Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

At noen som har måtte ha med NAV å gjøre av og til ila 5år f.eks ikke har kjipe erfaringer er jo ikke rart. Men at andre som er kronisk syke og har vært det over mange år har det er faktisk iallefall

De fleste som trenger uføretrygd får det nok (til slutt), men å få uføretrygd er jo i Norge synonymt med å være en snylter, siden alle kjenner en eller annen latsabb som lever på NAV - og da er jo all

Helt klart, jeg har kun hørt at det er for enkelt å bli ufør fra friske folk som syns folk med kronisk sykdom bare burde skjerpe seg og jobbe... Uten å tenke gjennom nettopp de tingene du sier, leve p

Skrevet
På 31.8.2015, 22.36.17, Kristin_nord skrev:

Og @Eliasabeth00 jeg tror selv jeg har irritabel tarm selv om ingen foreløpig støtter meg i det. Og sånn det er nå klarer jeg ikke fungere i en jobb hvor avhengig av meg. Nå har jeg butikk jobb, men siden vi er en liten butikk er vi kun 2 pers pr vakt. Så hvis jeg blir dårlig forskyver jeg all jobben til neste vakt. Og da bare baller det på seg

Før jeg kom til dette innlegget. så tenkte jeg IBS. Har du fått diagnosen ennå? Jeg har selv IBS, og har hatt det i mange år. Jeg vet hvor hemmende det kan være, jeg er ufør pga angst for manglende do i nærheten. Har slitt med det siden et uhell på ungdomskolen, dvs i snart 25 år. I lange perioder vært så hemmende at jeg ikke har klart å gå ut døra. Da vi kjøpte huset vårt her i Hølen for 4 år siden, og skulle flytte, så var den dagen jeg flyttet den aller første gangen jeg så huset med egne øyne. Rimelig spesielt, vil nok de fleste mene ;) Etter at jeg fikk Ayla, har hverdagen min bedret seg en del, og jeg klarer å komme meg ut av bygda innimellom, til og med over fylkesgrensa nå og da. Ikke verst for en som ikke var ute av kommunen jeg bodde i tidligere på over 8 år. Hvis du, eller noen andre, vil vite mer om min angst, så send meg en PM, så skal du få en link til et blogginnlegg jeg skrev om det. Det tok meg veldig mange år før jeg turte å være åpen om det, så hvis du sliter med lignende følger av IBS, så kanskje det kan hjelpe å lese om noen andre. Det hjalp meg i hvert fall.

IBS er jo en veldig individuell sykdom. Knapt to er like, og det gjør det veldig vanskelig å behandle. Det første du bør gjøre er å lage en matdagbok, for å se om du kan kartlegge om det er noen matvarer du reagerer på. En del utløser anfall av sterk mat, melkemat, kaffe, osv. Min bror har den typen IBS, så han kan derfor til en viss grad kontrollere. Jeg har udefinert. Dvs, det er noen ting jeg kan reagere på, men ikke alltid. Jeg har ikke klart å finne noe klart mønster, bortsett fra fiber, som vel er det aller flest med IBS reagerer på.

Det finnes mange mulige behandlinger mot IBS, men det som virker som en drøm for en person, trenger ikke å virke i det hele tatt for noen andre. Derfor vil du nok måtte prøve deg frem en stund før du finner noe som hjelper. Jeg har prøvd det meste, men fordi jeg ikke har noen mønster, og ingenting annet har fungert, så har jeg måtte ty til siste utvei, kodein. Langt fra ideelt, men gir meg bedre hverdag og bedre livskvalitet. Bruker også Imodium. Hvis du bruker det, be om å få resept på 100 generiske Loperamide (samme virkestoffet som i Imodium), det koster en brøkdel av prisen, og du slipper å hamstre ekser med 8 tabletter ;)

Gir deg en link her, til en side som har hjulpet meg masse. Her finner du historier fra andre som lever med IBS, samt masse mulige behandlinger du kan prøve (sjekk Treatment reviews). Alt her er mer enn noen lege i Norge kan fortelle deg.
http://www.ibstales.com/

  • 2 weeks later...
Skrevet
På 31.8.2015, 22.36.17, Kristin_nord skrev: Og @Eliasabeth00 jeg tror selv jeg har irritabel tarm selv om ingen foreløpig støtter meg i det. Og sånn det er nå klarer jeg ikke fungere i en jobb hvor avhengig av meg. Nå har jeg butikk jobb, men siden vi er en liten butikk er vi kun 2 pers pr vakt. Så hvis jeg blir dårlig forskyver jeg all jobben til neste vakt. Og da bare baller det på seg

Før jeg kom til dette innlegget. så tenkte jeg IBS. Har du fått diagnosen ennå? Jeg har selv IBS, og har hatt det i mange år. Jeg vet hvor hemmende det kan være, jeg er ufør pga angst for manglende do i nærheten. Har slitt med det siden et uhell på ungdomskolen, dvs i snart 25 år. I lange perioder vært så hemmende at jeg ikke har klart å gå ut døra. Da vi kjøpte huset vårt her i Hølen for 4 år siden, og skulle flytte, så var den dagen jeg flyttet den aller første gangen jeg så huset med egne øyne. Rimelig spesielt, vil nok de fleste mene [emoji6] Etter at jeg fikk Ayla, har hverdagen min bedret seg en del, og jeg klarer å komme meg ut av bygda innimellom, til og med over fylkesgrensa nå og da. Ikke verst for en som ikke var ute av kommunen jeg bodde i tidligere på over 8 år. Hvis du, eller noen andre, vil vite mer om min angst, så send meg en PM, så skal du få en link til et blogginnlegg jeg skrev om det. Det tok meg veldig mange år før jeg turte å være åpen om det, så hvis du sliter med lignende følger av IBS, så kanskje det kan hjelpe å lese om noen andre. Det hjalp meg i hvert fall.

IBS er jo en veldig individuell sykdom. Knapt to er like, og det gjør det veldig vanskelig å behandle. Det første du bør gjøre er å lage en matdagbok, for å se om du kan kartlegge om det er noen matvarer du reagerer på. En del utløser anfall av sterk mat, melkemat, kaffe, osv. Min bror har den typen IBS, så han kan derfor til en viss grad kontrollere. Jeg har udefinert. Dvs, det er noen ting jeg kan reagere på, men ikke alltid. Jeg har ikke klart å finne noe klart mønster, bortsett fra fiber, som vel er det aller flest med IBS reagerer på.

Det finnes mange mulige behandlinger mot IBS, men det som virker som en drøm for en person, trenger ikke å virke i det hele tatt for noen andre. Derfor vil du nok måtte prøve deg frem en stund før du finner noe som hjelper. Jeg har prøvd det meste, men fordi jeg ikke har noen mønster, og ingenting annet har fungert, så har jeg måtte ty til siste utvei, kodein. Langt fra ideelt, men gir meg bedre hverdag og bedre livskvalitet. Bruker også Imodium. Hvis du bruker det, be om å få resept på 100 generiske Loperamide (samme virkestoffet som i Imodium), det koster en brøkdel av prisen, og du slipper å hamstre ekser med 8 tabletter [emoji6]

Gir deg en link her, til en side som har hjulpet meg masse. Her finner du historier fra andre som lever med IBS, samt masse mulige behandlinger du kan prøve (sjekk Treatment reviews). Alt her er mer enn noen lege i Norge kan fortelle deg.

http://www.ibstales.com/

Hei :)

Beklager sent svar, men ja jeg har fått diagnosen sånn egentlig.. Men etter å ha vært til flere undersøkelser etter nyttår tror jeg at jeg er på vei til å få diagnosen endometriose/tarmendometriose.. Som forhåpentligvis vil gjøre hverdagen min lettere etterhvert :)

Jeg er nok mye hjemme, og er ikke sammen med så mange.. Men jeg har ei venninne som jeg kan være 110% meg selv foran, så jeg er mest med henne da jeg føler det er trygt :)

2016 skal bli mitt år, jeg er ferdig med å være syk hjemme.. Så nå er det kjøpt inn utstyr og skal være mesteparten av året ute har jeg tenkt :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • 2 weeks later...
Skrevet

Drar opp denne tråden litt. I mai har jeg vært sykemeldt i et år, og mister da retten til sykepenger. Var sykemeldt 100% i seks uker etter en operasjon i mai (42 operasjon for samme skade) , ble ikke bra og har vært 30% sykemeldt rn stund før jeg ble 50% sykemeldt. Lite sannsynlig at jeg plutselig blir bra nå, men sykehuset som opererte meg vil ikke ha meg inn for rønken og evt planlegging av ny operasjon før i mai når det har gått et år siden operasjonen (samme tid jeg mister sykepengene).   

Uansett, har skjønt at jeg må søke og jeg får brev når det nærmer seg.  Men jeg kan jo jobbe, men ikke fullt. Er det lov å jobbe 50% (og få den biten av jobben)  og få 50% aap? Noen som vet det? Var i møte med nav, lege og arbeidsgiver idag men hun viste ikke..  Nav dekker jo nå kun 50% av lønnen min, arbeidsgiver dekker tiden jeg er på jobb.  

Skrevet

De visste ikke? Hvorfor er jeg ikke overrasket...

Ja, du kan jobbe deltid og være på AAP deltid. Eller, det som skjer er at du (hvis du har rett på det) får et vedtak om AAP, og så trekkes det for de timene du jobber. Jeg har vært på AAP siden starten i 2010 og jobbet deltid hele tiden. Du sender da meldekort annenhver uke om hvor mange timer du har jobbet, og så "dekker" NAV resten på AAP.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

De visste ikke? Hvorfor er jeg ikke overrasket...

Ja, du kan jobbe deltid og være på AAP deltid. Eller, det som skjer er at du (hvis du har rett på det) får et vedtak om AAP, og så trekkes det for de timene du jobber. Jeg har vært på AAP siden starten i 2010 og jobbet deltid hele tiden. Du sender da meldekort annenhver uke om hvor mange timer du har jobbet, og så "dekker" NAV resten på AAP.

Takk for svar :) Nei hun hadde kun ansvar for sykepenger så hun viste ikke det sa hun. Hun kunne heller ikke svare på om jeg hadde krav på aap (Skjønner at hun ikke kan si at det har jeg garantert, men blir jo greit stressa for å sitte her i mai uten krav på noen ting.. Men tviler på at det ikke går, legen nekter meg å jobbe mer enn 50% og er jo ikke så mye å gjøre med en skade i ankelen ut over det jeg allerede gjør) 

Skrevet
Akkurat nå, Ozzy skrev:

Takk for svar :) Nei hun hadde kun ansvar for sykepenger så hun viste ikke det sa hun. Hun kunne heller ikke svare på om jeg hadde krav på aap (Skjønner at hun ikke kan si at det har jeg garantert, men blir jo greit stressa for å sitte her i mai uten krav på noen ting.. Men tviler på at det ikke går, legen nekter meg å jobbe mer enn 50% og er jo ikke så mye å gjøre med en skade i ankelen ut over det jeg allerede gjør) 

Hvis du har en klar diagnose og forventning om bedring så kan du få AAP under en behandlingsperiode. AAP dekkes også under tiltak som arbeidsutprøving (kan du jobbe mer med tilrettelegging, annen type jobb), omskolering om du kan gjøre en annen type jobb osv. Når "ALT" er utprøvd og det ikke er sannsynlig å anta at du blir bedre på sikt så må dette dokumenteres en tre-fire ganger før du kan søke om delvis uføretrygd.

Skrevet
2 minutter siden, simira skrev:

Hvis du har en klar diagnose og forventning om bedring så kan du få AAP under en behandlingsperiode. AAP dekkes også under tiltak som arbeidsutprøving (kan du jobbe mer med tilrettelegging, annen type jobb), omskolering om du kan gjøre en annen type jobb osv. Når "ALT" er utprøvd og det ikke er sannsynlig å anta at du blir bedre på sikt så må dette dokumenteres en tre-fire ganger før du kan søke om delvis uføretrygd.

Ja nei delvis uføretrygdet skal jeg ikke bli :) Vi håper og tror at en 5.operasjon gjør susen, men tar jo litt tid å komme dit. Alt kommer ann på rønkenbildene som skal taes i mai rett og slett.  Men tusen takk for svar, da slipper jeg å stresse med det :)

  • Like 1
Skrevet
8 minutter siden, Ozzy skrev:

Ja nei delvis uføretrygdet skal jeg ikke bli :) Vi håper og tror at en 5.operasjon gjør susen, men tar jo litt tid å komme dit. Alt kommer ann på rønkenbildene som skal taes i mai rett og slett.  Men tusen takk for svar, da slipper jeg å stresse med det :)

Så lenge du er i behandling (det inkluderer ventelister osv) så har du krav på penger :) 

Skrevet
6 timer siden, Ozzy skrev:

Drar opp denne tråden litt. I mai har jeg vært sykemeldt i et år, og mister da retten til sykepenger. Var sykemeldt 100% i seks uker etter en operasjon i mai (42 operasjon for samme skade) , ble ikke bra og har vært 30% sykemeldt rn stund før jeg ble 50% sykemeldt. Lite sannsynlig at jeg plutselig blir bra nå, men sykehuset som opererte meg vil ikke ha meg inn for rønken og evt planlegging av ny operasjon før i mai når det har gått et år siden operasjonen (samme tid jeg mister sykepengene).   

Uansett, har skjønt at jeg må søke og jeg får brev når det nærmer seg.  Men jeg kan jo jobbe, men ikke fullt. Er det lov å jobbe 50% (og få den biten av jobben)  og få 50% aap? Noen som vet det? Var i møte med nav, lege og arbeidsgiver idag men hun viste ikke..  Nav dekker jo nå kun 50% av lønnen min, arbeidsgiver dekker tiden jeg er på jobb.  

Du bør ikke være sikker på at du får dette brevet, og blir anbefalt å søke 2 mnd før du skal begynne på aap. Jeg fikk aldri noe brev, men jeg søkte uten brev og fikk innvilget :) 

Og ja, selvfølgelig kan du jobbe dine 50% , dette er jo bare positivt for både deg og nav :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...