Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en storpuddelfrøken og vurderer en til...

Har alltid bare hatt en hund om gangen, så vi er litt usikre.... Dere som har erfaring, hva er den største forskjellen? Hva bør vi tenke på? Dyrere i drift og dyrere kennel evt osv gir jo seg selv..

Sent fra min D6503 via Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Pass og penger... det koster såklart mer (selv om to av samme type/str kanskje kan dele litt på utstyret), og det er vanskeligere å få pass. I tillegg kommer det veldig an på hunden. Det er nok enklere med to av samme rase, men to individer kan likevel ende med ganske ulike behov. Jeg har jo to helt forskjellige både raser og individer, og det er mer enn dobbelt så mye jobb enn med én tror jeg.

Jeg ville ihvertfall tenkt igjennom om dere har kapasitet til to hunder med litt forskjellige behov av tur/trening og tilrettelegging. I valpetiden er det jo gjerne litt forskjellig tilrettelegging uansett.

Og så er det jo plass da. Vår nr 2 kostet 200 000 kr, i form av bil...

Skrevet

Du går fra normal til crazy hehe. Jeg syntes det går helt fint å ha to, i mitt hundehold er det ikke særlig mye mer jobb. Kan få dårlig samvittighet for den ene som blir igjen hvis den andre skal ut på noe. Også er det det med pass ja.

Skrevet

Jeg kunne ikke tenkt meg å ha færre enn 2, de har så stor glede av hverandre og vi slipper å ha dårlig samvittighet hvis det blir lite aktivitet en periode/de må være hjemme aleine :)

Guest lijenta
Skrevet

Drømmer om å ha en hund til..

Foruten dobbelt i for utgifter så blir det dobbelt i hundepass og forsikring og leker og sant vanlig. For min del dobbel glede. Dem ahr glede av hverandre. Trekker hverandre opp i lek og eldste blir kanskje litt mer ulydig. En fordel å være ferdig em dressuren for nr 1 før nr 2 kommer i hus også får du dobbel så lang tid på pelstell da. Men ja jeg elsker å se samspillet

Skrevet

Jeg kunne ikke tenkt meg å ha færre enn 2, de har så stor glede av hverandre og vi slipper å ha dårlig samvittighet hvis det blir lite aktivitet en periode/de må være hjemme aleine :)

Samme her.

Synes det er på mange måter lettere å ha to hunder jeg da.

  • Like 1
Skrevet

Å ha to hunder av forskjellige raser er ikke nødvendigvis mer arbeid, det kommer så an på. Jeg har en helt annen rase som nr 2 enn 1, men de fungerer veldig fint sammen. På tur så går vi som regel sammen. Jeg synes ikke to er noe mer arbeid enn en, og utgiften du merker mest når du går fra en til to er utgift til fôr og forsikring. Utover det så merker ikke jeg så mye. Klart, den minste må jo ha litt utstyr, men det er jo begrenset hvor mye man MÅ ha. Jeg synes det er så mange fordeler for hundene i mellom at jeg vil ikke ha bare en. De har så mye selskap i hverandre og koser seg skikkelig :)

Skrevet

Det kommer an på hundene dine, og hundeholdet ditt. Sånn som dette med pass f.eks. Det er aldri noen som passer hundene våre, så da spiller det jo ingen rolle om det blir mer styr å passe to enn én. Og vi har heller aldri hundene med på besøk hos folk(annet enn et eller to unntak), så da er ikke det at folk ikke vil ha flere hunder på besøk et argument mot å ha flere hunder.

Mer utgifter er nevnt, og det blir fort mer styr å gå med to hunder i bånd enn én hvis du har hunder som ikke er så flinke til å gå i bånd.

Vi har hatt perioder med én, to og nå tre hunder, og jeg trives kjempegodt med flere hunder, men ser klart at det er enklere med én på noen områder. Men hvis du ønsker deg én til... Hvorfor ikke? :ahappy:

Skrevet

Trivelig med to hunder. I mitt tilfelle tror jeg nok ikke de har så mye glede av hverandre, tror de først og fremst aksepterer hverandre. De leker ikke sammen, og de har forskjellige daglige behov. Den eldste er en SV og er lykkelig og tilfreds med livet om han får løpe et par timer i skogen. Han trenger bare mat og hvile i tillegg. Den yngste er en jaktcocker som også trives med skogsturer, men som vil ha arbeid for hodet i tillegg. Det at de har forskjellige behov, betyr at det går en del mer tid når behovene skal dekkes. Har man tid og glede av det, er det jo fint og hyggelig med to, samtidig kan det være en tidsbesparende å ha to med noenlunde like behov. På den andre siden, får jo hundeeieren dekket forskjellige egne behov med å ha variasjon i hundetypene :)

Skrevet

Tusen takk for innspill!

Vi har ikke hundepass, så det er kennel uansett evt.... Det blir dyrere, men...

Tenker samme rase, så det blir mer pelsstell, men også samme type hund sannsynligvis....

På besøk med hund er ikke så mange, enten slekt eller venner med hund, så en eller to spiller ikke så stor rolle da...

Noen som har erfaring med å ha hannhund og tispe sammen? Hvordan funker det i løpetiden?

Skrevet

Noen som har erfaring med å ha hannhund og tispe sammen? Hvordan funker det i løpetiden?

Vi hadde hannhund og tispe sammen i ti år. De var kjempegode venner, men løpetiden var et herk. Med mindre jeg skal begynne med avl så kommer jeg til å holde meg til hannhunder, men det er jo flere her inne som ikke synes at løpetid med hannhund og tispe i samme hus er noe stort problem, men det er jo også et par som har opplevd tyvparringer også.

Guest lijenta
Skrevet

Etter hva jeg har hørt kan du få noe dritt i 2 x 3 uker eller som han jeg hadde som bare ble litt mer aktiv og på i 2 dager. Etter hva jeg vet om så skjer det tyvparringer før eller siden hos de fleste som har begge kjønn. Det kan ta fra kort tid til ja vet om over 20 år. Så ja jeg anbefaler det ene kjønnet

Skrevet

Så lenge hundene er enkle og greie så er det ikke så stor forskjell på en og to, synes ikke jeg. Har man derimot et problem eller en hund som virrer veldig, utagerer eller noe slikt så blir det ofte mye mer med to enn med en, ettersom adferd kan smitte over, man får krøll i bånd osv. Ellers er det jo små ting, men det ser jeg er nevnt og dere ikke mener er noen problem for dere. Personlig skal jeg ikke ha hannhund og tispe sammen igjen, med mindre jeg er helt sikker på at jeg får satt vekk en av dem den siste halvdel av løpetiden, jeg synes det er slitsomt, man må følge med mer, det blir sutring(eller man må stenge ut en av dem og det er ikke så hyggelig) osv osv.

Skrevet

Jeg hadde hunder med ganske forskjellig personlighet og behov, og tja, jeg syntes det var slitsomt. Litt vanskelig å forklare nøyaktig hva det var som gjorde det, men de trivdes med forskjellige type turer, i forskjellige miljøer, begge krevde mental trening ved siden av (så akkurat det tar jo dobbelt med tid), den ene dro lett med seg den andre på ugagn :P.. I tillegg er jeg litt ''slappere'' og mer tolerant nå med bare en hund merker jeg, mtp. f.eks. lek og kos (koselig å ha en hund å klappe på - to store som skal sitte på fanget samtidig og kjempe om oppmerksomhet blir ofte for mye, å leke litt med seg selv på gulvet er ok - to hunder som drar i gang drakamp og spurting i stua er mindre kult). Dyrere og vanskeligere med pass er det jo, men det var jeg mer forberedt på. Det verste var kanskje at jeg synes favorisering er nesten umulig... Kjempeglad i begge, absolutt, men umulig - for meg - å ha helt samme forhold til begge.

Jeg ser jo at det funker bra for mange, og jeg ser jo flere fordeler med det også. :) Men for meg ble det utrolig deilig å bruke all tid og energi på én, ha supergod samvittighet i stedet for bare grei, osv. Så møter vi heller hundevenner jevnlig, tar han med på det aller meste så han ikke blir så mye alene og sånt.

Skrevet

Ser stort sett bare fordeler, de har hverandre, og jeg har to hunder å trene med og konkurrere med. Mer morro, og mer kos :)

Ulemper jo at det koster mer penger, blir mer hår i huset(om man har røyte raser) og det at jeg fått litt dårlig samvittighet om bare den ene skal på kurs/trening og ikke det andre.

Skrevet

For min del hadde det helt klart blitt mer styrete, da jeg er vant til å alltid ha den lille og enkle hunden min med meg, på besøk til min eller samboers familie er det ikke noe spm om hunden skal være med, og i fritiden generelt er hunden svært sjelden alene.

Vi har heller ikke bil, så tar kollektiv og sitter mye på med familie, enkelt med en liten, ikke fullt så lett når man har flere og gjerne den ene er større, kanskje blir det ikke en selvfølge at 2 får bli med til alle familiemedlemmer lenger, da mange familiemedlemmer har hunder/katter fra før også, og har flere familmedlemmer som gledelig passer hunden nå (men 2 blir kanskje mye, som sagt dyr fra før av og), osv.

Samtidig er absolutt planen i fremtiden å ha 2 hunder. Er man heldig får hundene mye utbytte av hverandre (forøvrig ingen selvfølge), og da er det lettere/mer forsvarlig i mine øyne å kunne etterlate de litt mer alene og.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...