Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som vet? Minstesats på AAP i 2015?


Kristin_nord
 Share

Recommended Posts

Dette er egentlig ett tema jeg hater å ta opp. Mest fordi det ikke er den jeg er og sykdom preger alle dager.

Jeg har nå vært sykmeldt ett år, og skal over på aap. Nav.no og google gir absolutt ikke svar annet enn masse forvirring. Ingen som jobber på nav klarer heller ikke gi meg ett svar.

Er det noen som vet minstesatsen i 2015 på aap?

For det hadde vært fint å vite hva man har å leve av fremover. (Jeg tjener såpass dårlig på jobb at saksbehandler vet jeg kommer på minstesats, men ingen vet hvor mye det er)

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

At noen som har måtte ha med NAV å gjøre av og til ila 5år f.eks ikke har kjipe erfaringer er jo ikke rart. Men at andre som er kronisk syke og har vært det over mange år har det er faktisk iallefall

De fleste som trenger uføretrygd får det nok (til slutt), men å få uføretrygd er jo i Norge synonymt med å være en snylter, siden alle kjenner en eller annen latsabb som lever på NAV - og da er jo all

Helt klart, jeg har kun hørt at det er for enkelt å bli ufør fra friske folk som syns folk med kronisk sykdom bare burde skjerpe seg og jobbe... Uten å tenke gjennom nettopp de tingene du sier, leve p

Minsteytelse

Har du ikke hatt lønnsinntekt eller mottatt andre ytelser før arbeidsevnen din ble redusert med minst 50 prosent, vil du likevel kunne få AAP. Minsteytelse er på 2 ganger grunnbeløpet (G) per år.

--

Dvs 180.000 kr sånn ca, brutto.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minstesats er vel 160 i året, men vanligvis pleier de å legge det på 180.
Jeg har ikke hatt jobb før og fikk beskjed om å forvente 180 i året når jeg søkte. Jeg får nå utbetalt 5400 annenhver uke. (rundt 6000 ett eller annet før skatt) Jeg er veldig glad jeg har samboer og bor billig for å si det slik, men det er mer en hva jeg hadde før på tiltaksstønad, da hadde jeg 6300 i måneden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får ikke bostøtte, for jeg er så heldig å bo gratis frem til jeg kan kjøpe huset jeg bor i :)

Jeg har 50% stilling hos europris. Men det er dessverre elendig betalt og har ca 9 tusen i mnd.

Jeg blir 25 år nå i november. :)

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Da kan du ha rett på ung ufør tillegg på AAP. Du må be spesifikt om det til saksbehandler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men da må det vel ligge mer til diagnosen enn ett ukjent magefenomen ingen finner ut av? :(

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Sannsynligvis, dessverre. Jeg har ikke kunnet jobbe eller gå på skole siden jeg var 15 (5 år nå), men siden det er mulig med forbedring fikk jeg ikke innvilget ung ufør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sannsynligvis, dessverre. Jeg har ikke kunnet jobbe eller gå på skole siden jeg var 15 (5 år nå), men siden det er mulig med forbedring fikk jeg ikke innvilget ung ufør.

Foreløpig i min sak så er det jo umulig å si noe om fremtiden. Jeg har vært på undersøkelser hvor jeg tilsynelatende ser frisk ut. Jeg har gått 6 mnd til psykolog i håp om at det skulle løse noe, som det da ikke gjorde. Så pr dd bor jeg alt for mye på do. Er totalt utslitt av en så elendig levestandard. Så jeg er sykmeldt fordi jeg rett og slett ikke kommer meg på jobb pga mageproblemer. I tillegg til at det er umulig å tilrettelegge noe særlig på jobb.

Sånn jeg ser det nå så kommer jeg ikke til å klare å tilbake i noe butikkjobb så lenge ingen finner ut noe nå i høst :(

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter klage og avslag på klagen. Så klaget jeg på avslaget vant jeg igjennom ung ufør tillegg. Og de fleste som kjenner meg vet jeg er rimelig syk :P men nav mente jeg kunne kureres, nevro kirurgisk er bare ikke enig :lol:

Jeg skal på time hos poliklinikk på sykehuset 14 september. Jeg har igrunn lagt lista ganske høyt i forhold til hvilke undersøkelser jeg vil ha. Fordi selv om fastlegen min er fantastisk sendte hun meg på en undersøkelse, og når den ikke sa noe så var hun fast bestemt på at det er psykisk. Og psykologen sa "ja, ett hardt liv. Men det er langt ifra psykisk ". Legen er fortsatt fast bestemt på psykisk og jeg er fast bestemt på fysisk. Det er jo noe som er galt, det er ingen som er så mye på do som meg som det ikke er noe galt med. Og ja, det blir jo til dels psykisk etter ett år med så mye smerter og trøbbel så man burer seg jo litt inne :P

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, altså, "mulighet for forbedring" er det alltid så lenge man ikke har fått avklart en alvorlig, kronisk lidelse, selv om sykdommen ikke viser tegn til forbedring på år og dager... Så det skal litt vel mye til for å få det tillegget synes jeg. :P

Men du, jeg vil anbefale deg å vurdere fastlegebytte altså! Det tok flere år mer enn nødvendig for meg å finne ut hva problemene var, ettersom alle andre var fast bestemt på at det var psykisk (høyt fravær på ungdomsskole = lat/skolelei tenåring, visst nok). Jeg visste at det ikke var det, så hvis jeg kunne gjort det på nytt hadde jeg byttet til noen som tok meg på alvor. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, altså, "mulighet for forbedring" er det alltid så lenge man ikke har fått avklart en alvorlig, kronisk lidelse, selv om sykdommen ikke viser tegn til forbedring på år og dager... Så det skal litt vel mye til for å få det tillegget synes jeg. :P

Men du, jeg vil anbefale deg å vurdere fastlegebytte altså! Det tok flere år mer enn nødvendig for meg å finne ut hva problemene var, ettersom alle andre var fast bestemt på at det var psykisk (høyt fravær på ungdomsskole = lat/skolelei tenåring, visst nok). Jeg visste at det ikke var det, så hvis jeg kunne gjort det på nytt hadde jeg byttet til noen som tok meg på alvor. :)

Problemet er at dette er eneste fastlegen jeg har hatt som har sagt noe annet enn omgangssyke. Endelig noen som hvertfall forstår hvor forferdelig det er. Men hun innrømmer jo at mage er noe hun og de aller fleste ikke vet så mye om. Så derfor er jeg nå henvist til poliklinikk for å få bedre hjelp når ingenting har hjulpet hittil :)

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du foreløpig kun vært til fastlege og psykolog? For da er det jo isåfall mye mer som kan gjøres.

Jeg har vært på koloskopi. Men der fant dem ikke noe galt. Jeg er litt usikker på hva jeg tror det er, men jeg mener jo at man burde se lenger opp også. Særlig tatt i betraktning at jeg har gått ned 30 kg og magen vokser. Samtidig så føles det ut som om at noen river i livmora mi om dagen.. :(

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...