Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en storpuddelfrøken og vurderer en til...

Har alltid bare hatt en hund om gangen, så vi er litt usikre.... Dere som har erfaring, hva er den største forskjellen? Hva bør vi tenke på? Dyrere i drift og dyrere kennel evt osv gir jo seg selv..

Sent fra min D6503 via Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Pass og penger... det koster såklart mer (selv om to av samme type/str kanskje kan dele litt på utstyret), og det er vanskeligere å få pass. I tillegg kommer det veldig an på hunden. Det er nok enklere med to av samme rase, men to individer kan likevel ende med ganske ulike behov. Jeg har jo to helt forskjellige både raser og individer, og det er mer enn dobbelt så mye jobb enn med én tror jeg.

Jeg ville ihvertfall tenkt igjennom om dere har kapasitet til to hunder med litt forskjellige behov av tur/trening og tilrettelegging. I valpetiden er det jo gjerne litt forskjellig tilrettelegging uansett.

Og så er det jo plass da. Vår nr 2 kostet 200 000 kr, i form av bil...

Skrevet

Du går fra normal til crazy hehe. Jeg syntes det går helt fint å ha to, i mitt hundehold er det ikke særlig mye mer jobb. Kan få dårlig samvittighet for den ene som blir igjen hvis den andre skal ut på noe. Også er det det med pass ja.

Skrevet

Jeg kunne ikke tenkt meg å ha færre enn 2, de har så stor glede av hverandre og vi slipper å ha dårlig samvittighet hvis det blir lite aktivitet en periode/de må være hjemme aleine :)

Guest lijenta
Skrevet

Drømmer om å ha en hund til..

Foruten dobbelt i for utgifter så blir det dobbelt i hundepass og forsikring og leker og sant vanlig. For min del dobbel glede. Dem ahr glede av hverandre. Trekker hverandre opp i lek og eldste blir kanskje litt mer ulydig. En fordel å være ferdig em dressuren for nr 1 før nr 2 kommer i hus også får du dobbel så lang tid på pelstell da. Men ja jeg elsker å se samspillet

Skrevet

Jeg kunne ikke tenkt meg å ha færre enn 2, de har så stor glede av hverandre og vi slipper å ha dårlig samvittighet hvis det blir lite aktivitet en periode/de må være hjemme aleine :)

Samme her.

Synes det er på mange måter lettere å ha to hunder jeg da.

  • Like 1
Skrevet

Å ha to hunder av forskjellige raser er ikke nødvendigvis mer arbeid, det kommer så an på. Jeg har en helt annen rase som nr 2 enn 1, men de fungerer veldig fint sammen. På tur så går vi som regel sammen. Jeg synes ikke to er noe mer arbeid enn en, og utgiften du merker mest når du går fra en til to er utgift til fôr og forsikring. Utover det så merker ikke jeg så mye. Klart, den minste må jo ha litt utstyr, men det er jo begrenset hvor mye man MÅ ha. Jeg synes det er så mange fordeler for hundene i mellom at jeg vil ikke ha bare en. De har så mye selskap i hverandre og koser seg skikkelig :)

Skrevet

Det kommer an på hundene dine, og hundeholdet ditt. Sånn som dette med pass f.eks. Det er aldri noen som passer hundene våre, så da spiller det jo ingen rolle om det blir mer styr å passe to enn én. Og vi har heller aldri hundene med på besøk hos folk(annet enn et eller to unntak), så da er ikke det at folk ikke vil ha flere hunder på besøk et argument mot å ha flere hunder.

Mer utgifter er nevnt, og det blir fort mer styr å gå med to hunder i bånd enn én hvis du har hunder som ikke er så flinke til å gå i bånd.

Vi har hatt perioder med én, to og nå tre hunder, og jeg trives kjempegodt med flere hunder, men ser klart at det er enklere med én på noen områder. Men hvis du ønsker deg én til... Hvorfor ikke? :ahappy:

Skrevet

Trivelig med to hunder. I mitt tilfelle tror jeg nok ikke de har så mye glede av hverandre, tror de først og fremst aksepterer hverandre. De leker ikke sammen, og de har forskjellige daglige behov. Den eldste er en SV og er lykkelig og tilfreds med livet om han får løpe et par timer i skogen. Han trenger bare mat og hvile i tillegg. Den yngste er en jaktcocker som også trives med skogsturer, men som vil ha arbeid for hodet i tillegg. Det at de har forskjellige behov, betyr at det går en del mer tid når behovene skal dekkes. Har man tid og glede av det, er det jo fint og hyggelig med to, samtidig kan det være en tidsbesparende å ha to med noenlunde like behov. På den andre siden, får jo hundeeieren dekket forskjellige egne behov med å ha variasjon i hundetypene :)

Skrevet

Tusen takk for innspill!

Vi har ikke hundepass, så det er kennel uansett evt.... Det blir dyrere, men...

Tenker samme rase, så det blir mer pelsstell, men også samme type hund sannsynligvis....

På besøk med hund er ikke så mange, enten slekt eller venner med hund, så en eller to spiller ikke så stor rolle da...

Noen som har erfaring med å ha hannhund og tispe sammen? Hvordan funker det i løpetiden?

Skrevet

Noen som har erfaring med å ha hannhund og tispe sammen? Hvordan funker det i løpetiden?

Vi hadde hannhund og tispe sammen i ti år. De var kjempegode venner, men løpetiden var et herk. Med mindre jeg skal begynne med avl så kommer jeg til å holde meg til hannhunder, men det er jo flere her inne som ikke synes at løpetid med hannhund og tispe i samme hus er noe stort problem, men det er jo også et par som har opplevd tyvparringer også.

Guest lijenta
Skrevet

Etter hva jeg har hørt kan du få noe dritt i 2 x 3 uker eller som han jeg hadde som bare ble litt mer aktiv og på i 2 dager. Etter hva jeg vet om så skjer det tyvparringer før eller siden hos de fleste som har begge kjønn. Det kan ta fra kort tid til ja vet om over 20 år. Så ja jeg anbefaler det ene kjønnet

Skrevet

Så lenge hundene er enkle og greie så er det ikke så stor forskjell på en og to, synes ikke jeg. Har man derimot et problem eller en hund som virrer veldig, utagerer eller noe slikt så blir det ofte mye mer med to enn med en, ettersom adferd kan smitte over, man får krøll i bånd osv. Ellers er det jo små ting, men det ser jeg er nevnt og dere ikke mener er noen problem for dere. Personlig skal jeg ikke ha hannhund og tispe sammen igjen, med mindre jeg er helt sikker på at jeg får satt vekk en av dem den siste halvdel av løpetiden, jeg synes det er slitsomt, man må følge med mer, det blir sutring(eller man må stenge ut en av dem og det er ikke så hyggelig) osv osv.

Skrevet

Jeg hadde hunder med ganske forskjellig personlighet og behov, og tja, jeg syntes det var slitsomt. Litt vanskelig å forklare nøyaktig hva det var som gjorde det, men de trivdes med forskjellige type turer, i forskjellige miljøer, begge krevde mental trening ved siden av (så akkurat det tar jo dobbelt med tid), den ene dro lett med seg den andre på ugagn :P.. I tillegg er jeg litt ''slappere'' og mer tolerant nå med bare en hund merker jeg, mtp. f.eks. lek og kos (koselig å ha en hund å klappe på - to store som skal sitte på fanget samtidig og kjempe om oppmerksomhet blir ofte for mye, å leke litt med seg selv på gulvet er ok - to hunder som drar i gang drakamp og spurting i stua er mindre kult). Dyrere og vanskeligere med pass er det jo, men det var jeg mer forberedt på. Det verste var kanskje at jeg synes favorisering er nesten umulig... Kjempeglad i begge, absolutt, men umulig - for meg - å ha helt samme forhold til begge.

Jeg ser jo at det funker bra for mange, og jeg ser jo flere fordeler med det også. :) Men for meg ble det utrolig deilig å bruke all tid og energi på én, ha supergod samvittighet i stedet for bare grei, osv. Så møter vi heller hundevenner jevnlig, tar han med på det aller meste så han ikke blir så mye alene og sånt.

Skrevet

Ser stort sett bare fordeler, de har hverandre, og jeg har to hunder å trene med og konkurrere med. Mer morro, og mer kos :)

Ulemper jo at det koster mer penger, blir mer hår i huset(om man har røyte raser) og det at jeg fått litt dårlig samvittighet om bare den ene skal på kurs/trening og ikke det andre.

Skrevet

For min del hadde det helt klart blitt mer styrete, da jeg er vant til å alltid ha den lille og enkle hunden min med meg, på besøk til min eller samboers familie er det ikke noe spm om hunden skal være med, og i fritiden generelt er hunden svært sjelden alene.

Vi har heller ikke bil, så tar kollektiv og sitter mye på med familie, enkelt med en liten, ikke fullt så lett når man har flere og gjerne den ene er større, kanskje blir det ikke en selvfølge at 2 får bli med til alle familiemedlemmer lenger, da mange familiemedlemmer har hunder/katter fra før også, og har flere familmedlemmer som gledelig passer hunden nå (men 2 blir kanskje mye, som sagt dyr fra før av og), osv.

Samtidig er absolutt planen i fremtiden å ha 2 hunder. Er man heldig får hundene mye utbytte av hverandre (forøvrig ingen selvfølge), og da er det lettere/mer forsvarlig i mine øyne å kunne etterlate de litt mer alene og.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...