Gå til innhold
Hundesonen.no

Stivkrampesprøyte.


FrøkenLilla
 Share

Recommended Posts

Hei.

Jeg holdt på å leke med valpen min på 12 uker igår, han skulle bite over en leke jeg holdt i hånden og han ble noe ivrig kan man si. Det ble et overfladisk sår, med hull i huden Sånn type skrape seg på mur sår egentlig. Det blødd ikke, men så fant jeg på at jeg skulle presse på det, og da kom det litt blod.

Jeg tok det egentlig helt rolig, da jeg fortalte om episoden til min mor idag fikk hun hetta. Hun mente jeg måtte rett på legevakten og få stivkrampesprøyte siden det var kommet litt blod, som jeg måtte presse ut.

Bør jeg være bekymret?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nårtid tok du stivkrampesprøyte sist? :)

Legen min sa når jeg var der til nyttår at huskeregelen de bruker gå etter er om der er videre punktering i huden, foreksempel av en voksen hjørnetann. Men det var selv opp til pasienten å bestemme om de ønsket sprøytet uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alltid greit å ha oppdatert stivkrampevaksine om man driver med dyr. Så om det er mer enn ti år siden (tror det er i 9. klasse man får den nå?) så er det like greit å ta den, så har du det.

Da er det vell 12 år siden jeg tok den. Så jeg skal absolutt fylle på, men er dette noe som jeg burde gjøre nå eller faktisk vente å ringe fastlegen på mandag?

Nå er det ikke sår en gang, ser en liten prikk og litt rød (for jeg tar så mye på det). Hele greia så ut som hudavskapring type når man skraper seg opp på asfalt feks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For at stivkrampesprøyta skal fungere på nye sår, må den taes innen 4 timer.. Hvis jeg husker riktig..

Men, det såret du beskriver, vil jeg trolig tenke ikke behøve noen stivkrampesprøyte.. Men jeg anbefaler deg å ta en påfyll uansett, samt revaksinere grunnvaksinen i tillegg hvis du ikke har gjort dette :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Sorry for å kuppe tråden.. Jeg ble bitt av en valp for to uker siden, (fingeren min fikk smake på jekslene bak i munnen), blodet rant som bare det og bittet hovnet opp og ble rødt. Er slikt noe man burde ta stivkrampe for? Sjansen for å få infeksjonen er jo ganske liten, så tenkte ikke noe over det der og da. Det var et ganske kraftig bitt, og jeg har fremdeles en kul der tennene traff :P

Og litt ot: Når jeg kjøpte valp for 8 år siden spurte jeg helsesøsteren på skolen om jeg burde ta stivkrampevaksine mtp bitt osv. Fikk til svar at så lenge det var min egen hund som bet så var det ikke så farlig :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry for å kuppe tråden.. Jeg ble bitt av en valp for to uker siden, (fingeren min fikk smake på jekslene bak i munnen), blodet rant som bare det og bittet hovnet opp og ble rødt. Er slikt noe man burde ta stivkrampe for? Sjansen for å få infeksjonen er jo ganske liten, så tenkte ikke noe over det der og da. Det var et ganske kraftig bitt, og jeg har fremdeles en kul der tennene traff :P

Og litt ot: Når jeg kjøpte valp for 8 år siden spurte jeg helsesøsteren på skolen om jeg burde ta stivkrampevaksine mtp bitt osv. Fikk til svar at så lenge det var min egen hund som bet så var det ikke så farlig :lol:

Hvis man ikke har stivkrampevaksinen i orden, så ville jeg nok ha tatt den pga dette.. Men ekstra påfyll pga grunnet skaden, er det nok ikke stort nok for, vil jeg anta..

Men dette med sår, skader og bitt er vanskelig å vurdere over nett.. Man har små sår som blør mye som er helt ufarlig, store sår som må fikses og blør mindre igjen, og så har man sår som ser små ut, men skadene er større innenfor.. Så det må hele tiden vurderes gang på gang..

Men en enkel huskeregel er at når huden er skadet, så er det en reell sjanse for å få infeksjon. Uavhengig av skade.. Katt feks er noe av det værste mener jeg :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tok aldri og fornya stivkrapesprøyta for småsår, men gjorde det da en hund bet ordentlig

Samme her. Og da var det snakk om at aussiepelsen bet hardt over det siste lille leddet i pekefingeren min så såret gapte litt og dunket veldig mye :P Hun hadde funnet et bein i grøfta som jeg fikk noia for at hun skulle svelge helt, og da jeg skulle pelle det ut så bet hun over fingeren min uten å mene det. Jeg trodde først hele siste delen av fingeren var knust (det gjorde så vondt at jeg ble stående å rope AUUUE og bannesord imellom pustingen mens jeg klemte rundt fingeren så hardt jeg kunne med den andre hånden) men hun hadde bare kjørt en skarp jeksel godt nedi leddet. Det fossblødde en god stund. Iallefall, da tok jeg påfyll av stivkrampen siden det var ca. 10år siden sist.

At det blør er jo en bra ting, da, for blodets funksjon er jo å skylle ut eventuelle lumske ting som kan ha kommet i såret da det oppsto.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...