Jump to content
Hundesonen.no

Halthet som ikke blir bedre


Guest
 Share

Recommended Posts

Jeg er sånn passe rådvill om dagen og håper kanskje sonenfolket kan komme med noen ideer om dere har vært borti lignende ting med hundene deres selv.

Melvin (staff) har halta på venstre frambein i noen måneder nå. Noen ganger bare halter han vanlig, andre ganger hopper han over annenhvert skritt på foten for å bruke det minst mulig.

I starten så vi det bare an i et par uker, mye ro, ingen harde turer og utskeielser eller belastninger. Det ga seg ikke, så vi dro til veterinær og fikk Rimadyl.

Ingen virkning, så vi dro tilbake og fikk kortisontabletter.

Ingen virkning så vi dro tilbake og tok røntgenbilder av skuldre, albuer og føtter – ingenting galt der heller. Vi ble sendt hjem med en ny kur Rimadyl (som selvfølgelig ikke fungerte – vi hadde jo allerede prøvd!?). Forstod dette som at veterinæren ikke visste hva mer han skulle gjøre, så vi dro til kiropraktor etter tips fra andre hundefolk.

Innimellom dette har han også begynt å halte på høyre bakbein. Hopper over annenhvert steg på dette også ofte. Han ser altså heeelt korka ut når han går :P

Kiropraktoren fant noen knuter i nakken og på bakparten og knadde på disse. Vi dro hjem med beskjed om å holde han i ro de to første dagene for så å komme tilbake etter en uke. Nå for tre dager siden (altså en uke etter) var vi hos fysio (kiropraktor tok ferie og henviste oss hit). Hun fant også stivheter i ryggen helt fra nakke til halerot og har massert disse. Vi var tilbake igjen i dag for ny behandling. Innimellom timene har vi også massert selv slik som kiro/fysio har vist oss.

I etterkant av behandlingene har jeg ikke merket noen forskjell på han. Han halter like mye som før. Hvor fort burde man vente seg en virkning av slike behandlinger?

Har dere noen tanker? Han har tydelig VONDT i kroppen sin. Både av å ligge stille og å være i aktivitet.

Ryggen er ikke røntget, jeg tenker kanskje å be vet. om å gjøre det? Evt. nevnte veterinæren borrelia som en mulig årsak til halthet hos hund, men forstod det som om at det var et ganske stort inngrep å teste skikkelig for dette? Ta ut spinalvæske og sånt? Han har ikke feber, som er et annet kjennetegn ved borrelia, så veterinæren utelukket det vel egentlig sånn halvveis.

I tillegg er han tydelig mer aggressiv ovenfor andre hunder som tilnærmer seg. Det er klart, det gjør jo vondt å leke og herje! Så holder han helt unna sånt.

Nå har han blitt holdt i ro i flere måneder stakkars og vi ønsker oss så fælt å finne ut hva som er galt så vi kan få tilbake det aktive, fine hundelivet han hadde før!

Link to comment
Share on other sites

Om dere synes det er greit å kjøre ett stykke ville jeg tatt en tur til Kristin Halle som er veterinær og kiropraktor og spesialist på nettopp slike ting.

Link to comment
Share on other sites

Om dere synes det er greit å kjøre ett stykke ville jeg tatt en tur til Kristin Halle som er veterinær og kiropraktor og spesialist på nettopp slike ting.

Det er hun som er kiropraktoren vi har vært hos ;)

Link to comment
Share on other sites

Diagonalhalting er jo ikke ukjent, så skal ikke se bort i fra at problemet egentlig sitter i bakbeinet hans. Er han sjekket for pl? Røntget det beinet? Men røntge ryggen syns jeg høres ut som en veldig god plan.

Link to comment
Share on other sites

@Raksha han er røntget på hofter med A som resultat, ingenting annet bak er røntget. To veterinærer og en fysio har kjent over hele han og trukket og tøyd i de ledd og muskler han har, burde de ikke ha oppdaget symptomer på pl da?

@Hoppetussa det har ikke blitt gjort. Takk for tips :)

Link to comment
Share on other sites

Er han røntget framme da?

Albuer med A som resultat ca 1 mnd før han begynte å halte.

Vi røntga på nytt når haltingen starta, og veterinæren sa at han så litt smårusk på de, men ikke nok til å ha vondt, mente han. Skuldre og føtter så fine ut på røntgen.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har vært hos Kristin Halle med min eldste hund og hun er kjempe dyktig og jeg ville absolutt hørt på henne. Når jeg kom inn med hunden hadde hun i gått og haltet i lang tid og dyrlegen skrev ut Metacam til henne som hun fikk daglig.

Vi reiste til Kristin Halle men hunden min var i såpass dårlig form at prognosene var så som så kunne virke med behandling av Kristin.

Etter 3 gang med behandling kom bedring og hun har blitt helt bra igjen:) Hun hadde låsninger fra halsen og ned til korsryggen samt forkalkninger. Forkalkninger går det jo ikke an å bli kurert for da men en kan leve med det:)

Link to comment
Share on other sites

@Lykkelig ja synes også at hun virka flink altså, men hun er altså på ferie og er ikke tilbake før i august. Da skal vi tilbake dit.

Så kan jo evt be veterinæren om å røntge rygg og sjekke kneskåler så lenge..

Link to comment
Share on other sites

Albuer med A som resultat ca 1 mnd før han begynte å halte.

Vi røntga på nytt når haltingen starta, og veterinæren sa at han så litt smårusk på de, men ikke nok til å ha vondt, mente han. Skuldre og føtter så fine ut på røntgen.

Er han røntget bak?
Link to comment
Share on other sites

Jeg slet med halting på Aïda i fjor på flere ben, som gikk over når hun ble varm. Jeg fikk mistanke om ryggproblemer, og fikk full screening av henne hos Thomas Sisener på Oslo Dyreklinikk. Han fant små forkalkninger i korsrygg, en hofte og en albue. Helt normalt for alderen, og såpass lite at andre hunder ikke ville blitt affisert. Jeg begynte med tilskudd av grønleppemusling og glukosamin, ble mye mer nøye med opp- og nedvarming og kuttet agility. Etter det har hun vært problemfri.

Håper dere finner ut av det!

Link to comment
Share on other sites

Chow'en min ble røntget med A i alle hjørner, men allikevel utviklet han forkalkninger i albuer, skuldre og nakke innen han var 2-3 år gammel. Da pga totalt ræva konstruksjon på rasen.

Så jeg ville nok ikke tatt A på hofter og albuer som en "friskemelding" (altså utelukke videre undersøkelser i de leddene).
Men ofte må man se på hele hunden, og ikke bare foten hunden halter på. Ofte kan ryggproblemer gi halthet i en framfot eller en bakfot, kneproblemer kan gi ryggsmerter; eller halthet fremme. Hunden avbelaster vondter, og symptomene man ser er resultatet av avbelastningen og ikke nødvendigvis der hunden har mest vondt.

Så jeg ville enten røntget mer av hunden, eller tatt turen til en spesialist på ledd og skjelett.

Minion halta på bakfoten, så veterinæren nektet jo omtrent å røntge fronten, så ryggen/hoftene/knær/haser ble røntget flere ganger uten funn, og det viste seg jo at problemet var i fremparten (forkalkninger). Men nå har hun haltet på både frembena og bakbena. :P

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
    • Mm, #metoo har en sånn "den typen hund". Gruppe 2. Hopper over til dagboken i Min Hund subforumet for å fortelle noe om akkurat det, fordi det blir en avsporing her. 
    • Jeg har veldig respekt for hunden jeg har og ser selv at jeg ikke har noen cocker spaniel. Hun har en enorm styrke og ser at hun er kapabel til å forårsake skade dersom hun virkelig hadde ønsket det. Hun har jo et driv og en intensitet fra disse rasene hun er blandet med. Hun er en drøm å ha inne. Her ligger hun stort sett i hundesenga og snorker, eller kryper opp til meg for kos.  Som du skriver. Jeg tar ikke noe sjanse på å gå med henne løs. De to gangene jeg har hatt henne løs var inngjerdet barnehage hvor hun kunne være litt hund.  Jeg vil ikke være den som har en "skummel" hund, eller skape en unødvendig ubehagelig situasjon. Jeg vil ha full kontroll på henne til enhver tid.  Jeg er også typen som undersøker dersom jeg er usikker på noe. Det er derfor jeg poster her. Jeg tar hundeholdet veldig seriøst. Jeg er heller ikke redd for å be om hjelp dersom jeg trenger det. 
    • Kanskje ikke så dumt. ..men det enkle er ofte det beste og billigste. Av den blandingen der ville jeg selv antatt at den plutselig en dag kan finne på å skade eller drepe en annen hund, tilsynelatende uten av det blå, selv om hun er snill og trygg overfor en mengde hunder i mange år. Det har skjedd eiere av "den typen hund" før, og alle er like sjokkerte hver gang, fordi hunden ikke viste noen tegn til annet enn å være super godmodig og snill. Selv hunder som bor sammen og er bestevenner kan plutselig en dag brake sammen i en kamp på liv og død over en tilsynelatende fillesak de ikke har brydd seg om før. Skjedde med ei her på forumet for mange år siden, tispe og hannhund på liv og død.  Det smalt plutselig over en interessekonflikt som skulle vært en bagatell for de to. Genetikk er genetikk.  Virker som du har god kontroll og evner forhindre at sånt skjer med en fremmed forbipasserende da. Selv hadde jeg ikke turt ha hunden løs utenom inngjerdet område med full kontroll, fordi jeg selv har mistet kontrollen på løs hund jeg trodde hadde sikker innkalling og det KUNNE gått ille gærnt. 
    • Ja, vi unngår hilsing i bånd. Det skaper unødig ekstra stress og som du sier ikke noe hun bør forholde seg til. Jeg har heller ikke behov for å hilse på fremmede hunder i gata.  Jeg skulle gjerne visst intensjonen hennes bak disse to møtene. Hun har som sagt ikke skadet noen, men bare bykset mot, nesten for å skremme de litt vekk. Det ser mer ut som et ønske om avstand enn noe annet. Når jeg da har holdt henne igjen er hun helt rolig igjen og kan fortsette turen. Hun blir fort ferdig med ting. Eieren til den lille hunden var heldigvis forståelsesfull og spurte tilogmed om de skulle hilse i etterkant da de hadde roet seg, men da sa jeg nei.  Det hadde kanskje vært fornuftig å få noen som har mer ekspertise til å se på dette. Jeg får følge med på utviklingen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...