Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

At noen som har måtte ha med NAV å gjøre av og til ila 5år f.eks ikke har kjipe erfaringer er jo ikke rart. Men at andre som er kronisk syke og har vært det over mange år har det er faktisk iallefall

De fleste som trenger uføretrygd får det nok (til slutt), men å få uføretrygd er jo i Norge synonymt med å være en snylter, siden alle kjenner en eller annen latsabb som lever på NAV - og da er jo all

Helt klart, jeg har kun hørt at det er for enkelt å bli ufør fra friske folk som syns folk med kronisk sykdom bare burde skjerpe seg og jobbe... Uten å tenke gjennom nettopp de tingene du sier, leve p

Skrevet
På 31.8.2015, 22.36.17, Kristin_nord skrev:

Og @Eliasabeth00 jeg tror selv jeg har irritabel tarm selv om ingen foreløpig støtter meg i det. Og sånn det er nå klarer jeg ikke fungere i en jobb hvor avhengig av meg. Nå har jeg butikk jobb, men siden vi er en liten butikk er vi kun 2 pers pr vakt. Så hvis jeg blir dårlig forskyver jeg all jobben til neste vakt. Og da bare baller det på seg

Før jeg kom til dette innlegget. så tenkte jeg IBS. Har du fått diagnosen ennå? Jeg har selv IBS, og har hatt det i mange år. Jeg vet hvor hemmende det kan være, jeg er ufør pga angst for manglende do i nærheten. Har slitt med det siden et uhell på ungdomskolen, dvs i snart 25 år. I lange perioder vært så hemmende at jeg ikke har klart å gå ut døra. Da vi kjøpte huset vårt her i Hølen for 4 år siden, og skulle flytte, så var den dagen jeg flyttet den aller første gangen jeg så huset med egne øyne. Rimelig spesielt, vil nok de fleste mene ;) Etter at jeg fikk Ayla, har hverdagen min bedret seg en del, og jeg klarer å komme meg ut av bygda innimellom, til og med over fylkesgrensa nå og da. Ikke verst for en som ikke var ute av kommunen jeg bodde i tidligere på over 8 år. Hvis du, eller noen andre, vil vite mer om min angst, så send meg en PM, så skal du få en link til et blogginnlegg jeg skrev om det. Det tok meg veldig mange år før jeg turte å være åpen om det, så hvis du sliter med lignende følger av IBS, så kanskje det kan hjelpe å lese om noen andre. Det hjalp meg i hvert fall.

IBS er jo en veldig individuell sykdom. Knapt to er like, og det gjør det veldig vanskelig å behandle. Det første du bør gjøre er å lage en matdagbok, for å se om du kan kartlegge om det er noen matvarer du reagerer på. En del utløser anfall av sterk mat, melkemat, kaffe, osv. Min bror har den typen IBS, så han kan derfor til en viss grad kontrollere. Jeg har udefinert. Dvs, det er noen ting jeg kan reagere på, men ikke alltid. Jeg har ikke klart å finne noe klart mønster, bortsett fra fiber, som vel er det aller flest med IBS reagerer på.

Det finnes mange mulige behandlinger mot IBS, men det som virker som en drøm for en person, trenger ikke å virke i det hele tatt for noen andre. Derfor vil du nok måtte prøve deg frem en stund før du finner noe som hjelper. Jeg har prøvd det meste, men fordi jeg ikke har noen mønster, og ingenting annet har fungert, så har jeg måtte ty til siste utvei, kodein. Langt fra ideelt, men gir meg bedre hverdag og bedre livskvalitet. Bruker også Imodium. Hvis du bruker det, be om å få resept på 100 generiske Loperamide (samme virkestoffet som i Imodium), det koster en brøkdel av prisen, og du slipper å hamstre ekser med 8 tabletter ;)

Gir deg en link her, til en side som har hjulpet meg masse. Her finner du historier fra andre som lever med IBS, samt masse mulige behandlinger du kan prøve (sjekk Treatment reviews). Alt her er mer enn noen lege i Norge kan fortelle deg.
http://www.ibstales.com/

  • 2 weeks later...
Skrevet
På 31.8.2015, 22.36.17, Kristin_nord skrev: Og @Eliasabeth00 jeg tror selv jeg har irritabel tarm selv om ingen foreløpig støtter meg i det. Og sånn det er nå klarer jeg ikke fungere i en jobb hvor avhengig av meg. Nå har jeg butikk jobb, men siden vi er en liten butikk er vi kun 2 pers pr vakt. Så hvis jeg blir dårlig forskyver jeg all jobben til neste vakt. Og da bare baller det på seg

Før jeg kom til dette innlegget. så tenkte jeg IBS. Har du fått diagnosen ennå? Jeg har selv IBS, og har hatt det i mange år. Jeg vet hvor hemmende det kan være, jeg er ufør pga angst for manglende do i nærheten. Har slitt med det siden et uhell på ungdomskolen, dvs i snart 25 år. I lange perioder vært så hemmende at jeg ikke har klart å gå ut døra. Da vi kjøpte huset vårt her i Hølen for 4 år siden, og skulle flytte, så var den dagen jeg flyttet den aller første gangen jeg så huset med egne øyne. Rimelig spesielt, vil nok de fleste mene [emoji6] Etter at jeg fikk Ayla, har hverdagen min bedret seg en del, og jeg klarer å komme meg ut av bygda innimellom, til og med over fylkesgrensa nå og da. Ikke verst for en som ikke var ute av kommunen jeg bodde i tidligere på over 8 år. Hvis du, eller noen andre, vil vite mer om min angst, så send meg en PM, så skal du få en link til et blogginnlegg jeg skrev om det. Det tok meg veldig mange år før jeg turte å være åpen om det, så hvis du sliter med lignende følger av IBS, så kanskje det kan hjelpe å lese om noen andre. Det hjalp meg i hvert fall.

IBS er jo en veldig individuell sykdom. Knapt to er like, og det gjør det veldig vanskelig å behandle. Det første du bør gjøre er å lage en matdagbok, for å se om du kan kartlegge om det er noen matvarer du reagerer på. En del utløser anfall av sterk mat, melkemat, kaffe, osv. Min bror har den typen IBS, så han kan derfor til en viss grad kontrollere. Jeg har udefinert. Dvs, det er noen ting jeg kan reagere på, men ikke alltid. Jeg har ikke klart å finne noe klart mønster, bortsett fra fiber, som vel er det aller flest med IBS reagerer på.

Det finnes mange mulige behandlinger mot IBS, men det som virker som en drøm for en person, trenger ikke å virke i det hele tatt for noen andre. Derfor vil du nok måtte prøve deg frem en stund før du finner noe som hjelper. Jeg har prøvd det meste, men fordi jeg ikke har noen mønster, og ingenting annet har fungert, så har jeg måtte ty til siste utvei, kodein. Langt fra ideelt, men gir meg bedre hverdag og bedre livskvalitet. Bruker også Imodium. Hvis du bruker det, be om å få resept på 100 generiske Loperamide (samme virkestoffet som i Imodium), det koster en brøkdel av prisen, og du slipper å hamstre ekser med 8 tabletter [emoji6]

Gir deg en link her, til en side som har hjulpet meg masse. Her finner du historier fra andre som lever med IBS, samt masse mulige behandlinger du kan prøve (sjekk Treatment reviews). Alt her er mer enn noen lege i Norge kan fortelle deg.

http://www.ibstales.com/

Hei :)

Beklager sent svar, men ja jeg har fått diagnosen sånn egentlig.. Men etter å ha vært til flere undersøkelser etter nyttår tror jeg at jeg er på vei til å få diagnosen endometriose/tarmendometriose.. Som forhåpentligvis vil gjøre hverdagen min lettere etterhvert :)

Jeg er nok mye hjemme, og er ikke sammen med så mange.. Men jeg har ei venninne som jeg kan være 110% meg selv foran, så jeg er mest med henne da jeg føler det er trygt :)

2016 skal bli mitt år, jeg er ferdig med å være syk hjemme.. Så nå er det kjøpt inn utstyr og skal være mesteparten av året ute har jeg tenkt :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • 2 weeks later...
Skrevet

Drar opp denne tråden litt. I mai har jeg vært sykemeldt i et år, og mister da retten til sykepenger. Var sykemeldt 100% i seks uker etter en operasjon i mai (42 operasjon for samme skade) , ble ikke bra og har vært 30% sykemeldt rn stund før jeg ble 50% sykemeldt. Lite sannsynlig at jeg plutselig blir bra nå, men sykehuset som opererte meg vil ikke ha meg inn for rønken og evt planlegging av ny operasjon før i mai når det har gått et år siden operasjonen (samme tid jeg mister sykepengene).   

Uansett, har skjønt at jeg må søke og jeg får brev når det nærmer seg.  Men jeg kan jo jobbe, men ikke fullt. Er det lov å jobbe 50% (og få den biten av jobben)  og få 50% aap? Noen som vet det? Var i møte med nav, lege og arbeidsgiver idag men hun viste ikke..  Nav dekker jo nå kun 50% av lønnen min, arbeidsgiver dekker tiden jeg er på jobb.  

Skrevet

De visste ikke? Hvorfor er jeg ikke overrasket...

Ja, du kan jobbe deltid og være på AAP deltid. Eller, det som skjer er at du (hvis du har rett på det) får et vedtak om AAP, og så trekkes det for de timene du jobber. Jeg har vært på AAP siden starten i 2010 og jobbet deltid hele tiden. Du sender da meldekort annenhver uke om hvor mange timer du har jobbet, og så "dekker" NAV resten på AAP.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

De visste ikke? Hvorfor er jeg ikke overrasket...

Ja, du kan jobbe deltid og være på AAP deltid. Eller, det som skjer er at du (hvis du har rett på det) får et vedtak om AAP, og så trekkes det for de timene du jobber. Jeg har vært på AAP siden starten i 2010 og jobbet deltid hele tiden. Du sender da meldekort annenhver uke om hvor mange timer du har jobbet, og så "dekker" NAV resten på AAP.

Takk for svar :) Nei hun hadde kun ansvar for sykepenger så hun viste ikke det sa hun. Hun kunne heller ikke svare på om jeg hadde krav på aap (Skjønner at hun ikke kan si at det har jeg garantert, men blir jo greit stressa for å sitte her i mai uten krav på noen ting.. Men tviler på at det ikke går, legen nekter meg å jobbe mer enn 50% og er jo ikke så mye å gjøre med en skade i ankelen ut over det jeg allerede gjør) 

Skrevet
Akkurat nå, Ozzy skrev:

Takk for svar :) Nei hun hadde kun ansvar for sykepenger så hun viste ikke det sa hun. Hun kunne heller ikke svare på om jeg hadde krav på aap (Skjønner at hun ikke kan si at det har jeg garantert, men blir jo greit stressa for å sitte her i mai uten krav på noen ting.. Men tviler på at det ikke går, legen nekter meg å jobbe mer enn 50% og er jo ikke så mye å gjøre med en skade i ankelen ut over det jeg allerede gjør) 

Hvis du har en klar diagnose og forventning om bedring så kan du få AAP under en behandlingsperiode. AAP dekkes også under tiltak som arbeidsutprøving (kan du jobbe mer med tilrettelegging, annen type jobb), omskolering om du kan gjøre en annen type jobb osv. Når "ALT" er utprøvd og det ikke er sannsynlig å anta at du blir bedre på sikt så må dette dokumenteres en tre-fire ganger før du kan søke om delvis uføretrygd.

Skrevet
2 minutter siden, simira skrev:

Hvis du har en klar diagnose og forventning om bedring så kan du få AAP under en behandlingsperiode. AAP dekkes også under tiltak som arbeidsutprøving (kan du jobbe mer med tilrettelegging, annen type jobb), omskolering om du kan gjøre en annen type jobb osv. Når "ALT" er utprøvd og det ikke er sannsynlig å anta at du blir bedre på sikt så må dette dokumenteres en tre-fire ganger før du kan søke om delvis uføretrygd.

Ja nei delvis uføretrygdet skal jeg ikke bli :) Vi håper og tror at en 5.operasjon gjør susen, men tar jo litt tid å komme dit. Alt kommer ann på rønkenbildene som skal taes i mai rett og slett.  Men tusen takk for svar, da slipper jeg å stresse med det :)

  • Like 1
Skrevet
8 minutter siden, Ozzy skrev:

Ja nei delvis uføretrygdet skal jeg ikke bli :) Vi håper og tror at en 5.operasjon gjør susen, men tar jo litt tid å komme dit. Alt kommer ann på rønkenbildene som skal taes i mai rett og slett.  Men tusen takk for svar, da slipper jeg å stresse med det :)

Så lenge du er i behandling (det inkluderer ventelister osv) så har du krav på penger :) 

Skrevet
6 timer siden, Ozzy skrev:

Drar opp denne tråden litt. I mai har jeg vært sykemeldt i et år, og mister da retten til sykepenger. Var sykemeldt 100% i seks uker etter en operasjon i mai (42 operasjon for samme skade) , ble ikke bra og har vært 30% sykemeldt rn stund før jeg ble 50% sykemeldt. Lite sannsynlig at jeg plutselig blir bra nå, men sykehuset som opererte meg vil ikke ha meg inn for rønken og evt planlegging av ny operasjon før i mai når det har gått et år siden operasjonen (samme tid jeg mister sykepengene).   

Uansett, har skjønt at jeg må søke og jeg får brev når det nærmer seg.  Men jeg kan jo jobbe, men ikke fullt. Er det lov å jobbe 50% (og få den biten av jobben)  og få 50% aap? Noen som vet det? Var i møte med nav, lege og arbeidsgiver idag men hun viste ikke..  Nav dekker jo nå kun 50% av lønnen min, arbeidsgiver dekker tiden jeg er på jobb.  

Du bør ikke være sikker på at du får dette brevet, og blir anbefalt å søke 2 mnd før du skal begynne på aap. Jeg fikk aldri noe brev, men jeg søkte uten brev og fikk innvilget :) 

Og ja, selvfølgelig kan du jobbe dine 50% , dette er jo bare positivt for både deg og nav :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...