Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Oi, det virket ganske strengt. Dersom oppdretter har rådført seg med raseklubben og fått anbefalt hannhund, for deretter å bli tatt for å bruke denne, så bør raseklubben gås etter i sømmene spør du meg. Må starte på organisasjonsnivå før man tar privatpersoner, det er min mening, selv om det er enkelt personer som selvsagt avler.

Artros var definert i artikkelen, en liten rute til høyre.

Skrevet

Hvem er lensstyrelsen ? En kommunal instans ? Hanhunden har alltid vært frisk, har ingen tegn på artrose (frirøntget?), oppdretter er anbefalt av raseklubben å gjøre denne kombinasjonen - alvorlig talt?

Skrevet

Jeg reagerer spesielt på dette:

Men länsstyrelsen ser inte det som någon anledning för att göra någon annan bedömning än att ålägga förbud på verksamheten från att använda hundar till avel som sannolikt eller okänt bär på anlag för defekt, sjukdom eller funktionshinder som kan nedärvas.

ja, det gjelder vel absolutt alle levende vesner? Hunder inkludert.

At akkurat denne hunden de her snakker om "sansynligvis" bærer på AD og entropion (har en diagnose?) er nå en ting (dog strengt) men hunder med ukjent status?

ALLE mine har ukjent AD status, de er ikke AD rtg. (de er dog HD rtg og øyenlyst) men hva med alle andre sykdommer de kan potensielt bære på?
Mange som ikke engang har noen tester.

  • Like 1
Skrevet

Det står nå en gang:
"Kennelinnehavaren påstår att hon fått råd från rasklubben att använda avelshunden och att den aldrig varit sjuk, funktionshindrad eller visat tecken på artros."

For å ta et eksempel: en viss dame med Kaukasisk Ovtcharka-dilla PÅSTÅR hun behandler hunder bra. Men hun lever jo ikke på denne siden av universet. Så hvorfor skal vi ta kennelinnehavers PÅSTAND som sannhet, når vi ikke vet mer om saken?
Det står også:
"Kontrollen var en uppföljning för att undersöka om tidigare brister med miljön hade korrigerats."

Hvilket betyr at forholdene for hundene på kennelen har vært svært dårlige, så dårlige at tilsynet anså det som behovsprøvd å rykke ut for å se om de faktisk var blitt forbedret. Det skal være bra dårlig, selv om dyrevernslovene er strenge i Sverige.

@patricia länsstyrelsen er de som ser til at reglene satt av sveriges regjering følges opp i hvert fylke (län) i Sverige. Iallefall slik jeg oppfatter det. Som et slags tilsyn, som agerer innen hvert län.

"Länsstyrelsen utför djurskyddskontroller runt om i länet, både planerade kontroller och besök utan förvarning när vi får in en anmälan om missförhållanden. Om ett djur far illa kan vi besluta att det ska omhändertas. Då måste vi också besluta vad som ska hända med djuret, exempelvis om det ska säljas eller avlivas. Det är polisen som ansvarar för den praktiska hanteringen med djuret och som verkställer länsstyrelsens beslut.

Länsstyrelsen fattar också beslut om djurförbud, till exempel för den som har dömts för djurplågeri eller visat sig uppenbart olämplig att ha hand om djur."

Skrevet

Länsstyrelsen i Sverige har samme jobb som mattilsynet i Norge, dvs det er det organet som holder kontroll over dyrevelferden og ettersyn av gårder osv.

Det står spesifikt i den svenske dyrevernsloven at det er ulovlig å avle på syke dyr eller dyr som kan nedarve sykdom.
Her er en liten forklaring på det som står i den svenske dyrevernslove:
http://www.jordbruksverket.se/amnesomraden/djur/olikaslagsdjur/hundarochkatter/avel.4.207049b811dd8a513dc8000462.html

Det har vært mye diskutert i Sverige om hvor langt man kan dra den om å avle på dyr med anlegg for sykdom. Feks i forhold til merlegener hos hunder og pintogenet hos hest...

Skrevet

Det er nok mange små biter som mangler for å få hele bildet av denne saken, ja. Men jeg lurer likevel på hvilken presedens den kan sette i vårt naboland (og her?). Jeg skjønner f.eks. ikke helt hvordan man får fortsette å avle på bracecyphale raser med en slik lovtolkning?

Skrevet

Med mindre jeg misforstår, så må dette bety at de i Sverige vet mer om arvegangen for AD enn vi gjør her i Norge. Eller så mangler det MYE informasjon i saken.

Det er jo ikke så enkelt som at to frirøntgede dyr kun får frirøntgede avkom. Altså er det vanskelig å vite sikkert hvilke dyr som vil gi AD eller ei.

Jeg tenker det ligger mye mer bak enn det som kommer fram. Som tilfellet som regel er i slike saker.

  • Like 1
Skrevet

Med tanke på at alle individer bærer på "dårlige" gener kunne det vært interessant å vite hva svenske mattilsynet vet om arvelighet, som andre ikke vet. Men det er jo sannsynlig at det ligger mer bak denne saken enn det som opplyses.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...