Gå til innhold
Hundesonen.no

Å eie en hest - for newbies


Gjest
 Share

Recommended Posts

:o neeei! :lol:

Jeg synes ikke man trenger å være verdensmester for å kunne ha et par hester hjemme og gi dem et godt liv. Men det koster både tid og penger. Bor man i gokk så må man gjerne svelge noen kameler i forhold til hovslagere og sånt enn man må om man bor sentralt.

God plass ute som ikke alt blir ei blaut hengemyr når det regner, tilgang på bra grovfôr, mye utetid (eventuelt utegang med fri tilgang til skikkelig skjul), en god hovslager, en veterinær som kan hest, tid og penger. Og ikke minst interessen og viljen til å lære, være ydmyk og spørre om hjelp. Da kommer man langt. I disse internetttider så er det lett å knytte kontakter.

Veldig enig. Man behøver absolutt ikke være noen verdensmester for å ha hest, akkurat som man ikke behøver å værecdet for å ha hund. Man kommer langt med litt sundt bodevett for begge arter :)

Men med hest har det langt mer å si hvor og hvordan man bor, vil jeg si. Bor du på gård og har tilgang på grovfôr og plass, kan det være nesten gratis å ha hest. Mens om du er avhengig av å leie stallplass i bynære områder, kan det være svindyrt (!)

For min del er det midt i mellom. Vi har egen, romslig uteplass og hall til hesta. Men har ikke eget fôr, og må kjøpe det. For to hester og en ponni koster det meg ca 600 kr i uka. Til sammenligning koster oppstalling på ridesenteret 400 meter unna 3700 i mnd - pr hest...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 133
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er uansett ingen bra idè å ha hest hjemme om du er helt uerfaren. Jo ferskere dess mer avhengig er du av et godt nettverk. En begynnende kolikk legger du kanskje ikke merke til mens i et større mi

Jeg vil nok ikke anbefale å følge den drømmen med mindre du virkelig er motivert for å lære masse, jobbe mye og betale mye. Det er så utrolig mye man må lære, både om trening, stell, bosted, sykdom

Veldig enig. Man behøver absolutt ikke være noen verdensmester for å ha hest, akkurat som man ikke behøver å værecdet for å ha hund. Man kommer langt med litt sundt bodevett for begge arter :)

Men med hest har det langt mer å si hvor og hvordan man bor, vil jeg si. Bor du på gård og har tilgang på grovfôr og plass, kan det være nesten gratis å ha hest. Mens om du er avhengig av å leie stallplass i bynære områder, kan det være svindyrt (!)

For min del er det midt i mellom. Vi har egen, romslig uteplass og hall til hesta. Men har ikke eget fôr, og må kjøpe det. For to hester og en ponni koster det meg ca 600 kr i uka. Til sammenligning koster oppstalling på ridesenteret 400 meter unna 3700 i mnd - pr hest...

Ikke sant. Vi har eget for frem til nå, nå må jeg kjøpe til Lusa. 3 kr kg. 12 kr dagen. Ca 360 + moms i mnd. Pluss litt svinn da. Og kjøper flis gjennom samdrifta til under 60kr sekken inkludert frakt og moms. Så kommer et par vitaminbøtter og noen saltsteiner i året. høver tar jeg mye selv og får hjelp og veiledning av en dyktig barfottrimmer, så hestene er ikke det dyreste i daglig drift her. Gjerder og stolper koster da, og må byttes og fornyes endel. Så holder hestene seg friske og man har dem under slike forhold så er det ikke så dyrt å ha i hverdagen.

Regnet ca 3000 i mnd da jeg hadde Bestas (fullblods) og Bugen (stor ponni) i bare foring, siden jeg måtte ha små plastpakka baller med ensilage og måtte få det fraktet. Hadde ikke lagerplass til tørrhøy og Bugen kan ikke spise det pga copd. Hoster ig blir dårlig i pusten av tørrhøy.

Vi tar 1200 for de som leier her, kun kraftfor og hovtrim (og vet.) de betaler utenom. Da skal de møkke og sjekke vann 3 dager i uka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for ærlige svar alle sammen! :)

Som skrevet i startinnlegget; det er ikke noe mer enn en fjern fremtidsdrøm altså, ikke noe jeg har planer om å gå og gjøre i morgen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min "plan" er å få meg et småbruk hvor jeg kan leie ut 2-3 stallplasser til folk. Så kan jeg være rundt og stelle hestene så mye jeg vil, men noen andre har ansvaret for dem. :P Ihvertfall så lenge jeg ikke har helse til å ha hest selv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holdt på med hest fra jeg var 8 til jeg var 25, og tilbragte hver eneste dag i stallen fra jeg var 12 til jeg var 16. Jeg er enig i at en ikke trenger være noen ekspert, men sjøl jeg, med alle mine år med hest under huden, ville aldri funnet på å skaffe meg hest nå, med mindre jeg ikke hadde lyst til å drive med noe annet enn det. Det handler litt om fingerspissfølelsen, hvordan en rett og slett håndterer og kjenner dyra. Hvis du ikke har vært i stallen og levd og pusta forståelse og kunnskap, så er det så mye som går deg hus forbi, og da snakker jeg ikke bare om sjukdomstegn, men hvordan en berører dem, kjenner hvordan de har det, hvordan en fanger inn en rømt og skremt hest, håndterer mye muskler som kaster på hodet, klyper eller er urolig, eller hvordan en ser at utstyret passer eller ikke.

Jeg ville i alle fall starta med å gå på ridekurs og feks en ukes rideleir innimellom, og på sikt være fôrrytter noen ganger i uka. Hester er de deiligste vesener, men de krever innsikt og forståelse. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg tenker at veien blir til mens man går. Folk klarer å håndtere unger og bikkjer uten spesielle forkunnskaper, det går nok bra med en hest eller to også. Finnes så mye tilgjengelig informasjon nå, så det bør gå helt greit. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at veien blir til mens man går. Folk klarer å håndtere unger og bikkjer uten spesielle forkunnskaper, det går nok bra med en hest eller to også. Finnes så mye tilgjengelig informasjon nå, så det bør gå helt greit. Lykke til!

Samme tenker jeg. Det ble det hos meg. Har kun jobbet med hester før, aldri eid eller hatt på for, kun lånt og jobbet to sommere. Har nok ikke et perfekt hestehold og finner stadig ting jeg kan forbedre, men sånn er det jo med det aller aller meste.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som en tommelfingerregel kan man si at du må ha råd til å bruke 60.000 i året (pr hest du har).

Du kan ikke forestille deg hvor raskt tusenlapper flagrer på hestehold.

Jeg kaller nå én tusenlapp for én hestekrone, for ikke å bli deprimert :P

Har de siste 4 mnd brukt 12.000 i veterinærutgifter som ikke var planlagt, slikt må man ha rom i økonomien for ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som en tommelfingerregel kan man si at du må ha råd til å bruke 60.000 i året (pr hest du har).

Du kan ikke forestille deg hvor raskt tusenlapper flagrer på hestehold.

Jeg kaller nå én tusenlapp for én hestekrone, for ikke å bli deprimert :P

Har de siste 4 mnd brukt 12.000 i veterinærutgifter som ikke var planlagt, slikt må man ha rom i økonomien for ;)

Det var litt overdrevent! Da må det være med stalleie og mat.. Hesteforsikring bør man ha, og det er overraskende billig i forhold til dyrlegeregningene på hest..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forsikring er alfa og omega for hest, minst like viktig som på hund. Nautet meg har ikke fulgt med, så viste seg at forfangenhet ikke dekkes på forsikringen til lusa. Heldigvis ikke den dyreste sykdommen å ikke ha dekning på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var litt overdrevent! Da må det være med stalleie og mat.. Hesteforsikring bør man ha, og det er overraskende billig i forhold til dyrlegeregningene på hest.. Sent from my iPhone using Tapatalk
Overdrevent? Ja seff må du beregne inn stall-leie og mat, det er jo langt fra gratis :P 60.000 er for å holde en hest i året. Utover det så kommer uforutsette veterinærregner (og de slår veterinærregninger på hund så langt nedi støvlene), så skal det nytt utstyr til. Og man drar gjerne på treninger som koster etc etc
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er man newbie så kjøper man ikke hest. Enkelt og greit. Det er langt vanskeligere å holde hest enn å holde hund.

Ta kontakt med en rideskole, hør i staller om de trenger hjelp med stallarbeidet, og når du har lært litt kan du bli fôrrytter. Det er en veldig grei måte å starte på :) Les teori (og jeg anbefaler forumet Equiforum, der kan du lære mye).

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at veien blir til mens man går. Folk klarer å håndtere unger og bikkjer uten spesielle forkunnskaper, det går nok bra med en hest eller to også. Finnes så mye tilgjengelig informasjon nå, så det bør gå helt greit. Lykke til!

*signerer*

Jeg har eid hest. Tok over en problemhest og fikset han ganske bra faktisk..

Unger er et par hakk mer kompliserte og krevende , jeg ser ingen formaninger om at man må jobbe årevis i barnehage etc før man får barn.

Og jeg har hatt hunder som har krevd mer enn hesten.

Tilgang på godt fór , gode uteplasser og en god hovslager er viktig, og viljen til å lære + evnen til å sile ut pisspreik.

Hadde jeg hatt tid , mulighet og lyst hadde jeg ikke hatt noen betenkeligheter med å skaffe meg hest nå til tross for at jeg ikke har drevet med hest på årevis.

De har neppe blitt så mye mer komplserte på de årene.

Godt stell og mye kjærlighet bringer deg langt..

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å ikke snakke om at det ikke er slik at det selvsagt går bra bare du har sunn fornuft, praktisk erfaring burde ikke undervurderes når man skal håndtere svære, sterke dyr med sterke instinkter. På en stall der jeg hadde hesten ble jeg kjent med en dame som fikk seg hest da hun endelig fikk allergimedisin som fungerte (hun hadde alltid hatt lyst på, men hadde lite erfaring)... Og til slutt fikk hun ikke hesten med seg inn i stallen selv engang. Det forverret seg gradvis, da hesten i utgangspunktet var greit oppdratt, men den fant raskt ut at den like gjerne kunne buse i vei og spise gress/gå til de andre hestene. Ikke fikk hun den med seg på tur alene. På banen fikk de ikke til ''noen ting''. Hun var snill og fornuftig, damen altså, men ikke selvsikker og trygg nok til å vite hvordan hun skulle ta tak i situasjonen før det eskalerte. Heldigvis var ikke hesten nervøs eller stresset av seg, da kunne det fort vært enda verre...

I tillegg vil jeg nevne at min egen hest sannsynligvis hadde vært totalt ødelagt eller avlivet dersom jeg ikke hadde hatt litt kunnskap om hovtrim, behandling og saltilpassing. Jeg har alltid brukt faglærte folk, men hvis jeg utelukkende hadde stolt på dem uten å selv kunne vurdere hva de sa og gjorde kunne det gått veldig dårlig om jeg hadde fortsatt å bruke mange av de jeg har vært borti. Det var faktisk det som skjedde i mitt tilfelle - jeg satte han bort på helfôr i et halvt år-ett år da jeg flyttet til utlandet, og selv om han var fulgt opp av faglærte mennesker var høvene og kroppen helt ødelagt (han hadde til og med endret bevegelsesmønster) da jeg fikk han tilbake. Null trening og full rehabilitering i nesten et år, så begynte opptrening igjen, men hadde det fortsatt i samme spor hadde avliving vært eneste alternativ.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det går ikke an å sammenligne en hest med en unge. Det er enda mer fjernt enn å si "hva om det var et barn" dersom en hund biter en annen hund

Sent from my iPhone using Tapatalk

Er det ikke litt fjernt å tro at folk ikke evner å tilegne seg kunnskap etterhvert som behovet melder seg, uansett hva temaet er. Men her på sonen er det oftest viktigere å fremme sin egen fortreffelighet, fremfor å erkjenne at man ikke trenger å være rakettforsker for å ha ansvar for individer med puls eller pels.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget er at man trenger ikke være fiks ferdig utlært for å takle en hest. Litt erfaring og kunnskap er bra, men skaffer man seg en riktig nagla hest (her er det forøvrig greit å få hjelp), knytter kontakter med hestefolk og ikke er redd for å spørre om hjelp, men er kritisk til rådene man får, så er det ikke hokkus pokkus å gi en hest et godt liv om de andre forholdene ligger til rette.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

. Men her på sonen er det oftest viktigere å fremme sin egen fortreffelighet, fremfor å erkjenne at man ikke trenger å være rakettforsker for å ha ansvar for individer med puls eller pels.

Nå svarer jeg bare for meg selv og mine innlegg, men det handler ikke om å fremme egen fortreffelighet men sikkerhet både for hest og eier frem til den kunnskapen du nevner er så nogenlunde på plass. Det er mye forskjellige folk innom og leser disse trådene og å si til folk at det bare er å kjøpe seg en hest - man lærer seg det viktigste underveis kan ikke jeg gjøre ihvertfall

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett, er det noen som er uenig i at det er en del arbeid og går med en del penger? I det aller, aller minste kan det kanskje være en idé å finne ut av om man faktisk liker det og synes at det er verdt det før man kjøper hest(er), bygger stall/utegang, og så videre? Så kan man selv vurdere hvor lenge man faktisk må prøve noe før man vet det, men jeg hadde aldri turt å anbefale noen å gjøre noe sånt uten at de har holdt på med hobbyen i noen år i alle fall, for deres egen skyld... Det er liksom ingen hemmelighet at mange har et romantisert syn på hvordan det er å ha hest - så og si alle jeg begynte på rideskole med/var fôrrytter på samme stall som/o.l. har sluttet med hest, selv om de også på et tidspunkt svært gjerne ville ha egen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...