Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger hjelp! Valp lei/redd/for stresset? :(


honolulu
 Share

Recommended Posts

Håper noen kan hjelpe meg her!

Starter med: adopterte en liten valp på tre måneder i april. Hun er nå et halvt år, nærmer seg 6 kilo, moren så ut som en Norwich terrier mens far ble påstått å være en cocker spaniel - ikke aner jeg, men hun ser ut som en wirehaired jack russel terrier :) Liiitt for glad i andre mennesker og hunder, som regel blir de andre hundene leie masingen hennes lenge før hun blir trøtt... Skal ALLTID hilse på alle. Hun er veldig submissive, tisser seg ofte ut og legger seg på rygg med engang. Ser også dette inne, f.eks når et familiemedlem kommer eller går.... LITT OVERIVRIG! Hopper selvfølgelig, noe jeg jobber med, bare ikke alltid like lett å få menneskene med på denne da "hun er så liten og det er så søtt når hun hopper!" (...) Blir fort skremt og husker veldig godt. Har to ganger møtt på hunder som har vært aggressive mot henne, da har hun bjeffet helt til vi har kommet inn, sprunget rundt i leiligheten mens hun bjeffer og knurrer (viser ikke tennene), skjelver og er tydelig preget. Den ene gangen skjedde møtet i trappeoppgangen, og hun bjeffet og var redd der i flere uker etterpå. Bjeffer for hver eneste lille lyd.... Prøver så godt jeg kan med "positiv trening", at jeg distraherer henne f.eks med en leke hvis hun bjeffer på ytterdøren, plukker henne rolig opp når hun tisser inne og tar henne ut hvor jeg roser masse hvor hun gjør seg ferdig, etc. Skal innrømme det blir fort "NEI!" i det siste, da bjeffingen etc. har tatt HELT AV. Men ofte prøver jeg å finne grunnen til at hun bjeffer, distrahere henne osv.

Nå er jeg hjemme på ferie, i et stort hus med flere familiemedlemmer. Hun har blitt svært glad i familien min, og følger dem helst overalt, bjeffer når de går og kommer. Jeg har sommerjobb, og blir som regel borte rundt 8 timer hver dag..... hadde jeg visst at jeg skulle adoptere, hadde jeg selvfølgelig aldri tatt denne... det er alltid noen fra familien hjemme og passer på! Hun får godt med aktivitet hver dag (nesten for mye, ivrige turgåere i familien!).

Det begynte med litt bjeffing og litt lite matlyst. Hun er VELDIG fin og pigg ute, det sier samtlige familiemedlemmer. Det er inne det begynner - først var det litt på terrassen og mot ytterdøren, og vi klarte lure i henne valpefôr fra Vom, kjøtt og lakseolje, etc (hun har alltid vært svært matglad før......) De siste dagene har jeg fått beskjed om at hun har vært helt krakilsk inne, og spiser INGENTING, og familien min begynner bli svært lei. Jeg har kun en uke jobb igjen, men er jo redd dette problemet vedvarer når jeg reiser tilbake og skal på skolen. Denne helgen har jeg fri, og i dag fikk jeg oppleve det samme - hun begynte bjeffe på terrassen, jeg sjekket flere ganger, satt meg ut med henne, prøvde å distrahere, rose når hun var rolig etc. Hun bare fortsatte og fortsatte, så jeg tok henne inn. Tok henne opp i fanget og hun bare sto og skalv, eller knurret og bjeffet. Tilslutt hentet jeg det store bilburet, la inn mat og vann, teppene hennes og teppe over buret - endelig roet hun seg og sovnet (etter en god del knurring....)!! Og har sovet der siden.

Er det noen som har noen tanker om hva dette kan være....? Tips til hvordan jeg kan takle dette på best mulig måte? Jeg tar henne ut på morgenen før jobb, lar henne være i stuen når jeg går, og legger fram mat (nå spiser hun omtrent ingenting) og distraherer henne før jeg går. Hun står ikke og bjeffer, jeg forlater henne aldri slik. Og hun blir jo slik når jeg er hjemme, så jeg vet ikke om det bare er separasjonsangst..? Jeg har lurt litt på om det rett og slett er "for stort område for henne å kontrollere"? For mye inntrykk og mas for ei liten fjott, og at hun roer seg i buret fordi det er et avskjermet, lite og trygt område...? Men aner ikke hva jeg kan gjøre med dette... Alle tips hjelper!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er cocker i henne, kan det å legge seg på ryggen være rasetypisk (har jeg fått vite) - min legger seg på ryggen rett som det er når det er noe han vil (eller ikke vil, ettersom man ser det) og logrer samtidig ivrig. Kan ikke komme med gode tips fordi jeg har for lite erfaring til det, men må si at jeg synes det høres ut som du tenker riktig med å la henne hvile seg i buret om hun roer seg der. Sikker på at du vil få kompetente tips og spørsmål. Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville iallfall ikke latt henne hilse på andre hunder når dere er på tur, og fått alle folk til å ignorere henne hvis hun blir overivrig. De kan heller hilse når hun har roa seg helt ned.

Hvor mye mental stimuli for hun? Hvor mye tur går dere? Er hun sliten når hun skal være alene, eller full av energi?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for respons! Litt vanskelig å roe henne ned, da hun er SVÆRT VALPETE og svært glad av natur. Men som regel når jeg møter andre hunder er hun litt reservert helt til de har snust litt - også setter hun igang og hopper og danser og skal helst leke til solen går ned. Det har kommet seg mye, før skulle hun stoppe ved hver eneste person, men for noen uker siden kunne jeg fint gå med henne løs i byen jeg studerer, og hun kunne passere de fleste folk - litt verre med hunder, samt å få henne inn igjen når det er så gøy ute :P Går ikke løs med henne her hjemme, da det er bilveier overalt, etc.

Prøver å få inn litt mental trening hver dag, da alt fra apport, sitt, bli, "high-five", rulle-rundt, søk etc (hun er fortsatt under trening, så dette ER mental trening for henne) Og alltid "positive reinforcement", ikke pushe henne lengre enn hun orker - og alltid sette henne opp for suksess! Går litt opp og ned, for en måned siden hadde jeg det svært travel med eksamen, og det ble heller mye pinnekasting i parken enn trening. Men prøver nå å holde en jevn linje :) De hjemme har også fått beskjed om at hun skal sitte før hun får kos, sitte før dørene åpnes, etc. Tur varierer litt, nå regner det en god del og hun nekter å gå ut i regnet... men det blir som regel veldig ofte ut for å tisse (sikkert hver andre time, min mor tror hver gang hun ser mot ytterdøren så må hun ut) samt et par lengre turer. Vil si en langtur på en time hver dag, pluss en-to 20-30 minutters, samt uttallige tisseturer, og om det er noen i hagen så har vi henne ute hele tiden. Hun er liten og til tross for mye energi så blir hun også fort sliten av for mye tur, så prøver å finne den gylne middelvei :)

Når jeg forlater henne på morgenen er hun kjempetrøtt og legger seg bare ned for å sove! Det er som regel bare da hun blir forlatt, hvis ikke har hun fått seg en god tur før vi lar henne være alene, men som sagt er det folk hjemme omtrent hele tiden, det er kun på morgenen når de andre sover og jeg går på jobb at hun blir værende alene, som regel!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med å være rolig er noe man ofte må lære hunden, og trene på, som med så mye annet. Spesielt en hund av de rasene du har. Pinnekasting er gjerne med til å øke stress, og noe det kan være greit å unngå.

Ut fra det du beskriver så synes jeg det virker som hun får alt for mye aktivitet. En tre måneder gammel valp skal oppdage verden i rolig tempo, ikke gå lange turer eller kaste masse pinner i parken. Om du legger mye fokus på å lære hunden å være rolig og slappe av nå, så får du utrolig mye igjen for det resten av livet til hunden!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med å være rolig er noe man ofte må lære hunden, og trene på, som med så mye annet. Spesielt en hund av de rasene du har. Pinnekasting er gjerne med til å øke stress, og noe det kan være greit å unngå.

Ut fra det du beskriver så synes jeg det virker som hun får alt for mye aktivitet. En tre måneder gammel valp skal oppdage verden i rolig tempo, ikke gå lange turer eller kaste masse pinner i parken. Om du legger mye fokus på å lære hunden å være rolig og slappe av nå, så får du utrolig mye igjen for det resten av livet til hunden!

Det står at hunden er 6 mnd.

Men uansett, jeg ville prøvd å bruke mer tid på mental trening og litt mindre tid på tur. En hund som blir sliten i hodet er ofte en rolig hund som er grei å ha med å gjøre. Ha korte økter flere ganger om dagen så hun ikke går lei :)

Rolige aktiviteter som søk kan jo være en fin ting å prøve.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med å være rolig er noe man ofte må lære hunden, og trene på, som med så mye annet. Spesielt en hund av de rasene du har. Pinnekasting er gjerne med til å øke stress, og noe det kan være greit å unngå.

Ut fra det du beskriver så synes jeg det virker som hun får alt for mye aktivitet. En tre måneder gammel valp skal oppdage verden i rolig tempo, ikke gå lange turer eller kaste masse pinner i parken. Om du legger mye fokus på å lære hunden å være rolig og slappe av nå, så får du utrolig mye igjen for det resten av livet til hunden!

Må bare understreke at det høres nok LITT MER aktivt ut enn det er. Om vi er ute en time er det ikke lange distanser vi dekker, blir mye stopping og snusing og vi går i hennes tempo! Er veldig opptatt av at det ikke skal bli for mye tvungen gåing, for å ikke slite på beina! Hun er seks måneder nå :) og alt med måte!! Når jeg skriver pinnekasting er det maks ti minutter, blandet inn med 30 minutter snusing og vandring rundt i parken! :) takk for svar, vil bare understreke at det kanskje høres mer ut enn det er..! Men skal definitivt ha det i bakhodet :) men jeg har fostret en hund før som jeg lærte mye av - pitbull/rhodesian ridgeback-mix, en hund de fant på gaten i 1-2 års alder. Han krevde ekstremt mye aktivitet fra dag 1, noe jeg prøvde redusere hele det halvr året jeg hadde ham. Jeg har troen på at hunder er som mennesker, vi trenger en viss mengde aktivitet i hverdagen, men alt med måte.. gjør man hunden vandt til mye aktivitet, så krever den det også! Og jeg som er student og bor i en leilighet er obs på å ikke "overtrene", da jeg som de fleste alle andre ikke har tid til flere timer tur hver dag... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står at hunden er 6 mnd.

Men uansett, jeg ville prøvd å bruke mer tid på mental trening og litt mindre tid på tur. En hund som blir sliten i hodet er ofte en rolig hund som er grei å ha med å gjøre. Ha korte økter flere ganger om dagen så hun ikke går lei :)

Rolige aktiviteter som søk kan jo være en fin ting å prøve.

Og takk for tips! Har du noen andre forslag? :) tenkte kanskje også gå til innkjøp av litt memtalt krevende leker, har flere slike hvor jeg studerer som hun leker godt med, men var ikke plass i bagasjen hjem :--(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står at hunden er 6 mnd.

Men uansett, jeg ville prøvd å bruke mer tid på mental trening og litt mindre tid på tur. En hund som blir sliten i hodet er ofte en rolig hund som er grei å ha med å gjøre. Ha korte økter flere ganger om dagen så hun ikke går lei :)

Rolige aktiviteter som søk kan jo være en fin ting å prøve.

Ah, unnskyld, hjernen så 3 mnd. :P

Men alt jeg sa om rotrening gjelder uansett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan begynne med: tusen takk for alle tips! smiley-smile.gif

Hadde fri i helgen, samt denne uken går jeg nattevakter, så er for det meste hjemme med henne. Det er som dag og natt, det sier også familien min. Hun er MYE roligere, bjeffer fortsatt litt inne - men det er vanlig varsling om at folk kommer og går, LITT lyd skal det jo være smiley-smile.gif Vi går rusleturer, gjerne uten bånd, bare koser oss og nå sover hun endelig mye igjen! Kanskje ikke separasjonsangst, men kanskje hun rett og slett fungerer bedre på "rutinene" vi har utviklet, samt at hun hører litt mer på meg enn de andre...? Forhåpentligvis blir dette bedre etterhvert, jeg har sagt grundig ifra at hun skal ikke få lov til å hilse før hun sitter, hun skal ignorerers når hun hopper, hun trenger ikke tas ut på en lengre tur mer enn én gang om dagen, og da skal det være i ruslefart smiley-smile.gif Familien er jo ikke vandt med hunder, så selv om jeg har sagt ifra før har det nok vært litt kommunikasjonssvikt.... Hun har også for det meste forholdt seg rolig til andre hunder (med et par unntak, hehe!), og jeg merker at når jeg lar henne gå løs, så ignorerer hun hundebjeffing, folk som passerer etc mer enn når jeg går med henne i bånd. Trente masse på dette for et par måneder siden, så det kan jo bare forbedres smiley-smile.gif

Også takk for tipset om rotrening! Jeg har egentlig drevet med det selv uten å vite det var en "form for trening", but makes sense! Jeg har lest mye rundt, og ser at jeg kan "dra den enda lengre" enn hva jeg tidligere har gjort, så dette blir spennende! Jeg hadde en fosterhund før jeg adopterte hunden min - den var sannsynligvis blanding av pitbull/rhodesian ridgeback, ble funnet på gaten da den var mellom 1-2 år. Jeg hadde den et halvt år, og vi startet heeelt på scratch... den kunne ikke engang gå i bånd. Det var stor bedring, men jeg valgte likevel å ikke beholde ham (pluss jeg hadde nok hatt problemer med å få ham inn i Norge uansett smiley-frown.gif) da jeg så at situasjonen min ikke passet hans - urolg og veldig aktiv hund kombinert med student i en liten leilighet... Han ble tilslutt adoptert av et nyutdannet dyrlegepar som hadde flere hunder, og løper nå lykkelig rundt i fjellene i Sveits smiley-smile.gif Nå ble jeg off-topic her, men greia er at jeg etter denne hunden lærte hvor viktig det er å kunne være rolig i forskjellige situasjoner! Vil jo ha en hund som kan takle enhver situasjon!

Tusen takk for tips igjen! Vet det er mye arbeid som venter, men det er jeg klar for, og det var en av grunnene av at jeg adopterte en valp - så vi begge får en utfordring, både valpen og jeg! Jeg var bare ikke helt forberedt at det å få avlastning skulle være slik en belastning! smiley-tongue-out.gif Får bare fortsette, og ikke minst, innføre et minstekrav på mental stimulering hver eeeneste dag! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at ting bedrer seg :) Kjenner til det at hunden er litt mer ulydig med andre enn med eier :ahappy: ..og at folk må ha inn ting med teskje når det hjelper hvordan de skal håndtere en hund.... hehe..

Du får mye igjen for å ha litt mental trening hver dag, det er min erfaring iallfall. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...