Gå til innhold
Hundesonen.no

Å eie en hest - for newbies


Recommended Posts

Skrevet

:o neeei! :lol:

Jeg synes ikke man trenger å være verdensmester for å kunne ha et par hester hjemme og gi dem et godt liv. Men det koster både tid og penger. Bor man i gokk så må man gjerne svelge noen kameler i forhold til hovslagere og sånt enn man må om man bor sentralt.

God plass ute som ikke alt blir ei blaut hengemyr når det regner, tilgang på bra grovfôr, mye utetid (eventuelt utegang med fri tilgang til skikkelig skjul), en god hovslager, en veterinær som kan hest, tid og penger. Og ikke minst interessen og viljen til å lære, være ydmyk og spørre om hjelp. Da kommer man langt. I disse internetttider så er det lett å knytte kontakter.

Veldig enig. Man behøver absolutt ikke være noen verdensmester for å ha hest, akkurat som man ikke behøver å værecdet for å ha hund. Man kommer langt med litt sundt bodevett for begge arter :)

Men med hest har det langt mer å si hvor og hvordan man bor, vil jeg si. Bor du på gård og har tilgang på grovfôr og plass, kan det være nesten gratis å ha hest. Mens om du er avhengig av å leie stallplass i bynære områder, kan det være svindyrt (!)

For min del er det midt i mellom. Vi har egen, romslig uteplass og hall til hesta. Men har ikke eget fôr, og må kjøpe det. For to hester og en ponni koster det meg ca 600 kr i uka. Til sammenligning koster oppstalling på ridesenteret 400 meter unna 3700 i mnd - pr hest...

  • Like 1
  • Svar 133
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er uansett ingen bra idè å ha hest hjemme om du er helt uerfaren. Jo ferskere dess mer avhengig er du av et godt nettverk. En begynnende kolikk legger du kanskje ikke merke til mens i et større mi

Jeg vil nok ikke anbefale å følge den drømmen med mindre du virkelig er motivert for å lære masse, jobbe mye og betale mye. Det er så utrolig mye man må lære, både om trening, stell, bosted, sykdom

Skrevet

Veldig enig. Man behøver absolutt ikke være noen verdensmester for å ha hest, akkurat som man ikke behøver å værecdet for å ha hund. Man kommer langt med litt sundt bodevett for begge arter :)

Men med hest har det langt mer å si hvor og hvordan man bor, vil jeg si. Bor du på gård og har tilgang på grovfôr og plass, kan det være nesten gratis å ha hest. Mens om du er avhengig av å leie stallplass i bynære områder, kan det være svindyrt (!)

For min del er det midt i mellom. Vi har egen, romslig uteplass og hall til hesta. Men har ikke eget fôr, og må kjøpe det. For to hester og en ponni koster det meg ca 600 kr i uka. Til sammenligning koster oppstalling på ridesenteret 400 meter unna 3700 i mnd - pr hest...

Ikke sant. Vi har eget for frem til nå, nå må jeg kjøpe til Lusa. 3 kr kg. 12 kr dagen. Ca 360 + moms i mnd. Pluss litt svinn da. Og kjøper flis gjennom samdrifta til under 60kr sekken inkludert frakt og moms. Så kommer et par vitaminbøtter og noen saltsteiner i året. høver tar jeg mye selv og får hjelp og veiledning av en dyktig barfottrimmer, så hestene er ikke det dyreste i daglig drift her. Gjerder og stolper koster da, og må byttes og fornyes endel. Så holder hestene seg friske og man har dem under slike forhold så er det ikke så dyrt å ha i hverdagen.

Regnet ca 3000 i mnd da jeg hadde Bestas (fullblods) og Bugen (stor ponni) i bare foring, siden jeg måtte ha små plastpakka baller med ensilage og måtte få det fraktet. Hadde ikke lagerplass til tørrhøy og Bugen kan ikke spise det pga copd. Hoster ig blir dårlig i pusten av tørrhøy.

Vi tar 1200 for de som leier her, kun kraftfor og hovtrim (og vet.) de betaler utenom. Da skal de møkke og sjekke vann 3 dager i uka.

Skrevet

Tusen takk for ærlige svar alle sammen! :)

Som skrevet i startinnlegget; det er ikke noe mer enn en fjern fremtidsdrøm altså, ikke noe jeg har planer om å gå og gjøre i morgen ;)

Skrevet

Min "plan" er å få meg et småbruk hvor jeg kan leie ut 2-3 stallplasser til folk. Så kan jeg være rundt og stelle hestene så mye jeg vil, men noen andre har ansvaret for dem. :P Ihvertfall så lenge jeg ikke har helse til å ha hest selv. :)

Skrevet

Jeg holdt på med hest fra jeg var 8 til jeg var 25, og tilbragte hver eneste dag i stallen fra jeg var 12 til jeg var 16. Jeg er enig i at en ikke trenger være noen ekspert, men sjøl jeg, med alle mine år med hest under huden, ville aldri funnet på å skaffe meg hest nå, med mindre jeg ikke hadde lyst til å drive med noe annet enn det. Det handler litt om fingerspissfølelsen, hvordan en rett og slett håndterer og kjenner dyra. Hvis du ikke har vært i stallen og levd og pusta forståelse og kunnskap, så er det så mye som går deg hus forbi, og da snakker jeg ikke bare om sjukdomstegn, men hvordan en berører dem, kjenner hvordan de har det, hvordan en fanger inn en rømt og skremt hest, håndterer mye muskler som kaster på hodet, klyper eller er urolig, eller hvordan en ser at utstyret passer eller ikke.

Jeg ville i alle fall starta med å gå på ridekurs og feks en ukes rideleir innimellom, og på sikt være fôrrytter noen ganger i uka. Hester er de deiligste vesener, men de krever innsikt og forståelse. :)

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Jeg tenker at veien blir til mens man går. Folk klarer å håndtere unger og bikkjer uten spesielle forkunnskaper, det går nok bra med en hest eller to også. Finnes så mye tilgjengelig informasjon nå, så det bør gå helt greit. Lykke til!

Skrevet

Jeg tenker at veien blir til mens man går. Folk klarer å håndtere unger og bikkjer uten spesielle forkunnskaper, det går nok bra med en hest eller to også. Finnes så mye tilgjengelig informasjon nå, så det bør gå helt greit. Lykke til!

Samme tenker jeg. Det ble det hos meg. Har kun jobbet med hester før, aldri eid eller hatt på for, kun lånt og jobbet to sommere. Har nok ikke et perfekt hestehold og finner stadig ting jeg kan forbedre, men sånn er det jo med det aller aller meste.

  • Like 1
Skrevet

Som en tommelfingerregel kan man si at du må ha råd til å bruke 60.000 i året (pr hest du har).

Du kan ikke forestille deg hvor raskt tusenlapper flagrer på hestehold.

Jeg kaller nå én tusenlapp for én hestekrone, for ikke å bli deprimert :P

Har de siste 4 mnd brukt 12.000 i veterinærutgifter som ikke var planlagt, slikt må man ha rom i økonomien for ;)

Skrevet

Som en tommelfingerregel kan man si at du må ha råd til å bruke 60.000 i året (pr hest du har).

Du kan ikke forestille deg hvor raskt tusenlapper flagrer på hestehold.

Jeg kaller nå én tusenlapp for én hestekrone, for ikke å bli deprimert :P

Har de siste 4 mnd brukt 12.000 i veterinærutgifter som ikke var planlagt, slikt må man ha rom i økonomien for ;)

Det var litt overdrevent! Da må det være med stalleie og mat.. Hesteforsikring bør man ha, og det er overraskende billig i forhold til dyrlegeregningene på hest..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Forsikring er alfa og omega for hest, minst like viktig som på hund. Nautet meg har ikke fulgt med, så viste seg at forfangenhet ikke dekkes på forsikringen til lusa. Heldigvis ikke den dyreste sykdommen å ikke ha dekning på.

Skrevet

60.000 i året er ingenting. Tror jeg regna 100.000 da min var aktiv, jeg..

Men da har ikke dere en hest for tur og kos gående hjemme hos dere selv?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg har ikke brukt over 100 000 på hest totalt engang på de 6 åra jeg har eid hest. :o Begynner vel å nærme meg det nå.

Skrevet
Det var litt overdrevent! Da må det være med stalleie og mat.. Hesteforsikring bør man ha, og det er overraskende billig i forhold til dyrlegeregningene på hest.. Sent from my iPhone using Tapatalk
Overdrevent? Ja seff må du beregne inn stall-leie og mat, det er jo langt fra gratis :P 60.000 er for å holde en hest i året. Utover det så kommer uforutsette veterinærregner (og de slår veterinærregninger på hund så langt nedi støvlene), så skal det nytt utstyr til. Og man drar gjerne på treninger som koster etc etc
Skrevet

Er man newbie så kjøper man ikke hest. Enkelt og greit. Det er langt vanskeligere å holde hest enn å holde hund.

Ta kontakt med en rideskole, hør i staller om de trenger hjelp med stallarbeidet, og når du har lært litt kan du bli fôrrytter. Det er en veldig grei måte å starte på :) Les teori (og jeg anbefaler forumet Equiforum, der kan du lære mye).

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg tenker at veien blir til mens man går. Folk klarer å håndtere unger og bikkjer uten spesielle forkunnskaper, det går nok bra med en hest eller to også. Finnes så mye tilgjengelig informasjon nå, så det bør gå helt greit. Lykke til!

*signerer*

Jeg har eid hest. Tok over en problemhest og fikset han ganske bra faktisk..

Unger er et par hakk mer kompliserte og krevende , jeg ser ingen formaninger om at man må jobbe årevis i barnehage etc før man får barn.

Og jeg har hatt hunder som har krevd mer enn hesten.

Tilgang på godt fór , gode uteplasser og en god hovslager er viktig, og viljen til å lære + evnen til å sile ut pisspreik.

Hadde jeg hatt tid , mulighet og lyst hadde jeg ikke hatt noen betenkeligheter med å skaffe meg hest nå til tross for at jeg ikke har drevet med hest på årevis.

De har neppe blitt så mye mer komplserte på de årene.

Godt stell og mye kjærlighet bringer deg langt..

  • Like 4
Skrevet

For å ikke snakke om at det ikke er slik at det selvsagt går bra bare du har sunn fornuft, praktisk erfaring burde ikke undervurderes når man skal håndtere svære, sterke dyr med sterke instinkter. På en stall der jeg hadde hesten ble jeg kjent med en dame som fikk seg hest da hun endelig fikk allergimedisin som fungerte (hun hadde alltid hatt lyst på, men hadde lite erfaring)... Og til slutt fikk hun ikke hesten med seg inn i stallen selv engang. Det forverret seg gradvis, da hesten i utgangspunktet var greit oppdratt, men den fant raskt ut at den like gjerne kunne buse i vei og spise gress/gå til de andre hestene. Ikke fikk hun den med seg på tur alene. På banen fikk de ikke til ''noen ting''. Hun var snill og fornuftig, damen altså, men ikke selvsikker og trygg nok til å vite hvordan hun skulle ta tak i situasjonen før det eskalerte. Heldigvis var ikke hesten nervøs eller stresset av seg, da kunne det fort vært enda verre...

I tillegg vil jeg nevne at min egen hest sannsynligvis hadde vært totalt ødelagt eller avlivet dersom jeg ikke hadde hatt litt kunnskap om hovtrim, behandling og saltilpassing. Jeg har alltid brukt faglærte folk, men hvis jeg utelukkende hadde stolt på dem uten å selv kunne vurdere hva de sa og gjorde kunne det gått veldig dårlig om jeg hadde fortsatt å bruke mange av de jeg har vært borti. Det var faktisk det som skjedde i mitt tilfelle - jeg satte han bort på helfôr i et halvt år-ett år da jeg flyttet til utlandet, og selv om han var fulgt opp av faglærte mennesker var høvene og kroppen helt ødelagt (han hadde til og med endret bevegelsesmønster) da jeg fikk han tilbake. Null trening og full rehabilitering i nesten et år, så begynte opptrening igjen, men hadde det fortsatt i samme spor hadde avliving vært eneste alternativ.

  • Like 2
Skrevet

Det går ikke an å sammenligne en hest med en unge. Det er enda mer fjernt enn å si "hva om det var et barn" dersom en hund biter en annen hund

Sent from my iPhone using Tapatalk

Guest Gråtass
Skrevet

Det går ikke an å sammenligne en hest med en unge. Det er enda mer fjernt enn å si "hva om det var et barn" dersom en hund biter en annen hund

Sent from my iPhone using Tapatalk

Er det ikke litt fjernt å tro at folk ikke evner å tilegne seg kunnskap etterhvert som behovet melder seg, uansett hva temaet er. Men her på sonen er det oftest viktigere å fremme sin egen fortreffelighet, fremfor å erkjenne at man ikke trenger å være rakettforsker for å ha ansvar for individer med puls eller pels.
Skrevet

Poenget er at man trenger ikke være fiks ferdig utlært for å takle en hest. Litt erfaring og kunnskap er bra, men skaffer man seg en riktig nagla hest (her er det forøvrig greit å få hjelp), knytter kontakter med hestefolk og ikke er redd for å spørre om hjelp, men er kritisk til rådene man får, så er det ikke hokkus pokkus å gi en hest et godt liv om de andre forholdene ligger til rette.

  • Like 3
Skrevet

. Men her på sonen er det oftest viktigere å fremme sin egen fortreffelighet, fremfor å erkjenne at man ikke trenger å være rakettforsker for å ha ansvar for individer med puls eller pels.

Nå svarer jeg bare for meg selv og mine innlegg, men det handler ikke om å fremme egen fortreffelighet men sikkerhet både for hest og eier frem til den kunnskapen du nevner er så nogenlunde på plass. Det er mye forskjellige folk innom og leser disse trådene og å si til folk at det bare er å kjøpe seg en hest - man lærer seg det viktigste underveis kan ikke jeg gjøre ihvertfall

  • Like 2
Skrevet

Uansett, er det noen som er uenig i at det er en del arbeid og går med en del penger? I det aller, aller minste kan det kanskje være en idé å finne ut av om man faktisk liker det og synes at det er verdt det før man kjøper hest(er), bygger stall/utegang, og så videre? Så kan man selv vurdere hvor lenge man faktisk må prøve noe før man vet det, men jeg hadde aldri turt å anbefale noen å gjøre noe sånt uten at de har holdt på med hobbyen i noen år i alle fall, for deres egen skyld... Det er liksom ingen hemmelighet at mange har et romantisert syn på hvordan det er å ha hest - så og si alle jeg begynte på rideskole med/var fôrrytter på samme stall som/o.l. har sluttet med hest, selv om de også på et tidspunkt svært gjerne ville ha egen.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...