Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Men jeg har ikke sitert loven. En medisinsk grunn er for meg mer enn nødvendigvis bare en fysisk plage.

Du skrev at "i Norge er det ikke lov". Det er for meg å snakke om hva loven sier da, ja. "En medisinsk grunn" står ikke i loven i Norge.

Skrevet

Ja, det er lett å skjønne hvorfor det gjøres. Man vil jo det beste for hunden sin, og hvis det er en stor risiko for at noe skal gå galt, så setter man tispa (og valpene) først. Samtidig er jo dette noe som bare blir verre jo flere som gjør det, og man mister all kontroll.

Jeg mener å ha lest at bulldogklubben hadde søkt om midler til forskning på dette området, men hadde fått avslag.

De kunne jo starta med å forske på hvor mange som faktisk må ta keisersnitt da, de trenger ikke midler til det, da trenger de is i magen og veterinærer de kan få tak i kjapt.

Du skrev at "i Norge er det ikke lov". Det er for meg å snakke om hva loven sier da, ja. "En medisinsk grunn" står ikke i loven i Norge.

Men nå diskuterer vi strengt tatt ikke kastrering?

Skrevet

Men nå diskuterer vi strengt tatt ikke kastrering?

Vel, trådstarter skriver selv i setning nummer to "Feks slik som kastering.." Da tok jeg det som en del av temaet i tråden, ja.

Skrevet

Vel, trådstarter skriver selv i setning nummer to "Feks slik som kastering.." Da tok jeg det som en del av temaet i tråden, ja.

Okay, i lys av det så vil jeg gjerne slenge på hvorfor det er greit å fjerne enkelte kroppsdeler hos en hund, mens det er uetisk å fjerne andre. Hvorfor rangerer vi reproduksjonsutstyr lavere enn f.eks ører og hale? Hvorfor er det noe verre å planlegge keisersnitt enn å kupere hale eller ører?

Skrevet

På generelt grunnlag mener jeg at det er uetisk å fjerne friske kroppsdeler på både dyr og mennesker. Det gjelder kjønnsorgan, ører, haler og hva det måtte være. Hvis man før drektighet regner med at hun må ha keisersnitt, ja, så burde man ikke sette valper på henne. Uventede ting som skjer underveis i svangerskapet er én ting, men rutinemessig? Det blir bare feil. Et inngrep er en risiko og en belastning, uansett. Man unngår det hvis man kan, inntil det blir nødvendig for dyrevelferdens skyld.

  • Like 5
Skrevet

På generelt grunnlag mener jeg at det er uetisk å fjerne friske kroppsdeler på både dyr og mennesker. Det gjelder kjønnsorgan, ører, haler og hva det måtte være. Hvis man før drektighet regner med at hun må ha keisersnitt, ja, så burde man ikke sette valper på henne. Uventede ting som skjer underveis i svangerskapet er én ting, men rutinemessig? Det blir bare feil. Et inngrep er en risiko og en belastning, uansett. Man unngår det hvis man kan, inntil det blir nødvendig for dyrevelferdens skyld.

Der sa du det veldig greit; hvis man FØR drektighet regner med at hun må ha keisersnitt, så bør man ikke sette valper på henne.

Så enkelt, faktisk. Og bestiller man keisersnitt før tispa er i fødsel, og før termin, ja så visste man risikoen før paring og...

  • Like 4
Skrevet

Jeg vet om oppdrettere på min rase i utlandet som rutinemessig benytter seg av keisersnitt. Deres begrunnelse er at de er redd for at de ikke skal klare jobben hvis noe går galt under fødselen, så de føler seg tryggere med et snitt - også fordi de har store avstander til veterinær, så en kan ikke komme seg noe sted på kort tid og kort varsel hvis det blir krise - og veterinær kan være ute på jobb langt unna kontoret. En annen begrunnelse er at med jobb og barn og andre hunder, er det praktisk at valpekullet kommer til verden på et tidspunkt de har tid (mens barna er på skolen, for eksempel, eller en dag de kan avspasere fra jobben, eller hva de nå måtte gjøre).

Jeg forstår det å være redd, jeg er heller ikke høy i hatten når ting ikke følger boka, men jeg støtter likevel ikke løsningen. Det er en unødvendig vanskelig start for tispa å måtte våkne til et valpekull, i verste fall uten å ha hormonelt fått i gang morsinstinkt og melkeproduksjon, samtidig som hun er sår, forvirret, øm og nyoperert. En får mer erfaring for hvert kull, og en kan ha støttehjelp rundt seg som er til god hjelp til tross for manglende veterinærutdannelse.

Og i forhold til tidsklemma - så sier jeg som Tim Gunn: "Make it work." Det er en del av dealen når du velger å parre tispa di, sorry mate.

For meg er dette et veldig fremmed scenario, mens de blunker ikke når jeg snakker med dem om det. Det er kulturforskjell. Dermed kanskje ikke relevant for denne tråden, men det gir likevel noen svar - jeg kan se for meg at det er nordmenn som kan tenke i de samme banene, selv om det ikke er en like etablert og akseptert mentalitet jevnt over her.

  • Like 4
Skrevet

Jeg forstår at det både kan være bekvemt og redselen for "hva hvis?" den fikk jeg virkelig føle på denne gangen. Tispa måtte jo ha keisersnitt forrige gang fordi en diger valp satt bom fast. Denne gangen varte og rakk oppblokkinga i det uendelige og fødselen var en langdryg prosess. Jeg tror aldri jeg har vært så glad for at alle endelig var ute og alt gikk bra, dog mye tregere enn hva boka beskriver :P
Jeg er også glad for at dette er denne tispas siste kull, selv om alt gikk bra. For dette var stressende greier! Jeg hadde garantert ikke stresset like mye om hun ikke hadde hatt et snitt for hun selv fortalte meg med sin form og sin progresjon at alt var greit og fint, det bare tok litt ekstra lang tid :)

Skrevet

De kunne jo starta med å forske på hvor mange som faktisk må ta keisersnitt da, de trenger ikke midler til det, da trenger de is i magen og veterinærer de kan få tak i kjapt.

Helt enig, men det er kanskje lettere sagt en gjort, nettopp på grunn av det Krutsi sier. Så lenge veterinærer synes det er greit at man planlegger keisersnitt på forhånd, så kommer folk til å gjøre det. Noen fordi de bor langt unna veterinær, noen for å spare penger med å ta det på dagtid, og noen fordi det er skummelt å la tispa prøve, og noen fordi det er sånn de alltid har gjort det.

Skrevet

Helt enig, men det er kanskje lettere sagt en gjort, nettopp på grunn av det Krutsi sier. Så lenge veterinærer synes det er greit at man planlegger keisersnitt på forhånd, så kommer folk til å gjøre det. Noen fordi de bor langt unna veterinær, noen for å spare penger med å ta det på dagtid, og noen fordi det er skummelt å la tispa prøve, og noen fordi det er sånn de alltid har gjort det.

Selvfølgelig vil veterinærer synes det er greit at man planlegger keisersnitt, de tjener jo noen tusen kroner på det, og når det ikke er hastekeisersnitt, så skjer det jo innenfor kontortid, og sannsynligvis med kvalifisert hjelp.

Men hvis bulldogg-folket var seriøst interessert i fødselsproblemer hos bulldogg, så hadde de starta forskninga sjøl ved å i det minste la tispene prøve å føde før de tok keisersnitt. Når de velger å ta planlagte keisersnitt i stedet, så er de nok ikke så innmari interessert i reproduksjonsproblemer allikevell, tenker jeg.

Skrevet

Selvfølgelig vil veterinærer synes det er greit at man planlegger keisersnitt, de tjener jo noen tusen kroner på det, og når det ikke er hastekeisersnitt, så skjer det jo innenfor kontortid, og sannsynligvis med kvalifisert hjelp.

Men hvis bulldogg-folket var seriøst interessert i fødselsproblemer hos bulldogg, så hadde de starta forskninga sjøl ved å i det minste la tispene prøve å føde før de tok keisersnitt. Når de velger å ta planlagte keisersnitt i stedet, så er de nok ikke så innmari interessert i reproduksjonsproblemer allikevell, tenker jeg.

Nå er det dessverre sånn innenfor alle raser at "folket" ikke er enige om alt. Det er sikkert mange puddelfolk som helsesjekker mer enn kravene til klubben? Men uten krav, så vil det alltid være en stor del som ikke gjør det. Dette med keisersnitt vil være enda vanskeligere for en klubb å styre uten å gå inn med harde krav, forbud og regler. Rett og slett fordi at i motsetning til helsetesting, så gambler man med livet til tispen og valpene hun bærer, akkurat som du sa.

Personlig så synes jeg de burde innført en regel om at en tispe ble tatt ut av avl etter første keisersnitt, og jeg tror nok det ville ha hjulpet på problematikken. De som ønsket mer enn ett kull på tispene ville bli tvunget til å ha is i magen.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Godt poeng:) Blir litt det samme som med katter egentlig... Man oppfordres til å sterilisere og kastrere katter, det er ok, men for hunder må det være en grunn.... Jeg synes det er litt rart at man velger å sette valper på tisper hvor man vet at det kan koste de livet...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
    • Ja det er pga. stress og frustrasjon. Tror hunden vil opp i rang og finner ikke ut av det. Hunden reagerer ikke på alle hunder. Hvis det hadde skjedd så hadde jeg tatt den med til Vetrinær. Men er usikker på om det er noe fysisk når den kun reagerer på noen av hundene.?
    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...