Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har funnet en ung omplasseringshund, en cocker spaniel. Må si jeg falt pladask, og omtalen fra den tidligere eieren høres lovende ut. Men jeg leser mye forskjellig om rasen. Noen mener de ofte er eller blir agressive med årene. Leser flere steder at pelsstellet er veldig krevende. Øreproblemer er vanlig.. Og en hel rekke andre ting som gjør meg skeptisk. Hva er deres erfaringer med rasen?

Skrevet

En i nabolaget hadde en cocker tispe som var ganske aggressiv. Den bet og løp etter nesten alle ungene i nabolaget (utenom meg av en eller annen grunn :P). begge brødrene mine ble bitt i hælene og måtte tilslutt sparke den vekk. den bet også nesten moren min. hun var nabolagets frykt hehe... de bodde ved siden av lekeplassen vi brukte og de slapp den bare ut uten tilsyn :/.

Jeg ville selv ha en cocker spaniel men gikk vekk fra den på grunn av all pelsstellet. tror selv det er en fin hund hvis man bruker tid til mye sosialisering :)

Skrevet

Ja, øreproblemer er vanlig. Ja, de krever pelsstell, men om du f.eks. klipper ned hunden så krever det jo ikke så mye som å holde pelsen i utstillingsklipp. Jeg har truffet mange snille og rolige cockere, så jeg ville ikke latt meg skremme av alle ryktene om aggressivitet. At det kan forekomme er en ting, men det er virkelig ikke slik at alle cockere er aggressive. Jeg kjenner flere trivelige cockere som er flotte familiehunder.

Skrevet

Gikk tur med en cocker spaniel i fem år, men hun også den eneste cocker spanielen jeg har erfaring med. Trivelig, energisk og lettrent med riktig motivasjon, men pelsen var noe herk. Derfor holdt eierne henne barbert. :) Har ellers hørt at enkelte kan bli gretne med årene og mange sliter med øreproblemer, men flertallet skal visst være snille, gode hunder som har god avknapp inn og litt fart i rumpa ute.

Skrevet

@Artemis jeg har et stk trivelig ei.

Ho holdes kortklipt med maskin. Hvis en holder ørene korte, minsker risikoen for øretrøbbel. Det er litt lyd i ho, kan være sta som et esel (men ti kilo kan lett flyttes på), snill som dagen er lang. Det finnes sinna cockere, men mitt inntrykk er at det ikke er flere av de enn i andre raser. Er de redde eller aggressive, slår det ikke inn mer etterhvert som de blir eldre etter at de er voksne.

Skaff deg en som er trygg og trivelig hund, lån den gjerne ei stund og se om dere trives sammen. Selv om de er søte, trenger de oppdragelse og vennlige grenser. Hjernetrim i form av spor-/søksarbeid er ypperlig.

Det er flere cockertråder her, søk i vei :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har kjent / kjenner 5 cockere godt. Alle 5 er omgjengelige, snille og milde individer. Litt forsiktige kanskje, men typisk "elskelige" sjeler. :)Vet dog om en 6. som sliter med litt fryktaggresivitet e.l

Seperajonsangst er ikke uvanlig.

Skrevet

Kjenner bare en, men det er en trivelig sak. Ikke aggressiv, har godt språk, og er trygg på andre hunder, men er heller ikke spesielt interessert i dem etter hilsingen er unnagjort. Virrer rundt i sin egen verden, som stort sett dreier seg om herlige dufter.

Skrevet

Er det den ene unge som ligger på finn.no?

Vurderte den selv, men jeg trakk meg pga pelsstellet, også har jeg ganske dårlig erfaringer med gemyttet dems.

Skrevet

Er det den ene unge som ligger på finn.no?

Vurderte den selv, men jeg trakk meg pga pelsstellet, også har jeg ganske dårlig erfaringer med gemyttet dems.

Ja, det er den ja. :)

Takk for svar alle sammen! Jeg får gruble og søke litt her inne. ;)

  • Like 1
Skrevet

Når det gjelder en bestemt hund så er det jo bare å forhøre seg om oppdretter, evt instruktører de har brukt og sånt om gemytt og hvordan søsknene er, for eksempel.

Skrevet

Min sliter med ganske mye (dårlig mentalitet), men rundt de han kjenner er han helt super. Liker ikke fremmede barn, men finner seg i alt datteren min finner på, og passer på babyen. En super sporhund, da glemmer han alt annet. Er frisk og rask ellers, men tåler ikke så godt å være alene. Han har blitt mye bedre på alt dette på sine eldre dager, heldigvis :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...