Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Spør for en venn av meg som ikke er medlem her. Hun har en valp på snart ni måneder. I dag barberte hu av den lange pelsen og så at beina var veldig deformert. Det er derfor nærliggende å tro at det dreier seg om short ulna syndrom.

Hun lurer på om dere kan fortelle litt om hva dette er, hva en kan gjøre med det og om oppdretter har noe ansvar? Har hun krav på noe av kjøpesummen tilbake?

post-13641-0-86782400-1437471045_thumb.j

post-13641-0-01235300-1437471068_thumb.j

Skrevet

Hei!

Spør for en venn av meg som ikke er medlem her. Hun har en valp på snart ni måneder. I dag barberte hu av den lange pelsen og så at beina var veldig deformert. Det er derfor nærliggende å tro at det dreier seg om short ulna syndrom.

Hun lurer på om dere kan fortelle litt om hva dette er, hva en kan gjøre med det og om oppdretter har noe ansvar? Har hun krav på noe av kjøpesummen tilbake?

Det kommer kanskje litt an på hvilken rase det er? Noen raser ser jo deformert ut i beina, uten at det er snakk om sykdom. Har hunden hatt problemer med frambeina?

Skrevet

Noen raser ser deformerte ut, og noen raser er deformerte. For meg så blir det litt rart å forvente å få igjen penger når man kjøper en deformert rase, og de får den deformiteten som er vanlig på rasen. Short Ulna Syndrom er vel å forvente på kortbeienter, omtrent som snorking er på kortnesehunder. Det er vel en risiko man er klar over når man kjøper valpen, vil jeg tro.

Guest Jonna
Skrevet

Først og fremst kontakter man oppdretter og informerer om dette. Kan være dere faktisk slipper tenke på "hva slags ansvar har oppdretter". Det kan faktisk være det er klart alt.

Og før evt krav så må dere nesten har en sikker diagnos, ikke bare "det kan være". :)

Mange oppdrettere har også at man får hele valpeprisen tilbake, men da må valpen leveres tilbake til oppdretter.

Skrevet

Han er en bichon havanais. Som sagt så er det IKKE jeg som eier denne hunden :)

Hun har vært i kontakt med oppdretter som fraskriver seg alt ansvar. Oppdretter er heller ikke interessert i å få hunden tilbake. Dessverre er dette en svært useriøs oppdretter som avler uten å ofre sykdom en tanke. Dette visste ikke eier av hunden da hun kjøpte han..

Skrevet

En havanaise skal vel ikke ha slike bein, men spørsmålet er vel om dette er et problem for hunden? Familien min kjøpte en chihuahua en gang for mange herrens år siden, der oppdretter gjorde det klart at hunden hadde "rokoccobein" - og det lignet en del på dette. Hunden hadde aldri problemer med beina sine, han og levde herrens glade dager, uvitene om sin utypiske beinstilling :). Nå kjøpte jo vi hunden vel vitende om feilen da.

Skrevet

Short ulna er absolutt IKKE å forvente på kortbeinte! Men ved dårlig avl, kan beina godt se tilnærmet slik ut, uten at de har SU. Har inntrykk av at det nesten er normalt på de langpelsede småhundene, hvor man ikke ser beina...

Første bud er å komme seg til dyrlegen og røntge beina. Fort! Er det SU og hunden må oppereres, nærmer det seg å være for sent iht alder.

OM hunden faktisk har SU er det klart oppdretter har ansvar. Jeg har selv vært uheldig å oppdrettet en hund med SU. Denne ble avlivet (jakthund, og i grenseland for sent for opperasjon) Og kjøperen fikk ny valp gratis. Skulle bare mangle...

Gubben hadde også et kull hvor 3 av 6 valper hadde SU. (foreldre ble selvsagt tatt ut av avl) Der ble det oppdaget innen alder for opperasjon, og de har blitt helt fungerende hunder.

Guest Belgerpia
Skrevet

Synes mellomhender og poter ser værre ut enn beina rett og slett.... ser jo ut som den går på håndleddet. Er ikke sikkert beina hadde vært så gale om bikkja stod oppå potene sine.

Skrevet

Synes mellomhender og poter ser værre ut enn beina rett og slett.... ser jo ut som den går på håndleddet. Er ikke sikkert beina hadde vært så gale om bikkja stod oppå potene sine.

SU kan godt føre til nettop det. Vi har et lam(!) nå som jeg er rimelig sikker på at har su. Ene frambeinet dens ser omtrent akkurat slik ut (nei, det blir hverken røntget eller opperert, tenker det smaker like bra, så lenge det har det greit fram til slakt :P )

Skrevet

Har så mye å si om SU, men jeg kommer bare til å tråkke folk på tærne da!

Så det jeg kan si er at SU er ikke å forvente på raser med dvergben, men det forekommer. Både dvergben OG raser med veldig lange ben er både utsatt for SU.
Men jeg vil si at oppdrettere av raser av dvergben har gravd litt sin egen grav der, mtp at deformerte ben har blitt den aksepterte standarden og derfor blir SU avlet videre på uten å mukke.
Det blir ikke fanget opp på utstilling, folk klarer ikke å se at egen hund har SU, og oppdrettere brånekter for at SU omtrent eksisterer på egen rase. "Det er bare sånn rasen skal se ut".
En hund med dvergben skal IKKE ha sånne ben!

SU leder til subluksasjon eller full luksasjon av albuer, og det gir overknuckling (carpus valgus) av mellomhender. Det blir et stort spenn i radius, noe som er smertefullt, da den ikke har plass til å vokse (derav luksasjon av albuer).

En 9 mnd gammel rase av liten vekst er allerede operasjonsvinduet lukket, man må oppdage dette tidlig. Jo tidligere, jo bedre prognose!
Opererer man hunden på bildet, så krever dette en så omfattende operasjon hvor man må rotere radius og prognosene er dårlige. Bena er jo allerede skjeve og deformerte, en standard ulna operasjon vil ikke fikse på det.
Derfor opererer man en ulna mens hunden fortsatt er i vekst, og før bena er for deformerte, for da kan radius rette seg ut under veksten. Opp til 28 grader akserotasjon, hvis hunden har nok vekst igjen.

Havanais er vel omtrent den eneste raseklubben som har skrevet om SU på egen raseklubbside. Så de er ihvertfall ikke helt blinde for problemet.

Så jeg føler jeg ikke får sagt det nok, man MÅ oppdage dette tidlig! Har man en rase med dvergben (man trenger jo ikke være like obs på dette hvis man har en rase med lange ben, for alle klarer jo å se når bena til en mynde begynner å vokse i feil retning), så MÅ man følge med på bena! Det er bedre å ta med valpen til veterinæren en gang for mye, og røntge, enn å sitter der med en 7-9 mnd gammel valp hvor man ikke kan operere lenger.
Det blir bare trist for alle parter! :(

(jeg fikk forresten igjen hele valpeprisen til Kiwi når hun fikk diagnosen sin, dette ble brukt til operasjonen hennes)

Edit:
Dette er forresten overknuckling.
IMAG0156_Kiwi.jpg

  • Like 9
Skrevet

Har så mye å si om SU, men jeg kommer bare til å tråkke folk på tærne da!

Så det jeg kan si er at SU er ikke å forvente på raser med dvergben, men det forekommer. Både dvergben OG raser med veldig lange ben er både utsatt for SU.

Men jeg vil si at oppdrettere av raser av dvergben har gravd litt sin egen grav der, mtp at deformerte ben har blitt den aksepterte standarden og derfor blir SU avlet videre på uten å mukke.

Det blir ikke fanget opp på utstilling, folk klarer ikke å se at egen hund har SU, og oppdrettere brånekter for at SU omtrent eksisterer på egen rase. "Det er bare sånn rasen skal se ut".

En hund med dvergben skal IKKE ha sånne ben!

SU leder til subluksasjon eller full luksasjon av albuer, og det gir overknuckling (carpus valgus) av mellomhender. Det blir et stort spenn i radius, noe som er smertefullt, da den ikke har plass til å vokse (derav luksasjon av albuer).

En 9 mnd gammel rase av liten vekst er allerede operasjonsvinduet lukket, man må oppdage dette tidlig. Jo tidligere, jo bedre prognose!

Opererer man hunden på bildet, så krever dette en så omfattende operasjon hvor man må rotere radius og prognosene er dårlige. Bena er jo allerede skjeve og deformerte, en standard ulna operasjon vil ikke fikse på det.

Derfor opererer man en ulna mens hunden fortsatt er i vekst, og før bena er for deformerte, for da kan radius rette seg ut under veksten. Opp til 28 grader akserotasjon, hvis hunden har nok vekst igjen.

Havanais er vel omtrent den eneste raseklubben som har skrevet om SU på egen raseklubbside. Så de er ihvertfall ikke helt blinde for problemet.

Så jeg føler jeg ikke får sagt det nok, man MÅ oppdage dette tidlig! Har man en rase med dvergben (man trenger jo ikke være like obs på dette hvis man har en rase med lange ben, for alle klarer jo å se når bena til en mynde begynner å vokse i feil retning), så MÅ man følge med på bena! Det er bedre å ta med valpen til veterinæren en gang for mye, og røntge, enn å sitter der med en 7-9 mnd gammel valp hvor man ikke kan operere lenger.

Det blir bare trist for alle parter! :(

Veldig enig med deg. Dog vet jeg om vellykket opperasjon opp i 8 mnd alder. Men ca 7 mnd er vel normalt da toget går...

Tror det er store mørketall på enkelte dvergraser. Som sagt særlig de med lang pels (shi tzu, havanaise osv) Der synes jo ikke beina på utstilling. På dachshundrasene blir det derimot fanget opp på utstilling, og krokete bein er et observandum for dommerene.

  • Like 2
Skrevet

Veldig enig med deg. Dog vet jeg om vellykket opperasjon opp i 8 mnd alder. Men ca 7 mnd er vel normalt da toget går...

Tror det er store mørketall på enkelte dvergraser. Som sagt særlig de med lang pels (shi tzu, havanaise osv) Der synes jo ikke beina på utstilling. På dachshundrasene blir det derimot fanget opp på utstilling, og krokete bein er et observandum for dommerene.

Kanskje litt OT, men det finnes dommere som tar på hunden under pelsen, som fører hendene nedover beina når de har hunden på bordet.

Jeg har selv på utstillingstrening fått en miniatyr på bordet, hvor jeg kjente at dette var ikke parallelle lemmer, så vi løftet opp pelsen for å titte på det som jeg lett kjente var misformede bein... Ikke for å fremme egen fortreffelighet, tvert imot, men en god dommer går over hunden skikkelig.

At oppdrettere og fantaster på utsiden av ringen ikke ser hva som er under pelsen, er en annen ting.

***

Til trådstarter:

I tillegg til å informere oppdretter etter en veterinærdiagnose, ville jeg også informert avlsrådet i raseklubben, så de kan holde oversikt over linjer.

Vi har sett dette også på berner, så det er ikke utelukkende et miniatyrproblem. Jeg kommer vel kanskje bare på en seks-syv hunder i landet akkurat nå på rasen min, men det betyr at det kan skje, i hvert fall. Flere av disse er ikke operert, og har aldri haltet, og i min bok betyr det at det kan være mørketall blant familiehundene en aldri ser og som ikke har kontakt med oppdretter. Ikke alle hundeeiere klarer å se sin egen hund, erfarer jeg.

Skrevet

Kanskje litt OT, men det finnes dommere som tar på hunden under pelsen, som fører hendene nedover beina når de har hunden på bordet.

Jeg har selv på utstillingstrening fått en miniatyr på bordet, hvor jeg kjente at dette var ikke parallelle lemmer, så vi løftet opp pelsen for å titte på det som jeg lett kjente var misformede bein... Ikke for å fremme egen fortreffelighet, tvert imot, men en god dommer går over hunden skikkelig.

At oppdrettere og fantaster på utsiden av ringen ikke ser hva som er under pelsen, er en annen ting.

***

Til trådstarter:

I tillegg til å informere oppdretter etter en veterinærdiagnose, ville jeg også informert avlsrådet i raseklubben, så de kan holde oversikt over linjer.

Vi har sett dette også på berner, så det er ikke utelukkende et miniatyrproblem. Jeg kommer vel kanskje bare på en seks-syv hunder i landet akkurat nå på rasen min, men det betyr at det kan skje, i hvert fall. Flere av disse er ikke operert, og har aldri haltet, og i min bok betyr det at det kan være mørketall blant familiehundene en aldri ser og som ikke har kontakt med oppdretter. Ikke alle hundeeiere klarer å se sin egen hund, erfarer jeg.

Nei da, vet at gode dommere kjenner etter under pelsen :) Men har sett litt for mange nedbarberte individer (også ok premierte) til at jeg har heeelt trua :P

Og når du først nevner berner, så får jeg nevne at det er langt fra uvanlig hos dogo canario...

Ellers; veldig greit om eiere av rammede hunder rapporterer til raseklubben. Akkurat på havanaise virker det jo som de er obs på problemet :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Mange dommere bryr seg vel ikke uansett. Dill har SU og når han fikk storcertet bare hvisket dommeren til meg at "egentlig har han for skjeve ben".

Skrevet

Mange dommere bryr seg vel ikke uansett. Dill har SU og når han fikk storcertet bare hvisket dommeren til meg at "egentlig har han for skjeve ben".

:shocked:

Dette forklarer jo en del av problemet dessverre! Det er umulig å lage en handlingsplan for å redusere forekomsten av SU, når dommere og oppdrettere ikke bryr seg overhodet.

  • Like 3
Skrevet

Mange dommere bryr seg vel ikke uansett. Dill har SU og når han fikk storcertet bare hvisket dommeren til meg at "egentlig har han for skjeve ben".

Det er helt klart forskjeller på dvergrasene der, ja...

Skrevet

Skrekk og gru, hvordan er det mulig å IKKE legge merke til dette, selv med lang pels? Beina er jo helt deformert, og hunden står jo på mellomhendene... Får helt vondt av stakkaren!

Skrevet

Skrekk og gru, hvordan er det mulig å IKKE legge merke til dette, selv med lang pels? Beina er jo helt deformert, og hunden står jo på mellomhendene... Får helt vondt av stakkaren!

Nei ikke vet jeg. Eieren har vel ikke kjent så mye på beina da..

Hunden er avlivet nå, så han lider iallefall ikke lenger.. Veldig trist for eier.

Skrevet

Nei ikke vet jeg. Eieren har vel ikke kjent så mye på beina da..

Hunden er avlivet nå, så han lider iallefall ikke lenger.. Veldig trist for eier.

Kan man få lov til å spørre hvorfor hunden ble avlivet?

Jeg spør bare fordi ut ifra startinnlegget så virker det ikke som om eier merket noe til SU'en før hunden ble barbert ned. Altså at hunden ikke viste noen tegn til smerter enda.

  • Like 1
Skrevet

Kan man få lov til å spørre hvorfor hunden ble avlivet?

Jeg spør bare fordi ut ifra startinnlegget så virker det ikke som om eier merket noe til SU'en før hunden ble barbert ned. Altså at hunden ikke viste noen tegn til smerter enda.

Veterinæren mente det var det beste. Med de beina ville han fått store smerter etterhvert, eier ville ikke utsette han for det. Og hvem vet, det kan hende han hadde smerter allerede. Dyr er jo flinke til å skjule sånt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...