Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har funnet en ung omplasseringshund, en cocker spaniel. Må si jeg falt pladask, og omtalen fra den tidligere eieren høres lovende ut. Men jeg leser mye forskjellig om rasen. Noen mener de ofte er eller blir agressive med årene. Leser flere steder at pelsstellet er veldig krevende. Øreproblemer er vanlig.. Og en hel rekke andre ting som gjør meg skeptisk. Hva er deres erfaringer med rasen?

Skrevet

En i nabolaget hadde en cocker tispe som var ganske aggressiv. Den bet og løp etter nesten alle ungene i nabolaget (utenom meg av en eller annen grunn :P). begge brødrene mine ble bitt i hælene og måtte tilslutt sparke den vekk. den bet også nesten moren min. hun var nabolagets frykt hehe... de bodde ved siden av lekeplassen vi brukte og de slapp den bare ut uten tilsyn :/.

Jeg ville selv ha en cocker spaniel men gikk vekk fra den på grunn av all pelsstellet. tror selv det er en fin hund hvis man bruker tid til mye sosialisering :)

Skrevet

Ja, øreproblemer er vanlig. Ja, de krever pelsstell, men om du f.eks. klipper ned hunden så krever det jo ikke så mye som å holde pelsen i utstillingsklipp. Jeg har truffet mange snille og rolige cockere, så jeg ville ikke latt meg skremme av alle ryktene om aggressivitet. At det kan forekomme er en ting, men det er virkelig ikke slik at alle cockere er aggressive. Jeg kjenner flere trivelige cockere som er flotte familiehunder.

Skrevet

Gikk tur med en cocker spaniel i fem år, men hun også den eneste cocker spanielen jeg har erfaring med. Trivelig, energisk og lettrent med riktig motivasjon, men pelsen var noe herk. Derfor holdt eierne henne barbert. :) Har ellers hørt at enkelte kan bli gretne med årene og mange sliter med øreproblemer, men flertallet skal visst være snille, gode hunder som har god avknapp inn og litt fart i rumpa ute.

Skrevet

@Artemis jeg har et stk trivelig ei.

Ho holdes kortklipt med maskin. Hvis en holder ørene korte, minsker risikoen for øretrøbbel. Det er litt lyd i ho, kan være sta som et esel (men ti kilo kan lett flyttes på), snill som dagen er lang. Det finnes sinna cockere, men mitt inntrykk er at det ikke er flere av de enn i andre raser. Er de redde eller aggressive, slår det ikke inn mer etterhvert som de blir eldre etter at de er voksne.

Skaff deg en som er trygg og trivelig hund, lån den gjerne ei stund og se om dere trives sammen. Selv om de er søte, trenger de oppdragelse og vennlige grenser. Hjernetrim i form av spor-/søksarbeid er ypperlig.

Det er flere cockertråder her, søk i vei :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har kjent / kjenner 5 cockere godt. Alle 5 er omgjengelige, snille og milde individer. Litt forsiktige kanskje, men typisk "elskelige" sjeler. :)Vet dog om en 6. som sliter med litt fryktaggresivitet e.l

Seperajonsangst er ikke uvanlig.

Skrevet

Kjenner bare en, men det er en trivelig sak. Ikke aggressiv, har godt språk, og er trygg på andre hunder, men er heller ikke spesielt interessert i dem etter hilsingen er unnagjort. Virrer rundt i sin egen verden, som stort sett dreier seg om herlige dufter.

Skrevet

Er det den ene unge som ligger på finn.no?

Vurderte den selv, men jeg trakk meg pga pelsstellet, også har jeg ganske dårlig erfaringer med gemyttet dems.

Skrevet

Er det den ene unge som ligger på finn.no?

Vurderte den selv, men jeg trakk meg pga pelsstellet, også har jeg ganske dårlig erfaringer med gemyttet dems.

Ja, det er den ja. :)

Takk for svar alle sammen! Jeg får gruble og søke litt her inne. ;)

  • Like 1
Skrevet

Når det gjelder en bestemt hund så er det jo bare å forhøre seg om oppdretter, evt instruktører de har brukt og sånt om gemytt og hvordan søsknene er, for eksempel.

Skrevet

Min sliter med ganske mye (dårlig mentalitet), men rundt de han kjenner er han helt super. Liker ikke fremmede barn, men finner seg i alt datteren min finner på, og passer på babyen. En super sporhund, da glemmer han alt annet. Er frisk og rask ellers, men tåler ikke så godt å være alene. Han har blitt mye bedre på alt dette på sine eldre dager, heldigvis :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...