Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger hjelp! Valp lei/redd/for stresset? :(


Recommended Posts

Skrevet

Håper noen kan hjelpe meg her!

Starter med: adopterte en liten valp på tre måneder i april. Hun er nå et halvt år, nærmer seg 6 kilo, moren så ut som en Norwich terrier mens far ble påstått å være en cocker spaniel - ikke aner jeg, men hun ser ut som en wirehaired jack russel terrier :) Liiitt for glad i andre mennesker og hunder, som regel blir de andre hundene leie masingen hennes lenge før hun blir trøtt... Skal ALLTID hilse på alle. Hun er veldig submissive, tisser seg ofte ut og legger seg på rygg med engang. Ser også dette inne, f.eks når et familiemedlem kommer eller går.... LITT OVERIVRIG! Hopper selvfølgelig, noe jeg jobber med, bare ikke alltid like lett å få menneskene med på denne da "hun er så liten og det er så søtt når hun hopper!" (...) Blir fort skremt og husker veldig godt. Har to ganger møtt på hunder som har vært aggressive mot henne, da har hun bjeffet helt til vi har kommet inn, sprunget rundt i leiligheten mens hun bjeffer og knurrer (viser ikke tennene), skjelver og er tydelig preget. Den ene gangen skjedde møtet i trappeoppgangen, og hun bjeffet og var redd der i flere uker etterpå. Bjeffer for hver eneste lille lyd.... Prøver så godt jeg kan med "positiv trening", at jeg distraherer henne f.eks med en leke hvis hun bjeffer på ytterdøren, plukker henne rolig opp når hun tisser inne og tar henne ut hvor jeg roser masse hvor hun gjør seg ferdig, etc. Skal innrømme det blir fort "NEI!" i det siste, da bjeffingen etc. har tatt HELT AV. Men ofte prøver jeg å finne grunnen til at hun bjeffer, distrahere henne osv.

Nå er jeg hjemme på ferie, i et stort hus med flere familiemedlemmer. Hun har blitt svært glad i familien min, og følger dem helst overalt, bjeffer når de går og kommer. Jeg har sommerjobb, og blir som regel borte rundt 8 timer hver dag..... hadde jeg visst at jeg skulle adoptere, hadde jeg selvfølgelig aldri tatt denne... det er alltid noen fra familien hjemme og passer på! Hun får godt med aktivitet hver dag (nesten for mye, ivrige turgåere i familien!).

Det begynte med litt bjeffing og litt lite matlyst. Hun er VELDIG fin og pigg ute, det sier samtlige familiemedlemmer. Det er inne det begynner - først var det litt på terrassen og mot ytterdøren, og vi klarte lure i henne valpefôr fra Vom, kjøtt og lakseolje, etc (hun har alltid vært svært matglad før......) De siste dagene har jeg fått beskjed om at hun har vært helt krakilsk inne, og spiser INGENTING, og familien min begynner bli svært lei. Jeg har kun en uke jobb igjen, men er jo redd dette problemet vedvarer når jeg reiser tilbake og skal på skolen. Denne helgen har jeg fri, og i dag fikk jeg oppleve det samme - hun begynte bjeffe på terrassen, jeg sjekket flere ganger, satt meg ut med henne, prøvde å distrahere, rose når hun var rolig etc. Hun bare fortsatte og fortsatte, så jeg tok henne inn. Tok henne opp i fanget og hun bare sto og skalv, eller knurret og bjeffet. Tilslutt hentet jeg det store bilburet, la inn mat og vann, teppene hennes og teppe over buret - endelig roet hun seg og sovnet (etter en god del knurring....)!! Og har sovet der siden.

Er det noen som har noen tanker om hva dette kan være....? Tips til hvordan jeg kan takle dette på best mulig måte? Jeg tar henne ut på morgenen før jobb, lar henne være i stuen når jeg går, og legger fram mat (nå spiser hun omtrent ingenting) og distraherer henne før jeg går. Hun står ikke og bjeffer, jeg forlater henne aldri slik. Og hun blir jo slik når jeg er hjemme, så jeg vet ikke om det bare er separasjonsangst..? Jeg har lurt litt på om det rett og slett er "for stort område for henne å kontrollere"? For mye inntrykk og mas for ei liten fjott, og at hun roer seg i buret fordi det er et avskjermet, lite og trygt område...? Men aner ikke hva jeg kan gjøre med dette... Alle tips hjelper!! :)

Skrevet

Om det er cocker i henne, kan det å legge seg på ryggen være rasetypisk (har jeg fått vite) - min legger seg på ryggen rett som det er når det er noe han vil (eller ikke vil, ettersom man ser det) og logrer samtidig ivrig. Kan ikke komme med gode tips fordi jeg har for lite erfaring til det, men må si at jeg synes det høres ut som du tenker riktig med å la henne hvile seg i buret om hun roer seg der. Sikker på at du vil få kompetente tips og spørsmål. Lykke til!

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville iallfall ikke latt henne hilse på andre hunder når dere er på tur, og fått alle folk til å ignorere henne hvis hun blir overivrig. De kan heller hilse når hun har roa seg helt ned.

Hvor mye mental stimuli for hun? Hvor mye tur går dere? Er hun sliten når hun skal være alene, eller full av energi?

  • Like 1
Skrevet

Takk for respons! Litt vanskelig å roe henne ned, da hun er SVÆRT VALPETE og svært glad av natur. Men som regel når jeg møter andre hunder er hun litt reservert helt til de har snust litt - også setter hun igang og hopper og danser og skal helst leke til solen går ned. Det har kommet seg mye, før skulle hun stoppe ved hver eneste person, men for noen uker siden kunne jeg fint gå med henne løs i byen jeg studerer, og hun kunne passere de fleste folk - litt verre med hunder, samt å få henne inn igjen når det er så gøy ute :P Går ikke løs med henne her hjemme, da det er bilveier overalt, etc.

Prøver å få inn litt mental trening hver dag, da alt fra apport, sitt, bli, "high-five", rulle-rundt, søk etc (hun er fortsatt under trening, så dette ER mental trening for henne) Og alltid "positive reinforcement", ikke pushe henne lengre enn hun orker - og alltid sette henne opp for suksess! Går litt opp og ned, for en måned siden hadde jeg det svært travel med eksamen, og det ble heller mye pinnekasting i parken enn trening. Men prøver nå å holde en jevn linje :) De hjemme har også fått beskjed om at hun skal sitte før hun får kos, sitte før dørene åpnes, etc. Tur varierer litt, nå regner det en god del og hun nekter å gå ut i regnet... men det blir som regel veldig ofte ut for å tisse (sikkert hver andre time, min mor tror hver gang hun ser mot ytterdøren så må hun ut) samt et par lengre turer. Vil si en langtur på en time hver dag, pluss en-to 20-30 minutters, samt uttallige tisseturer, og om det er noen i hagen så har vi henne ute hele tiden. Hun er liten og til tross for mye energi så blir hun også fort sliten av for mye tur, så prøver å finne den gylne middelvei :)

Når jeg forlater henne på morgenen er hun kjempetrøtt og legger seg bare ned for å sove! Det er som regel bare da hun blir forlatt, hvis ikke har hun fått seg en god tur før vi lar henne være alene, men som sagt er det folk hjemme omtrent hele tiden, det er kun på morgenen når de andre sover og jeg går på jobb at hun blir værende alene, som regel!

Skrevet

Det med å være rolig er noe man ofte må lære hunden, og trene på, som med så mye annet. Spesielt en hund av de rasene du har. Pinnekasting er gjerne med til å øke stress, og noe det kan være greit å unngå.

Ut fra det du beskriver så synes jeg det virker som hun får alt for mye aktivitet. En tre måneder gammel valp skal oppdage verden i rolig tempo, ikke gå lange turer eller kaste masse pinner i parken. Om du legger mye fokus på å lære hunden å være rolig og slappe av nå, så får du utrolig mye igjen for det resten av livet til hunden!

  • Like 2
Skrevet

Det med å være rolig er noe man ofte må lære hunden, og trene på, som med så mye annet. Spesielt en hund av de rasene du har. Pinnekasting er gjerne med til å øke stress, og noe det kan være greit å unngå.

Ut fra det du beskriver så synes jeg det virker som hun får alt for mye aktivitet. En tre måneder gammel valp skal oppdage verden i rolig tempo, ikke gå lange turer eller kaste masse pinner i parken. Om du legger mye fokus på å lære hunden å være rolig og slappe av nå, så får du utrolig mye igjen for det resten av livet til hunden!

Det står at hunden er 6 mnd.

Men uansett, jeg ville prøvd å bruke mer tid på mental trening og litt mindre tid på tur. En hund som blir sliten i hodet er ofte en rolig hund som er grei å ha med å gjøre. Ha korte økter flere ganger om dagen så hun ikke går lei :)

Rolige aktiviteter som søk kan jo være en fin ting å prøve.

  • Like 1
Skrevet

Det med å være rolig er noe man ofte må lære hunden, og trene på, som med så mye annet. Spesielt en hund av de rasene du har. Pinnekasting er gjerne med til å øke stress, og noe det kan være greit å unngå.

Ut fra det du beskriver så synes jeg det virker som hun får alt for mye aktivitet. En tre måneder gammel valp skal oppdage verden i rolig tempo, ikke gå lange turer eller kaste masse pinner i parken. Om du legger mye fokus på å lære hunden å være rolig og slappe av nå, så får du utrolig mye igjen for det resten av livet til hunden!

Må bare understreke at det høres nok LITT MER aktivt ut enn det er. Om vi er ute en time er det ikke lange distanser vi dekker, blir mye stopping og snusing og vi går i hennes tempo! Er veldig opptatt av at det ikke skal bli for mye tvungen gåing, for å ikke slite på beina! Hun er seks måneder nå :) og alt med måte!! Når jeg skriver pinnekasting er det maks ti minutter, blandet inn med 30 minutter snusing og vandring rundt i parken! :) takk for svar, vil bare understreke at det kanskje høres mer ut enn det er..! Men skal definitivt ha det i bakhodet :) men jeg har fostret en hund før som jeg lærte mye av - pitbull/rhodesian ridgeback-mix, en hund de fant på gaten i 1-2 års alder. Han krevde ekstremt mye aktivitet fra dag 1, noe jeg prøvde redusere hele det halvr året jeg hadde ham. Jeg har troen på at hunder er som mennesker, vi trenger en viss mengde aktivitet i hverdagen, men alt med måte.. gjør man hunden vandt til mye aktivitet, så krever den det også! Og jeg som er student og bor i en leilighet er obs på å ikke "overtrene", da jeg som de fleste alle andre ikke har tid til flere timer tur hver dag... :)

Skrevet

Det står at hunden er 6 mnd.

Men uansett, jeg ville prøvd å bruke mer tid på mental trening og litt mindre tid på tur. En hund som blir sliten i hodet er ofte en rolig hund som er grei å ha med å gjøre. Ha korte økter flere ganger om dagen så hun ikke går lei :)

Rolige aktiviteter som søk kan jo være en fin ting å prøve.

Og takk for tips! Har du noen andre forslag? :) tenkte kanskje også gå til innkjøp av litt memtalt krevende leker, har flere slike hvor jeg studerer som hun leker godt med, men var ikke plass i bagasjen hjem :--(

Skrevet

Det står at hunden er 6 mnd.

Men uansett, jeg ville prøvd å bruke mer tid på mental trening og litt mindre tid på tur. En hund som blir sliten i hodet er ofte en rolig hund som er grei å ha med å gjøre. Ha korte økter flere ganger om dagen så hun ikke går lei :)

Rolige aktiviteter som søk kan jo være en fin ting å prøve.

Ah, unnskyld, hjernen så 3 mnd. :P

Men alt jeg sa om rotrening gjelder uansett.

  • Like 1
Skrevet

Kan begynne med: tusen takk for alle tips! smiley-smile.gif

Hadde fri i helgen, samt denne uken går jeg nattevakter, så er for det meste hjemme med henne. Det er som dag og natt, det sier også familien min. Hun er MYE roligere, bjeffer fortsatt litt inne - men det er vanlig varsling om at folk kommer og går, LITT lyd skal det jo være smiley-smile.gif Vi går rusleturer, gjerne uten bånd, bare koser oss og nå sover hun endelig mye igjen! Kanskje ikke separasjonsangst, men kanskje hun rett og slett fungerer bedre på "rutinene" vi har utviklet, samt at hun hører litt mer på meg enn de andre...? Forhåpentligvis blir dette bedre etterhvert, jeg har sagt grundig ifra at hun skal ikke få lov til å hilse før hun sitter, hun skal ignorerers når hun hopper, hun trenger ikke tas ut på en lengre tur mer enn én gang om dagen, og da skal det være i ruslefart smiley-smile.gif Familien er jo ikke vandt med hunder, så selv om jeg har sagt ifra før har det nok vært litt kommunikasjonssvikt.... Hun har også for det meste forholdt seg rolig til andre hunder (med et par unntak, hehe!), og jeg merker at når jeg lar henne gå løs, så ignorerer hun hundebjeffing, folk som passerer etc mer enn når jeg går med henne i bånd. Trente masse på dette for et par måneder siden, så det kan jo bare forbedres smiley-smile.gif

Også takk for tipset om rotrening! Jeg har egentlig drevet med det selv uten å vite det var en "form for trening", but makes sense! Jeg har lest mye rundt, og ser at jeg kan "dra den enda lengre" enn hva jeg tidligere har gjort, så dette blir spennende! Jeg hadde en fosterhund før jeg adopterte hunden min - den var sannsynligvis blanding av pitbull/rhodesian ridgeback, ble funnet på gaten da den var mellom 1-2 år. Jeg hadde den et halvt år, og vi startet heeelt på scratch... den kunne ikke engang gå i bånd. Det var stor bedring, men jeg valgte likevel å ikke beholde ham (pluss jeg hadde nok hatt problemer med å få ham inn i Norge uansett smiley-frown.gif) da jeg så at situasjonen min ikke passet hans - urolg og veldig aktiv hund kombinert med student i en liten leilighet... Han ble tilslutt adoptert av et nyutdannet dyrlegepar som hadde flere hunder, og løper nå lykkelig rundt i fjellene i Sveits smiley-smile.gif Nå ble jeg off-topic her, men greia er at jeg etter denne hunden lærte hvor viktig det er å kunne være rolig i forskjellige situasjoner! Vil jo ha en hund som kan takle enhver situasjon!

Tusen takk for tips igjen! Vet det er mye arbeid som venter, men det er jeg klar for, og det var en av grunnene av at jeg adopterte en valp - så vi begge får en utfordring, både valpen og jeg! Jeg var bare ikke helt forberedt at det å få avlastning skulle være slik en belastning! smiley-tongue-out.gif Får bare fortsette, og ikke minst, innføre et minstekrav på mental stimulering hver eeeneste dag! :)

Skrevet

Så bra at ting bedrer seg :) Kjenner til det at hunden er litt mer ulydig med andre enn med eier :ahappy: ..og at folk må ha inn ting med teskje når det hjelper hvordan de skal håndtere en hund.... hehe..

Du får mye igjen for å ha litt mental trening hver dag, det er min erfaring iallfall. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...