Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger man å venne hunder til munnkurv? Splittet fra "hjelp til vanskelig atferd".


MonicaT
 Share

Recommended Posts

lol, kjenner jeg faktisk blir provosert over hvor generaliserende og "skylappete" folk kan være på nett. Er det rart det blir krig i verden når folk kan vri og vende så usedvanlig mye på minimale uttalelser. Men, det er jo godt at folk vet bedre enn en selv om hvor "normal" hunden man har hatt i 8 år er, og hvor mye "ballast" den har, ikke minst hvor mye den har blitt "dillet" med - og hvor mye bedre vedkommende er til å ikke dille... Jeeeez...

Dreier denne diskusjonen seg om deg og din hund? I så fall må jeg beklage, for da har jeg gått glipp av noe...

Forøvrig møter jeg ofte hunder som jeg absolutt vurderer som bra mentalt, men som spreller og styrer ved kloklipp, rett og slett fordi de har sluppet unna med det. Det er et eksempel på hva jeg mener med dilling.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg greier heller ikke å se hvorfor man skal trene og tilvenne hundene munnkurv eller grime? Det er jo bare å ta det på mg gå - ikke gjør noe ut av det liksom?

Syns det er rart at det skulle være noe problem å lære "normale" hunderaser å gå med munnkurv...

Nå i dag finnes det artikler opp og med i mente om sosialisering og miljøtrening, men hva har skjedd med håndtering? Det er oftere jeg kommer borti hunder med håndteringsproblemer enn miljøproblemer

Å legge til rette for suksess kan være riktig så smart det. Har ikke brukt munnkurv/munnbind på hunden, men hvis det skulle ha endret seg - da hadde jeg gjort det jeg mente var best for å sørge for at min hunden opplever at dingsen var helt kurant. Så får andre mene akkurat hva de vil om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

lol, kjenner jeg faktisk blir provosert over hvor generaliserende og "skylappete" folk kan være på nett. Er det rart det blir krig i verden når folk kan vri og vende så usedvanlig mye på minimale uttalelser. Men, det er jo godt at folk vet bedre enn en selv om hvor "normal" hunden man har hatt i 8 år er, og hvor mye "ballast" den har, ikke minst hvor mye den har blitt "dillet" med - og hvor mye bedre vedkommende er til å ikke dille... Jeeeez...

Er vel ikke vi som påstår at dette ikke er et "avvik" som er skylappete.. Er vel som oftest motsatt i slike situasjoner :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At noen hunder finner seg i alt er jo kjempefint det. Men jeg ville ikke tenkt at en hund er dårlig mentalt, bare fordi den ikke syntes det var greit og få på seg munnkurv med en gang?

Vi trener jo på det meste når vi holder på med hund, og en liten munnkurv økt på stuegulvet trenger ikke ta så fryktelig lang tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel ikke vi som påstår at dette ikke er et "avvik" som er skylappete.. Er vel som oftest motsatt i slike situasjoner :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Nei, ikke sant, for du har bestemt deg, og durer fram uten å ta med detaljene i storyen. Det er best å bare gjøre alt difust og generalisere for å fremme egen mening :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt der "hvorfor lage et potensielt problem som kanskje ikke er et problem?".. Man tilvenner jo verken halsbånd eller sele heller.. Smokk på og bli vant med det.. Sent from my iPhone using Tapatalk

En munnkurv er jo litt mer hemmende enn et halsbånd da :P man må kanskje ikke venne til, men altså, hvis man kan og gidder så ser ikke jeg at det er et problem jeg da, uavhengig av pm hunden har en mental brist eller ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var jeg som svarte at noen hunder kunne trenge tilvenning. Basert på egen erfaring.

Jeg diller ikke med mine hunder og de er vandt med håndtering. De takler potesokker, dekken, kløv, røntgen hos dyrlegen uten å dopes etc, men munnkurv fikk han helt noia av. Prøvde å dra den av og fikk han tilsnakk ble han helt passiv. Greit nok, men i mitt tilfelle var målet med munnkurv at han skulle ha den inne og oppføre seg naturlig. Og det gikk ikke. Mulig jeg gav opp litt fort, men vi fant andre løsninger.

Godt mulig at de fleste hunder takler det fint, men jeg ville nevne det i den opprinnelig tråden.

Selv ble jeg overrasket over at hunden ikke taklet det så fint som jeg hadde trodd. Mulig det hadde vært annerledes om den skulle brukes på tur eller jeg hadde en kurv som myndene brukes.

Jeg har stort sett troa på å bare sette på ting og gå. Men noen ganger funker ikke det, uten at det betyr at bikkja er dårlig av den grunn. Alle er ulike.

Her er kurven jeg har

http://www.hundepoter.no/products/munnkurv-i-nylon-svart

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var jeg som svarte at noen hunder kunne trenge tilvenning. Basert på egen erfaring.

Jeg diller ikke med mine hunder og de er vandt med håndtering. De takler potesokker, dekken, kløv, røntgen hos dyrlegen uten å dopes etc, men munnkurv fikk han helt noia av. Prøvde å dra den av og fikk han tilsnakk ble han helt passiv. Greit nok, men i mitt tilfelle var målet med munnkurv at han skulle ha den inne og oppføre seg naturlig. Og det gikk ikke. Mulig jeg gav opp litt fort, men vi fant andre løsninger.

Godt mulig at de fleste hunder takler det fint, men jeg ville nevne det i den opprinnelig tråden.

Selv ble jeg overrasket over at hunden ikke taklet det så fint som jeg hadde trodd. Mulig det hadde vært annerledes om den skulle brukes på tur eller jeg hadde en kurv som myndene brukes.

Jeg har stort sett troa på å bare sette på ting og gå. Men noen ganger funker ikke det, uten at det betyr at bikkja er dårlig av den grunn. Alle er ulike.

Her er kurven jeg har

http://www.hundepoter.no/products/munnkurv-i-nylon-svart

Det der er et snutebind hvis jeg ser riktig, og det har jeg full forståelse for kan trenge tilvenning.. For det er rasjonelt av en hund å ville ha av noe som holder munnen dens igjen..

Jeg snakker om vanlig munnkurv :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var jeg som svarte at noen hunder kunne trenge tilvenning. Basert på egen erfaring.

Jeg diller ikke med mine hunder og de er vandt med håndtering. De takler potesokker, dekken, kløv, røntgen hos dyrlegen uten å dopes etc, men munnkurv fikk han helt noia av. Prøvde å dra den av og fikk han tilsnakk ble han helt passiv. Greit nok, men i mitt tilfelle var målet med munnkurv at han skulle ha den inne og oppføre seg naturlig. Og det gikk ikke. Mulig jeg gav opp litt fort, men vi fant andre løsninger.

Godt mulig at de fleste hunder takler det fint, men jeg ville nevne det i den opprinnelig tråden.

Selv ble jeg overrasket over at hunden ikke taklet det så fint som jeg hadde trodd. Mulig det hadde vært annerledes om den skulle brukes på tur eller jeg hadde en kurv som myndene brukes.

Jeg har stort sett troa på å bare sette på ting og gå. Men noen ganger funker ikke det, uten at det betyr at bikkja er dårlig av den grunn. Alle er ulike.

Her er kurven jeg har

http://www.hundepoter.no/products/munnkurv-i-nylon-svart

Det der er munnbind. Mange hunder reagerer på DET, uten at de reagerer på munnKURV. Munnkurven gir større følelse av frihet - de kan åpne munnen, snuse med mer. Men de kan ikke bite. Jeg gav opp at min skulle greie å tåle munnbind over tid hjemme (etter en operasjon der hun hele tiden bet på såret og halskrage holdt ikke). Men munnkurv av stål og skinn, gikk helt uten problem.

Enkelte hunder forbinder muligens munnbind med ubehagelige vetrinæbesøk også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

lol, kjenner jeg faktisk blir provosert over hvor generaliserende og "skylappete" folk kan være på nett. Er det rart det blir krig i verden når folk kan vri og vende så usedvanlig mye på minimale uttalelser. Men, det er jo godt at folk vet bedre enn en selv om hvor "normal" hunden man har hatt i 8 år er, og hvor mye "ballast" den har, ikke minst hvor mye den har blitt "dillet" med - og hvor mye bedre vedkommende er til å ikke dille... Jeeeez...

Jeg kjenner at dette er ganske uinteressant for diskusjonens del.

Når det gjelder munnkurv så er min erfaring at hvis man bruker munnkurv for å få folk til å holde avstand til hunden, så lykkes man med det. Hvordan hunden opplever det, syns godt på den, men de fleste hunder dævver ikke, til tross for at de kan syntes det er ubehagelig i starten. Jeg tror ikke de får traumer og varige sjelskvaler hverken av tilvenning eller brå bruk, men jeg tror man ofte slipper mye drama med å forvente at hunden skal tåle det vi gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...