Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som vet? Minstesats på AAP i 2015?


Kristin_nord
 Share

Recommended Posts

Dette er egentlig ett tema jeg hater å ta opp. Mest fordi det ikke er den jeg er og sykdom preger alle dager.

Jeg har nå vært sykmeldt ett år, og skal over på aap. Nav.no og google gir absolutt ikke svar annet enn masse forvirring. Ingen som jobber på nav klarer heller ikke gi meg ett svar.

Er det noen som vet minstesatsen i 2015 på aap?

For det hadde vært fint å vite hva man har å leve av fremover. (Jeg tjener såpass dårlig på jobb at saksbehandler vet jeg kommer på minstesats, men ingen vet hvor mye det er)

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

At noen som har måtte ha med NAV å gjøre av og til ila 5år f.eks ikke har kjipe erfaringer er jo ikke rart. Men at andre som er kronisk syke og har vært det over mange år har det er faktisk iallefall

De fleste som trenger uføretrygd får det nok (til slutt), men å få uføretrygd er jo i Norge synonymt med å være en snylter, siden alle kjenner en eller annen latsabb som lever på NAV - og da er jo all

Helt klart, jeg har kun hørt at det er for enkelt å bli ufør fra friske folk som syns folk med kronisk sykdom bare burde skjerpe seg og jobbe... Uten å tenke gjennom nettopp de tingene du sier, leve p

Minsteytelse

Har du ikke hatt lønnsinntekt eller mottatt andre ytelser før arbeidsevnen din ble redusert med minst 50 prosent, vil du likevel kunne få AAP. Minsteytelse er på 2 ganger grunnbeløpet (G) per år.

--

Dvs 180.000 kr sånn ca, brutto.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minstesats er vel 160 i året, men vanligvis pleier de å legge det på 180.
Jeg har ikke hatt jobb før og fikk beskjed om å forvente 180 i året når jeg søkte. Jeg får nå utbetalt 5400 annenhver uke. (rundt 6000 ett eller annet før skatt) Jeg er veldig glad jeg har samboer og bor billig for å si det slik, men det er mer en hva jeg hadde før på tiltaksstønad, da hadde jeg 6300 i måneden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får ikke bostøtte, for jeg er så heldig å bo gratis frem til jeg kan kjøpe huset jeg bor i :)

Jeg har 50% stilling hos europris. Men det er dessverre elendig betalt og har ca 9 tusen i mnd.

Jeg blir 25 år nå i november. :)

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Da kan du ha rett på ung ufør tillegg på AAP. Du må be spesifikt om det til saksbehandler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men da må det vel ligge mer til diagnosen enn ett ukjent magefenomen ingen finner ut av? :(

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Sannsynligvis, dessverre. Jeg har ikke kunnet jobbe eller gå på skole siden jeg var 15 (5 år nå), men siden det er mulig med forbedring fikk jeg ikke innvilget ung ufør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sannsynligvis, dessverre. Jeg har ikke kunnet jobbe eller gå på skole siden jeg var 15 (5 år nå), men siden det er mulig med forbedring fikk jeg ikke innvilget ung ufør.

Foreløpig i min sak så er det jo umulig å si noe om fremtiden. Jeg har vært på undersøkelser hvor jeg tilsynelatende ser frisk ut. Jeg har gått 6 mnd til psykolog i håp om at det skulle løse noe, som det da ikke gjorde. Så pr dd bor jeg alt for mye på do. Er totalt utslitt av en så elendig levestandard. Så jeg er sykmeldt fordi jeg rett og slett ikke kommer meg på jobb pga mageproblemer. I tillegg til at det er umulig å tilrettelegge noe særlig på jobb.

Sånn jeg ser det nå så kommer jeg ikke til å klare å tilbake i noe butikkjobb så lenge ingen finner ut noe nå i høst :(

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter klage og avslag på klagen. Så klaget jeg på avslaget vant jeg igjennom ung ufør tillegg. Og de fleste som kjenner meg vet jeg er rimelig syk :P men nav mente jeg kunne kureres, nevro kirurgisk er bare ikke enig :lol:

Jeg skal på time hos poliklinikk på sykehuset 14 september. Jeg har igrunn lagt lista ganske høyt i forhold til hvilke undersøkelser jeg vil ha. Fordi selv om fastlegen min er fantastisk sendte hun meg på en undersøkelse, og når den ikke sa noe så var hun fast bestemt på at det er psykisk. Og psykologen sa "ja, ett hardt liv. Men det er langt ifra psykisk ". Legen er fortsatt fast bestemt på psykisk og jeg er fast bestemt på fysisk. Det er jo noe som er galt, det er ingen som er så mye på do som meg som det ikke er noe galt med. Og ja, det blir jo til dels psykisk etter ett år med så mye smerter og trøbbel så man burer seg jo litt inne :P

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, altså, "mulighet for forbedring" er det alltid så lenge man ikke har fått avklart en alvorlig, kronisk lidelse, selv om sykdommen ikke viser tegn til forbedring på år og dager... Så det skal litt vel mye til for å få det tillegget synes jeg. :P

Men du, jeg vil anbefale deg å vurdere fastlegebytte altså! Det tok flere år mer enn nødvendig for meg å finne ut hva problemene var, ettersom alle andre var fast bestemt på at det var psykisk (høyt fravær på ungdomsskole = lat/skolelei tenåring, visst nok). Jeg visste at det ikke var det, så hvis jeg kunne gjort det på nytt hadde jeg byttet til noen som tok meg på alvor. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, altså, "mulighet for forbedring" er det alltid så lenge man ikke har fått avklart en alvorlig, kronisk lidelse, selv om sykdommen ikke viser tegn til forbedring på år og dager... Så det skal litt vel mye til for å få det tillegget synes jeg. :P

Men du, jeg vil anbefale deg å vurdere fastlegebytte altså! Det tok flere år mer enn nødvendig for meg å finne ut hva problemene var, ettersom alle andre var fast bestemt på at det var psykisk (høyt fravær på ungdomsskole = lat/skolelei tenåring, visst nok). Jeg visste at det ikke var det, så hvis jeg kunne gjort det på nytt hadde jeg byttet til noen som tok meg på alvor. :)

Problemet er at dette er eneste fastlegen jeg har hatt som har sagt noe annet enn omgangssyke. Endelig noen som hvertfall forstår hvor forferdelig det er. Men hun innrømmer jo at mage er noe hun og de aller fleste ikke vet så mye om. Så derfor er jeg nå henvist til poliklinikk for å få bedre hjelp når ingenting har hjulpet hittil :)

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du foreløpig kun vært til fastlege og psykolog? For da er det jo isåfall mye mer som kan gjøres.

Jeg har vært på koloskopi. Men der fant dem ikke noe galt. Jeg er litt usikker på hva jeg tror det er, men jeg mener jo at man burde se lenger opp også. Særlig tatt i betraktning at jeg har gått ned 30 kg og magen vokser. Samtidig så føles det ut som om at noen river i livmora mi om dagen.. :(

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...