Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Kåre Lise
Skrevet

Krutsi hvordan kan det ha seg at politiet har bygget en sak som du sier på masse annet enn det som er kommet frem i tingretten? DET lurer jeg på.

  • Svar 256
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det kommer jo litt an på avstand og sånt her da. Om en hund står 0,5 meter fra fortauet og ser ut som den har tenkt til å drepe forbipasserende, så er det en uting. Står hunden bundet på trappa 25 met

Nei da så.... Om du feiler en innkalling, og bikkja di slumper til å hoppe på en livredd, hysterisk person, så er det rett og rimelig å avlive. Selvsagt. Personen kunne jo skade seg, der den kavet ru

Jeg leser det du skriver og forstår ikke hvordan du kan mene dette jeg heller. Jeg trenger et eksempel på hva slags nyanser du snakker om her, som ikke dukker opp i saksdokumentene. For det er rimelig

Skrevet

Jeg må innrømme at som eier av en hund med et "skummelt " utseende og av en rase som mange frykter, så håper jeg det er noe med denne saken jeg ikke har fått med meg.. :|

Skrevet

Krutsi hvordan kan det ha seg at politiet har bygget en sak som du sier på masse annet enn det som er kommet frem i tingretten? DET lurer jeg på.

Hvis du klarer å lese innleggene mine med litt mer åpne øyne, så kanskje slipper jeg å måtte gjenta meg hele tiden..

Men som jeg skrev; det er nok nyanser her man ikke klarer å oppdage når man bare leser det skriftlig..

Men man må jo ha såpass tiltro til politiet at de ikke krever en hund avlivet uten reell grunn.. Alle bevisene er nok det de er i rettssaken, det tviler jeg ikke på..

Jeg snakker ikke om hva som har skjedd i rettssaken, hva dommeren mener osv.. Jeg snakker om at det er nyanser som tydeligvis ikke kommer skikkelig frem for at politiet i utgangspunktet valgte å kreve avlivning.. Det er jo ingen automatikk at en hund blir krever avlivet bare fordi den får et avlivningsbegjær på seg..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hvis du klarer å lese innleggene mine med litt mer åpne øyne, så kanskje slipper jeg å måtte gjenta meg hele tiden..

Men som jeg skrev; det er nok nyanser her man ikke klarer å oppdage når man bare leser det skriftlig..

Jeg leser det du skriver og forstår ikke hvordan du kan mene dette jeg heller. Jeg trenger et eksempel på hva slags nyanser du snakker om her, som ikke dukker opp i saksdokumentene. For det er rimelig horribelt om vi synes det er greit at rettapparatet vårt fungerer slik.

Men man må jo ha såpass tiltro til politiet at de ikke krever en hund avlivet uten reell grunn.. Alle bevisene er nok det de er i rettssaken, det tviler jeg ikke på..

Nei, jeg synes ikke vi skal ha blind tiltro til hverken politiet eller andre autoriteter.

Se på hundeloven vi har i dette landet, stygge ting skjer. Det er full hjemmel i norsk lovverk til å avlive hunder uten reell grunn.

Det er skummelt å tro at de vet bedre kun fordi de er autoriteter. De er feilbarlige som alle oss andre, vi skal være like kritiske til deres avgjørelser når de virker uforståelige som vi er med alle.

  • Like 8
Skrevet

Politiet kan da ikke avlive hunder på usynlige nyanser. Sett for mye Columbo?

Nei, jeg har ikke sett for mye på verken det ene eller andre..

Jeg mener bare at ting er ikke svart/hvitt.. Men bevares, politiet har sikkert bommet skikkelig her også, og krever hunder avlivet over en lav sko..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

 

Jeg leser det du skriver og forstår ikke hvordan du kan mene dette jeg heller. Jeg trenger et eksempel på hva slags nyanser du snakker om her, som ikke dukker opp i saksdokumentene. For det er rimelig horribelt om vi synes det er greit at rettapparatet vårt fungerer slik. 

 

 

Nei, jeg synes ikke vi skal ha blind tiltro til hverken politiet eller andre autoriteter. 

Se på hundeloven vi har i dette landet, stygge ting skjer. Det er full hjemmel i norsk lovverkt til å avlive hunder uten reell grunn. 

Det er skummelt å tro at de vet bedre kun fordi de er autoriteter. De er feilbarlige som alle oss andre, vi skal være like kritiske til deres avgjørelser når de virker uforståelige som vi er med alle. 

Det jeg snakker om er de subjekte opplevelsene, hvis man kan kalle dem det..

Feks var en sak med en hund som hadde oppført seg truende, og ville inn å nafse. Vedkommende dette ble gjort imot, ble såpass redd at h*n meldte fra til politiet. Politiet dukket opp på døra for å snakke med eieren. Det samme skjedde i døra. Eieren unnskyldte seg med at hunden ikke likte svartkledde folk.. Politimannen dukket opp på tur hjem fra jobb, i sivile klær, og det samme skjedde. På grunn av at det da tidligere var rapportert inn hendelser med denne hunden, valgte politiet da å gå videre med saken og krevde hunden testet.

Jeg sier ikke vi skal stole blindt på hva politiet gjør, eller være enig i alt. Men ingen her har faktisk møtt hunden. Jeg vet ikke hva politiet har gjort eller ikke gjort.. Eller ikke om kravet om avlivning er korrekt.. Men politiet har jo gjort en vurdering mot situasjonene som har skjedd og mot lovverket.. De har ikke bare mottatt en anmeldelse og så skrevet ut et krav om avlivning sånn uten videre..

Men hvis vi snur på det; er det riktig at man kan få ha en hund som skaper frykt i nabolaget og skremmer andre turgåere uten at det kan gi konsekvenser? Det er enkle tiltak eierne kunne ha gjort for å unngått deler av disse situasjonene..

Jeg sier ikke at denne hunden nødvendigvis er farlig eller at ting er 100% korrekt gjort og vurdert fra politiet heller.. Men den hunden i den gitte situasjonen er tydeligvis ikke ideell..

Min personlige mening om hvorvidt hunden skal avlives eller ikke, vet jeg ikke.. Jeg har ikke møtt hunden.. Men jeg har sett, hørt og opplevd så mange tilfeller der eierne unnskylder og mener at hunden er verdens snilleste, og så er saken en helt annen for den andre parten, at jeg føler jeg har lov til å uttale at jeg er skeptisk på at verdens snilleste hund bare har bjeffet et par ganger og kloret en hytteeier da han skulle hilse, for å sette det på spissen, skulle havne i en slik situasjon..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Men vi veit jo at politiet krever hunder avlivet basert på utseende alene, det er da flere saker om det, vi har diskutert det flere ganger her på sonen. Forskjellen på Bamse og f.eks Pablo og Prinsessa, er at Bamse ikke nødvendigvis ser ut som en pitbull/amstaff-blanding, så han blir ikke begjært avlivet fordi han ser ut som en ulovlig blanding. Han bare ser skummel ut.

Nå ble ikke sakkyndig hørt i forarbeidet til hundeloven, så at de ikke blir hørt når hundeloven praktiseres, er egentlig ikke overraskende. Er det ikke sånt som dette vi har vært redd for i de 11 årene vi har hatt denne hundeloven da?

Skrevet

Det jeg snakker om er de subjekte opplevelsene, hvis man kan kalle dem det..

Feks var en sak med en hund som hadde oppført seg truende, og ville inn å nafse. Vedkommende dette ble gjort imot, ble såpass redd at h*n meldte fra til politiet. Politiet dukket opp på døra for å snakke med eieren. Det samme skjedde i døra. Eieren unnskyldte seg med at hunden ikke likte svartkledde folk.. Politimannen dukket opp på tur hjem fra jobb, i sivile klær, og det samme skjedde. På grunn av at det da tidligere var rapportert inn hendelser med denne hunden, valgte politiet da å gå videre med saken og krevde hunden testet.

Jeg sier ikke vi skal stole blindt på hva politiet gjør, eller være enig i alt. Men ingen her har faktisk møtt hunden. Jeg vet ikke hva politiet har gjort eller ikke gjort.. Eller ikke om kravet om avlivning er korrekt.. Men politiet har jo gjort en vurdering mot situasjonene som har skjedd og mot lovverket.. De har ikke bare mottatt en anmeldelse og så skrevet ut et krav om avlivning sånn uten videre..

Men hvis vi snur på det; er det riktig at man kan få ha en hund som skaper frykt i nabolaget og skremmer andre turgåere uten at det kan gi konsekvenser? Det er enkle tiltak eierne kunne ha gjort for å unngått deler av disse situasjonene..

Jeg sier ikke at denne hunden nødvendigvis er farlig eller at ting er 100% korrekt gjort og vurdert fra politiet heller.. Men den hunden i den gitte situasjonen er tydeligvis ikke ideell..

Min personlige mening om hvorvidt hunden skal avlives eller ikke, vet jeg ikke.. Jeg har ikke møtt hunden.. Men jeg har sett, hørt og opplevd så mange tilfeller der eierne unnskylder og mener at hunden er verdens snilleste, og så er saken en helt annen for den andre parten, at jeg føler jeg har lov til å uttale at jeg er skeptisk på at verdens snilleste hund bare har bjeffet et par ganger og kloret en hytteeier da han skulle hilse, for å sette det på spissen, skulle havne i en slik situasjon..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det jeg reagerer på er at du skriver at det kan ligge mer i saken enn det som kommer fram i saksdokumentene.

Og sånn kan det ikke være. Om man ikke skriftlig kan gjøre rede for en dom, så har man ikke grunnlag for en dom og da skal dommen heller ikke falle.

Det du skriver over her føler jeg ikke er så relevant i forhold til det.

  • Like 1
Skrevet

Det jeg reagerer på er at du skriver at det kan ligge mer i saken enn det som kommer fram i saksdokumentene.

Og sånn kan det ikke være. Om man ikke skriftlig kan gjøre rede for en dom, så har man ikke grunnlag for en dom og da skal dommen heller ikke falle.

Det du skriver over her føler jeg ikke er så relevant i forhold til det.

Hvor skal man sette grensen for at politiet kan kreve avlivning da?

Hvordan man opplever hunden er vel egentlig relevant.. Her er det ikke snakk om at hunden ser skummel ut, men at folk føler at den er skummel.. Skal ikke slikt telles?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hvor skal man sette grensen for at politiet kan kreve avlivning da?

Hvordan man opplever hunden er vel egentlig relevant.. Her er det ikke snakk om at hunden ser skummel ut, men at folk føler at den er skummel.. Skal ikke slikt telles?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Hvis jeg opplever de somaliske ungugttene i huset bortenforher som skumle, hva slags rett skal jeg ha til å få de dømt for det? De sykla en gang forbi meg så jeg ramla over i ei grødt og fikk ei rift på armen.

For meg blir det ca det nivået vi legger oss på da... Hvem som helst med en dårlig dag bør ikke få lov å avgjøre et individs framtid.

Skrevet

Hvor skal man sette grensen for at politiet kan kreve avlivning da?

Hvordan man opplever hunden er vel egentlig relevant.. Her er det ikke snakk om at hunden ser skummel ut, men at folk føler at den er skummel.. Skal ikke slikt telles?

Om den eneste grunnen til avlivningsbegjæringen er at hunden ser skummel ut, eller at folk er redd den, så syns jeg ikke det, nei. Jeg mener, jeg hadde verdens snilleste hund, alaska huskyen, og folk kunne stå og klappe ham helt til jeg sa at han var en alaska husky, og DA ble han plutselig skummel, så skummel at flere rygga bort fra han. Syns du virkelig at det skal telle?

Skrevet

Det nytter fint lite å sitte her og jamre over hva retten gjør, de er satt til å håndheve loven. I dette tilfellet er dessverre loven et realt makkverk, og hunder har i realiteten absolutt ingen egenverdi, enda mindre rettsikkerhet. Så dette kan veldig fort ende med avlivning.

Skrevet

Hvis jeg opplever de somaliske ungugttene i huset bortenforher som skumle, hva slags rett skal jeg ha til å få de dømt for det? De sykla en gang forbi meg så jeg ramla over i ei grødt og fikk ei rift på armen.

For meg blir det ca det nivået vi legger oss på da... Hvem som helst med en dårlig dag bør ikke få lov å avgjøre et individs framtid.

Ja, å sammenligne mennesker og dyr er nok helt riktig nivå ja..

Men for å svare på spørsmålet ditt: hvis de gjentakende oppfører seg truende imot deg, så kan du anmelde dem..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Om den eneste grunnen til avlivningsbegjæringen er at hunden ser skummel ut, eller at folk er redd den, så syns jeg ikke det, nei. Jeg mener, jeg hadde verdens snilleste hund, alaska huskyen, og folk kunne stå og klappe ham helt til jeg sa at han var en alaska husky, og DA ble han plutselig skummel, så skummel at flere rygga bort fra han. Syns du virkelig at det skal telle? 

Nei, men her er det heller ikke snakk om folk som oppsøkte hunden selv..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Om den eneste grunnen til avlivningsbegjæringen er at hunden ser skummel ut, eller at folk er redd den, så syns jeg ikke det, nei. Jeg mener, jeg hadde verdens snilleste hund, alaska huskyen, og folk kunne stå og klappe ham helt til jeg sa at han var en alaska husky, og DA ble han plutselig skummel, så skummel at flere rygga bort fra han. Syns du virkelig at det skal telle?

På den korte stunden jeg har hatt Toddy har jeg allerede blitt fortalt flere ganger at han spiser barn og andre hunder..

Han har jo i tillegg disse blå øynene sine som gjør at han ser ut som en White walker eller noe.

Det er skremmende hvis hunder skal avlives fordi de SER skumle ut eller er store...

For the record : Ingen er redd den lille kjeftasmella vår, selv om det er HUN som kjefter og bråker er det Toddy folk rygger unna.

Skrevet

Hvor skal man sette grensen for at politiet kan kreve avlivning da?

Hvordan man opplever hunden er vel egentlig relevant.. Her er det ikke snakk om at hunden ser skummel ut, men at folk føler at den er skummel.. Skal ikke slikt telles?

Men det er ikke det jeg diskuterer med deg?

Det er skremmende hvis hunder skal avlives fordi de SER skumle ut eller er store...

Det har skjedd med den største selvfølgelighet i 11 år og 1 dag faktisk. Vi har vel ikke glemt det?

Skrevet

Men det er ikke det jeg diskuterer med deg?

Det har skjedd med den største selvfølgelighet i 11 år og 1 dag faktisk. Vi har vel ikke glemt det?

Det har vel vært fordi det har blitt sådd tvil om rasen? Her er det ingen som mener Bamse er blanding av ulovlige raser.

Ikke at det er greit hva som har skjedd tidligere heller, men dette blir å dra det enda et steg i feil retning føler jeg.

Skrevet

Det har vel vært fordi det har blitt sådd tvil om rasen? Her er det ingen som mener Bamse er blanding av ulovlige raser.

Ikke at det er greit hva som har skjedd tidligere heller, men dette blir å dra det enda et steg i feil retning føler jeg.

Du fikk det til å virke som noe helt nytt. Men dette har skjedd i kjempelang tid, og på en måte som gjør det tilnærmet umulig å ufordre rettslig. I praksis er det ingen forskjell på å bli avlivet fordi man ser bullete ut eller noen mener man er for stor som du brukte som eksempel.

  • Like 1
Skrevet

Du fikk det til å virke som noe helt nytt. Men dette har skjedd i kjempelang tid, og på en måte som gjør det tilnærmet umulig å ufordre rettslig. I praksis er det ingen forskjell på å bli avlivet fordi man ser bullete ut eller noen mener man er for stor som du brukte som eksempel.

I praksis så blir dette å ta det et steg videre og at det plutselig omhandler alle hunder av store raser som folk kan bli redde.

Nå er det potensielt skadeomfang som er grunnlag for avlivningsbegjæringen , ikke raseforbudet.

Det er faktisk ikke det samme i mine øyne, selv om jeg er motstander av raseforbudet.

Dette gjør det utrygt for alle eiere av hunder over knestørrelse...

Spesielt for de som ikke ser passe Disney ut .

Skrevet

Nei, men her er det heller ikke snakk om folk som oppsøkte hunden selv..

Du, jeg hadde denne AH'en i nesten 13 år jeg, jeg kan gi deg snørrogførti eksempler på at folk syns han var skummel bare fordi at han så ut som han gjorde, helt uten at de oppsøkte han selv. Du har rottis, jeg tør vedde på at du har møtt på folk som har fordommer mot rasen, som syns de er skumle bare fordi de er rottiser. Skal virkelig det være en faktor i saker som dette, syns du? Helt ærlig?

AH'en ble forøvrig begjært avlivet en gang han. Jeg er ikke sikker på hva som skjedde, han lå bundet utenfor butikken (det var lov i 1995 det), det var mørkt og han lå rundt et hjørne, ei dame på vei inn runder hjørnet, og noe skjedde så hun falt bakover og bristet et ledd i en finger. Hun påsto at han beit henne, at hun hadde et rift i jakka etter at han hadde angrepet henne. Dette var heldigvis for oss lenge før den nye hundeloven, og siden hun hverken var bitt eller ville fremlegge jakka som bevis, ble saken henlagt pga bevisets stilling. Bikkja levde i 10 år til uten å noen gang ha vært i nærheten av å angripe noen, hverken før den dagen eller etter. I dag så hadde det ikke nødvendigvis endt opp sånn.

På den korte stunden jeg har hatt Toddy har jeg allerede blitt fortalt flere ganger at han spiser barn og andre hunder..

Han har jo i tillegg disse blå øynene sine som gjør at han ser ut som en White walker eller noe.

Det er skremmende hvis hunder skal avlives fordi de SER skumle ut eller er store...

For the record : Ingen er redd den lille kjeftasmella vår, selv om det er HUN som kjefter og bråker er det Toddy folk rygger unna.

Jada, de spiser barn og andre hunder, du kan ikke gi de kjøtt, for da blir de blodtørstige, du må ikke la de sove på samme rom som deg, for da dreper de deg mens du sover, de kan ikke få lukta av blod, for da blir de helt ville, du kommer til å få høre mye rart om Toddy, samme fader hvor grei han er, samme fader hvor veloppdragen han måtte være.

Jeg mener, folk syns Tommy var skummel fordi han ikke gadd å hilse på de når de kom på besøk. De visste ikke hvor de hadde han hen når han bare lå der og sov. Vel.. De hadde han der, liggende på gulvet i dyp søvn, hvor skummelt får det vært, liksom? Hvor skummel folk syns en hund er, bør helt klart ikke være avlivningsgrunn alene.

Skrevet

I praksis så blir dette å ta det et steg videre og at det plutselig omhandler alle hunder av store raser som folk kan bli redde.

Nå er det potensielt skadeomfang som er grunnlag for avlivningsbegjæringen , ikke raseforbudet.

Det er faktisk ikke det samme i mine øyne, selv om jeg er motstander av raseforbudet.

Dette gjør det utrygt for alle eiere av hunder over knestørrelse...

Spesielt for de som ikke ser passe Disney ut .

Dette er et helt naturlig steg videre spør du meg, og det er helt hånd i hånd med raseforbudene. Det er på ingen måte ulikt, tvert i mot. Raseforbud handler om potensielt skadeomfang mye mer enn denne saken, hvor det faktisk tross alt har skjedd en skade.

Alt dette er et symptom på et hundesyn, og det har gått denne veien fra lenge før forskriften kom i 2004. Det viser hvor urealistiske krav som stilles til hunder, og det er saker som dette (her stoler jeg på Joachim som faktisk har lest dokumentene) som skaper flere farlige hunder. De beskytter oss ikke fra dem.

En innmari ond sirkel, og for å være helt ærlig så bidrar ikke hundefolket på en positiv måte.

  • Like 3
Skrevet

Hvor skal man sette grensen for at politiet kan kreve avlivning da?

Hvordan man opplever hunden er vel egentlig relevant.. Her er det ikke snakk om at hunden ser skummel ut, men at folk føler at den er skummel.. Skal ikke slikt telles?

Sent from my iPhone using Tapatalk

At folk FØLER at den er skummel? Nei, skal man dømme etter det i et rettssystem, så begynner ting å bli ganske uforutsigbart.... Jeg FØLER at nabobikkja er skummel, så jeg krever den avlivet (eller, egentlig hater jeg naboen, og hunder, og bruker rettsystemet som en hevn, men det sier jeg ikke noe om. Bare at bikkja bjeffet i bånd, og jeg fikk en rift i jakka, som hunden kunne ha laget)

Husk også på at Bamse bor i en liten bygd (bygdedyret og sånn) i et fylke hvor hunder ikke alltid står høyt i kurs. Og politidistriktet er kanskje ikke det mest overarbeidede i landet heller?

  • Like 3
Skrevet

Du, jeg hadde denne AH'en i nesten 13 år jeg, jeg kan gi deg snørrogførti eksempler på at folk syns han var skummel bare fordi at han så ut som han gjorde, helt uten at de oppsøkte han selv. Du har rottis, jeg tør vedde på at du har møtt på folk som har fordommer mot rasen, som syns de er skumle bare fordi de er rottiser. Skal virkelig det være en faktor i saker som dette, syns du? Helt ærlig? 

 

AH'en ble forøvrig begjært avlivet en gang han. Jeg er ikke sikker på hva som skjedde, han lå bundet utenfor butikken (det var lov i 1995 det), det var mørkt og han lå rundt et hjørne, ei dame på vei inn runder hjørnet, og noe skjedde så hun falt bakover og bristet et ledd i en finger. Hun påsto at han beit henne, at hun hadde et rift i jakka etter at han hadde angrepet henne. Dette var heldigvis for oss lenge før den nye hundeloven, og siden hun hverken var bitt eller ville fremlegge jakka som bevis, ble saken henlagt pga bevisets stilling. Bikkja levde i 10 år til uten å noen gang ha vært i nærheten av å angripe noen, hverken før den dagen eller etter. I dag så hadde det ikke nødvendigvis endt opp sånn. 

 

Jada, de spiser barn og andre hunder, du kan ikke gi de kjøtt, for da blir de blodtørstige, du må ikke la de sove på samme rom som deg, for da dreper de deg mens du sover, de kan ikke få lukta av blod, for da blir de helt ville, du kommer til å få høre mye rart om Toddy, samme fader hvor grei han er, samme fader hvor veloppdragen han måtte være. 

 

Jeg mener, folk syns Tommy var skummel fordi han ikke gadd å hilse på de når de kom på besøk. De visste ikke hvor de hadde han hen når han bare lå der og sov. Vel.. De hadde han der, liggende på gulvet i dyp søvn, hvor skummelt får det vært, liksom? Hvor skummel folk syns en hund er, bør helt klart ikke være avlivningsgrunn alene. 

Helt ærlig har jeg aldri møtt folk som har vært livredd mine hunder pga rase. Jeg har møtt folk som har vært skeptisk, men da har de ikke laget noe mer sak ut av det.. En av mine nærmeste naboer nå liker ikke hunder, stoler ikke på rottisen, og allikevel fungerer det helt fint her..

Hadde mine naboer opplevd mine hunder som en reell fare, så hadde jeg faktisk begynt å tenkt igjennom mitt hundehold.. For det skal ikke være sånn.. Ja, vi har vår fulle rett til å ha nesten ha den hunden vi vil, men naboene skal da få slippe å måtte føle seg utrygge fordi hunden min er ute..

En nabo som hater deg og vil ta deg, finner måter uansett i andre lover.. Jeg har veldig god erfaring med naboer som anmelder for en lav sko.. Jeg har også fått den trusselen at hvis mine hunder løp er sauene hans, kom han til å skyte sauene.. Samme fikk jeg faktisk høre om hvis en annen så mine hunder jage katten hans.. Fair nok det.. Jeg liker det ikke, men da får jeg ta ansvaret da.. For det er min hund!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg har noen lite hunde/husky vennlige folk i nærheten her jeg bor. Naboen som flyttet hit ETTER meg er veldig redd hunder. Skal liksom disse menneskene kunne begjære mine avlivet fordi de, for dem, SER skumle ut. Fordi jeg lar de hoppe opp for å få kos, fordi de lager litt lyd når de leker sammen, og ennå mer (dog annen lyd) når de skal ut på tur eller skal fôres?
Ingen av mine hunder har vært i nærheten av å knurre på eller bite folk som kommer inn på tomta, men de lager et leven (varsler). Er de da så farlige at noen skal kunne begjære de avlivet?

Det er i den retningen jeg synes denne saken går, og det er veldig skummelt. Kanskje jeg rett og slett bare for pakke sammen hundene og flytte til indre gokk.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...