Gå til innhold
Hundesonen.no

Å eie en hest - for newbies


Recommended Posts

Skrevet

Jeg tenker at det viktigste er hvilken type person man er og da hvor mye man ønsker å sette seg inn i og lære..

Det er ikke problem å skaffe seg hest, selv om man er fersk, så lenge man tilegner seg kunnskap :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
  • Svar 133
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er uansett ingen bra idè å ha hest hjemme om du er helt uerfaren. Jo ferskere dess mer avhengig er du av et godt nettverk. En begynnende kolikk legger du kanskje ikke merke til mens i et større mi

Jeg vil nok ikke anbefale å følge den drømmen med mindre du virkelig er motivert for å lære masse, jobbe mye og betale mye. Det er så utrolig mye man må lære, både om trening, stell, bosted, sykdom

Skrevet

Men så snart det heter hundesonen er det greit :D

Klart :D

@2ne vel om det er slik du tolker det jeg skriver, så kommer jeg ikke lenger. For jeg sagt hva jeg mener i ørten innlegg. Hva de andre som har skrevet i tråden mener konkret må du nesten spørre dem om. :)

Skrevet

@2ne vel om det er slik du tolker det jeg skriver, så kommer jeg ikke lenger. For jeg sagt hva jeg mener i ørten innlegg. Hva de andre som har skrevet i tråden mener konkret må du nesten spørre dem om. :)

Det er sånn jeg tolker tråden her. Det er jo ikke noe problem å ha hest, så lenge du er fornuftig, har tid og penger.

Skrevet

Det er sånn jeg tolker tråden her. Det er jo ikke noe problem å ha hest, så lenge du er fornuftig, har tid og penger.

Det er nå ikke det jeg skriver, så da skjønner jeg ikke hvorfor du siterer meg.

Skrevet

Det er nå ikke det jeg skriver, så da skjønner jeg ikke hvorfor du siterer meg.

Med fare for å høres ut som en 5åring, men det var du som begynte. Den første kommentaren min var en generell kommentar til tråden her, du svarte, jeg svarte, du svarte og nå svarer jeg igjen. Det er ingen bakenforliggende grunn utover det.

Skrevet

Hmm... Jeg synes det virker kjempekomplisert å ha hest, og jeg forstår ikke at de som har det, får det til å gå opp og samtidig ha et liv :P
Jeg har ridd i mange år og hatt hest på for ett og et halvt år. 1 år da jeg var 14, og et halvt år da jeg var 20. Jeg synes det er en veldig fin måte å lære seg hvordan det er å HA hest på, da man på en måte bruker hesten som sin egen de dagene man har den, med både ridning og alt daglis stell som følger med. Og hver gang jeg var i stallen brukte jeg 3-4 timer. Tror ikke jeg hadde greid det hver dag. Og dette var en slik stor stall hvor foring og høy var inkludert, altså trengte jeg kun å gjøre foret for den dagen/døgnet klart slik at det sto klart når forerne kom for å fore og gi høy. Så mine oppgaver var da møkking, gjøre klart for, strigling og ridning. Og likevel var dette bare en liten del av det å ha hest følte jeg. Utgiftene kommer jo i tillegg, og alt annet sånn kompliserte greier som jeg ikke kan noe om, som utstyrstell, utstyrtilpasning, veterinær osv, og kurs om man vil det :P

Jeg har fryktelig lyst på hest, men har ikke tid eller ork til å bruke 3-4 timer i stallen hver dag. Jeg har lekt med tanken på å dele hest med noen, eller i hvertfall ha en halvforrytter. Og jeg ville hatt hesten på en stall slik at jeg ikke trenger komme i stallen flere ganger til dagen. Uansett hvor koselig det virker å ha hesten hjemme i hagen, ville nok jeg hatt den på stall/utegang hos dyktige folk med et godt miljø rundt meg. Selvom min hovedinteresse stortsett er kun turridning.

Sukk, det er synd det er så komplisert, drømmer om lange turer på hest på vidda og i skogen, på en frieser, døl, haflinger eller tinker <3

  • Like 1
Skrevet

Med fare for å høres ut som en 5åring, men det var du som begynte. Den første kommentaren min var en generell kommentar til tråden her, du svarte, jeg svarte, du svarte og nå svarer jeg igjen. Det er ingen bakenforliggende grunn utover det.

Ja? Jeg svarte på spørsmålet ditt, med min mening. Og så har jeg brått hele ansvaret for alle som har svart i tråden?
Skrevet

Ja? Jeg svarte på spørsmålet ditt, med min mening. Og så har jeg brått hele ansvaret for alle som har svart i tråden?

Nei, og jeg beklager virkelig om det var det du trodde jeg mente. Jeg svarer mer på generelt grunnlag, hvilket jeg også presiserte i forrige svar - Det er sånn jeg tolker tråden her.

Du er forøvrig en av de som har sagt at veien blir til mens man går. Siden du insisterer, så siterer jeg hva du har svart ei som kan nada om hest, jeg:

Les deg opp på de mest akutte alvorlige sykdommene som forfangenhet, kollikk, krysslammelse og botulisme. (noen jeg har glemt?) Finn kontakter i hestemiljøet som kan tipse om hovslager/barfottrimmer, sonder veterinærterrenget. Du trenger leverandør av grovfor, enten ensilasje eller høy. Med bare to hester så er store rundballer lite praktisk med mindre du har traktor og kan dele den opp og gi resten til andre dyr.

Har du aldri ridd før vil jeg nok anbefale et kurs eller tre for å finne ut om du syns det er ok. Trenger ikke være natutalent for å kose seg i skogen, men greit å kunne frem og bak og opp og ned. :D

Det var vel omtrent det jeg sa at jeg kunne google meg til, så det burde jo gå passe greit for meg å skaffe hest? Jeg har jo alt kontakter som kan mye om hester, opptil flere av mine venninner er hestejenter, veterinæren jeg bruker har hest. Jeg har ridd før, jeg kan hva som er frem og bak og opp og ned. Jeg er helt klart ikke noe naturtalent, men det å ha hest er jo ikke så vanskelig?

Jeg synes ikke man trenger å være verdensmester for å kunne ha et par hester hjemme og gi dem et godt liv. Men det koster både tid og penger. Bor man i gokk så må man gjerne svelge noen kameler i forhold til hovslagere og sånt enn man må om man bor sentralt.

God plass ute som ikke alt blir ei blaut hengemyr når det regner, tilgang på bra grovfôr, mye utetid (eventuelt utegang med fri tilgang til skikkelig skjul), en god hovslager, en veterinær som kan hest, tid og penger. Og ikke minst interessen og viljen til å lære, være ydmyk og spørre om hjelp. Da kommer man langt. I disse internetttider så er det lett å knytte kontakter.

Jeg bor midt i hestelandet, jeg tror det er hest på minst halvparten av gårdene rundt omkring her, så det burde jo være overkommelig å skaffe grovfor, en god hovslager, en veterinær som kan hest (vel, det har jeg alt), tid har jeg i bøtter og spann, men ikke så mye penger. Men det koster jo ikke så mye heller? Så sant de ikke blir sjuke da..

Jeg skal ikke påstå at jeg har interessen (det er en grunn til at jeg aldri har vært noen hestejente), men jeg pleier å være villig til å lære, og være ydmyk og spørre om hjelp om jeg føler jeg har bitt over mer enn jeg kan svelge. Så igjen, hvis jeg hadde vært interessert nok, så kunne jeg i følge denne tråden hatt hest?

Jeg tenker at veien blir til mens man går. Folk klarer å håndtere unger og bikkjer uten spesielle forkunnskaper, det går nok bra med en hest eller to også. Finnes så mye tilgjengelig informasjon nå, så det bør gå helt greit. Lykke til!

Samme tenker jeg. Det ble det hos meg. Har kun jobbet med hester før, aldri eid eller hatt på for, kun lånt og jobbet to sommere. Har nok ikke et perfekt hestehold og finner stadig ting jeg kan forbedre, men sånn er det jo med det aller aller meste.

Her siterer du Gråtass, og tenker det samme.

Poenget er at man trenger ikke være fiks ferdig utlært for å takle en hest. Litt erfaring og kunnskap er bra, men skaffer man seg en riktig nagla hest (her er det forøvrig greit å få hjelp), knytter kontakter med hestefolk og ikke er redd for å spørre om hjelp, men er kritisk til rådene man får, så er det ikke hokkus pokkus å gi en hest et godt liv om de andre forholdene ligger til rette.

Det er forskjell på å være "fiks ferdig utlært" og kunne nada om hest, som TS skreiv. Men om man får en riktig nagla hest, knytter kontakter og ikke er redd for å spørre om hjelp, så er det ikke hokus pokus å gi en hest et godt liv?

Er vel ingen som har sagt det ikke tar tid og penger? Og krever at man VIL både ha hest og lære om å ha hest, for å kunne gi hesten et godt liv? Uenigheten står vel i hvor mye man må kunne og hvor mye erfaring man må ha, for å kunne ha hest og gi den et bra liv.

Hvor mye man må kunne og hvor mye erfaring man må ha er fortsatt et mysterium for meg. Kan man ha hest med nada av kunnskap, eller bør man tilegne seg litt kunnskap før man kjøper seg gamp?

Skrevet

Jeg har hatt hester, og selv på "betjent" stall er det mye og tidkrevende arbeid. ..eller fornøyelse om man vil.

Å ha hester hjemme tør jeg ikke tenke på. Må nesten være trygdet da, for å ha tid.

Skrevet

@2ne jeg fatter fremdeles ikke hvordan du klarer å tolke det til at man skal kjøpe seg hest om man ikke har vært rundt hest engang. Så jeg gir opp.

Skrevet

Jeg har hatt hester, og selv på "betjent" stall er det mye og tidkrevende arbeid. ..eller fornøyelse om man vil.

Å ha hester hjemme tør jeg ikke tenke på. Må nesten være trygdet da, for å ha tid.

Hjemme kan man jo spre ting utover dagen da. Møkke og fore, ri/ stelle/ trene, slippe inn og ut. Man må ikke ta alt sammenhengende som man gjør når man må reise til og fra. Spare en god del tid på det. Men ja, hest tar tid. Virkelig.
  • Like 1
Skrevet

Når man ser pågangen på de avliningsmulighetene som finnes utover konsumslakt, så er det helt klart at mange flere burde tilegne seg mer kunnskap og gjøre bedre research før de skaffer seg gamp. Enkelt å skaffe seg , ikke fult så enkelt om man finner ut at dette her makter jeg ikke . Og det ER dyrt . Om dere syns forsikringsselskapene har mange klausuler og reservasjoner på hund ..... for ikke å snakke om prisen på en forsikring som dekker det meste... På den andre siden koster fort en kolikkoperasjon 100.000...

Skrevet

Liker hest godt. Men å eie hest tror jeg ikke jeg vil gjøre, fordi det koster en del penger og ikke minst tid. Kanskje hvis jeg ikke hadde hatt hunder, så kunne hest vært et alternativ. Men jeg har ikke jord/plass til å ha hest, og eneste stallplassen som går her, tillater kun islendinger, samt utegang og jeg har jo andre ønsker..

Så det beste er å låne hest hos venninna mi ved behov egentlig :D (men med alderen har jeg blitt så pinglete og føler jeg tar stor helse-risiko ved å ri i det hele tatt! :P )

Skrevet

@2ne jeg fatter fremdeles ikke hvordan du klarer å tolke det til at man skal kjøpe seg hest om man ikke har vært rundt hest engang. Så jeg gir opp.

Første innlegg i tråden, Raksha:

Jeg regner med at det er noen hestefolk her inne som kan opplyse meg om diverse mysterier jeg lurer på omkring hestehold.

Jeg har aldri vært noen hestejente i mine yngre dager, men har alltid synes det er gøy å ri og at hester er fine dyr. Når jeg ser for meg framtiden ser jeg for meg at jeg bor på et lite småbruk med et par hester i tillegg til hundene og kattene. Men så slo det meg; jeg kan NADA om hester og hestehold. Jeg vet ikke engang om jeg ville ha trivdes med å ha hest!

Så..hvordan er hverdagen med en hest? Hva gjør man med de? Jeg ser for meg en sånn hobby-hest liksom, som man rir tur med i skogen og som kan dulte omrking utrendørs når vi ikke rir. Kanskje ponnier er best egna for det? Hvilke raser egner seg? :icon_confused:

Enlighten me! :D

Skrevet

Må bare si hjertelig tusen takk for alle svar igjen altså

Ut ifra svarene deres skjønner jeg jo at jeg ikke ante hva det vil si å ha hest :P Men jeg har et par venninner som har hester på stall, så kan jo høre med de om jeg kan hjelpe til litt isteden hvis jeg skulle få veldig lyst ;)

Guest Gråtass
Skrevet

@bie Jeg kan fortelle hvordan en vanlig hverdag her er: 0600 fore hester inne med kraftfôr, kjøre ut høy i nett, vann på 25 l dunker og sette hestene ut, på vinteren ta på dekken først. Ferdig kl 06.45 Skifte og dra på jobb. Hjem fra jobb kl 16. Fore med høy ute (5 min) Spise noe selv i full fart, så møkke i stallen, gjøre klart kraftfôr, høy og vann for natta. Trene hest 10-25 km avhengig av planen. Da er klokken ca 19 -20 når jeg er ferdig. Ta inn hester, dusje, spise middag sløve foran tv et par timer så natta. Så som du ser, det tar mye tid. Man må være innstilt på at det er en livsstil, ikke bare en hobby. Men når det er sagt, så er det et givende liv med mye frisk luft og naturlig trening. Det er ikke for alle, som så mye annet. Jeg kjøpte min første egne hest da jeg var 27 år gammel. Den hadde jeg på en travstall i nabolaget, siden det var en islandshest, var det ikke noe miljø for å utvikle meg med den hesten. Jeg hadde kun hatt hest på for i ungdommen og ridd et par sesonger på rideskole på barneskolen, lånt hester og ridd på tur med ujevne mellomrom. Jeg er ingen god rytter, men jeg hadde lyst til å ha hest. Jeg kjøpte året etter dette et føll og begynte med trav. Det funket for meg. Jeg ser ingen grunn til at det ikke skal funke for andre. Edit: jeg har pr i dag 3 hester, har til nå eid 7 stk og oppdrettet 4 stk. Jeg er ikke ferdig utlært på langt nær, men vi har trent alle våre hester som hunder, det er ikke så spesielt vanskelig.

Skrevet

Hvor mye tid ting tar er også veldig avhengig av hvor lettvint man har det..

Feks har man drikkekar ute til hestene, så slipper man å bruke tid på å fylle opp vann.. Lettvinte foringoppbevaring osv, gjør at tiden går raskere der.. Osv..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Det går ikke an å sammenligne en hest med en unge. Det er enda mer fjernt enn å si "hva om det var et barn" dersom en hund biter en annen hund

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg er enig med deg, men likevel skjønner jeg hva Loke mener. Har du barn må du ta deg av det hele døgnet, og det er noe av det mest krevende jeg har opplevd i livet, etter 29 år som hestejente. Hest er et kjempestort ansvar og et barn et enda større.

Men når det er sagt så er jeg enig med den siden som mener man burde kunne mye før han man skaffer seg hest på egenhånd.

Jeg fikk min første helt egne hest som forholdsvis gammel (18) og etter å ha holdt med hest siden jeg var baby. (Tanten min er et velkjent hestemenneske og har alltid hatt hest, og tok meg med, jeg begynte tidlig på rideskole, hadde hester på fôr osv.) Jeg hadde også delt hest med en annen før jeg fikk min helt egne. Likevel gjorde jeg mange feil i starten og er glad jeg hadde andre i stallen å støtte meg på. Det er litt sånn at jo mer du lærer jo mer skjønner du at du ikke kan. :)

Skrevet

Må bare si hjertelig tusen takk for alle svar igjen altså �

Ut ifra svarene deres skjønner jeg jo at jeg ikke ante hva det vil si å ha hest :P Men jeg har et par venninner som har hester på stall, så kan jo høre med de om jeg kan hjelpe til litt isteden hvis jeg skulle få veldig lyst ;)

Det høres ut som en veldig god ide :) Prøv å være med de, ta ridetimer/kurs så du kan håndtere hestene og føle deg trygg, og kanskje begynn å ha hest på halvfôr (at du rir og har ansvaret for hesten noen dager i uka) og etter hvert helfôr. Da får du kjenne på hvordan det er å ha hest, men med mulighet til å levere den tilbake om du ikke synes det er noe for deg, og uten kostnaden med å kjøpe den :)

Skrevet

Jeg har hatt hester, og selv på "betjent" stall er det mye og tidkrevende arbeid. ..eller fornøyelse om man vil.

Å ha hester hjemme tør jeg ikke tenke på. Må nesten være trygdet da, for å ha tid.

Hvorfor? Hestene klarer seg da fint alene litt om man må jobbe eller prioritere andre ting enn hest?

@2ne jeg fatter fremdeles ikke hvordan du klarer å tolke det til at man skal kjøpe seg hest om man ikke har vært rundt hest engang. Så jeg gir opp.

Jeg tror nok poenget var at et par innlegg her virket å fremstille det å ha hest som veldig mye enklere enn det egentlig er (eller ihvertfall burde være). Og det er jeg enig i. Det sto ikke pressisert at man faktisk må ha en del kunnskap, det sto bare at veien blir til mens man går, trenger bare litt sunt bondevett, klarer man barn å bikkjer så klarer man hest osv, mens en del veldig relevante ting ble utelatt og det er litt skummelt å fremstille det sånn, spesielt i en tråd hvor en som kan null å niks faktisk spør om råd. Slike kommentarer kan jo faktisk være det som pusher en som ikke er klar for å ha hest alene til å skaffe seg en fordi de da tror at det går fint, selv om jeg regner med at det ikke er et problem akkurat i @bie sitt tilfelle. (å ja, jeg ser at du har pressisert nå at det ikke var ment sånn så jeg skal ikke ta opp den igjen :) )

Man kan absolutt lære mye under veis og det er absolutt ikke alt man trenger å vite på forhånd, men man bør ha en del erfaring med håndtering, både generelt stell, lære seg litt om fysikk, tegn på at det er noe galt, det å gå over hesten å oppdage ting som ikke skal være der, samt ha vært en del med hest i praksis så man i det minste kjenner litt til kropsspråk, reaksjoner, hvordan man best håndterer situasjoner osv, sånt man gjerne bare lærer av praktisk erfaring. Man bør ha litt erfaring med riding/kjøring (hvor man kan starte i kontrollerte former) ettersom man her kan påføre hestene mye ubehag uten å mene det om man humper rundt i ubalanse og alt som gjerne kommer med når man ikke er vant med å sitte på ryggen der og ikke vet hva man skal gjøre. Og man burde absolutt vite en del om utstyr. Virkningen på forskjellige ting, hvilket utstyr som er best til sin hest og hvordan se at det passer i str og sitter rett på hesten så det ikke kliper, gnager eller feilbelaster (feil utstyr kan også skape fryktelig mye ubehag og problemer for hesten), og ikke minst foring. Hvilket for, hvor mye for osv.

Edit: Alt dette bør man ha litt feeling på og erfaring med. Det kommer med erfaring. Det er en del tross alt, men går man inn for det og finner noen som har en del kunnskap å dele så kan man lære seg dette relativt kjapt :)

  • Like 1
Skrevet

Her i bygda er det ganske lettvindt å ha hest, for de har hestene ute hele året, så de trengs ikke slippes ut og inn eller møkke stall, de har vann rennende hele tiden (kun om vinteren og lang tids tørke det ikke er), så har de en siloball stående som de spiser av, eller så hives det inn høy morgen og kveld. De stelles når de skal ris. Så utegang er mye mer "lettvindt" enn å ha stallhest. Så det trenger ikke være flere timers heste-aktivitet daglig. Alt kommer an på hva slags hest/hestehold man har.

  • Like 1
Skrevet

Det trenger ikke å være mer lettvint. Utegangen bør ha skikkelig underlag med god drenering (det bør det være uansett forsåvidt), det må møkkes ute, de må ha et rent, tørt sted å gå inn i, og det kan være vanskeligere å fôre mange hester som går sammen på utegang siden de har forskjellige behov. Det er ikke alle hester som kan stå og spise og spise fôr med høyt næringshinnhold. Alt for mange hester er overvektige, og det er vanskelig å legge til rette for å unngå dette, siden det å spise store deler av døgnet er naturlig for hesten.

Guest Gråtass
Skrevet

Poenget med mitt innlegg var at det i enkelte innlegg ble fremstilt som om det var så himla komplisert å eie en hest og at det var galskap å tro at man kan kjøpe seg hest uten å ha tjue års erfaring og må ha vokst opp i en stall for å i det hele tatt tenke tanken. Det er jeg uenig i. Man må ikke ha masse erfaring for å eie hest, de må ikke bli farlige selv om eier er nybegynner. Det er ikke slik at hester er veldig mye mer komplisert enn hunder, kan man litt læringsteori, så er det samme prinsipp enten hunden veier 20 kg eller hesten veier 400kg.

Skrevet

Det er ikke slik at hester er veldig mye mer komplisert enn hunder, kan man litt læringsteori, så er det samme prinsipp enten hunden veier 20 kg eller hesten veier 400kg.

Så enkelt er det nok ikke, om du vil holde hest på en god måte.

Blant annet er det mange som ikke forstår hvor fatalt det vil være å ikke holde mikro-organismene i stortarmen i balanse, med de de konsekvenser det kan medføre. Og det å holde disse i balanse, krever på enkelte hester at man omtrent er "know-it-all" på foringsteorier.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...