hjelp fremover.

Takk, det høres lurt ut. :)

Men klærne er levert alt, jeg mente hvilke organisasjoner hjelper det best å støtte økonomisk? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropos kommuner som sier ja til å bosette flere flyktninger; nå er det jo ikke slik at problemet er løst fordi en kommune sier ja til xx antall personer. De må fortsatt ha en bolig (som mange kommuner sliter med pga stor tilflyttning), tilbud om norsk opplæring, pyskologisk hjelp (mange sliter med traumer etter en vond fortid) osv. Opplevde i min hjemkommune at seksåringer som begynte på skolen ikke kunne norsk, pga dårlig oppfølging fra kommunen, som skyldes mangel på personale, og så videre. Hvis en kommune allerede sliter med å kunne ha en tilgjengelig helsesøster for skolene og barnehagene, eller ikke klarer å plassere eldre som trenger sykehjemsplass eller lignende situasjoner, sier nei til å ta i mot flere flyktninger enn planlagt - så forstår jeg det. Synes det er latterlig at f.eks VG henger ut disse kommunene i media.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.dagbladet.no/2015/09/08/nyheter/utenriks/syria/flyktninger/teknologi/41002296/

"Hverdagslivet i Syria før krigen likner mer på det norske enn flyktninger vi kanskje er vant til fra andre steder. Syrerne som kommer er jo relativt velstående i forhold til mange av de andre flyktningene som har kommet tidligere, for eksempel fra Afrika sør for Sahara eller Afghanistan."

Det er forsåvidt greit nok, det er jo kjent at mange av de som faktisk tar seg til Europa er mennesker som har god økonomi - god nok økonomi til å betale disse sleske menneskesmuglerene penger for å bli satt i en gummibalje ut på middelhavet. Jeg har ikke noen problemer med å akseptere at folk har bedre og bedre råd. Men...

Hvorfor skal man da samle inn leker og klær når det er flyktninger fra relativt velstående områder? Mye av innsamlingen har vært for å sende utstyr til flyktningene som ankommer i Hellas - jeg ser de har smarttelefoner som er så nye som Samsung S6 Edge, markedspris i Sverige for en brukt ulåst telefon av dette kaliberet er på ca 5000kr. Hvorfor sender man ikke utstyret til de fattige som sitter igjen i Syria, Libanon og omegn som ikke har råd til å sette seg på en balje en gang? De som må gjemme seg i huler fordi de er kristne eller på andre måter feil i de ekstreme muslimenes øyne? Det føles så urettferdig, når man har råd til å ta selfie og legge ut på facebook i det du kommer til Hellas har du også råd til å ha et mobilabbonement OG du har råd til å bruke ganske mye mobil data. Selv ikke jeg, som ikke er flyktning, har ikke råd til å bruke masse mobildata. Var nylig i Hellas, det kosta mucho monetas å bruke noen MB data...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser definitivt problemer med å ta inn flere og flere flyktninger. Jobber med dem selv, har taushetsplikt så selvsagt begrenset hva jeg kan skrive, men jeg ser jo hvor vanskelig språkopplæring er på skole. Hvor vanskelig integreringen blir, spesielt på enslige mindreårige flyktninger. Jeg ser hvor tøft endel av dem har det, selv om de prøver alt de kan. Vi kan ikke bare ta i mot, uten å ha et nettverk som fungerer og for å faktisk gi dem det de trenger.

Men hva er det reelle alternativet da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis Russland mot all formodning skulle bli frekke nok til å invadere Norge, og vi nordmenn flykta, tror dere ikke vi ville tatt med smarttelefonene våre? Jeg har foreldre, bror og voksne unger, venner spredt utover hele østlandet og litt til, smarttelefonen hadde vært et utmerket og nødvendig redskap både for å holde kontakten, og for å orientere seg i verden. Men man er kanskje ikke reell flyktning om man ikke har mista absolutt alt?

Jo, jeg syns det er rart å henge seg opp i at flyktninger har smarttelefoner. Det er ikke akkurat et stuemøbel, de kan puttes i lomma, det er ikke noe stress å ta de med seg, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke økonomiske flyktninger, det er krigsflyktninger.

Det er variabelt hvor god økonomi de har.

Jeg forstår helt ærlig ikke hvorfor det er et spørsmål man stiller seg en gang, Syria var et ganske velstående og stabilt land inntil for få år siden, litt som Norge, bare at her blir ikke barn torturert for å skrible på veggen.

Over halvparten av alle syriere har flyktet fra hjemlandet sitt. Noen har solgt alt de eier , andre har romsligere økonomi, men er dermed mer utsatt for kidnappere etc.

Man hører historier om barn som er kidnappet opptil flere ganger for løsepenger.

Litt som om det plutselig skulle brutt ut borgerkrig i Norge..

Litt som om det plutselig regnet bomber kontinuerlig over byen jeg bor i.

Fattig eller rik så er de alle dødelige, liksom. Bomber gjør liten forskjell på sånt.

Når det kommer til den stakkars gutten på stranden vet jeg ikke hvor jeg skal begynne en gang.

Jeg kjenner flere tidligere flyktninger, og felles for de alle er at de har flyktet over flere år før de har kommet til Norge.

De slutter ikke å være flyktninger i det de har krysset en landegrense, det er helt normalt å oppholde seg over lengre tid i et land( og spare opp penger til videre flukt) før man flykter videre når man ser at situasjonen i hjemlandet ikke har stabilisert seg og man ser man ikke har en fremtid der man er.

Nordmenn gjorde det samme for få år siden..

De aller aller fleste foreldre ønsker en trygg fremtid for barna sine og er villig til å gjøre mye for å oppnå det. Det er ren biologi, slik dyr bytter rede hvis reiret føles utrygt.

Jepp, det blir ikke uproblematisk å ta i mot en hel haug med flyktninger. Det er det vel ingen som sier at det blir heller vil jeg tro.

Noen vil bli kjemperessurser, noen vil dra hjem når ting roer seg, andre vil ha problemer med å tilpasse seg.

Men hvilken type folk er vi ?

Jeg liker å tro at gjennomsnittsnordmannen ikke er villig til å la folk dø på dørstokken fordi det kan bli litt mye jobb å hjelpe de, og fordi vi ikke vet helt om det kan skjule seg en skumling i blant de, og forresten ser de ikke sultne nok ut.

Det er ikke slik jeg oppdrar ungen min i hvertfall.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis Russland mot all formodning skulle bli frekke nok til å invadere Norge, og vi nordmenn flykta, tror dere ikke vi ville tatt med smarttelefonene våre? Jeg har foreldre, bror og voksne unger, venner spredt utover hele østlandet og litt til, smarttelefonen hadde vært et utmerket og nødvendig redskap både for å holde kontakten, og for å orientere seg i verden. Men man er kanskje ikke reell flyktning om man ikke har mista absolutt alt?

Jo, jeg syns det er rart å henge seg opp i at flyktninger har smarttelefoner. Det er ikke akkurat et stuemøbel, de kan puttes i lomma, det er ikke noe stress å ta de med seg, liksom.

Det er ingen som har reagert på at de har med seg telefonen, og som nevnt er det forståelse for at Syria både er et økonomisk velstående land - og at de som settes på en balje er de som har råd til å betale tyrkiske menneskesmuglere for transporten. Du treffer ikke en gang måltavla på det som det faktisk stilles spørsmål til.

Dette er ikke økonomiske flyktninger, det er krigsflyktninger.

Det er variabelt hvor god økonomi de har.

Jeg forstår helt ærlig ikke hvorfor det er et spørsmål man stiller seg en gang, Syria var et ganske velstående og stabilt land inntil for få år siden, litt som Norge, bare at her blir ikke barn torturert for å skrible på veggen.

Over halvparten av alle syriere har flyktet fra hjemlandet sitt. Noen har solgt alt de eier , andre har romsligere økonomi, men er dermed mer utsatt for kidnappere etc.

Man hører historier om barn som er kidnappet opptil flere ganger for løsepenger.

Litt som om det plutselig skulle brutt ut borgerkrig i Norge..

Litt som om det plutselig regnet bomber kontinuerlig over byen jeg bor i.

Fattig eller rik så er de alle dødelige, liksom. Bomber gjør liten forskjell på sånt.

Når det kommer til den stakkars gutten på stranden vet jeg ikke hvor jeg skal begynne en gang.

Jeg kjenner flere tidligere flyktninger, og felles for de alle er at de har flyktet over flere år før de har kommet til Norge.

De slutter ikke å være flyktninger i det de har krysset en landegrense, det er helt normalt å oppholde seg over lengre tid i et land( og spare opp penger til videre flukt) før man flykter videre når man ser at situasjonen i hjemlandet ikke har stabilisert seg og man ser man ikke har en fremtid der man er.

Nordmenn gjorde det samme for få år siden..

De aller aller fleste foreldre ønsker en trygg fremtid for barna sine og er villig til å gjøre mye for å oppnå det. Det er ren biologi, slik dyr bytter rede hvis reiret føles utrygt.

Jepp, det blir ikke uproblematisk å ta i mot en hel haug med flyktninger. Det er det vel ingen som sier at det blir heller vil jeg tro.

Noen vil bli kjemperessurser, noen vil dra hjem når ting roer seg, andre vil ha problemer med å tilpasse seg.

Men hvilken type folk er vi ?

Jeg liker å tro at gjennomsnittsnordmannen ikke er villig til å la folk dø på dørstokken fordi det kan bli litt mye jobb å hjelpe de, og fordi vi ikke vet helt om det kan skjule seg en skumling i blant de, og forresten ser de ikke sultne nok ut.

Det er ikke slik jeg oppdrar ungen min i hvertfall.

Ikke sant, det er helt ****** hvordan barn har det i Syria. De blir kidnappet og brukt som sexslaver. Familiene deres slaktes ned fordi de er kristne infidels. Allikevel går alle lekene og klærne til de som har sterk økonomi - nok til å både komme seg til Hellas og komme seg helt til Norge hvor de også vil få støtte fra den norske stat. De som er så rivende fattig og har det verst, de sitter igjen i et terrorherja land hvor lidelsene er ufattbare for oss. Det er det som plager meg. Hvorfor sendes ikke lekene dit? Hvorfor sendes ikke klærne dit? Til de som ikke har en DRITT, de som ikke har en telefon de kan selge. De som ikke vet hva morgendagen bringer. De som ser at verdenssamfunnet står og klør seg i huet, og ikke får gjort stort med Daesh/ISIS' herjinger. Kanskje er de heldig og møter Helge fra Finnmark...

Men vet du hva? Hvis du har en smarttelefon til 5000kr, har du kommet fra økonomisk velstand og solgt alt du har, da har du nok nærmere hundre tusen å gå på. Det er ikke slik at de dør på dørstokken fordi det er litt mye jobb å hjelpe de. De som dør på dørstokken er de vi ikke ser, de som er igjen i Syria, Libanon, Afghanistan. De som ikke har smarttelefoner og god økonomi. For det er en h*lvetes jobb å hjelpe de. Det er det. Og det er de jeg er mest bekymret for.

Så skal jeg i neste omgang også tenke på de som flykter fra kjipe liv, det gjør jeg. Jeg har venner i Sverige som flykter fra liv i rus og kriminalitet. Tenker på de og. Noen av de har mindre enn flyktningene fra Syria, de har ikke en gang smarttelefoner, og sover ute på gata dag ut og dag inn. Det er ikke sånn at bare noen er fra Syria så er de berettiget aller mest omtanke og medynk. Det er det jeg sliter med. Jeg bryr meg minst like mye om eldre i Hellas som ikke får utbetalt sin pensjon, de enslige eldre uten familie, de som ikke har råd til medisin og dør alene i en gammel rønne på landet i Hellas fordi ingen kan ta vare på de. Jeg tenker også på barna i Afrika, som bortføres av muslimske terrorister fordi de er jenter som vil ha utdanning. Jeg tenker på de som utnyttes i asia fordi vi i vesten vil ha plastikk-duppeditter, billige klær på hennes og maurits og billig elektronikk. På ungdommene i Kina som tar livet av seg fordi at produksjonen av ladder-ledninger til vesten ødelegger helsa deres og arbeidstidene er så forjævlige at de kaster seg ut av vinduer. Det stopper ikke opp bare fordi det kommer en rekke mennesker med helt grei økonomi og vil ha asyl i Norge. Bomber og krig er ******, ja, men det finnes tortur og elendighet far beyond det vi tror vi kan inbille oss om vi begynner å kikke oss litt mer rundt i verden. Tenk på barn i Asia som selges inn i sexindustrien, som lever i små containere mens menn fra hele verden reiser ned til Vietnam og Thailand og kjøper seg en time eller to. Hele livet er utelukkende elendighet. I så perspektiv sliter jeg med hvorfor det skal være slik at "verden må stoppe" av at mennesker med grei økonomi som har bodd i et vestlig land i noen år ønsker å komme til vårt samfunn. Det er ikke noe nytt, og det er ikke det verste som skjer. Vi skal hjelpe de, visst farkern ja, men vi trenger jo ikke legge ned hele Norges kommuneøkonomi allikevel.

Derfor må det være lov å stille noen kritiske spørsmål når det virker som enkelte bare løper og løper og løper i maratonet "hvem kan være mest godhjerta og uselvisk" uten å egentlig ha noe løype eller veiledende kart. Da kan man havne på villspor. (Sistnevnte setning knyttet til diverse oppslag i media, ikke relatert til noens uttalelser her på forumet). Det er mye dritt i verden, perspektiv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er den største humanitære krisen i vår tid

Hva er definisjonen på vår tid? Er dette noe FN har sagt?

Forøvrig er jeg rivende uenig i at dette er den største humanitære krisen på noen som helst tid.

Nord-Korea, Sør-Øst-Asia og Afrika er 3 pene stikkord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Kangerlussuaq : de som er igjen i Syria er ikke igjen pga fattigdom.

De fleste får seg ikke ut fordi de er omringet av krigen, noen vil bli å kjempe den ene eller andre veien etc.

Igjen : dette er ikke en økonomisk krise , det er krig.

De fleste som har flyktet har flyktet fra alt de ikke kan bære med seg.

Jeg forstår helt oppriktig ikke hva du er kritisk til.

Kjempefint at du mener man skal gi ting til de som ikke får seg ut, jeg er bare fryktelig spent på hvordan du mener man skal løse det i praksis?

Det er full krig. Med minst 3 forskjellige parter. De kan ikke hjelpes der de er, det er ikke mulig å nå de der de er.

De kan ikke leve der de er.

Det er derfor de kommer hit.

Som sagt : over halvparten av alle syriere er på flukt FRA hjemlandet, veldig mange er på flukt I hjemlandet og vil sannsynligvis flykte fra hjemlandet ved første anledning.

De fleste hadde ok levestandard før ******* brøt løs.

Helt ærlig synes jeg ikke noe om å bruke " andre har det verre" som en slags dårlig skjult unnskyldning for å ikke yte hjelp til de som trenger det.

Det er ALLTID noen som har det verre...Det er ingen unnskyldning for å ikke hjelpe der man kan i en akutt krise.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er definisjonen på vår tid? Er dette noe FN har sagt?

Erna Solberg i sin Redegjørelse om situasjonen i Middelhavet og humanitære kriser i Syria og Irak

Borgerkrigen i Syria har ført til en av de største humanitære krisene vi har sett etter andre verdenskrig. Konflikten er nå i sitt femte år.

Amnesty Internasjonal om Syria:

HUMANITÆR KATASTROFE

Ved starten av 2015 er mer enn 190.000 drept og halvparten av Syrias innbyggere (10,8 mill) har akutt behov for humanitær hjelp. Nær halvparten av dem lever i områder som hjelpeorganisasjoner ikke får tilgang til og 200.000 lever i beleirede områder. 6,5 millioner er på flukt i Syria, de er internt fordrevne. Halvparten av dem er barn. Fire millioner har flyktet ut av landet, de aller fleste til nabolandene Tyrkia, Libanon, Jordan og Irak. Bare et fåtall har fått beskyttelse andre steder i verden.

Amnesty - Flyktninger fra Syria:

Krigen i Syria har drevet over 11 millioner mennesker på flukt. Dette er nå verdens største humanitære krise. 7,6 millioner er på flukt inne i Syria, de er såkalt «internt fordrevne», mens fire millioner kvinner, barn og menn har flyktet over grensene til Syrias naboland. Libanon, Jordan, Irak, Egypt og Tyrkia har åpnet dørene for 95 prosent av alle flyktningene fra Syria. Flere tusen risikerer livet i forsøket på å nå Europa ved å krysse Middelhavet, verdens dødeligste sjøvei ifølge FN.

European Commision - Humanitarian Aid and Civil Protection. (pdf)

The Syria conflict has triggered the largest humanitarian crisis since World War II. Humanitarian needs steadily rise, population displacements continue, and an entire generation of children is being exposed to war and violence, increasingly deprived of basic services, education and protection.

Norad - Syria

Krigen i Syria har skapt en av de største humanitære krisene i vår tid. Konflikten truer både regional stabilitet så vel som internasjonal fred og sikkerhet, og utgjør et dystert eksempel på hvor raskt krig kan sette et samfunn flere tiår tilbake

UNICEF ber om 14 milliarder kroner for å hjelpe 59 millioner barn med nødhjelp

Den største katastrofen verden står overfor akkurat nå er krigen i Syria. Nær 40 prosent av verdens nødhjelpsbehov, ca fem milliarder kroner (835 millioner dollar), trengs til livsnødvendig hjelp som vaksiner, vann og hygienetiltak, utdanning og beskyttelse av barn i krigsområdene og nabolandene hvor flyktningene har søkt sikkerhet.

Den er rett nok fra i fjor, men situasjonen har vel neppe bedret seg stort siden 21 februar 2014..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Kangerlussuaq : de som er igjen i Syria er ikke igjen pga fattigdom.

De fleste får seg ikke ut fordi de er omringet av krigen, noen vil bli å kjempe den ene eller andre veien etc.

Igjen : dette er ikke en økonomisk krise , det er krig.

De fleste som har flyktet har flyktet fra alt de ikke kan bære med seg.

Jeg forstår helt oppriktig ikke hva du er kritisk til.

Kjempefint at du mener man skal gi ting til de som ikke får seg ut, jeg er bare fryktelig spent på hvordan du mener man skal løse det i praksis?

Det er full krig. Med minst 3 forskjellige parter. De kan ikke hjelpes der de er, det er ikke mulig å nå de der de er.

De kan ikke leve der de er.

Det er derfor de kommer hit.

Som sagt : over halvparten av alle syriere er på flukt FRA hjemlandet, veldig mange er på flukt I hjemlandet og vil sannsynligvis flykte fra hjemlandet ved første anledning.

De fleste hadde ok levestandard før ******* brøt løs.

Helt ærlig synes jeg ikke noe om å bruke " andre har det verre" som en slags dårlig skjult unnskyldning for å ikke yte hjelp til de som trenger det.

Det er ALLTID noen som har det verre...Det er ingen unnskyldning for å ikke hjelpe der man kan i en akutt krise.

Okei, så nå er det plutselig slik at de som er igjen ikke kommer seg ut pga krigen. Hva er de som "kom seg ut" da? De kan jo ikke ha bodd i krigsherja områder da. Jeg tror veldig på at det er de som har økonomi nok til å komme seg vekk, er de som faktisk kommer seg vekk. For det koster litt å komme seg helt til Sverige.

Å bære med seg penger er ikke fryktelig tungt, litt som det ble poengtert at en mobiltelefon ikke er fryktelig tungt. Du selv sa at folk solgte alt de hadde, tror du de drar fra pengene? Det har flere ganger blitt uttalt at folk har penger med seg, de som venter i Hellas har uttalt "vi begynner å bli fri for penger mens vi venter i køa her".

Jeg sier ikke jeg sitter på løsninga, jeg sier hva jeg føler og tenker. Det er akkurat like umulig å huse alle flyktningene i verden i Norge uten at hele Norge går fullstendig adundas og det antakeligvis bryter ut opptøyer som danner et nytt Syria volume 2, som å få sendt alt man vil inn til Syria for å hjelpe folk. Men man kan jo ikke la seg stoppe bare fordi noe er vanskelig, det er vanskelig med krig. Men skal hjelpen komme seg fram så er det som kjent ikke bare å sitte på facebook og samle en pose man leverer på rimi... Det ække så enkelt.

"Helt ærlig synes jeg ikke noe om å bruke " andre har det verre" som en slags dårlig skjult unnskyldning for å ikke yte hjelp til de som trenger det." - dette skjønner jeg ikke. Quote gjerne hvor det sår at man IKKE SKAL YTE HJELP (din uttalelse). Det er det ingen som har sagt, så her lager du en klassisk stråmann fra scratch altså :) Og for ordens skyld, i tilfelle du ikke gidder lese igjennom det man har skrevet før, så gjenar jeg meg selv:

Poenget er at man synes man kan balansere intensiteten noe - og kanskje bruke mer av momentumet til å hjelpe de som VIRKELIG har det ****** i Syria - og ikke BARE de halvvelstående menneskene som har kommet seg hit til vesten. For eksempel.

@2ne - at amnesty mener det er noe, betyr ikke at det er det. Relativt tynt og uinteressant grunnlag å kalle det "vår tids verste krise". Historieløst og tafatt IMO.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Kangerlussuaq : jeg gir opp kjenner jeg.

Jada, de er kjemperike. Krig er selvfølgelig statisk og du sitter på mer kunnskap enn de som jobber med dette.

Grunnen til at flere av barna på flukt er dehydrerte og utsultede er fordi foreldrene prioriterte dyre mobiltelefoner.

Og Norge er selvfølgelig det eneste landet som tar i mot flyktninger...De er alle på vei hit.

Jeg har bestemt meg for å slutte å diskutere med folk som ikke klarer å ta inn over seg fakta kjenner jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...