Jump to content
Hundesonen.no

Rastløshet, kontakt og ro


Lunatic
 Share

Recommended Posts

Nyx begynner å bli en fin, liten hund, men jeg sliter litt med et par ting som jeg synes er litt slitsomt i hverdagen.

1: Hun er rastløs. Hjemme er hun kjempeflink til å roe seg ned, men hos andre og ute (tenker spesielt på bussen), så blir hun fort rastløs og lei. Har jeg henne i kort bånd så kaster hun på hodet, begynner å klynke og vil veeldig gjerne finne på noe annet. På besøk så løper hun rundt og rundt og hun slapper aldri ordentlig av.

2: Har dere tips til hvordan trene ro ute på best mulig måte? Jeg vet at hun er en gjeter/vokter, og hun skal jo følge med på hele verden, men jeg skulle gjerne fått henne til å være litt mer fattet (om dere skjønner?). Hun er veldig all over the place, uansett om vi går med andre, forbi noe spennende eller helt alene i tjukk skog.

3: Kontakt er essensielt. Hun kommer på innkalling, og hun hører på meg, men jeg trenger mer blikkontakt i litt diverse situasjoner. Hun er jo fortsatt ung, men hun er helt utrolig blåst i hodet noen ganger :P Hun blir lett distrahert av.. erhm, alt :P fugler, hunder (spesielt), mennesker, løv i vinden, you name it. Har dere noen tips til hva jeg kan gjøre for å få bedre kontakt på tur (og trening)?

Link to comment
Share on other sites

Hun er vel fortsatt ganske ung, er hun ikke?

Mocca var også sånn i begynnelsen og slitsom å ha med rundt. Jeg hadde henne i kort bånd (som du skriver du har prøvd) om vi skulle bort og hun fikk ikke noe annet valg enn å roe seg. På turer satte jeg meg også på bussholdeplasser, benker osv. bare for å trene ro.

Så fra hun ble to år ca med mye rotrening, så er hun en drøm å ha med seg steder. Aldri noe stress selv om vi er på en full uteresturant, besøk hos mange mennesker, eller bare skal sitte ute.

Tren masse ro og ha god tålmodighet :)

Link to comment
Share on other sites

Nå som det er fint vær kan dere jo sette dere i en park og bare sitte å se på livet?

Jeg prøver å gjøre det så mye som mulig, men det blir med ganske ujevne mellomrom. Jeg har dessverre fokusert for mye på LP-trening, men ser nå at vi må skifte litt fokus. Hverdagstingene er jo superviktige!

Hun er vel fortsatt ganske ung, er hun ikke?

Mocca var også sånn i begynnelsen og slitsom å ha med rundt. Jeg hadde henne i kort bånd (som du skriver du har prøvd) om vi skulle bort og hun fikk ikke noe annet valg enn å roe seg. På turer satte jeg meg også på bussholdeplasser, benker osv. bare for å trene ro.

Så fra hun ble to år ca med mye rotrening, så er hun en drøm å ha med seg steder. Aldri noe stress selv om vi er på en full uteresturant, besøk hos mange mennesker, eller bare skal sitte ute.

Tren masse ro og ha god tålmodighet :)

Jo, hun er jo bare 10mnd. Håper at det er litt unghundgreier, men hun er jo en litt lettstressa rase da, så jeg er litt redd for at hun ikke roer seg med alderen.

Tror rett og slett det bare er å sette seg ned for å se på livet. Det er vel det som er mest effektivt? :)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Det som er mest effektivt er nok å bare gjøre sånne rolige ting. Sitte å se på livet. Samt til en viss grad kontroll, stopp henne med en gang hun begynner å finne på ting/kjede seg og be henne om å legge seg å ligge stille. I starten så vil hun nok ikke slappe av uansett, men det kommer etterhvert :) Det kan du jo gjøre om du er på trening også, i pausene så kan du jo ha henne ute så hun må ligge der å beherske seg :) Om det har noen effekt så kan du jo passe på at hun er sliten før du drar på besøk e.l. slik at hun kanskje roer seg litt raskere (sammen med hjelp/kontroll fra deg).

Hva mener du med at hun er all over the place på tur? I bånd? løs? Det er nok antagelig litt sånn rasegreie, ihvertfall når de er løse, og sikkert i bånd så lenge de ikke får beskjed om noe annet.

Kontakt er det jo bare å trene i enhver anledning, være flink til å ha med belønning ut og om hun detter ut så er det bare å være på henne med en gang å få oppmerksomheten tilbake, uten at hun får tid til å tenke noe i mellom.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Vel, det er nok typisk for en belgerunghund at de har fluer i hodet og sliter med å konsentrere seg over tid, og at de skal ha med seg absolutt alt og derfor ikke har ro i ræva når de har mye å følge med på - de to henger jo sammen. Rotrening og å lære henne at det ikke alltid skjer noe, og at hun da bare kan legge seg ned og slappe av, kan nok være lurt. Det sier jo litt om terven når vi sier at "bare" har 4 på aktivitet på MH, liksom :P

Bare det å gå og sette seg et sted og belønne henne når hun er rolig, kan være lurt. Problemet som kan oppstå da, er at de tar det som en jobb, så blir det mas om å få godbiter og å få jobbe når du egentlig skal lære henne at det ikke skjer noe, så vær nøye på at du venter henne ut til hun er forholdsvis avslappet og belønn uten å gjøre noe ut av det eller gi henne oppmerksomhet, ved å slippe godbitene på bakken når hun legger seg, f.eks.

Jeg har trent MYE med Nora på å fokusere over tid ved å gjøre kjedelige øvelser, vi gikk fvf i sakte marsj en hel vinter.. *sukk* Vi starter alltid trening med fvf, jo mer gira hun er, jo saktere og jo flere vendinger er det, sånn at hun må "puste med magen" og følge med på hva jeg gjør. Belgere er superflinke til å gjette hva de skal gjøre og helst gjøre det før du ber de om det, så jeg ville vært nøye med det også, at hun ikke får gjette, at du ikke blir for forutsigbar og at hun venter med å gjøre noe til du har bedt henne om å gjøre det.

Korte økter og belønning med godbiter er nok lurt med en unghund, og som sagt, jeg ville brukt tid på å lære henne at ikke alt trenger å skje i sjuhundreoghelvetefart - belgere er kjappe nok (og er hun lik moren sin der og, så er hun kjapp), og de blir fort slurvete om de får pløye gjennom øvelser i egenvalgt tempo, de vil jo gjerne ha gjort alt på en gang og litt til.

Så tror jeg de pleier å roe seg ned sånn i 2-3 års alderen.. Da blir de veldig fine, om du har lært deg å kontrollere galskapen :P

Link to comment
Share on other sites

Det som er mest effektivt er nok å bare gjøre sånne rolige ting. Sitte å se på livet. Samt til en viss grad kontroll, stopp henne med en gang hun begynner å finne på ting/kjede seg og be henne om å legge seg å ligge stille. I starten så vil hun nok ikke slappe av uansett, men det kommer etterhvert :) Det kan du jo gjøre om du er på trening også, i pausene så kan du jo ha henne ute så hun må ligge der å beherske seg :) Om det har noen effekt så kan du jo passe på at hun er sliten før du drar på besøk e.l. slik at hun kanskje roer seg litt raskere (sammen med hjelp/kontroll fra deg).

Hva mener du med at hun er all over the place på tur? I bånd? løs? Det er nok antagelig litt sånn rasegreie, ihvertfall når de er løse, og sikkert i bånd så lenge de ikke får beskjed om noe annet.

Kontakt er det jo bare å trene i enhver anledning, være flink til å ha med belønning ut og om hun detter ut så er det bare å være på henne med en gang å få oppmerksomheten tilbake, uten at hun får tid til å tenke noe i mellom.

Jeg tror jeg må begynne å bli strengere :P Når hun blir rastløs så vil hun gjerne få kos på fanget mitt, og jeg har litt lett for å gi etter.. Hva burde jeg gjøre i pausene på trening? Hun står gjerne og bjeffer, og girer seg skikkelig opp, og jeg er litt usikker på hvordan jeg skal stoppe henne, for hun er heeeeelt borte :P

Både løs og i bånd så er hun veldig all over! Hopper basically rundt, skal hilse på alt og alle, se på alt, og få med seg alt. Det er aldri fire bein i bakken og det er aldri noe ro over det hun gjør. Hvis det ga mening?

Jeg har vært litt dårlig på belønning ute i det siste. Skal begynne med det igjen!

Vel, det er nok typisk for en belgerunghund at de har fluer i hodet og sliter med å konsentrere seg over tid, og at de skal ha med seg absolutt alt og derfor ikke har ro i ræva når de har mye å følge med på - de to henger jo sammen. Rotrening og å lære henne at det ikke alltid skjer noe, og at hun da bare kan legge seg ned og slappe av, kan nok være lurt. Det sier jo litt om terven når vi sier at "bare" har 4 på aktivitet på MH, liksom :P

Bare det å gå og sette seg et sted og belønne henne når hun er rolig, kan være lurt. Problemet som kan oppstå da, er at de tar det som en jobb, så blir det mas om å få godbiter og å få jobbe når du egentlig skal lære henne at det ikke skjer noe, så vær nøye på at du venter henne ut til hun er forholdsvis avslappet og belønn uten å gjøre noe ut av det eller gi henne oppmerksomhet, ved å slippe godbitene på bakken når hun legger seg, f.eks.

Jeg har trent MYE med Nora på å fokusere over tid ved å gjøre kjedelige øvelser, vi gikk fvf i sakte marsj en hel vinter.. *sukk* Vi starter alltid trening med fvf, jo mer gira hun er, jo saktere og jo flere vendinger er det, sånn at hun må "puste med magen" og følge med på hva jeg gjør. Belgere er superflinke til å gjette hva de skal gjøre og helst gjøre det før du ber de om det, så jeg ville vært nøye med det også, at hun ikke får gjette, at du ikke blir for forutsigbar og at hun venter med å gjøre noe til du har bedt henne om å gjøre det.

Korte økter og belønning med godbiter er nok lurt med en unghund, og som sagt, jeg ville brukt tid på å lære henne at ikke alt trenger å skje i sjuhundreoghelvetefart - belgere er kjappe nok (og er hun lik moren sin der og, så er hun kjapp), og de blir fort slurvete om de får pløye gjennom øvelser i egenvalgt tempo, de vil jo gjerne ha gjort alt på en gang og litt til.

Så tror jeg de pleier å roe seg ned sånn i 2-3 års alderen.. Da blir de veldig fine, om du har lært deg å kontrollere galskapen :P

Det første der er henne. Hun skal få med seg absolutt alt som skjer i verden, og det virker som om hun bare kjører på høygir uten at det er noen hjemme :P

Takk for gode tips! Skal prøve å gjøre "kjedelige" øvelser. Må begynne å trene intensivt på å bli også, så det passer jo sånn sett bra! :D

2 år til ja. Det blir gøy! :lol: Men jeg liker henne veldig godt, og farten er det ingenting i veien med, men noen ganger blir det kanskje biiiiiittelitt for mye :P

Link to comment
Share on other sites

Guest Snusmumrikk

Jeg er ikke helt enig i at 4 er lite på aktivitet på terv på MH. At det finnes en god del terver med både 4 og 5 på aktivitet på MH er klart, men det er da mye på terv også det? Det viser etter mitt syn ikke en aktiv hund, men en hund som sliter med å veksle mellom ro og aktivitet. Det vil vi vel ikke ha?

De kan ofte bli litt all over the place om de får lov. At de tar inn alle inntrykk i supertempo er bare sånn de er. Det henger sammen med alle egenskapene deres som vi elsker. Men de trenger ikke bevege seg all over forde. De trenger ikke henge seg opp i lete etter ting å få med seg heller. Men de trenger gjerne litt hjelp til å lære det. Begynner hun å bli kenguru og hoppe rundt og lete etter ting å se på eller reagere på, så stopper du henne. Rolig nei og ta henne inntil deg og hold henne på bakken og nært til hun kommer på nett igjen og roer ned. På tur i bånd går vi. Med beina på bakken. Løs hadde jeg ikke brydd meg om hun er litt kenguru, men om du vil roe henne ned løs og er ikke det umulig det heller. Litt det samme inne. Be henne legge seg og vært litt strikt på det en god stund (ingen blir rolige når noen blir sinte på dem :hmm: ). Du tar litt styringa og velger for henne en periode.

Med små valper sitter jeg mye på trening og bare ser på verden. Ikke langt bånd og valp flakkende hit og dit, jeg sitter på en stol med valpen sittende/liggende rolig ved siden av meg (ikke under kommando, det kan de jo ikke enda og blir trening, ikke ro). Ofte stryker jeg den rolig på brystet. Fellestreninger er ofte ganske kjedelige for mine valper ganske lenge :P Vi begynner selvfølgelig å trene litt også, men enda mer fokus på ro. Øvelsene lærer de relativt fort, så det er ikke noe stress :) Kanskje du skal gå litt tilbake til valpe"trening"? For reelle pauser fra trening, så ville jeg putta henne i bilen. Hun slapper ikke av i starten når hun holder på å lære seg å være rolig, så det blir ikke pause. Etterhvert når hun har forstått greia med å sitte/ligge rolig å slappe av på sånne plasser,så kan du bruke det som pause fra trening av øvelser. Da blir det også en fin øvelse i å skifte mellom aktivitet og ro.

Link to comment
Share on other sites

Jeg er ikke helt enig i at 4 er lite på aktivitet på terv på MH. At det finnes en god del terver med både 4 og 5 på aktivitet på MH er klart, men det er da mye på terv også det? Det viser etter mitt syn ikke en aktiv hund, men en hund som sliter med å veksle mellom ro og aktivitet. Det vil vi vel ikke ha?

Selvsagt er det mye på terv også, poenget var jo at vi er så vant til stressa terver at det er nesten normalt at de har 4 på aktivitet. En fleip, liksom..

Link to comment
Share on other sites

Hiv henne i bilen under pausene. Valpen min på 6 mnd kan godt sitte å bjeffe av frustrasjon om han str bundet ute mens det er andre hunder tilstede, men legger jeg han i bilen så blir det stille.

Hvis man ikke har bil?

Jeg er ikke helt enig i at 4 er lite på aktivitet på terv på MH. At det finnes en god del terver med både 4 og 5 på aktivitet på MH er klart, men det er da mye på terv også det? Det viser etter mitt syn ikke en aktiv hund, men en hund som sliter med å veksle mellom ro og aktivitet. Det vil vi vel ikke ha?

De kan ofte bli litt all over the place om de får lov. At de tar inn alle inntrykk i supertempo er bare sånn de er. Det henger sammen med alle egenskapene deres som vi elsker. Men de trenger ikke bevege seg all over forde. De trenger ikke henge seg opp i lete etter ting å få med seg heller. Men de trenger gjerne litt hjelp til å lære det. Begynner hun å bli kenguru og hoppe rundt og lete etter ting å se på eller reagere på, så stopper du henne. Rolig nei og ta henne inntil deg og hold henne på bakken og nært til hun kommer på nett igjen og roer ned. På tur i bånd går vi. Med beina på bakken. Løs hadde jeg ikke brydd meg om hun er litt kenguru, men om du vil roe henne ned løs og er ikke det umulig det heller. Litt det samme inne. Be henne legge seg og vært litt strikt på det en god stund (ingen blir rolige når noen blir sinte på dem :hmm: ). Du tar litt styringa og velger for henne en periode.

Med små valper sitter jeg mye på trening og bare ser på verden. Ikke langt bånd og valp flakkende hit og dit, jeg sitter på en stol med valpen sittende/liggende rolig ved siden av meg (ikke under kommando, det kan de jo ikke enda og blir trening, ikke ro). Ofte stryker jeg den rolig på brystet. Fellestreninger er ofte ganske kjedelige for mine valper ganske lenge :P Vi begynner selvfølgelig å trene litt også, men enda mer fokus på ro. Øvelsene lærer de relativt fort, så det er ikke noe stress :) Kanskje du skal gå litt tilbake til valpe"trening"? For reelle pauser fra trening, så ville jeg putta henne i bilen. Hun slapper ikke av i starten når hun holder på å lære seg å være rolig, så det blir ikke pause. Etterhvert når hun har forstått greia med å sitte/ligge rolig å slappe av på sånne plasser,så kan du bruke det som pause fra trening av øvelser. Da blir det også en fin øvelse i å skifte mellom aktivitet og ro.

Takk for tips! Tror jeg skal gjøre som du sier, å bare gå litt tilbake i treningen og fokusere på "valpeting". Jeg vet jeg må bli litt strengere på sånne ting, spesielt mtp ro, men det er så lett å bare kose litt på henne, og da blir hun rolig, men slutter man så blir hun 10 ganger verre :P

Link to comment
Share on other sites

Hiv henne i bilen under pausene. Valpen min på 6 mnd kan godt sitte å bjeffe av frustrasjon om han str bundet ute mens det er andre hunder tilstede, men legger jeg han i bilen så blir det stille.

Under pausene mens man venter på bussen? :P

Rotrening og ignorering tror jeg er det som skal til her. Du har fått mange gode tips. Lær henne å sitte rolig mellom beina dine, og å legge seg ned. Kovu har gjort sånn av seg selv, men som jeg skulle ønske jeg hadde jobbet inn det på Odin fra tidlig alder av!

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Under pausene mens man venter på bussen? :P

Rotrening og ignorering tror jeg er det som skal til her. Du har fått mange gode tips. Lær henne å sitte rolig mellom beina dine, og å legge seg ned. Kovu har gjort sånn av seg selv, men som jeg skulle ønske jeg hadde jobbet inn det på Odin fra tidlig alder av!

Det er skikkelig uvant å måtte tenke på å trene på ro, for Luna var sånn som Kovu. Hun bare la seg ned og slappet av. Men ja, skal begynne å trene mye på det, for jeg tror det er lurt å gjøre det NÅ, ikke om et år :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg prøver å gjøre det så mye som mulig, men det blir med ganske ujevne mellomrom. Jeg har dessverre fokusert for mye på LP-trening, men ser nå at vi må skifte litt fokus. Hverdagstingene er jo superviktige!

 

Jo, hun er jo bare 10mnd. Håper at det er litt unghundgreier, men hun er jo en litt lettstressa rase da, så jeg er litt redd for at hun ikke roer seg med alderen.

 

Tror rett og slett det bare er å sette seg ned for å se på livet. Det er vel det som er mest effektivt? :)

Det funket best her i hvert fall. Flaten er jo også en ganske lettstresset rase, så rotrening er noe av det jeg har hatt mest fokus på, og det angrer jeg ikke på i det hele tatt :)

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Link to comment
Share on other sites

Hvis man ikke har bil?

Det går kanskje an å kjøpe et mykt, sammenleggbart bur hun kan ligge i i pausene? Med teppe over et par av sidene så hun ikke ligger og følger med på de andre hundene. Ellers kan du kanskje alliere deg med en treningskompis eller to hvor du får lov å putte henne i deres bil imens de trener sin hund. Jeg tror det har mye å si for roen, Marko slapper ikke av når vi sitter ute på trening. Selv om han ikke har annen jobb enn å holde seg i ro sammen med meg, kan det være mer enn krevende nok. Vi har alltid bagasjedøra igjen med teppe over buret på siden imot de andre hundene, for ellers står han bare og glaner i stedet for å ta pause og tenke :)

Når det gjelder å følge med på alt og alle, tenker jeg at det handler om å senke forventningene litt også :) De er fryktelig nysgjerrige og vil helst ha med seg alt som skjer, og Nyx er jo så ung at det sikkert er litt vanskelig å samle seg. Jeg ville ikke krevd noe mer enn at beina er på bakken og at hun ikke drar når hun er i bånd. Vi går fvf/lineføring når vi går fot, og det er ikke så langt om gangen, og ellers får han bruke båndets lengde. Så tar vi ham lenger inn til oss når det kommer noen. Løs får han springe rundt som han vil så lenge han er i nærheten, og så tar vi ham inn når det kommer folk og dyr. Belønning for å ta frivillig kontakt når han går løs.

På besøk hos andre tror jeg at jeg hadde begrenset bevegelsesfriheten. Det er greit å ta en runde eller to for å bli kjent på stedet, men så skal hunden være i ro. Sett henne i bånd og skru på tålmodigheten :P Det blir slutt på sutringa til slutt og hun lærer vel at det ikke hjelper :)

Ellers har jeg ikke noe nytt å tilføye, de andre har skrevet mye annet lurt :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror jeg må begynne å bli strengere :P Når hun blir rastløs så vil hun gjerne få kos på fanget mitt, og jeg har litt lett for å gi etter.. Hva burde jeg gjøre i pausene på trening? Hun står gjerne og bjeffer, og girer seg skikkelig opp, og jeg er litt usikker på hvordan jeg skal stoppe henne, for hun er heeeeelt borte :P

Både løs og i bånd så er hun veldig all over! Hopper basically rundt, skal hilse på alt og alle, se på alt, og få med seg alt. Det er aldri fire bein i bakken og det er aldri noe ro over det hun gjør. Hvis det ga mening?

Jeg har vært litt dårlig på belønning ute i det siste. Skal begynne med det igjen!

Det første der er henne. Hun skal få med seg absolutt alt som skjer i verden, og det virker som om hun bare kjører på høygir uten at det er noen hjemme :P

Takk for gode tips! Skal prøve å gjøre "kjedelige" øvelser. Må begynne å trene intensivt på å bli også, så det passer jo sånn sett bra! :D

2 år til ja. Det blir gøy! :lol: Men jeg liker henne veldig godt, og farten er det ingenting i veien med, men noen ganger blir det kanskje biiiiiittelitt for mye :P

Hva har du gjort i treningspausene frem til nå? Det kommer jo litt an på, sånn generelt så hadde mitt første forsøk vært å bare gå inn (litt hardt om du må) å be henne kutte ut å være ape å begynne å beherske seg litt. Om det funker så hadde jeg gjort det sånn. Ellers kan man selvsagt starte med det mer som en øvelse, men da kan man jo raskt ende opp med at hunden ikke lærer seg å slappe av, den bare lærer seg å gjøre en øvelse hvor den ligger å venter på godis eller annen belønning. Men antagelig uansett bedre enn at hunden står å leker ape. Du kan sikkert sitte med henne mellom bena dine å evt stryke på henne, om det hjelper (men da må du gjøre det fra starten av og fordi du har lyst, ikke fordi hun først begynner å bråke også gir du etter). Har du et bur tilgjengelig og hun er rolig der så kan du jo evt prøve timeout metoden, kaver hun seg opp så får hun timeout også prøver dere igjen. Eller ligge i buret med åpen dør å må jobbe med seg selv for ikke å gå ut.

Ute på tur så må du nok rett å slett bare trene fokus, kontakt og lydighet når du har en hund som er sånn. Oppsøk utfordrende miljø, armer deg med godis, leker eller hva det nå er som funker for dere og tren på å gå pent, kontakt med deg, å bryte fokus på noe annet å flytte det over til deg osv. Nå vet jeg ikke hva dere har gjort i det siste, men jeg vet jo (om jeg husker rett?) at hun har fått gått å trekt mye på tur? Isåfall ville jeg lagt inn en del jobb på gå pent i båndtreningen, både fordi det roer dem ned litt og de får jobbe litt med selvkontrollen og ting blir litt mer strukturert, istedet for å bare ture på. Og bare det kan gjøre underverker med mange andre ting også :)

Det er nok litt det samme som jeg har jobbet med på varga, om enn på litt annet vis, men basically så tror jeg måten å møte problemet på er å jobbe med de underliggende utfordringene, og ikke bare i visse situasjoner, men i alle situasjoner. Ha fokus på ro, kontroll/struktur, lydighet, ingen vimsing, ikke gi etter når hun maser i alle situasjoner så man angriper problemet litt fra alle ender på en gang også vil det gradvis krympe sammen til det er borte :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg kan si hva jeg gjorde med min toller i pausene på trening for å få ham til å sitte rolig, være stille og ikke gire seg opp. Der jeg trente i Sverige måtte man parkere bilen et stykke unna der vi trente så de fleste tok med seg hundene og bandt de i gjerdet under selve treningen også hadde de lengre pauser i bilen.

Når jeg først så tegn til at han giret seg opp og begynte å lage lyd (det kan være mye lyd i tolleren og det er absolutt ikke ønskelig), så tok jeg ham med til klubben på dagtid og bandt ham i gjerdet, trente og satte ham fast igjen, hvis han begynte å gire seg opp når jeg skulle hente ham igjen etter pause, bare snudde jeg og sto med ryggen til ham til han var stille, gikk mot ham igjen og hvis han begynte å stresse, stoppet jeg og sto stille med ryggen til igjen.
Gjorde samme sak og hadde med meg en eller to kompiser og trente så han fikk se andre hunder trene. Det tok litt tid, men han tok det forbausende fort...

Det kan hende noe liknende kan fungere på din også...

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Nå har jeg langt fra noen belger, men en jaktlabb har jo mye motor og er barnslig veldig lenge før de vokser til. Du har fått mange gode tips, vil tilføye at det er mange hverdagssituasjoner som kan benyttes til å trene på "ro og orden". F.eks når jeg er ute og steller planter, klipper plenen, rydder på terrassen e.l. så er hundene med og sitter/ligger stille og ser på. Er mye ute og pusler i bobilen på kveldene, da må hundene sitte eller ligge stille utenfor og vente. Når de er unge så må man selvsagt gå tilbake ofte og bekrefte at "jo, jeg mente faktisk at du må vente her" men etter hvert så blir det en vanesak å bli plassert et sted og vente rolig. Har trent mye på slikt uten å gjøre noe treningsmoment ut av det, og kan fint ha med meg hund overalt uten å bli flau. Men som sagt, retriever er nok litt dummere og godtar alt hvis de får en kos og en godbit :P

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
    • Mm, #metoo har en sånn "den typen hund". Gruppe 2. Hopper over til dagboken i Min Hund subforumet for å fortelle noe om akkurat det, fordi det blir en avsporing her. 
    • Jeg har veldig respekt for hunden jeg har og ser selv at jeg ikke har noen cocker spaniel. Hun har en enorm styrke og ser at hun er kapabel til å forårsake skade dersom hun virkelig hadde ønsket det. Hun har jo et driv og en intensitet fra disse rasene hun er blandet med. Hun er en drøm å ha inne. Her ligger hun stort sett i hundesenga og snorker, eller kryper opp til meg for kos.  Som du skriver. Jeg tar ikke noe sjanse på å gå med henne løs. De to gangene jeg har hatt henne løs var inngjerdet barnehage hvor hun kunne være litt hund.  Jeg vil ikke være den som har en "skummel" hund, eller skape en unødvendig ubehagelig situasjon. Jeg vil ha full kontroll på henne til enhver tid.  Jeg er også typen som undersøker dersom jeg er usikker på noe. Det er derfor jeg poster her. Jeg tar hundeholdet veldig seriøst. Jeg er heller ikke redd for å be om hjelp dersom jeg trenger det. 
    • Kanskje ikke så dumt. ..men det enkle er ofte det beste og billigste. Av den blandingen der ville jeg selv antatt at den plutselig en dag kan finne på å skade eller drepe en annen hund, tilsynelatende uten av det blå, selv om hun er snill og trygg overfor en mengde hunder i mange år. Det har skjedd eiere av "den typen hund" før, og alle er like sjokkerte hver gang, fordi hunden ikke viste noen tegn til annet enn å være super godmodig og snill. Selv hunder som bor sammen og er bestevenner kan plutselig en dag brake sammen i en kamp på liv og død over en tilsynelatende fillesak de ikke har brydd seg om før. Skjedde med ei her på forumet for mange år siden, tispe og hannhund på liv og død.  Det smalt plutselig over en interessekonflikt som skulle vært en bagatell for de to. Genetikk er genetikk.  Virker som du har god kontroll og evner forhindre at sånt skjer med en fremmed forbipasserende da. Selv hadde jeg ikke turt ha hunden løs utenom inngjerdet område med full kontroll, fordi jeg selv har mistet kontrollen på løs hund jeg trodde hadde sikker innkalling og det KUNNE gått ille gærnt. 
    • Ja, vi unngår hilsing i bånd. Det skaper unødig ekstra stress og som du sier ikke noe hun bør forholde seg til. Jeg har heller ikke behov for å hilse på fremmede hunder i gata.  Jeg skulle gjerne visst intensjonen hennes bak disse to møtene. Hun har som sagt ikke skadet noen, men bare bykset mot, nesten for å skremme de litt vekk. Det ser mer ut som et ønske om avstand enn noe annet. Når jeg da har holdt henne igjen er hun helt rolig igjen og kan fortsette turen. Hun blir fort ferdig med ting. Eieren til den lille hunden var heldigvis forståelsesfull og spurte tilogmed om de skulle hilse i etterkant da de hadde roet seg, men da sa jeg nei.  Det hadde kanskje vært fornuftig å få noen som har mer ekspertise til å se på dette. Jeg får følge med på utviklingen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...