Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en DSG på 6 mnd.

Når han blir ivrig i lek osv, så ender det alltid med at han blir "sint" Først biter han (småbiter) i pledd, puter, barnas klær og t.o.m knehaser. Når jeg da sier nei, så reagerer han med å rynke på nesa, og der starter bjeffinga. Legger seg flat, bjeffer/knurrer og rykker fremover. Men angriper ikke.

Vi har prøvd å ikke si nei når han biter. Å fjerne puter og pledd er enkelt, men å fjerne barna funker ikke. Hunden skal ikke få "jage" vekk barna. De prøver å gå unna, men han følger etter og henger i klærne. Det virker som han biter når han har det gøy. Noen ganger tar det 30 sekunder med lek, og noen ganger mye lengre. Vi har prøvd å fjerne hunden fra situasjonen, men det tar 5 min å fange den...

Et par eksempel: Han elsker at vi kaster bein så han får springe etter. Hvis vi ikke kaster det fort nok, hopper han opp og biter.

Eller hvis dattera ikke vil at han skal spise lekene hun holder på med, løfter opp leken slik at han ikke rekker til den, da biter han i albuen.

Vi går turer hver dag. Både pittesmå og lang. Han er ellers flink på sitt, ligg, bli og legg seg.

Hvordan kan jeg lære han å kontrollere dette med biting og knurring?

PS: han gjør aldri dette mot oss foreldre, kun mot gjenstander og barna på henholdsvis 9, 15 og 19 år.

Skrevet

Gratulerer, du har en normal valp.

Bitingen og knurringen høres først og fremst ut som en overslagshandling. Det betyr strengt tatt at da har leken godt for langt, og burde vært avsluttet før han kommer til det punktet.

Det kan lønne seg å begrense lek, spesielt inne. Kasteleker er med på å stresse opp en hund, og kan typisk forårsake den bjeffingen du snakker om.

Hvis han hopper opp og biter etter leker/hender, legg bort leken en stund. Da mister han det godet. Når datteren holder unna (sine leker antar jeg) så er det å holde den opp bare å "fiske" etter valpen. Ta heller valpen bort.

Det å si nei når han biter har neppe noen hensikt hvis han ikke har lært hva det betyr. Gi ham en timeout i grind, bur, eller bånd.

Søk opp rotrening her på forumet, og jobb med det. Lær hunden å legge seg på plassen sin og slappe av. Gi ham noe å tygge på der, det er beroligende for hunden. Er det noe jeg virkelig skulle ønske jeg hadde visst om og jobbet MYE med da jeg selv fikk dsg-valp så er det rotrening. Nok energi får du alltids.

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk. Yey! Jeg har en normal valp ? Da skal jeg lese meg opp på rotrening.

Å ja...Energi er ikke et problem her. Han heter ikke Energisk Edison for ingenting.

PS: Han har lært meningen av nei, og det betyr : ikke gå der (inn på det rommet og trappa) så det er kanskje ikke så rart han blir forvirra. Biter og får beskjed om å ikke gå opp trappa. Jeg skal slutte med det. Lover ?

  • Like 2
Skrevet

Bitingen og knurringen høres først og fremst ut som en overslagshandling. Det betyr strengt tatt at da har leken godt for langt, og burde vært avsluttet før han kommer til det punktet.

Dette her er kjempeviktig. Det blir som å ha en overtrøtt unge som plutselig begynner å slå, klype, rope og løpe rundt. Ikke for at ungen er sint, men fordi det koker over i hodet på den lille. Det er akkurat det samme som trengs i den situasjonen, nemlig at den voksne tar over og får roet ned situasjonen.

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Kanskje lurt å ikke leke så mye med han, men ha kosestunder og heller trene på sitt, dekk, bli. La den snuse opp godbiter som du gjemmer eller gjem godbiter i en dorull, det blir den sliten av. La han få et sted der han er i ro og borte fra bråkete barn av og til. Den har ikke alltid vett til å stoppe i tide selv, det må du gjøre.

Har venner med dgs og den har ikke fått så mange grenser og er i dag et irritasjonsmoment og eier har først nå begynt å ta tak i problemet (den er ca 2 år)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...