Gå til innhold
Hundesonen.no

Å eie en hest - for newbies


Gjest
 Share

Recommended Posts

  • Svar 133
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er uansett ingen bra idè å ha hest hjemme om du er helt uerfaren. Jo ferskere dess mer avhengig er du av et godt nettverk. En begynnende kolikk legger du kanskje ikke merke til mens i et større mi

Jeg vil nok ikke anbefale å følge den drømmen med mindre du virkelig er motivert for å lære masse, jobbe mye og betale mye. Det er så utrolig mye man må lære, både om trening, stell, bosted, sykdom

Men så snart det heter hundesonen er det greit :D

Klart :D

@2ne vel om det er slik du tolker det jeg skriver, så kommer jeg ikke lenger. For jeg sagt hva jeg mener i ørten innlegg. Hva de andre som har skrevet i tråden mener konkret må du nesten spørre dem om. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne vel om det er slik du tolker det jeg skriver, så kommer jeg ikke lenger. For jeg sagt hva jeg mener i ørten innlegg. Hva de andre som har skrevet i tråden mener konkret må du nesten spørre dem om. :)

Det er sånn jeg tolker tråden her. Det er jo ikke noe problem å ha hest, så lenge du er fornuftig, har tid og penger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sånn jeg tolker tråden her. Det er jo ikke noe problem å ha hest, så lenge du er fornuftig, har tid og penger.

Det er nå ikke det jeg skriver, så da skjønner jeg ikke hvorfor du siterer meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nå ikke det jeg skriver, så da skjønner jeg ikke hvorfor du siterer meg.

Med fare for å høres ut som en 5åring, men det var du som begynte. Den første kommentaren min var en generell kommentar til tråden her, du svarte, jeg svarte, du svarte og nå svarer jeg igjen. Det er ingen bakenforliggende grunn utover det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... Jeg synes det virker kjempekomplisert å ha hest, og jeg forstår ikke at de som har det, får det til å gå opp og samtidig ha et liv :P
Jeg har ridd i mange år og hatt hest på for ett og et halvt år. 1 år da jeg var 14, og et halvt år da jeg var 20. Jeg synes det er en veldig fin måte å lære seg hvordan det er å HA hest på, da man på en måte bruker hesten som sin egen de dagene man har den, med både ridning og alt daglis stell som følger med. Og hver gang jeg var i stallen brukte jeg 3-4 timer. Tror ikke jeg hadde greid det hver dag. Og dette var en slik stor stall hvor foring og høy var inkludert, altså trengte jeg kun å gjøre foret for den dagen/døgnet klart slik at det sto klart når forerne kom for å fore og gi høy. Så mine oppgaver var da møkking, gjøre klart for, strigling og ridning. Og likevel var dette bare en liten del av det å ha hest følte jeg. Utgiftene kommer jo i tillegg, og alt annet sånn kompliserte greier som jeg ikke kan noe om, som utstyrstell, utstyrtilpasning, veterinær osv, og kurs om man vil det :P

Jeg har fryktelig lyst på hest, men har ikke tid eller ork til å bruke 3-4 timer i stallen hver dag. Jeg har lekt med tanken på å dele hest med noen, eller i hvertfall ha en halvforrytter. Og jeg ville hatt hesten på en stall slik at jeg ikke trenger komme i stallen flere ganger til dagen. Uansett hvor koselig det virker å ha hesten hjemme i hagen, ville nok jeg hatt den på stall/utegang hos dyktige folk med et godt miljø rundt meg. Selvom min hovedinteresse stortsett er kun turridning.

Sukk, det er synd det er så komplisert, drømmer om lange turer på hest på vidda og i skogen, på en frieser, døl, haflinger eller tinker <3

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med fare for å høres ut som en 5åring, men det var du som begynte. Den første kommentaren min var en generell kommentar til tråden her, du svarte, jeg svarte, du svarte og nå svarer jeg igjen. Det er ingen bakenforliggende grunn utover det.

Ja? Jeg svarte på spørsmålet ditt, med min mening. Og så har jeg brått hele ansvaret for alle som har svart i tråden?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja? Jeg svarte på spørsmålet ditt, med min mening. Og så har jeg brått hele ansvaret for alle som har svart i tråden?

Nei, og jeg beklager virkelig om det var det du trodde jeg mente. Jeg svarer mer på generelt grunnlag, hvilket jeg også presiserte i forrige svar - Det er sånn jeg tolker tråden her.

Du er forøvrig en av de som har sagt at veien blir til mens man går. Siden du insisterer, så siterer jeg hva du har svart ei som kan nada om hest, jeg:

Les deg opp på de mest akutte alvorlige sykdommene som forfangenhet, kollikk, krysslammelse og botulisme. (noen jeg har glemt?) Finn kontakter i hestemiljøet som kan tipse om hovslager/barfottrimmer, sonder veterinærterrenget. Du trenger leverandør av grovfor, enten ensilasje eller høy. Med bare to hester så er store rundballer lite praktisk med mindre du har traktor og kan dele den opp og gi resten til andre dyr.

Har du aldri ridd før vil jeg nok anbefale et kurs eller tre for å finne ut om du syns det er ok. Trenger ikke være natutalent for å kose seg i skogen, men greit å kunne frem og bak og opp og ned. :D

Det var vel omtrent det jeg sa at jeg kunne google meg til, så det burde jo gå passe greit for meg å skaffe hest? Jeg har jo alt kontakter som kan mye om hester, opptil flere av mine venninner er hestejenter, veterinæren jeg bruker har hest. Jeg har ridd før, jeg kan hva som er frem og bak og opp og ned. Jeg er helt klart ikke noe naturtalent, men det å ha hest er jo ikke så vanskelig?

Jeg synes ikke man trenger å være verdensmester for å kunne ha et par hester hjemme og gi dem et godt liv. Men det koster både tid og penger. Bor man i gokk så må man gjerne svelge noen kameler i forhold til hovslagere og sånt enn man må om man bor sentralt.

God plass ute som ikke alt blir ei blaut hengemyr når det regner, tilgang på bra grovfôr, mye utetid (eventuelt utegang med fri tilgang til skikkelig skjul), en god hovslager, en veterinær som kan hest, tid og penger. Og ikke minst interessen og viljen til å lære, være ydmyk og spørre om hjelp. Da kommer man langt. I disse internetttider så er det lett å knytte kontakter.

Jeg bor midt i hestelandet, jeg tror det er hest på minst halvparten av gårdene rundt omkring her, så det burde jo være overkommelig å skaffe grovfor, en god hovslager, en veterinær som kan hest (vel, det har jeg alt), tid har jeg i bøtter og spann, men ikke så mye penger. Men det koster jo ikke så mye heller? Så sant de ikke blir sjuke da..

Jeg skal ikke påstå at jeg har interessen (det er en grunn til at jeg aldri har vært noen hestejente), men jeg pleier å være villig til å lære, og være ydmyk og spørre om hjelp om jeg føler jeg har bitt over mer enn jeg kan svelge. Så igjen, hvis jeg hadde vært interessert nok, så kunne jeg i følge denne tråden hatt hest?

Jeg tenker at veien blir til mens man går. Folk klarer å håndtere unger og bikkjer uten spesielle forkunnskaper, det går nok bra med en hest eller to også. Finnes så mye tilgjengelig informasjon nå, så det bør gå helt greit. Lykke til!

Samme tenker jeg. Det ble det hos meg. Har kun jobbet med hester før, aldri eid eller hatt på for, kun lånt og jobbet to sommere. Har nok ikke et perfekt hestehold og finner stadig ting jeg kan forbedre, men sånn er det jo med det aller aller meste.

Her siterer du Gråtass, og tenker det samme.

Poenget er at man trenger ikke være fiks ferdig utlært for å takle en hest. Litt erfaring og kunnskap er bra, men skaffer man seg en riktig nagla hest (her er det forøvrig greit å få hjelp), knytter kontakter med hestefolk og ikke er redd for å spørre om hjelp, men er kritisk til rådene man får, så er det ikke hokkus pokkus å gi en hest et godt liv om de andre forholdene ligger til rette.

Det er forskjell på å være "fiks ferdig utlært" og kunne nada om hest, som TS skreiv. Men om man får en riktig nagla hest, knytter kontakter og ikke er redd for å spørre om hjelp, så er det ikke hokus pokus å gi en hest et godt liv?

Er vel ingen som har sagt det ikke tar tid og penger? Og krever at man VIL både ha hest og lære om å ha hest, for å kunne gi hesten et godt liv? Uenigheten står vel i hvor mye man må kunne og hvor mye erfaring man må ha, for å kunne ha hest og gi den et bra liv.

Hvor mye man må kunne og hvor mye erfaring man må ha er fortsatt et mysterium for meg. Kan man ha hest med nada av kunnskap, eller bør man tilegne seg litt kunnskap før man kjøper seg gamp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hester, og selv på "betjent" stall er det mye og tidkrevende arbeid. ..eller fornøyelse om man vil.

Å ha hester hjemme tør jeg ikke tenke på. Må nesten være trygdet da, for å ha tid.

Hjemme kan man jo spre ting utover dagen da. Møkke og fore, ri/ stelle/ trene, slippe inn og ut. Man må ikke ta alt sammenhengende som man gjør når man må reise til og fra. Spare en god del tid på det. Men ja, hest tar tid. Virkelig.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man ser pågangen på de avliningsmulighetene som finnes utover konsumslakt, så er det helt klart at mange flere burde tilegne seg mer kunnskap og gjøre bedre research før de skaffer seg gamp. Enkelt å skaffe seg , ikke fult så enkelt om man finner ut at dette her makter jeg ikke . Og det ER dyrt . Om dere syns forsikringsselskapene har mange klausuler og reservasjoner på hund ..... for ikke å snakke om prisen på en forsikring som dekker det meste... På den andre siden koster fort en kolikkoperasjon 100.000...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker hest godt. Men å eie hest tror jeg ikke jeg vil gjøre, fordi det koster en del penger og ikke minst tid. Kanskje hvis jeg ikke hadde hatt hunder, så kunne hest vært et alternativ. Men jeg har ikke jord/plass til å ha hest, og eneste stallplassen som går her, tillater kun islendinger, samt utegang og jeg har jo andre ønsker..

Så det beste er å låne hest hos venninna mi ved behov egentlig :D (men med alderen har jeg blitt så pinglete og føler jeg tar stor helse-risiko ved å ri i det hele tatt! :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne jeg fatter fremdeles ikke hvordan du klarer å tolke det til at man skal kjøpe seg hest om man ikke har vært rundt hest engang. Så jeg gir opp.

Første innlegg i tråden, Raksha:

Jeg regner med at det er noen hestefolk her inne som kan opplyse meg om diverse mysterier jeg lurer på omkring hestehold.

Jeg har aldri vært noen hestejente i mine yngre dager, men har alltid synes det er gøy å ri og at hester er fine dyr. Når jeg ser for meg framtiden ser jeg for meg at jeg bor på et lite småbruk med et par hester i tillegg til hundene og kattene. Men så slo det meg; jeg kan NADA om hester og hestehold. Jeg vet ikke engang om jeg ville ha trivdes med å ha hest!

Så..hvordan er hverdagen med en hest? Hva gjør man med de? Jeg ser for meg en sånn hobby-hest liksom, som man rir tur med i skogen og som kan dulte omrking utrendørs når vi ikke rir. Kanskje ponnier er best egna for det? Hvilke raser egner seg? :icon_confused:

Enlighten me! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare si hjertelig tusen takk for alle svar igjen altså

Ut ifra svarene deres skjønner jeg jo at jeg ikke ante hva det vil si å ha hest :P Men jeg har et par venninner som har hester på stall, så kan jo høre med de om jeg kan hjelpe til litt isteden hvis jeg skulle få veldig lyst ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

@bie Jeg kan fortelle hvordan en vanlig hverdag her er: 0600 fore hester inne med kraftfôr, kjøre ut høy i nett, vann på 25 l dunker og sette hestene ut, på vinteren ta på dekken først. Ferdig kl 06.45 Skifte og dra på jobb. Hjem fra jobb kl 16. Fore med høy ute (5 min) Spise noe selv i full fart, så møkke i stallen, gjøre klart kraftfôr, høy og vann for natta. Trene hest 10-25 km avhengig av planen. Da er klokken ca 19 -20 når jeg er ferdig. Ta inn hester, dusje, spise middag sløve foran tv et par timer så natta. Så som du ser, det tar mye tid. Man må være innstilt på at det er en livsstil, ikke bare en hobby. Men når det er sagt, så er det et givende liv med mye frisk luft og naturlig trening. Det er ikke for alle, som så mye annet. Jeg kjøpte min første egne hest da jeg var 27 år gammel. Den hadde jeg på en travstall i nabolaget, siden det var en islandshest, var det ikke noe miljø for å utvikle meg med den hesten. Jeg hadde kun hatt hest på for i ungdommen og ridd et par sesonger på rideskole på barneskolen, lånt hester og ridd på tur med ujevne mellomrom. Jeg er ingen god rytter, men jeg hadde lyst til å ha hest. Jeg kjøpte året etter dette et føll og begynte med trav. Det funket for meg. Jeg ser ingen grunn til at det ikke skal funke for andre. Edit: jeg har pr i dag 3 hester, har til nå eid 7 stk og oppdrettet 4 stk. Jeg er ikke ferdig utlært på langt nær, men vi har trent alle våre hester som hunder, det er ikke så spesielt vanskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye tid ting tar er også veldig avhengig av hvor lettvint man har det..

Feks har man drikkekar ute til hestene, så slipper man å bruke tid på å fylle opp vann.. Lettvinte foringoppbevaring osv, gjør at tiden går raskere der.. Osv..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går ikke an å sammenligne en hest med en unge. Det er enda mer fjernt enn å si "hva om det var et barn" dersom en hund biter en annen hund

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg er enig med deg, men likevel skjønner jeg hva Loke mener. Har du barn må du ta deg av det hele døgnet, og det er noe av det mest krevende jeg har opplevd i livet, etter 29 år som hestejente. Hest er et kjempestort ansvar og et barn et enda større.

Men når det er sagt så er jeg enig med den siden som mener man burde kunne mye før han man skaffer seg hest på egenhånd.

Jeg fikk min første helt egne hest som forholdsvis gammel (18) og etter å ha holdt med hest siden jeg var baby. (Tanten min er et velkjent hestemenneske og har alltid hatt hest, og tok meg med, jeg begynte tidlig på rideskole, hadde hester på fôr osv.) Jeg hadde også delt hest med en annen før jeg fikk min helt egne. Likevel gjorde jeg mange feil i starten og er glad jeg hadde andre i stallen å støtte meg på. Det er litt sånn at jo mer du lærer jo mer skjønner du at du ikke kan. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare si hjertelig tusen takk for alle svar igjen altså �

Ut ifra svarene deres skjønner jeg jo at jeg ikke ante hva det vil si å ha hest :P Men jeg har et par venninner som har hester på stall, så kan jo høre med de om jeg kan hjelpe til litt isteden hvis jeg skulle få veldig lyst ;)

Det høres ut som en veldig god ide :) Prøv å være med de, ta ridetimer/kurs så du kan håndtere hestene og føle deg trygg, og kanskje begynn å ha hest på halvfôr (at du rir og har ansvaret for hesten noen dager i uka) og etter hvert helfôr. Da får du kjenne på hvordan det er å ha hest, men med mulighet til å levere den tilbake om du ikke synes det er noe for deg, og uten kostnaden med å kjøpe den :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hester, og selv på "betjent" stall er det mye og tidkrevende arbeid. ..eller fornøyelse om man vil.

Å ha hester hjemme tør jeg ikke tenke på. Må nesten være trygdet da, for å ha tid.

Hvorfor? Hestene klarer seg da fint alene litt om man må jobbe eller prioritere andre ting enn hest?

@2ne jeg fatter fremdeles ikke hvordan du klarer å tolke det til at man skal kjøpe seg hest om man ikke har vært rundt hest engang. Så jeg gir opp.

Jeg tror nok poenget var at et par innlegg her virket å fremstille det å ha hest som veldig mye enklere enn det egentlig er (eller ihvertfall burde være). Og det er jeg enig i. Det sto ikke pressisert at man faktisk må ha en del kunnskap, det sto bare at veien blir til mens man går, trenger bare litt sunt bondevett, klarer man barn å bikkjer så klarer man hest osv, mens en del veldig relevante ting ble utelatt og det er litt skummelt å fremstille det sånn, spesielt i en tråd hvor en som kan null å niks faktisk spør om råd. Slike kommentarer kan jo faktisk være det som pusher en som ikke er klar for å ha hest alene til å skaffe seg en fordi de da tror at det går fint, selv om jeg regner med at det ikke er et problem akkurat i @bie sitt tilfelle. (å ja, jeg ser at du har pressisert nå at det ikke var ment sånn så jeg skal ikke ta opp den igjen :) )

Man kan absolutt lære mye under veis og det er absolutt ikke alt man trenger å vite på forhånd, men man bør ha en del erfaring med håndtering, både generelt stell, lære seg litt om fysikk, tegn på at det er noe galt, det å gå over hesten å oppdage ting som ikke skal være der, samt ha vært en del med hest i praksis så man i det minste kjenner litt til kropsspråk, reaksjoner, hvordan man best håndterer situasjoner osv, sånt man gjerne bare lærer av praktisk erfaring. Man bør ha litt erfaring med riding/kjøring (hvor man kan starte i kontrollerte former) ettersom man her kan påføre hestene mye ubehag uten å mene det om man humper rundt i ubalanse og alt som gjerne kommer med når man ikke er vant med å sitte på ryggen der og ikke vet hva man skal gjøre. Og man burde absolutt vite en del om utstyr. Virkningen på forskjellige ting, hvilket utstyr som er best til sin hest og hvordan se at det passer i str og sitter rett på hesten så det ikke kliper, gnager eller feilbelaster (feil utstyr kan også skape fryktelig mye ubehag og problemer for hesten), og ikke minst foring. Hvilket for, hvor mye for osv.

Edit: Alt dette bør man ha litt feeling på og erfaring med. Det kommer med erfaring. Det er en del tross alt, men går man inn for det og finner noen som har en del kunnskap å dele så kan man lære seg dette relativt kjapt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i bygda er det ganske lettvindt å ha hest, for de har hestene ute hele året, så de trengs ikke slippes ut og inn eller møkke stall, de har vann rennende hele tiden (kun om vinteren og lang tids tørke det ikke er), så har de en siloball stående som de spiser av, eller så hives det inn høy morgen og kveld. De stelles når de skal ris. Så utegang er mye mer "lettvindt" enn å ha stallhest. Så det trenger ikke være flere timers heste-aktivitet daglig. Alt kommer an på hva slags hest/hestehold man har.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det trenger ikke å være mer lettvint. Utegangen bør ha skikkelig underlag med god drenering (det bør det være uansett forsåvidt), det må møkkes ute, de må ha et rent, tørt sted å gå inn i, og det kan være vanskeligere å fôre mange hester som går sammen på utegang siden de har forskjellige behov. Det er ikke alle hester som kan stå og spise og spise fôr med høyt næringshinnhold. Alt for mange hester er overvektige, og det er vanskelig å legge til rette for å unngå dette, siden det å spise store deler av døgnet er naturlig for hesten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Poenget med mitt innlegg var at det i enkelte innlegg ble fremstilt som om det var så himla komplisert å eie en hest og at det var galskap å tro at man kan kjøpe seg hest uten å ha tjue års erfaring og må ha vokst opp i en stall for å i det hele tatt tenke tanken. Det er jeg uenig i. Man må ikke ha masse erfaring for å eie hest, de må ikke bli farlige selv om eier er nybegynner. Det er ikke slik at hester er veldig mye mer komplisert enn hunder, kan man litt læringsteori, så er det samme prinsipp enten hunden veier 20 kg eller hesten veier 400kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke slik at hester er veldig mye mer komplisert enn hunder, kan man litt læringsteori, så er det samme prinsipp enten hunden veier 20 kg eller hesten veier 400kg.

Så enkelt er det nok ikke, om du vil holde hest på en god måte.

Blant annet er det mange som ikke forstår hvor fatalt det vil være å ikke holde mikro-organismene i stortarmen i balanse, med de de konsekvenser det kan medføre. Og det å holde disse i balanse, krever på enkelte hester at man omtrent er "know-it-all" på foringsteorier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...