Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som vet? Minstesats på AAP i 2015?


Kristin_nord
 Share

Recommended Posts

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

At noen som har måtte ha med NAV å gjøre av og til ila 5år f.eks ikke har kjipe erfaringer er jo ikke rart. Men at andre som er kronisk syke og har vært det over mange år har det er faktisk iallefall

De fleste som trenger uføretrygd får det nok (til slutt), men å få uføretrygd er jo i Norge synonymt med å være en snylter, siden alle kjenner en eller annen latsabb som lever på NAV - og da er jo all

Helt klart, jeg har kun hørt at det er for enkelt å bli ufør fra friske folk som syns folk med kronisk sykdom bare burde skjerpe seg og jobbe... Uten å tenke gjennom nettopp de tingene du sier, leve p

På 31.8.2015, 22.36.17, Kristin_nord skrev:

Og @Eliasabeth00 jeg tror selv jeg har irritabel tarm selv om ingen foreløpig støtter meg i det. Og sånn det er nå klarer jeg ikke fungere i en jobb hvor avhengig av meg. Nå har jeg butikk jobb, men siden vi er en liten butikk er vi kun 2 pers pr vakt. Så hvis jeg blir dårlig forskyver jeg all jobben til neste vakt. Og da bare baller det på seg

Før jeg kom til dette innlegget. så tenkte jeg IBS. Har du fått diagnosen ennå? Jeg har selv IBS, og har hatt det i mange år. Jeg vet hvor hemmende det kan være, jeg er ufør pga angst for manglende do i nærheten. Har slitt med det siden et uhell på ungdomskolen, dvs i snart 25 år. I lange perioder vært så hemmende at jeg ikke har klart å gå ut døra. Da vi kjøpte huset vårt her i Hølen for 4 år siden, og skulle flytte, så var den dagen jeg flyttet den aller første gangen jeg så huset med egne øyne. Rimelig spesielt, vil nok de fleste mene ;) Etter at jeg fikk Ayla, har hverdagen min bedret seg en del, og jeg klarer å komme meg ut av bygda innimellom, til og med over fylkesgrensa nå og da. Ikke verst for en som ikke var ute av kommunen jeg bodde i tidligere på over 8 år. Hvis du, eller noen andre, vil vite mer om min angst, så send meg en PM, så skal du få en link til et blogginnlegg jeg skrev om det. Det tok meg veldig mange år før jeg turte å være åpen om det, så hvis du sliter med lignende følger av IBS, så kanskje det kan hjelpe å lese om noen andre. Det hjalp meg i hvert fall.

IBS er jo en veldig individuell sykdom. Knapt to er like, og det gjør det veldig vanskelig å behandle. Det første du bør gjøre er å lage en matdagbok, for å se om du kan kartlegge om det er noen matvarer du reagerer på. En del utløser anfall av sterk mat, melkemat, kaffe, osv. Min bror har den typen IBS, så han kan derfor til en viss grad kontrollere. Jeg har udefinert. Dvs, det er noen ting jeg kan reagere på, men ikke alltid. Jeg har ikke klart å finne noe klart mønster, bortsett fra fiber, som vel er det aller flest med IBS reagerer på.

Det finnes mange mulige behandlinger mot IBS, men det som virker som en drøm for en person, trenger ikke å virke i det hele tatt for noen andre. Derfor vil du nok måtte prøve deg frem en stund før du finner noe som hjelper. Jeg har prøvd det meste, men fordi jeg ikke har noen mønster, og ingenting annet har fungert, så har jeg måtte ty til siste utvei, kodein. Langt fra ideelt, men gir meg bedre hverdag og bedre livskvalitet. Bruker også Imodium. Hvis du bruker det, be om å få resept på 100 generiske Loperamide (samme virkestoffet som i Imodium), det koster en brøkdel av prisen, og du slipper å hamstre ekser med 8 tabletter ;)

Gir deg en link her, til en side som har hjulpet meg masse. Her finner du historier fra andre som lever med IBS, samt masse mulige behandlinger du kan prøve (sjekk Treatment reviews). Alt her er mer enn noen lege i Norge kan fortelle deg.
http://www.ibstales.com/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
På 31.8.2015, 22.36.17, Kristin_nord skrev: Og @Eliasabeth00 jeg tror selv jeg har irritabel tarm selv om ingen foreløpig støtter meg i det. Og sånn det er nå klarer jeg ikke fungere i en jobb hvor avhengig av meg. Nå har jeg butikk jobb, men siden vi er en liten butikk er vi kun 2 pers pr vakt. Så hvis jeg blir dårlig forskyver jeg all jobben til neste vakt. Og da bare baller det på seg

Før jeg kom til dette innlegget. så tenkte jeg IBS. Har du fått diagnosen ennå? Jeg har selv IBS, og har hatt det i mange år. Jeg vet hvor hemmende det kan være, jeg er ufør pga angst for manglende do i nærheten. Har slitt med det siden et uhell på ungdomskolen, dvs i snart 25 år. I lange perioder vært så hemmende at jeg ikke har klart å gå ut døra. Da vi kjøpte huset vårt her i Hølen for 4 år siden, og skulle flytte, så var den dagen jeg flyttet den aller første gangen jeg så huset med egne øyne. Rimelig spesielt, vil nok de fleste mene [emoji6] Etter at jeg fikk Ayla, har hverdagen min bedret seg en del, og jeg klarer å komme meg ut av bygda innimellom, til og med over fylkesgrensa nå og da. Ikke verst for en som ikke var ute av kommunen jeg bodde i tidligere på over 8 år. Hvis du, eller noen andre, vil vite mer om min angst, så send meg en PM, så skal du få en link til et blogginnlegg jeg skrev om det. Det tok meg veldig mange år før jeg turte å være åpen om det, så hvis du sliter med lignende følger av IBS, så kanskje det kan hjelpe å lese om noen andre. Det hjalp meg i hvert fall.

IBS er jo en veldig individuell sykdom. Knapt to er like, og det gjør det veldig vanskelig å behandle. Det første du bør gjøre er å lage en matdagbok, for å se om du kan kartlegge om det er noen matvarer du reagerer på. En del utløser anfall av sterk mat, melkemat, kaffe, osv. Min bror har den typen IBS, så han kan derfor til en viss grad kontrollere. Jeg har udefinert. Dvs, det er noen ting jeg kan reagere på, men ikke alltid. Jeg har ikke klart å finne noe klart mønster, bortsett fra fiber, som vel er det aller flest med IBS reagerer på.

Det finnes mange mulige behandlinger mot IBS, men det som virker som en drøm for en person, trenger ikke å virke i det hele tatt for noen andre. Derfor vil du nok måtte prøve deg frem en stund før du finner noe som hjelper. Jeg har prøvd det meste, men fordi jeg ikke har noen mønster, og ingenting annet har fungert, så har jeg måtte ty til siste utvei, kodein. Langt fra ideelt, men gir meg bedre hverdag og bedre livskvalitet. Bruker også Imodium. Hvis du bruker det, be om å få resept på 100 generiske Loperamide (samme virkestoffet som i Imodium), det koster en brøkdel av prisen, og du slipper å hamstre ekser med 8 tabletter [emoji6]

Gir deg en link her, til en side som har hjulpet meg masse. Her finner du historier fra andre som lever med IBS, samt masse mulige behandlinger du kan prøve (sjekk Treatment reviews). Alt her er mer enn noen lege i Norge kan fortelle deg.

http://www.ibstales.com/

Hei :)

Beklager sent svar, men ja jeg har fått diagnosen sånn egentlig.. Men etter å ha vært til flere undersøkelser etter nyttår tror jeg at jeg er på vei til å få diagnosen endometriose/tarmendometriose.. Som forhåpentligvis vil gjøre hverdagen min lettere etterhvert :)

Jeg er nok mye hjemme, og er ikke sammen med så mange.. Men jeg har ei venninne som jeg kan være 110% meg selv foran, så jeg er mest med henne da jeg føler det er trygt :)

2016 skal bli mitt år, jeg er ferdig med å være syk hjemme.. Så nå er det kjøpt inn utstyr og skal være mesteparten av året ute har jeg tenkt :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Drar opp denne tråden litt. I mai har jeg vært sykemeldt i et år, og mister da retten til sykepenger. Var sykemeldt 100% i seks uker etter en operasjon i mai (42 operasjon for samme skade) , ble ikke bra og har vært 30% sykemeldt rn stund før jeg ble 50% sykemeldt. Lite sannsynlig at jeg plutselig blir bra nå, men sykehuset som opererte meg vil ikke ha meg inn for rønken og evt planlegging av ny operasjon før i mai når det har gått et år siden operasjonen (samme tid jeg mister sykepengene).   

Uansett, har skjønt at jeg må søke og jeg får brev når det nærmer seg.  Men jeg kan jo jobbe, men ikke fullt. Er det lov å jobbe 50% (og få den biten av jobben)  og få 50% aap? Noen som vet det? Var i møte med nav, lege og arbeidsgiver idag men hun viste ikke..  Nav dekker jo nå kun 50% av lønnen min, arbeidsgiver dekker tiden jeg er på jobb.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De visste ikke? Hvorfor er jeg ikke overrasket...

Ja, du kan jobbe deltid og være på AAP deltid. Eller, det som skjer er at du (hvis du har rett på det) får et vedtak om AAP, og så trekkes det for de timene du jobber. Jeg har vært på AAP siden starten i 2010 og jobbet deltid hele tiden. Du sender da meldekort annenhver uke om hvor mange timer du har jobbet, og så "dekker" NAV resten på AAP.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

De visste ikke? Hvorfor er jeg ikke overrasket...

Ja, du kan jobbe deltid og være på AAP deltid. Eller, det som skjer er at du (hvis du har rett på det) får et vedtak om AAP, og så trekkes det for de timene du jobber. Jeg har vært på AAP siden starten i 2010 og jobbet deltid hele tiden. Du sender da meldekort annenhver uke om hvor mange timer du har jobbet, og så "dekker" NAV resten på AAP.

Takk for svar :) Nei hun hadde kun ansvar for sykepenger så hun viste ikke det sa hun. Hun kunne heller ikke svare på om jeg hadde krav på aap (Skjønner at hun ikke kan si at det har jeg garantert, men blir jo greit stressa for å sitte her i mai uten krav på noen ting.. Men tviler på at det ikke går, legen nekter meg å jobbe mer enn 50% og er jo ikke så mye å gjøre med en skade i ankelen ut over det jeg allerede gjør) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Ozzy skrev:

Takk for svar :) Nei hun hadde kun ansvar for sykepenger så hun viste ikke det sa hun. Hun kunne heller ikke svare på om jeg hadde krav på aap (Skjønner at hun ikke kan si at det har jeg garantert, men blir jo greit stressa for å sitte her i mai uten krav på noen ting.. Men tviler på at det ikke går, legen nekter meg å jobbe mer enn 50% og er jo ikke så mye å gjøre med en skade i ankelen ut over det jeg allerede gjør) 

Hvis du har en klar diagnose og forventning om bedring så kan du få AAP under en behandlingsperiode. AAP dekkes også under tiltak som arbeidsutprøving (kan du jobbe mer med tilrettelegging, annen type jobb), omskolering om du kan gjøre en annen type jobb osv. Når "ALT" er utprøvd og det ikke er sannsynlig å anta at du blir bedre på sikt så må dette dokumenteres en tre-fire ganger før du kan søke om delvis uføretrygd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, simira skrev:

Hvis du har en klar diagnose og forventning om bedring så kan du få AAP under en behandlingsperiode. AAP dekkes også under tiltak som arbeidsutprøving (kan du jobbe mer med tilrettelegging, annen type jobb), omskolering om du kan gjøre en annen type jobb osv. Når "ALT" er utprøvd og det ikke er sannsynlig å anta at du blir bedre på sikt så må dette dokumenteres en tre-fire ganger før du kan søke om delvis uføretrygd.

Ja nei delvis uføretrygdet skal jeg ikke bli :) Vi håper og tror at en 5.operasjon gjør susen, men tar jo litt tid å komme dit. Alt kommer ann på rønkenbildene som skal taes i mai rett og slett.  Men tusen takk for svar, da slipper jeg å stresse med det :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Ozzy skrev:

Ja nei delvis uføretrygdet skal jeg ikke bli :) Vi håper og tror at en 5.operasjon gjør susen, men tar jo litt tid å komme dit. Alt kommer ann på rønkenbildene som skal taes i mai rett og slett.  Men tusen takk for svar, da slipper jeg å stresse med det :)

Så lenge du er i behandling (det inkluderer ventelister osv) så har du krav på penger :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Ozzy skrev:

Drar opp denne tråden litt. I mai har jeg vært sykemeldt i et år, og mister da retten til sykepenger. Var sykemeldt 100% i seks uker etter en operasjon i mai (42 operasjon for samme skade) , ble ikke bra og har vært 30% sykemeldt rn stund før jeg ble 50% sykemeldt. Lite sannsynlig at jeg plutselig blir bra nå, men sykehuset som opererte meg vil ikke ha meg inn for rønken og evt planlegging av ny operasjon før i mai når det har gått et år siden operasjonen (samme tid jeg mister sykepengene).   

Uansett, har skjønt at jeg må søke og jeg får brev når det nærmer seg.  Men jeg kan jo jobbe, men ikke fullt. Er det lov å jobbe 50% (og få den biten av jobben)  og få 50% aap? Noen som vet det? Var i møte med nav, lege og arbeidsgiver idag men hun viste ikke..  Nav dekker jo nå kun 50% av lønnen min, arbeidsgiver dekker tiden jeg er på jobb.  

Du bør ikke være sikker på at du får dette brevet, og blir anbefalt å søke 2 mnd før du skal begynne på aap. Jeg fikk aldri noe brev, men jeg søkte uten brev og fikk innvilget :) 

Og ja, selvfølgelig kan du jobbe dine 50% , dette er jo bare positivt for både deg og nav :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...