Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette er egentlig ett tema jeg hater å ta opp. Mest fordi det ikke er den jeg er og sykdom preger alle dager.

Jeg har nå vært sykmeldt ett år, og skal over på aap. Nav.no og google gir absolutt ikke svar annet enn masse forvirring. Ingen som jobber på nav klarer heller ikke gi meg ett svar.

Er det noen som vet minstesatsen i 2015 på aap?

For det hadde vært fint å vite hva man har å leve av fremover. (Jeg tjener såpass dårlig på jobb at saksbehandler vet jeg kommer på minstesats, men ingen vet hvor mye det er)

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

At noen som har måtte ha med NAV å gjøre av og til ila 5år f.eks ikke har kjipe erfaringer er jo ikke rart. Men at andre som er kronisk syke og har vært det over mange år har det er faktisk iallefall

De fleste som trenger uføretrygd får det nok (til slutt), men å få uføretrygd er jo i Norge synonymt med å være en snylter, siden alle kjenner en eller annen latsabb som lever på NAV - og da er jo all

Helt klart, jeg har kun hørt at det er for enkelt å bli ufør fra friske folk som syns folk med kronisk sykdom bare burde skjerpe seg og jobbe... Uten å tenke gjennom nettopp de tingene du sier, leve p

Skrevet

Det kan være lurt å endre overskriften, så folk vet hva du spør om før de går inn i tråden. Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg med det du lurer på. Lykke til :)

Skrevet

Beløpet @ElisabethHH nevner høres korrekt ut dersom du ikke har noen ekstra ting å ta stilling til. Kjærestemannen min hadde f.eks. en ung ufør tillegg, og da ble det jo litt mer kr. Nå har han uføretrygd som ung ufør og dermed en litt høyere sum pr mnd enn med AAP

Skrevet
Minsteytelse

Har du ikke hatt lønnsinntekt eller mottatt andre ytelser før arbeidsevnen din ble redusert med minst 50 prosent, vil du likevel kunne få AAP. Minsteytelse er på 2 ganger grunnbeløpet (G) per år.

--

Dvs 180.000 kr sånn ca, brutto.

Skrevet

Minstesats er vel 160 i året, men vanligvis pleier de å legge det på 180.
Jeg har ikke hatt jobb før og fikk beskjed om å forvente 180 i året når jeg søkte. Jeg får nå utbetalt 5400 annenhver uke. (rundt 6000 ett eller annet før skatt) Jeg er veldig glad jeg har samboer og bor billig for å si det slik, men det er mer en hva jeg hadde før på tiltaksstønad, da hadde jeg 6300 i måneden.

Skrevet

Jeg får ikke bostøtte, for jeg er så heldig å bo gratis frem til jeg kan kjøpe huset jeg bor i :)

Jeg har 50% stilling hos europris. Men det er dessverre elendig betalt og har ca 9 tusen i mnd.

Jeg blir 25 år nå i november. :)

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Skrevet

Jeg får ikke bostøtte, for jeg er så heldig å bo gratis frem til jeg kan kjøpe huset jeg bor i :)

Jeg har 50% stilling hos europris. Men det er dessverre elendig betalt og har ca 9 tusen i mnd.

Jeg blir 25 år nå i november. :)

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Da kan du ha rett på ung ufør tillegg på AAP. Du må be spesifikt om det til saksbehandler.

Skrevet

Da kan du ha rett på ung ufør tillegg på AAP. Du må be spesifikt om det til saksbehandler. 

Ja, men da må det vel ligge mer til diagnosen enn ett ukjent magefenomen ingen finner ut av? :(

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Skrevet

Ja, men da må det vel ligge mer til diagnosen enn ett ukjent magefenomen ingen finner ut av? :(

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Det kan jeg ikke svare på. Men verdt et forsøk! :)

Skrevet

Ja, men da må det vel ligge mer til diagnosen enn ett ukjent magefenomen ingen finner ut av? :(

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Sannsynligvis, dessverre. Jeg har ikke kunnet jobbe eller gå på skole siden jeg var 15 (5 år nå), men siden det er mulig med forbedring fikk jeg ikke innvilget ung ufør.

Skrevet

Sannsynligvis, dessverre. Jeg har ikke kunnet jobbe eller gå på skole siden jeg var 15 (5 år nå), men siden det er mulig med forbedring fikk jeg ikke innvilget ung ufør.

Foreløpig i min sak så er det jo umulig å si noe om fremtiden. Jeg har vært på undersøkelser hvor jeg tilsynelatende ser frisk ut. Jeg har gått 6 mnd til psykolog i håp om at det skulle løse noe, som det da ikke gjorde. Så pr dd bor jeg alt for mye på do. Er totalt utslitt av en så elendig levestandard. Så jeg er sykmeldt fordi jeg rett og slett ikke kommer meg på jobb pga mageproblemer. I tillegg til at det er umulig å tilrettelegge noe særlig på jobb.

Sånn jeg ser det nå så kommer jeg ikke til å klare å tilbake i noe butikkjobb så lenge ingen finner ut noe nå i høst :(

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Skrevet

Etter klage og avslag på klagen. Så klaget jeg på avslaget vant jeg igjennom ung ufør tillegg. Og de fleste som kjenner meg vet jeg er rimelig syk :P men nav mente jeg kunne kureres, nevro kirurgisk er bare ikke enig :lol:

  • Like 1
Skrevet

Etter klage og avslag på klagen. Så klaget jeg på avslaget vant jeg igjennom ung ufør tillegg. Og de fleste som kjenner meg vet jeg er rimelig syk :P men nav mente jeg kunne kureres, nevro kirurgisk er bare ikke enig :lol:

Jeg skal på time hos poliklinikk på sykehuset 14 september. Jeg har igrunn lagt lista ganske høyt i forhold til hvilke undersøkelser jeg vil ha. Fordi selv om fastlegen min er fantastisk sendte hun meg på en undersøkelse, og når den ikke sa noe så var hun fast bestemt på at det er psykisk. Og psykologen sa "ja, ett hardt liv. Men det er langt ifra psykisk ". Legen er fortsatt fast bestemt på psykisk og jeg er fast bestemt på fysisk. Det er jo noe som er galt, det er ingen som er så mye på do som meg som det ikke er noe galt med. Og ja, det blir jo til dels psykisk etter ett år med så mye smerter og trøbbel så man burer seg jo litt inne :P

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Skrevet

Ja, altså, "mulighet for forbedring" er det alltid så lenge man ikke har fått avklart en alvorlig, kronisk lidelse, selv om sykdommen ikke viser tegn til forbedring på år og dager... Så det skal litt vel mye til for å få det tillegget synes jeg. :P

Men du, jeg vil anbefale deg å vurdere fastlegebytte altså! Det tok flere år mer enn nødvendig for meg å finne ut hva problemene var, ettersom alle andre var fast bestemt på at det var psykisk (høyt fravær på ungdomsskole = lat/skolelei tenåring, visst nok). Jeg visste at det ikke var det, så hvis jeg kunne gjort det på nytt hadde jeg byttet til noen som tok meg på alvor. :)

Skrevet

Ja, altså, "mulighet for forbedring" er det alltid så lenge man ikke har fått avklart en alvorlig, kronisk lidelse, selv om sykdommen ikke viser tegn til forbedring på år og dager... Så det skal litt vel mye til for å få det tillegget synes jeg. :P

Men du, jeg vil anbefale deg å vurdere fastlegebytte altså! Det tok flere år mer enn nødvendig for meg å finne ut hva problemene var, ettersom alle andre var fast bestemt på at det var psykisk (høyt fravær på ungdomsskole = lat/skolelei tenåring, visst nok). Jeg visste at det ikke var det, så hvis jeg kunne gjort det på nytt hadde jeg byttet til noen som tok meg på alvor. :)

Problemet er at dette er eneste fastlegen jeg har hatt som har sagt noe annet enn omgangssyke. Endelig noen som hvertfall forstår hvor forferdelig det er. Men hun innrømmer jo at mage er noe hun og de aller fleste ikke vet så mye om. Så derfor er jeg nå henvist til poliklinikk for å få bedre hjelp når ingenting har hjulpet hittil :)

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Skrevet

Har du foreløpig kun vært til fastlege og psykolog? For da er det jo isåfall mye mer som kan gjøres.

Jeg har vært på koloskopi. Men der fant dem ikke noe galt. Jeg er litt usikker på hva jeg tror det er, men jeg mener jo at man burde se lenger opp også. Særlig tatt i betraktning at jeg har gått ned 30 kg og magen vokser. Samtidig så føles det ut som om at noen river i livmora mi om dagen.. :(

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...