Gå til innhold
Hundesonen.no

Gifte seg i kirken når man ikke er kristen i det hele tatt


Mirai
 Share

Recommended Posts

Guest lijenta

Jeg liker i grunnen å gå i kirken når den er åpen gjrne for omvisning og gjerne tidlig så det er tomt der. Da ser en fin arkitektur og dyktige handtverkere og dyktige malere sin jobb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ingenting av dette er unikt kristent, disse verdiene blir predikert i alle religioner såvidt jeg vet. (På en annen side er det mange kristne - både miljøer og hele kulturer - som slår både barn og mak

Jeg er litt der selv. Kan ikke fatte og begripe at folk gifter seg i kirka når de ikke selv er kristne eller har bittelitt tro en gang. Jeg kjenner jeg blir provosert de få gangene jeg må i kirka selv

Tull. Det å anta at kvinner var underlegne menn i vikingtiden er å tilskrive dem moderne ideal som ikke eksisterer. Mye nyere forskning tyder på at vikingsamfunn var overraskende egalitære, allerede i

Jeg har vokst opp i en ateist-familie, så det ville vært helt unaturlig for meg. Likevel brukte jeg å si at jeg godt kunne tenkt meg til å gifte meg i kirken frem til jeg faktisk var med i noen kirkebryllup.

Jeg klarer ikke helt å la vær å reagere på det som blir sagt. Masse snakk om hvordan gud vil at mann og kvinne skal stå sammen gjør at jeg automatisk tenker på homofile, og hvor mye dritt de har måttet gjennomgå, og hvor mye de fremdeles gjennomgår. Det snakkes om at man skal være sammen til evig tid, og så tenker jeg på de høye skilsmissetallene. Det snakkes om at man står foran gud, man kneler foran gud, og får hans velsignelse. Jeg klarer ikke å la vær å lure på om paret virkelig tror på alt dette. At de ser for seg at nå står de faktisk foran sin gud og blir gift med hans velsignelse.

Så etter å ha vært med på et par vielser så har jeg ombestemt meg. Jeg kommer ikke til å klare å gifte meg i kiren, selv hvis min partner eller hans familie ønsker det. Da får vi heller fortsette å leve i synd resten av livet. :)

Jeg håper forresten at den dagen jeg dør så har mine pårørende nok respekt for meg til å la meg slippe en kristen begravelse. Det hadde vært i mot alt jeg står for.

Edit: Når det gjelder hva andre velger, så blander jeg meg ikke inn i det. Jeg skjønner at noen har et forhold til kirken uten å være religiøse, og at noen gjør det rett og slett for å glede foreldre eller besteforeldre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp i en ateist-familie, så det ville vært helt unaturlig for meg. Likevel brukte jeg å si at jeg godt kunne tenkt meg til å gifte meg i kirken frem til jeg faktisk var med i noen kirkebryllup. Jeg klarer ikke helt å la vær å reagere på det som blir sagt. Masse snakk om hvordan gud vil at mann og kvinne skal stå sammen gjør at jeg automatisk tenker på homofile, og hvor mye dritt de har måttet gjennomgå, og hvor mye de fremdeles gjennomgår. Det snakkes om at man skal være sammen til evig tid, og så tenker jeg på de høye skilsmissetallene. Det snakkes om at man står foran gud, man kneler foran gud, og får hans velsignelse. Jeg klarer ikke å la vær å lure på om paret virkelig tror på alt dette. At de ser for seg at nå står de faktisk foran sin gud og blir gift med hans velsignelse. Så etter å ha vært med på et par vielser så har jeg ombestemt meg. Jeg kommer ikke til å klare å gifte meg i kiren, selv hvis min partner eller hans familie ønsker det. Da får vi heller fortsette å leve i synd resten av livet. :) Jeg håper forresten at den dagen jeg dør så har mine pårørende nok respekt for meg til å la meg slippe en kristen begravelse. Det hadde vært i mot alt jeg står for. Edit: Når det gjelder hva andre velger, så blander jeg meg ikke inn i det. Jeg skjønner at noen har et forhold til kirken uten å være religiøse, og at noen gjør det rett og slett for å glede foreldre eller besteforeldre.
Må bare si at vi ikke hadde en slik vielse over hodet. Var ikke noe snakk om Gud eller jesus, men om kjærlighet og da uavhengig av kjønn. Men vi hadde en veldig ung kvinnelig prest som virket å være veldig nytenkende i forhold til vielse. Da jeg ba henne velge salmer valgte hun perfekte salmer for oss to som par, da vi hadde snakket sammen i forkant. Hun snakket om oss, hvordan vi møttes og hva vi tenkte om hverandre og spøkte om oss.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...