Gå til innhold
Hundesonen.no

Aversjon mot mat


Herkules
 Share

Recommended Posts

Jeg har ei tispe på snart 6 mnd som har aversjon mot mat. Dette har hun hatt helt siden vi fikk henne 9 uker gammel. Vi har prøvd alt fra Vom og hundemat, Orjenfor, eukanuba, rc, robur kylling og ris middagsrester, men hun vil ikke ha mat, så vi må i perioder tvangsfore henne, noe som jeg ikke er noe glad for

Hun har fått markkurer. Vi har vært hos veterinær, men de finner ikke noe galt.

Så mitt spørsmål er om hunder kan ha anoreksi?

Er det noen som har vært borte i dette problemet og har noen forslag om hva vi kan gjøre?

Vi har kastet ut maten på gresset. Har gjemt det i leker og jeg vet ikke hva

Er stille fortvilet. Dyrlegen har faktisk ingen ideer om hva vi bør gjøre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags rase og hva veier hun? Er hun veldig undervektig?
Jeg ville nok ha senket skuldrene her. Jeg tror du lett kommer inn i en ond sirkel med fôrbytte, tvangsfôring, engstelse.

Kjøp en type fôr, hold deg til det og gi faste måltider. Jeg er ikke noe for å sulte valper siden de trenger mat for veksten. Men hun klarer noen dager med mindre mat. Ikke gi etter og se hva som skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lang tid har hunden fått én type fôr før dere prøver noe annet?

Hvis dere har hatt hunden i fire måneder og rukket å teste så mye, tenker jeg at dere kanskje har vært litt utålmodige og engstelige.

En sunn, frisk og fornuftig hund vil sjelden sulte seg ihjel.

Gi valpen én type mat, i matskål, innendørs, gi den matro, ikke mas eller lag noe styr av at det er servert, og la den finne ut selv om den skal ha mat. Etter en halvtime kan du ta bort skåla, og servere på nytt til neste måltid. En frisk valp vil spise når den blir sulten nok, jeg ville hatt is i magen og testet dette i hvert fall to-tre dager så lenge den drikker vann. Ta også bort bein, godbiter og annet som kan tulle med appetitten mens dere forsøker dette.

Snakk også med oppdretter - hva slags mat fikk valpen der, hva er den vant til å spise og hvor ofte, og viste den mataversjon der?

Dette høres kanskje strengt ut, men i verste fall frykter jeg at dere får en sær og bortskjemt dachs som kommanderer menyen i ti år framover, og stadig må tilbys noe annet fordi den blir "matlei". De er ganske så utspekulerte, selv om de er unge ;)

Valpen KAN selvfølgelig være syk, men om veterinær ikke finner noe, allmenntilstanden og kondisjonen er god, og ingen feber, så ville jeg testet hva et strengt fôringsregime i 72 timer kan endre på.

Lykke til!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg til de som alt er nevnt så er det heller ikke helt uvanlig at valper spiser litt dårlig helt i starten i et nytt hjem. Det gjorde også min nye valp. Spiste godt i 2 dager med konkurransen fra søsknene friskt i minne. Så var det varmt og han ikke spesielt mat interessert. Nå eter han som en hest igjen (og har foreløpig ikke konkurranse fra de andre hundene jeg har). Han er 12 uker i morgen.

Kjærestemannen her ble litt urolig når han spiste så lite i noen dager, men det er nok fordi han ikke har vært med på det før. De andre valpene vi har hatt er jo født her, de går ikke gjennom et slikt stadie. Sier ikke at dette er tilfellet hos dere, men det er en mulighet. og siden dere da har endret på mat og foringsregime ganske ofte så har hun kanskje aldri kommet tilbake "normal måltidsadferd".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller aller aller fleste småspiste hunder er bare nettopp det, småspiste. Ja, de kan se litt skrale ut, men de er ikke farlig undervektige selv om man gjerne skulle ha lagt på dem litt til om man kunne. Med de aller fleste av disse så vil det mest fordelaktige være å gi hunden noen klare og tydelige foringsrutiner og holde seg til dem 100% (unntaket er jo der man finner noe som hunden vil spise, da gir man jo heller det enn å tvinge på noe den ikke vil ha).

Tilby mat 2 ggr pr dag, ta vekk maten med en gang det ikke er noen interesse for den, og gjenta. Før eller siden blir den sulten. Min første hund kunne gå en uke uten å spise som valp/unghund, i perioder jeg var striks på foringen ble det stort sett bedre og med en gang jeg begynte å slurve å la maten stå lengre osv så ble hun dårligere til å spise igjen. Som voksen så har hun spist mer eller mindre hvert eneste måltid hun har fått servert.

Andre ting som spiller inn er jo morsjon. Det kan fungere bedre for mange å gi frokosten etter at man har gått en tur, eller kanskje vente med frokosten til i 2-3 tiden på dagen, bare så hunden har fått i gang systemet litt å kanskje opparbeidet litt sult. Morsjon generelt spiller også inn, jeg merket stor forskjell på min sin matlyst om vi var mindre på tur en dag eller to. Selv om vi var ute og var ute på en relativt god tur så sank matlysten betraktelig når det var mindre/lettere enn vi brukte.

Det finnes selvsagt en liten del som sikkert "sulter i matfatet" så man skal absolutt være litt obs på det, men de aller fleste blir bare litt tynne uten at det er farlig eller problematisk for hunden. Verst for oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Kan jo fortelle om en jeg hadde. Dette begynner å bli noen år siden men samme tingen kan skje nå også. Den hunden jeg hadde lærte seg å åpne døra for å få tak i den ene kiloen med tørrfisk som hang langt oppå veggen innenfor døren. Jep han spiste opp nesten en kg tørrfisk. Så gikk det et par uker. Mine foreldre skulle passe hunden og min mor skulle være snill mot hunden og kjøpte nettopp tørrfisk. Hunden satte seg ved min mor hun la fra seg fisken på gulvet og sa værsågod. Intet skjedde hunden kikket på henne og ned på fisken og opp på henne til ha ja fikk en brødskive med leverpostei først. JA da kunne han aller nådigst ta tørrfisken. Jeg kommer dagen etterpå og min mor klager til meg. Tar en bite tørrfisk ut av samme pose som den hunden ikke ville ha fra. Hiver biten opp i lufta samtidig som jeg sier værsågod. Hunden snapper tørrfiskbiten i lufta og nesten sluker biten uten tygging.

Over til dere igjen så ville jeg begynt å puste med magen og roet meg selv ned først. Finne et valpefor. Servere det ut fra alder intil tre ganger om dagen. Men det skal bare stå nede i kort tid. Gi valpen ro rundt foringen. Altså sett deg ned på en stol med en kopp kaffe.

Har også hatt e BC som voks opp på halvparten av anbefalt dose med for og var aldri for tynn. Veldig uvant men hun spiste det hun trang og ble flinkere til å spise når hun tippet 2,5 år. Noen få hunder kan være dårlige til å spise men det er et ekstremt fåtall

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...