Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjemper for at Bamse skal få leve


MiO
 Share

Recommended Posts

  • Svar 256
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det kommer jo litt an på avstand og sånt her da. Om en hund står 0,5 meter fra fortauet og ser ut som den har tenkt til å drepe forbipasserende, så er det en uting. Står hunden bundet på trappa 25 met

Nei da så.... Om du feiler en innkalling, og bikkja di slumper til å hoppe på en livredd, hysterisk person, så er det rett og rimelig å avlive. Selvsagt. Personen kunne jo skade seg, der den kavet ru

Jeg leser det du skriver og forstår ikke hvordan du kan mene dette jeg heller. Jeg trenger et eksempel på hva slags nyanser du snakker om her, som ikke dukker opp i saksdokumentene. For det er rimelig

Jeg forstår ikke denne flisespikkingen om arret er 5 eller 15 cm.

Det er vel helst fordi det er deltakere i denne tråden som mener at størrelsen på bittet "beviser" at det "ikke er noe småtteri". Så det står "din side" fint for selv, men å stå samlet sammen er kanskje noget vanskelig :)

Det er mange ting som er sprøtt her i verden, man kommer langt om man tenker som så at vi alle har våre sprø saker og prøver og møtes i en gjensidig forståelse for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet er vel heller hvordan hundene behandles.

Paragrafen om avliving av hunder som har angrepet og skadet mennesker er relatert til en annen lov som omfattet angrep på sau og andre husdyr. Her var det nedfelt i lov at hunder som angrep sau og beitedyr kunne avlives. Tilsvarende reaksjon fanns ikke m h t hunder som angrep og skadet mennesker. Så reiste to Stortingsrepresentanter i sin tid spørsmålet om når "folk" skulle få samme rettsvern som bufe og vi fikk paragrafen i Hundeloven om at hunder som biter og skader mennesker kan avlives.

Hundeloven har ingen "fritaksparagraf" som sier at hunder som skader eksplisitt skal kunne omplasseres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Paragrafen om avliving av hunder som har angrepet og skadet mennesker er relatert til en annen lov som omfattet angrep på sau og andre husdyr. Her var det nedfelt i lov at hunder som angrep sau og beitedyr kunne avlives. Tilsvarende reaksjon fanns ikke m h t hunder som angrep og skadet mennesker. Så reiste to Stortingsrepresentanter i sin tid spørsmålet om når "folk" skulle få samme rettsvern som bufe og vi fikk paragrafen i Hundeloven om at hunder som biter og skader mennesker kan avlives.

Hundeloven har ingen "fritaksparagraf" som sier at hunder som skader eksplisitt skal kunne omplasseres.

Men hva er et angrep, vivere? Det er jo helt subjektivt, spesielt når vi ser saker som denne. Jeg minner altså om at Bamse faktisk er begjært avlivet.

Dette handler ikke om å ha en fritaksparagraf, men man må evne å skille klinten og hveten. Hundeloven verner ikke om hund som art i det hele tatt, det er den eneste loven hvor bevisbyrden ikke ligger hos aktoratet. I tillegg så defineres hunder som farlige basert på raser og opphav. Egenverdien og rettsvernet for hunden er komplett fraværende, og det synes jeg er et problem.

Hvis jeg virkelig ikke liker en person og ens hund er det ikke spesielt vanskelig å få samlet opp 2-3 anmeldelser mot vedkommende. Skal det da være opp til tilfeldigheter om vedkommendes hund får leve eller ei?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg virkelig ikke liker en person og ens hund er det ikke spesielt vanskelig å få samlet opp 2-3 anmeldelser mot vedkommende. Skal det da være opp til tilfeldigheter om vedkommendes hund får leve eller ei?

I diskusjonene rundt hundeloven ble ordlyden "perforering av huden" brukt, d v s et blødende sår. Nå er det selvsagt ulike årsaker til at et hundebitt kan blø, men det blir i så fall opp til retten å avgjøre om dette er et resultat av aggresjon, lek eller andre forhold. Såvidt jeg husker fra utenlandsk statistikk er ca 70 - 80 % av alle hundebitt relatert til lek i hjemmet med familiens eller naboens barn og kommer følgelig ikke inn under atferd slik som i tilfellet med Bamse eller "Pelle politihund".

At man ikke liker en person eller er redd for hunden kvalifiserer neppe til avliving. Forarbeidene til hundeloven nevner så vidt jeg husker "aggressiv atferd "og "perforering av hud"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I diskusjonene rundt hundeloven ble ordlyden "perforering av huden" brukt, d v s et blødende sår. Nå er det selvsagt ulike årsaker til at et hundebitt kan blø, men det blir i så fall opp til retten å avgjøre om dette er et resultat av aggresjon, lek eller andre forhold. Såvidt jeg husker fra utenlandsk statistikk er ca 70 - 80 % av alle hundebitt relatert til lek i hjemmet med familiens eller naboens barn og kommer følgelig ikke inn under atferd slik som i tilfellet med Bamse eller "Pelle politihund".

At man ikke liker en person eller er redd for hunden kvalifiserer neppe til avliving. Forarbeidene til hundeloven nevner så vidt jeg husker "aggressiv atferd "og "perforering av hud"

Men bevisbyrden ligger likevel hos hundeeier? Hvilket rettsvern gir dette hunder, når alt kommer til alt? Og så lenge det er slik så kan saker som dette dukke opp og avlivning kan begjæres.

Sakene om Bamse og politihunden kan ikke sammenlignes da skadeomfanget er svært forskjellig og den sistnevnte er en av svært få operative skarptrente politihunder i landet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men bevisbyrden ligger likevel hos hundeeier? Hvilket rettsvern gir dette hunder, når alt kommer til alt? Og så lenge det er slik så kan saker som dette dukke opp og avlivning kan begjæres.

Hvilken bevisbyrde? Et eller flere fysisk(e) hundebitt burde være bevis nok, tror jeg. Om noen er redd for en halsende hund innenfor et gjerde kan det selvsagt være både ubehagelig eller skremmende for de som passerer men neppe nok til å kreve hunden avlivet. Trolig vil hundeeieren få pålegg om å sikre gjerdet eller bygge hundegård dersom det er hensiktmessig , men sålenge hunden ikke har skadet noen eller kan skade noen kan jeg ikke se at politiet kan kreve at hunden avlives fordi folk subjektivt har angst for den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken bevisbyrde? Et eller flere fysisk(e) hundebitt burde være bevis nok, tror jeg. Om noen er redd for en halsende hund innenfor et gjerde kan det selvsagt være både ubehagelig eller skremmende for de som passerer men neppe nok til å kreve hunden avlivet. Trolig vil hundeeieren få pålegg om å sikre gjerdet eller bygge hundegård dersom det er hensiktmessig , men sålenge hunden ikke har skadet noen eller kan skade noen kan jeg ikke se at politiet kan kreve at hunden avlives fordi folk subjektivt har angst for den.

I en hver rettslig prosess har man en bevisbyrde som normalt sett ligges hos aktoratet. Derav uttrykket "uskyldig til det motsatte er bevist", hele fundamentet på en demokratisk rettstat.

Alene er ikke en slik sak nok, men om man har 2-3 forskjellige anmeldelser på en truende hund samt en liten sak hvor en rift er resultatet så er ikke saken like enkel. Og det er rimelig åpenbart at det såkalte angrepet i denne saken er diskuterbart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er rimelig åpenbart at det såkalte angrepet i denne saken er diskuterbart.

Tja. For meg er det rimelig sansynlig at såret ikke er selvpåført. Jeg tror også at vi kan utelukke fornærmedes kone og hundeeieren.

Men dette blir å diskutere hvisomatte og dersomatte så jeg overlater til lagmannsretten å mene noe om skyld i denne saken :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. For meg er det rimelig sansynlig at såret ikke er selvpåført. Jeg tror også at vi kan utelukke fornærmedes kone og hundeeieren.

Men dette blir å diskutere hvisomatte og dersomatte så jeg overlater til lagmannsretten å mene noe om skyld i denne saken :)

Tja. Jeg har et arr på armen, som kan beskrives omtrent som fornærmedes. Det var en kanin som kloret meg da jeg var liten. En annen gang trynet jeg i grøfta. Det arret er mye større... Skulle kanskje skyldt på nabobikkja, da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg forstår ikke denne flisespikkingen om arret er 5 eller 15 cm.

Nå har det seg sånn da at vg.no har fremstilt dette feil. Det er forskjell på ett lite rift og en større skade inn til beinet med kjøtt som henger og slenger, regner med vi kan være enige om det? Videre har vg.no fremstilt dette som at Gry Løberg endret sin mening etter å ha sett skaden/arret. Noe hun ikke har gjort, svaret til Gry sånn hun er sitert på vg.no er basert på fornærmedes forklaring. Minner om at skaden er journalført av legevakta, da er det bemerkeselsverdig at du fortsatt sitter her og støtter en avvikende forklaring fra det som er fremsatt med journal og dokumentert i tingretten. Artikkelen er korrigert.

https://www.facebook.com/HjelpLilleBamse/posts/402280743230015

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg ikke ubetinget enig i :) Hunden har angrepet og skadet et menneske og fyller dermed lovens krav for avliving. At størrelse og skadepotensiale inngår i rettens vurdering synes jeg ikke er urimelig.

Hunden har angrepet, men hvis hunden etter å ha angrepet og skadet et menneske likevel klassifiseres som "ikke farlig," så vil det jo si at angrepet ikke regnes for å ha vært av en alvorlig art, og/eller at det er noe særlig sannsynlig at noe lignende kommer til å skje igjen.

I følge loven så angriper min hund meg daglig, da hun kommer løpende og hopper på meg. Skader har jeg også fått. Nå påstår jeg ikke at Bamse hoppet på naboen for å hilse, for det høres helt klart ut som at Bamse prøvde å skremme. Skaden er derimot ikke så omfattende som man kan forvente av en hund som ønsker å skade.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I følge loven så angriper min hund meg daglig, da hun kommer løpende og hopper på meg. Skader har jeg også fått. Nå påstår jeg ikke at Bamse hoppet på naboen for å hilse, for det høres helt klart ut som at Bamse prøvde å skremme. Skaden er derimot ikke så omfattende som man kan forvente av en hund som ønsker å skade.

Hvilken hensikt hunden Bamse hadde har jeg ingen forutsetning til å mene noe om. Hvilken reaksjon hundeeieren kan forvente seg er det opp til Lagmannsretten å avgjøre.

For endel år tilbake hadde jeg en hyggelig arbeidskollega som noen år tidligere hadde fått sønnen på 5 år drept av en polarhund. I motsetning til fugler og vilt og husdyr på beite hadde man dengang ingen lovregulerte straffereaksjoner ovenfor eiere av hunder som hadde angrepet og/eller bitt mennesker og hundens eier ble ilagt en symbolsk bot på ti tusen kroner. Så mye var et barneliv verdt. Hunden som senere ble avlivet hadde tidligere vist aggressivitet mot mennesker men man hadde dengang ingen hundelov som fortalte at eiere til hunder som angriper og biter faktisk må forvente en reaksjon fra myndighetene. Hadde det skjedd idag ville kanskje man kunne avverge skade eller i verste fall et nytt drap.

Det er noe jeg ikke synes er greit i forhold til hundeloven, men at den setter konsekvenser ovenfor hundeeiere synes jeg faktisk er helt OK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken hensikt hunden Bamse hadde har jeg ingen forutsetning til å mene noe om. Hvilken reaksjon hundeeieren kan forvente seg er det opp til Lagmannsretten å avgjøre.

For endel år tilbake hadde jeg en hyggelig arbeidskollega som noen år tidligere hadde fått sønnen på 5 år drept av en polarhund. I motsetning til fugler og vilt og husdyr på beite hadde man dengang ingen lovregulerte straffereaksjoner ovenfor eiere av hunder som hadde angrepet og/eller bitt mennesker og hundens eier ble ilagt en symbolsk bot på ti tusen kroner. Så mye var et barneliv verdt. Hunden som senere ble avlivet hadde tidligere vist aggressivitet mot mennesker men man hadde dengang ingen hundelov som fortalte at eiere til hunder som angriper og biter faktisk må forvente en reaksjon fra myndighetene. Hadde det skjedd idag ville kanskje man kunne avverge skade eller i verste fall et nytt drap.

Det er noe jeg ikke synes er greit i forhold til hundeloven, men at den setter konsekvenser ovenfor hundeeiere synes jeg faktisk er helt OK.

Det er vel ingen som sier noe annet enn at alvorlige episoder og klare adferdsavvik skal ha konsekvenser?

Det vesentlige her er avorlighetsgrad. Det kan umulig være slik at litt hopp og sprett og negative følelser skal gi dødsdom....?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vesentlige her er avorlighetsgrad. Det kan umulig være slik at litt hopp og sprett og negative følelser skal gi dødsdom....?

Det har jeg da heller ikke skrevet. Det jeg har skrevet er at dette er en sak som rettsapparatet avgjør siden saken er bragt inn dit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit : @Snøfrost. OT, men merker du noen forskjell på folks reaksjoner etter øyenfargen hos huskyene?

Jeg lurer litt på om det er Toddys ( and I quote ) " kalde morderiske blikk " som vekker så mange irrasjonelle reaksjoner.

For noen har det noe å si. Men som Tommy til @2ne var min første Siberian brunøyd og uinteressert, han var derfor også ganske skremmende. En av mine har lysebrune øyne hun veksler mellom å være vakker og "ekkel i blikket" i følge folk. Noen av mine har fått kommentar på at de har så fine mørke øyne og ikke de derre siblå grusomme :P

Så joda, tror nok flere reagerer på blått enn brunt, men det varierer også litt med hunden og dens språk/interesse for folk rundt seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken hensikt hunden Bamse hadde har jeg ingen forutsetning til å mene noe om. Hvilken reaksjon hundeeieren kan forvente seg er det opp til Lagmannsretten å avgjøre.

For endel år tilbake hadde jeg en hyggelig arbeidskollega som noen år tidligere hadde fått sønnen på 5 år drept av en polarhund. I motsetning til fugler og vilt og husdyr på beite hadde man dengang ingen lovregulerte straffereaksjoner ovenfor eiere av hunder som hadde angrepet og/eller bitt mennesker og hundens eier ble ilagt en symbolsk bot på ti tusen kroner. Så mye var et barneliv verdt. Hunden som senere ble avlivet hadde tidligere vist aggressivitet mot mennesker men man hadde dengang ingen hundelov som fortalte at eiere til hunder som angriper og biter faktisk må forvente en reaksjon fra myndighetene. Hadde det skjedd idag ville kanskje man kunne avverge skade eller i verste fall et nytt drap.

Det er noe jeg ikke synes er greit i forhold til hundeloven, men at den setter konsekvenser ovenfor hundeeiere synes jeg faktisk er helt OK.

Det er jo en veldig annerledes sak, og jeg skal ikke kommentere den. At det skal være konsekvenser for hundeeier er jeg også enig i. Konsekvensen for hundeeier burde variere fra bøter til omplassering, og ved meget grov uaktsomhet som har katastrofale følger er jo også fengselsstraff et alternativ.

Avlivning bør ALDRI være en straff for hundeeier, det er noe som bør skje fordi hunden er farlig og ikke egner seg til å bli omplassert eller leve et normalt liv på grunn av trusselen den utgjør. Og her har vi en hund som retten har sagt at ikke er farlig, basert på vitneutsagn, hendelsesforløp, og ekspertuttalelser. Da er det helt sprøtt å i samme setning dømme han til døden.

Er det for å straffe hundeeier? Er det fordi de mener han er farlig likevel? Jeg leter fremdeles etter en god grunn til å avlive en hund som ikke er farlig ut i fra rettens ståsted.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss si at en hund som har havnet i en slik situasjon og skal omplasseres da.. Hvem skal ta over hunden?

Markedet for voksne hunder er overfylt, og de som har kompetanse til å ta over en slik hund; er nesten garantert ikke interessert eller har kapasitet..

Så hvis en potensiell farlig hund blir omplassert, så blir det til noen som kanskje ikke vet helt hva de har tatt på seg.. Hvordan kan det hjelpe samfunnet for et tryggere samhold mellom hund og mennesker?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss si at en hund som har havnet i en slik situasjon og skal omplasseres da.. Hvem skal ta over hunden?

Markedet for voksne hunder er overfylt, og de som har kompetanse til å ta over en slik hund; er nesten garantert ikke interessert eller har kapasitet..

Så hvis en potensiell farlig hund blir omplassert, så blir det til noen som kanskje ikke vet helt hva de har tatt på seg.. Hvordan kan det hjelpe samfunnet for et tryggere samhold mellom hund og mennesker?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Akkurat den hunden? Tipper nye hjem står i kø, etter all medieomtale :P

Men dønn ærlig; hvorfor skal den omplasseres? Rekk opp hånda den som aldri har hatt en bikkje som har bjeffet på et fremmed menneske. Og rekk opp hånda den som aldri har mistet kontroll på bikkja et øyeblikk.... Nei, jeg mener ikke at bikkja di har vært agressiv eller farlig i samme slengen, det er trolig ikke tema her heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat den hunden? Tipper nye hjem står i kø, etter all medieomtale :P

Men dønn ærlig; hvorfor skal den omplasseres? Rekk opp hånda den som aldri har hatt en bikkje som har bjeffet på et fremmed menneske. Og rekk opp hånda den som aldri har mistet kontroll på bikkja et øyeblikk.... Nei, jeg mener ikke at bikkja di har vært agressiv eller farlig i samme slengen, det er trolig ikke tema her heller...

Nei, han her er vel ganske trygg, men jeg snakket om generelt..

Og da om en hund som ingen tvil hadde gjort skade, uten at det var veldig alvorlig.. Som et generelt svar på innlegget over :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avlivning bør ALDRI være en straff for hundeeier, det er noe som bør skje fordi hunden er farlig og ikke egner seg til å bli omplassert eller leve et normalt liv på grunn av trusselen den utgjør.

Det har jeg ingen kommentar til. Dersom "dere" mener at tingrettens avgjørelse er feil har hundens eier mulighet til å ta saken opp på nytt i Lagmannsretten, noe jeg forstår er gjort.

Forøvrig: "Bamse-saken" har én forulempet, "Pelle-saken" hadde en annen som begge opplevde å bli angrepet og bitt av en hund. Hvor reelle angrepene var har jeg ingen formening om men åpenbart føltes de som reelle og skremmende for ofrene som trolig må slite med minnene i mye lengre tid enn det tok sårene å bli leget. At ofrene i disse to sakene ble påført fysiske skader er vel hevet over tvil? At man på et hundeforum gjør sitt beste for å minimalisere og bortforklare forundrer meg ikke det grann. Bamse "bare" hoppet opp og Pelle var en skarpdressert politihund - sikkert en stor trøst for de som ble bitt.

Om noen av dere er bekymret over rettssikkerheten til hunder er det fritt fram for å jobbe for en endring av hundeloven - men det er kanskje enklere å bruke tastaturet på et forum?

20 000 (?) underskrifter (jeg vet ikke hvor jeg har det tallet fra) for Bamse er imponerende. Jeg undres på om motstanderne av hundeloven oppnådde 10% av det tallet da de protesterte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

20 000 (?) underskrifter (jeg vet ikke hvor jeg har det tallet fra) for Bamse er imponerende. Jeg undres på om motstanderne av hundeloven oppnådde 10% av det tallet da de protesterte.

Ok, hold deg fast.

121.132 signaturer, men det har nok også noe å gjøre med at det er gått internasjonalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...